|
|
| (2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | {{TOC right}}
| |
| | | | |
| − | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
| + | {{historisk_artikkel}} |
| | | | |
| | | | |
| − | Etter tradisjonen skal det ha vært en kirke i Vidalen, mellom Hedalen og Ringerike.<ref> Jahnsen 1983, s. 94.</ref> Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.<ref> Kristoffersen 2002, s. 195.</ref> Kirkestedet er blitt lokalisert til en seter ved Kirkehaugen, på vestsiden av dalen.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref>
| + | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' |
| | | | |
| − | ====Sør-aurdal prestegjeld==== | + | ===Bakgrunn=== |
| − | Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>
| |
| | | | |
| − | Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger'' fra 1327.<ref> PNR , s. 24.</ref> I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.<ref> DN V 253.</ref> Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.<ref> DN VII 786.</ref> Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).
| + | [[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] |
| | | | |
| − | Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.<ref> Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2. </ref> Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.<ref> Hveem 1968, s. 36.</ref> | + | Etter tradisjonen skal det ha vært en kirke i Vidalen, mellom Hedalen og Ringerike.<ref> Jahnsen 1983, s. 94.</ref> Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.<ref> Kristoffersen 2002, s. 195.</ref> Kirkestedet er blitt lokalisert til en seter ved Kirkehaugen, på vestsiden av dalen.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref> |
| − | | |
| − | Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.<ref> Hveem 1968, s. 43.</ref> I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld<sup> </sup>med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.<ref> Hveem 1968, s. 24.</ref> Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref> Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref>
| |
| − | | |
| − | Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.</ref> Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.<ref> Fekjær 1965, s. 7 ff..</ref> I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.<ref> Helland 1913, s. 329. </ref> I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.<ref> Hvattum 1999, s. 26 f..</ref>
| |
| − | | |
| − | Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref> Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.<ref> Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.</ref>
| |
| − | | |
| − | Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.
| |
| | | | |
| − | ===Utrykte kilder===
| |
| − | # ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.
| |
| − | ===Trykte kilder===
| |
| − | # DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
| |
| − | # B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
| |
| − | # O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
| |
| − | # J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
| |
| − | # H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
| |
| − | # M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.
| |
| | ==Kilder== | | ==Kilder== |
| | ===Utrykte kilder=== | | ===Utrykte kilder=== |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld
Etter tradisjonen skal det ha vært en kirke i Vidalen, mellom Hedalen og Ringerike.[1] Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.[2] Kirkestedet er blitt lokalisert til en seter ved Kirkehaugen, på vestsiden av dalen.[3]
Kilder
Utrykte kilder
- Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
- H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
- Diverse. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
Trykte kilder
- DN og PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
- O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedalen, Kra. 1914.
- O. Thorsrud, ”Ulekirken”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
- O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
- M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
- J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968. – J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
- J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, Valdres, 12.12.1989.
- E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
- A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, Årbok for Valdres 2002, Valdres Trykk 2002.
Fotnoter
- ↑ Jahnsen 1983, s. 94.
- ↑ Kristoffersen 2002, s. 195.
- ↑ Islandsmoen 1951, s. 65 f..
