Forskjell mellom versjoner av «Li, forsvunnet kirke»

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
 
''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
  
[[Øystre Slidre prestegjeld| Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjled]]
+
[[Øystre Slidre prestegjeld| Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]
  
 
Noe ovenfor den eksisterende Lidar kirke, mellom gårdene Berg og Skammestein, skal det i følge en lokal tradisjon ha ligget en kirke i middelalderen.<ref> Hålemoen 1970.</ref> Grunnen til gården  som kirken lå på skal ha hatt navnet Lidarnes.<ref> Lidar kyrkje, 1932-1982. </ref> I Dietrichsons bok fra 1892 heter det at ”Omkring reformationstiden skal et lidet kapel paa Li være sløifet”.<ref> Dietrichson 1892, s. 310.</ref>
 
Noe ovenfor den eksisterende Lidar kirke, mellom gårdene Berg og Skammestein, skal det i følge en lokal tradisjon ha ligget en kirke i middelalderen.<ref> Hålemoen 1970.</ref> Grunnen til gården  som kirken lå på skal ha hatt navnet Lidarnes.<ref> Lidar kyrkje, 1932-1982. </ref> I Dietrichsons bok fra 1892 heter det at ”Omkring reformationstiden skal et lidet kapel paa Li være sløifet”.<ref> Dietrichson 1892, s. 310.</ref>

Revisjonen fra 5. mar. 2012 kl. 22:01

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld

Noe ovenfor den eksisterende Lidar kirke, mellom gårdene Berg og Skammestein, skal det i følge en lokal tradisjon ha ligget en kirke i middelalderen.[1] Grunnen til gården som kirken lå på skal ha hatt navnet Lidarnes.[2] I Dietrichsons bok fra 1892 heter det at ”Omkring reformationstiden skal et lidet kapel paa Li være sløifet”.[3]

Også deler av kirken på Li skal etter tradisjonen ha blitt innlemmet i Hegge stavkirke, bl.a. porten til kirkegården. ”Resterne af Lidar Hæras Kapel blev nedrevet, hovedsagelig fordi Almuen fra Lidar Hæra brugte at Korse sig, naar den gik igjennem Porten”.[4] Det er også opplysninger om vindusglass fra kirken. ”I Lidar Kapel var Glasmalerier, hvoraf Overlærer H. Pettersen i Kra. har en liden Bit, resten er ødelagt”.[5] I beskrivelsen av eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Slidre kirke fra 1750 heter det at det i tillegg til kirken på gården Alfstad også hadde stått en kirke på Li "i en samling gaarde, der kaldes Morstad Bygden, og er der en Tradition, at Hegge Kirke skal være opbygd av disse 2de Kirker, som ej kann være utrooligt".[6]

Øystre slidre prestegjeld

Øystre Slidre prestegjeld ble opprettet ved Kgl. Res. Av 16. Oktober 1840 med soknene Hegge, Voldbu og Rogne.[7] Tilbake til middelalderen er det kjent kirker på disse tre stedene. I et brev fra 1336 inngår ”Roghns kirkiu sokn”.[8] I et brev fra 1341 omtales ”Heggia kirkiu sokn a Valdrese”[9], i et brev fra 1492 ”Valwbo kirkia sokn”[10]. Alle tre kirker inngår dessuten i De Pavelige Nuntiers regnskaper fra ca. 1327.[11] Volbu sokn ble tidligere kalt for ”Blaas sokn”, etter dedikasjonen av Volbu kirke til St. Blasisus.[12]

Etter reformasjonen ble Hegge, Volbu og Rogne annekskirker under Slidre hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirkene i Hegge, Volbu og Rogne solgt til ”Almuen”, sammen med hovedkirken.[13] Middelalderkirken på Rogne ble erstattet av en ny kirke ca. 1780. Ved delingen av det tidligere Slidre prestegjeld ble Hegge hovedkirke i Øystre Slidre med Volbu og Rogne som annekskirker. Omkring 1900 ble den videre skjebnen til Hegge kirke diskutert. I 1918 ble det fremmet et forslag om å legge Hegge stavkirke ned som regulær kirke, mens kirkegården skulle bli bevart og i stedet bygge en ny kirke ved Nordtorp.[14] I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.[15] Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette vært et regulært kirkebygg.[16] Den eksisterende Rogne kirke ble innviet i 1857. Et kapell på Beitostølen Helsesportsenter ble innviet i 2000.

Prestegjeldet omfatter nå Hegge eller Øystre Slidre kirke, Lidar kirke, Volbu kirke, Rogne kirke og kirkebygget på Beitostølen Helsesportsenter.

Utrykte kilder

  1. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.

Trykte kilder

  1. PNR – T. Ey, Vang og Slire. Kra. 1916.
  2. Årbok for Den norske kirke. Oslo 1998.
  3. Avisen Valdres.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
  2. Riksantikvaren. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
  3. Norges Kirker, NIKU. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.

Trykte kilder

  1. L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
  2. N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
  3. A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

Fotnoter

  1. Hålemoen 1970.
  2. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  3. Dietrichson 1892, s. 310.
  4. Kvarving 1911.
  5. Kvarving 1911.
  6. Ruge 1750.
  7. Kallsbok for Østre Slidre, aut. 25.8.1850, p. 2, 1840.
  8. DN II 218.
  9. DN I 271.
  10. DN II 972.
  11. PNR s. 24.
  12. Ey 1916, s. 24.
  13. Mykland 1976, s. 99.
  14. Valdres 1.6.1918.
  15. Valdres 9.12.1919.
  16. Årbok for Den norske kirke, 1998, s. 163.