Forskningsprosjekt om norske kirker

    Sør-Aurdal prestegjeld

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

    Bakgrunn

    Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.[1]

    Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger fra 1327.[2] I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.[3] Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.[4] I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.[5] Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.[6] Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

    Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.[7] Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.[8]

    Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.[9] I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.[10] Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.[11] Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.[12]

    Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.[13] Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.[14] I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.[15] I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.[16]

    Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.[17] Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.[18]

    Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

    Utrykte kilder

    1. Soknepresten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
    2. B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
    3. O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
    4. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
    5. H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
    6. M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.

    Fotnoter

    1. ↑ Hougen 1958, s. 187.
    2. ↑ PNR , s. 24.
    3. ↑ DN V 253.
    4. ↑ DN IX 168.
    5. ↑ DN I 828.
    6. ↑ DN VII 786.
    7. ↑ Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2.
    8. ↑ Hveem 1968, s. 36.
    9. ↑ Hveem 1968, s. 43.
    10. ↑ Hveem 1968, s. 24.
    11. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.
    12. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.
    13. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.
    14. ↑ Fekjær 1965, s. 7 ff..
    15. ↑ Helland 1913, s. 329.
    16. ↑ Hvattum 1999, s. 26 f..
    17. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.
    18. ↑ Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Sør-Aurdal_prestegjeld&oldid=39576»