Hvaler kirke

Hvaler kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Hvaler kommune
Prosti	Fredrikstad Domprosti
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.032655,11.025602
Fellesråd	Hvaler menighetsråd
Kirke-id	011100101
Soknekatalognr	11010601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke for øygruppen Hvaler. Kjøpt på auksjon 1724 av Jens Werenskiold. Har senere hatt følgende eiere: i 1727 kaptein Fr. Chr. Reichwein, 1738 Jens Rasmussen (2/3 av kirke og kirkegods) og Niels Arnesen (1/3), 1742 kaptein Reichweins enke, 1759 kjøpmann Andreas Schavenius, 1798 skipskaptein Tisler, som ca. 1800 overdro den til Truels Wiel, 1812 Wiels svigersønn konsul William Hansen, 1853 Christian Apenes, 1860 kommunens eiendom.

Hvaler kirke ligger på Kirkøy rett øst for prestegården. Syd for kirken skjærer havet seg inn i en lun poll, Ørekroken, som har vært havn ved de tidligere rike sildefiskerier. Fra Ørekroken går en lav sandslette med tett verneskog, og nordøst på sletten inn mot en fjellknaus ligger kirken ved den vestligste av de 2 nordgående veiene fra Skjærhalden. Kirkegården, som er omgitt av en lav stenmur, har store løvtrær og frodig gressvoll inn mot kirkemurene. Ved utgravning av kirkegrunnen 1954 under ledelse av statsstipendiat Erling Johansen er det funnet rester av en eldre bosetning.

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip, smalere og lavere kor og overhvelvet apsis. Vestgavlen har trekledning, men østgavlene er murt til mønet. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og syd. Nord- og sydportalen har vært gjenmurt, men sydportalen er åpnet ved restaureringen 1953—55 under ledelse av ark. Håkon Christie. Koret har opprinnelig sydportal og senere utbrutt åpning til sakristi i nord. Apsis har et opprinnelig vindu mot øst. Kirkens opprinnelige vinduer mot syd, 2 i skipet og ett i koret, er utvidet. Vest- og nordvinduene er nyere. Kirken har visstnok aldri hatt våpenhus eller takrytter, men en provisorisk støpul «af stokke Werck» ble reist på kirkegården 1722 (kirkestol). Den ble ant. revet da kirketaket var reparert og klokken igjen opphengt på skipsloftet. Et sagn forteller at kirken er oppført av skotske sildefiskere på Fredrik II's tid, men det er neppe tilfellet, idet sildefiskeriene særlig ble drevet tidligere. Skipet er usedvanlig stort i forhold til koret, og forskjell i byggematerialer og utførelse i korets og skipets portaler kan tyde på at koret er oppført før skipet. Utforming og mureteknikk viser imidlertid at det ikke kan være stor tidsforskjell mellom skip og kor, og kanskje dreier det seg bare om stadier i byggeprosessen.

Murer

Murene og åpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Apsis er utvendig murt delvis av hugne kvadre med buet ytterflate i jevnhøye skift med gjennomgående skiftegang. Innvendig har apsismuren veksling mellom skift av heller og større sten. De øvrige murene har bruddsten og rullesten med noe ujevn gjennomgående skiftegang. Hjørnene er ant. murt av huggen granitt. I skipets østmur, ca. 50 cm over korloftet, er innmurt en huggen, faset granittblokk av samme type som portalenes vederlagssten. Dessuten er det funnet innmurt 2 buesten av granitt, en over apsidens østvindu og en i korets østre gavl, ca. 50 cm over korloftet. Skipets, korets og apsidens murer er i alle fall i nedre partier utvendig murt i band. Skipets vestmur har kampestensfundament med ujevnt fremspring i terrenghøyde. Sydmuren har i vest synlig avtrappet fundament av rullesten og bruddsten. Nordmuren har et fremspringende sokkelskift som i øst løper død i terreng. Kor og apsis har sokkel like under terreng. Fundamentet er gravet ujevnt ned i grusbakken, og sokkelen følger terrengets stigning mot øst og nord. Gavlmurenes tykkelse avtar oppover. Korgavlen har 2 avtrapninger like over bjelkelaget og en liten avtrapning utvendig ca. 2 m under mønet. Innvendig står gavlmuren upusset. Materialet er for det meste granitt, bruddsten og rullesten, murt på ligg med gjennomgående skiftegang og skorer av heller og småsten. Murene er spekket med lys, gul kalkmørtel med mørke korn av sten og blåskjell.

Korets østmur har rundbuet åpning ant. murt av huggen granitt med rette sider og fremspringende faset vederlagssten. Åpningen er forsnevret med en resess inn mot apsis, hvor vederlagsprofilet mangler. Apsis har neppe hatt vanlig halvkuppelhvelv opprinnelig, for østvinduet er murt i lodd til toppen ca. l m over apsishvelvets vederlag. Nå har apsis tønnehvelv som går frem som en kappe over østvinduet og vider seg ut mot vest. Det går ca. 25 cm høyere enn buen i vest, som løser seg ut som en ca. 30 cm bred gurtbue. Buen, som har hugne buesten for en regulær rundbue, er nå sterkt deformert og flattrykt, og ydmuren heller ca. 30 cm utover. Muren er ant. sprengt ut av apsishvelvet, og til sist har det vært nødvendig å mure det om. Johan Meyer mener at ommuringen har funnet sted i forbindelse med en omfattende reparasjon i 1500-årene, og at sagnet om at kirken skal være bygget om av skotter på Frederik II's tid knytter seg til denne reparasjonen. Ved restaureringen 1953—55 er apsishvelvet hengt opp i et armert dekke, og buen inn til apsis er stabilisert og avlastet med et jernfagverk lagt opp på korets langmurer.

Kirkens øvrige murer er en del sprukne og utsprengte og viser setninger i grunnen, særlig i skipets vestre del. Murene var pusset utvendig og innvendig i 1600-årene. Ved besiktigelsene i slutten av århundret heter det at vestmuren «staar paa fald». Søndre del var sprukket og seget ut, likesom det var sprekk midt etter vestmuren og i nordre hjørne (bispeark, prot. 33, 1673, prot. 34, 1688). 27. mai 1688 raste en del av skipets sydvestre hjørne ut (S. A. bilag til kirkeregnsk.) og 1695 ble « . . Kirchens væstre siides hiørne, som gandske var udfalden, i grunden needtaget oc igien sømmeligen oc vel opmuuret, saa oc reparerit det nordre Hiørne som var brøstfældig, oc ellers paa Muuren hvor nødig giortes. Item opsatt sex Muurede Piller uden paa Kirche Muuren» (kirkestol). Ca. 2 m syd for vestportalen og l m nord for sydvestre hjørne går sprekker som viser grensen for det ommurte parti. Sydmuren har nær vesthjørnet 2 muranker ant. fra denne reparasjonen. Også nordvestre hjørne har merker etter forandringer, og ved restaureringen er murene reparert både her og andre steder.

Korbuen har rette sider, faset vederlagssten og rundbuet overdekning, alt av huggen granitt. Buen er trukket ca. 3 cm tilbake i vederlaget. Korbuen er opprinnelig og uforandret.

Portaler

Korets sydportal har utvendig anslag, rundbuet overdekning og rette sider. Den utvendige buen og de fremspringende, fasete vederlagssten med mønster av forsenkete trekanter i fasen, er av bløt kleber, som ikke kjennes i Østfolds kleberforekomster. Portalen er ellers murt av huggen granitt. Den har tønnehvelv uten markert vederlag. Utvendig vestside har nederst en huggen klebersten. Den står ca. 5 cm under nåværende bunn på et kalklag som går frem over en stenfylling syd for portalen. Østre portalside står på sokkelen, som ca. 10 cm over nåværende bunn går ca. 23 cm frem mot syd. Sokkelen er tiltuktet rett i flukt med portalens østside. Bunnen, som nå er lagt av heller i sement, lå før restaureringen ca. 18 cm høyere og ble dannet av en stor granittblokk og røde kantstilte tegl (5 X 26 cm). I innerflukten hadde portalen rundbuet treramme med tredør. Den har nå fått ny, rundbuet tredør i innerflukten og i anslaget.

Skipets vestportal har utvendig anslag, rundbuet overdekning og utvendig fremspringende, fasete vederlagssten, alt i huggen granitt. Portalens tønnehvelv er trukket 3—5 cm tilbake i vederlaget. Den heller 15 cm utover i toppen og er skjev i plan og oppriss. De utvendig retthugne sidene står på en bunnhelle ca. 10 cm under den nåværende hellelagte bunn. Portalen hadde inntil restaureringen en hvitmalt trekarm med overlys og rektangulær tredør omtrent midt i portalen. Et panelt, hvitmalt vindfang gikk ca. l m inn i skipet. Den har nå fått rektangulær tredør med overlys i innerflukten og i anslaget.

Skipets sydportal er av samme type som vestportalen, men noe slankere. Den er murt av huggen granitt med utvendig fasete vederlagssten. Tønnehvelvet har vederlag ca. 30 cm høyere enn den utvendige buen og er trukket ca. 4 cm tilbake i vederlaget. De utvendige sidene står på en bunnhelle, som ligger i høyde med utvendig sokkelskift og er knekket og presset ned av portalsidene. Terrenget har ant. gått opp mot sokkelen og bunnhellen. Ved restaureringen er portalbunnen lagt av heller i sement i høyde med opprinnelig bunn. Portalen ble reparert 1638 (rentek.) og ble gjenmurt i ytterlivet med røde tegl (5 X 10 X 21 cm) ant. omkring 1800. (Portalen har vært i bruk etter 1734, da brystpanelet langs innsiden av muren ble satt opp; det avsluttes nemlig inn mot portalsiden). Portalen ble åpnet 1955. Partiet over ytre vederlag var gjenmurt med bruddsten og noen hugne sten i grovkornet kalkmørtel. Denne øvre gjenmuringen var ujevnt avsluttet nedentil, og nedre del av gjenmuringen hadde innenfor anslaget på hver side rest av loddrettstående trestolpe. Det tyder på at portalen har fått en murt nedfóring lagt på en vannrett trebjelke i vederlagshøyde, båret av trestolpe på hver side. Nedfóringen kan være murt 1638. Nedre del av portalen var gjenmurt med tegl i en stens tykkelse, og den eldre nedforingen ble båret av en teglmurt stikkbue med 21 cm fremspring innvendig.Portalen har nå fått en rektangulær tredør med overlys i anslaget og en rektangulær dør i innerflukten.

Skipets nordportal har samme proporsjoner som sydportalen og er murt av huggen granitt. Utvendig har den fremspringende, fasete vederlagssten, men buen mangler. Innvendig står et par buesten igjen på hver side. Bunnen ligger 33 cm høyere enn sydportalens. Ytre vestside heller 14 cm mot vest, og ved denne utsigningen er buen ant. blitt så ødelagt at portalen ved reparasjonen 1695 er blitt gjenmurt samtidig med at nordmurens vestre del ble delvis ommurt.

Vinduer

Vinduene er forandret flere ganger. Bare apsidens østvindu er uforandret. Det er rundbuet med utvendig fas uten glassfals og innvendig smyg. Utvendig dannes overdekningen av én klebersten, sidene og sålbenken er av huggen granitt. Sålbenken mangler fas utvendig; den er tilhugget med buet ytterflate. Innvendig har vinduet hugne sider og bue av bløt klebersten. Vinduet er svært sprukket, og murverket ble reparert 1953. Av korets opprinnelige sydvindu er vestsiden og noe av den rundbuete overdekningen bevart. Utvendig består den fasete siden av 2 hugne granitt, tilsammen 91 cm høye, og kleberoverdekningen har innhugget rundbue med 17—18 cm lysmål. Innvendig er siden 122 cm høy, murt av huggen granitt. Den bevarte buestenen er av bløt kleber. Østsiden, som er revet ut for et større vindu, er rekonstruert ved restaureringen 1953—55. Samtidig er det tidligere sydvindu gjenmurt. Det hadde sin innvendige vestside 35 cm østenfor det nåværendes. Den rundbuete overdekningen og smygene var murt av røde tegl. Vinduet hadde rektangulær treramme og utvendig nedfóring over toppkarmen. Nordmuren hadde et tilsvarende vindu som ble gjenmurt ved restaureringen. Over toppkarmen for det vestre vinduet i skipets sydmur ligger en overdekningssten for et rundbuet vindu. Det har hatt 28 cm bredde i lysåpningen, utvendig fas uten glassfals og innvendig smyg. Innvendig er 3 hugne granitt av vinduets opprinnelige østside bevart i det nåværende vindu i 109 cm høyde. 22 cm over den øverste av de hugne stenene ligger vederlaget for en ca. 125 cm bred rundbue murt av bruddsten. Den tyder på at den opprinnelige vindusbuen er fjernet og at bruddstensbuen er satt inn ved en reparasjon. Det nåværende vindus rundbuete overdekning har buetopp 40 cm under bruddstensbuen, og er murt av radiært stilt uhuggen sten. Smygene har knekker ca. 50 cm fra ytterlivet og viser at vinduet er utvidet 10—15 cm i bredden. Smygene viser også at vinduet er utvidet ca. 50 cm nedover. I ytterlivet sitter en rektangulær, hvit trekarm. Vinduene i skipets nord- og sydmur har tilsvarende rammer. (Det er mulig at disse vinduene fikk sin nåværende form 1811. Kirken undergikk da en betydelig reparasjon, kanskje ble sydpor talen gjenmurt samtidig.) Det østre vindu i skipets sydmur er innvendig rundbuet med sider og buer murt delvis av røde tegl (9,5 X 21 cm). Det har hatt rundbuet overdekning utvendig også, men her er det murt en nedfóring av røde tegl over karmen. Vinduet er utvidet i bredden og høyden på samme måte som det vestre. Skipets nordmur har 2 innvendig rundbuete vinduer med teglmurte buer og sider uten merker etter forandringer. Utvendig har vinduene nedfóring over karmen. Over vestportalen sitter et vindu med rektangulær, hvitmalt ramme og midtpost. Det har teglmurte sider og stikkbueoverdekning med nedfóring over karmen. Korets sydmur har i østre del et innvendig trefóret repositorium ca. l m over gulvet.

Sakristi

Sakristiet ble bygget 1894 inn til korets nordmur, som ble gjennombrutt med en stikkbueavdekket åpning. Både den og sakristiet ble murt av tegl, og sakristiet ble dekket av pulttak fra korraftet. Murene var utvendig pusset, innvendig kledd med gulmalt staffpanel. Gulvet av gråmalte planker lå 2 trinn over det tidligere korgulvet og ca. 65 cm over det nåværende. Sakristiet hadde vindu mot nord og dør mot øst. Ved restaureringen er det oppført nytt sakristi av tre med pulttak ut fra kormuren. Det har inngang fra vest og inneholder rom for prest og dåpsbarn.

Tak

Den opprinnelige takstolen finnes det rester av i østgavlene. Her er det i bjelkelagshøyde innmurt bjelker og murremmer. Bjelken, som er innmurt i vestflukten av skipets østgavl, er i nordenden tilskåret som et dyrehode som biter over murremmen. Bjelken går frem over søndre murrem på samme måte, men her er bjelkeenden forhugget. Nordenden av den bjelken, som er innmurt i østflukten av korets østmur, er kammet ned i remmen og bladet sammen på halv ved med sperren, som går opp langs gavlen og har nagler for sutaket. Sydenden av den innmurte bjelken er kammet ned i søndre murrem og kuttet i flukt med sydmuren. I østflukten av korets østgavl er det innmurt en skråstiver for sperren fra nordmurens indre murrem. Korgavlen er oventil avrettet, og i mørtelen er det avtrykk av ca. 3 cm tykke planker, som har ligget som sutak over sperrene. Østsiden av skipets østgavl har et opptil 10 cm dypt avtrykk av sutaket, og like under kortakets møne har den et hull, der enden på den morkne mønekammen med trekantet tverrsnitt sitter igjen. Taket har vært ubetydelig s tellere enn det nåværende. Gavlmurens rester av den opprinnelige takstolen og avtrykk av det opprinnelige takverket viser at takstolen er reist og taket er lagt før gavlene ble murt.

Takene ble i 1620-årene tekket delvis med tegl og delvis med spon. (S. A. rentek.?) Ved besiktigelsen 1688 heter det: «Kirchen och Chorets tage ere med Tagsteene belagde, mesten over alt, Undtagen it temmelig stycke mit paa den syndre side, som spaan endnu ligger paa . . Under de paa taget liggende gamble Tagsteene ere de der tilforn lagde spaan samt trou af bord der under bleven beliggende, hvilket paa kirken meget haver tynget, særdeles paa sper oc bindingsverchet der under som er noget svagt oc Kleinlig . . . Kirchens loft oc bord, er ældrig oc ere de der under beliggende 17 Bielker mesten over alt i begge ender forraadnede oc u-dyktige, saa de mit paa haver svigtet, oc haver allermeste deris styrche och ophold, af de mit udj Kirchen staaende Trende Træpiller oc der paa lagde Bielke, som dog er suag . . .» (bispeark., prot. 34). Apsis var tekket med spon 1662 (besikt.). Takstolen over skip og kor ble forsterket med bjelker og sperrer flere ganger i 1600-årene, men taket var stadig dårlig, og 1707 heter det: «... at hverken Præst eller Menighed kand i Regnveyr staa fri for Draab i Kirchen» (bispeark, innk. saker), i 1722 «Kirkens Klokke kunde udi det forraadnede Kirkens Loft ikke meere Hænge . . .» (kirkestol). Ved auksjonen 1724 ble kirken kjøpt av Jens Werenskiold, og han lot lage den takstolen som nå står. Sperrene avstives i kor og skip henholdsvis av ett og 2 sett hanebjelker. Noen av sperrene har skråstøtter fra loftsbjelkene. De fri bjelkeendene, som er tilskåret som konsoll under raften, har i overkant uthugget spor for stikksperrer. Bordtaket, som er fornyet ved restaureringen, er tekket med røde krumtegl. Apsistaket, som var beslått med blyplater og reparert med sink, er fornyet ved restaureringen og tekket med kobber.

Vestgavlen var i 1600-årene oppført av bindingsverk med utvendig tjærebredd bordkledning. Ved omlegningen av takstolen i 1700-årene ble gavlens nåværende bindingsverk reist. Det dannes av et sperrebind med stendere og losholt tappet inn mellom sperrer og bjelker. Gavlen fikk tjærebredd bordkledning, som ble skiftet ut med hvitmalt tømmermannskledning 1856. Ved restaureringen er tømmermannspanelet fornyet og tjærebredd.

Klokkestolen

Klokkestolen består av 2 par stolper, som står på skipsloftets 3. og 4. bjelker fra vest. Klokken henger i en bjelke mellom stolpeparene, som er støttet med knær og skråstivere.

Himling

Himlingen var dårlig i 1600-årene, og 1662 trengtes 100 furubord til «beklædning under Lotten» (besikt.). Etter reparasjonen i 1720-årene ble himlingen av brede, umake planker lagt over de finteljete, umake loftsbjelkene. De ble 1870 underkledd med gråhvitmalte glattkantpanel, som ble fjernet ved restaureringen.

Gulv

Gulvet i skipet ble ant. helt fornyet 1734 (stiftsdir. pk. 25. 1735), og dette gulvet var delvis bevart under benkene inntil restaureringen. De øksete gulvplankene var sekundært anvendt i dette gulvet. De var opptil 45 cm brede og 7 cm tykke og hadde svakt buet overflate. De beste av dem er brukt omigjen i det nye korgulvet. De var innbyrdes avstivet med dømlinger og festet med trenagler til rundtømmer, som delvis lå på, delvis var gravet ned i sandbakken. Under prekestolen var det ikke tregulv, og prekestolens støtter sto rett på sandbakken. På hver side av midtgangen gikk sviller med overkant ca. 20 cm over gulvplankene. Svillen har tjent som feste for benkevangene, som har vært tappet ned i svillen, men de var kuttet i flukt med overkant av svillen da det ble satt inn nye benker 1875. Over gulvet fra 1734 lå et nyere gulv av brede, høvlete planker. Gulvene fulgte terrengets stigning mot øst, slik at det ved korbuen lå ca. 45 cm høyere enn ved vestportalen. Denne helningen av gulvet synes å være opprinnelig, da bunnen i korbuen ligger ca. 58 cm høyere enn vestportalen. Helningen er også opprettholdt ved det nye gulvet, som er lagt ved restaureringen. Korgulvet, som ble reparert i 1930-årene, var hevet 3 trinn over skipsgulvet og lagt vannrett. Partiet øst for altergelenderet var ytterligere hevet ett trinn. Gulvet var lagt på rundtømmer, og under vestre del av korgulvet var det gravet en grop i sandbakken, hvor det sto en del gamle kister. De er nå satt ned i et murt gravkammer under vestre del av skipsgulvet. Korgulvet er ant. blitt hevet for å gi plass for begravelsene, muligens alt i 1500-årene. Opprinnelig har det fortsatt skipsgulvets stigning inn mot de 2 stentrinn som førte opp i apsis. Ved restaureringen ble korgulvet lagt vannrett i høyde med sydportalens opprinnelige bunn. Stentrinnene opp til apsis er beholdt, og apsisgulvet er lagt av heller i sement.

Interiør og inventar

Døpefont ved korbuens nordside. Klokkerbenk i korets sydvestre hjørne. Galleri ved skipets vestmur. Ved skipets østmur, syd for korbuen er funnet fundament for sidealter.

Farveutstyr: En stor samling fragmenter av middelaldersk glassmaleri fra 1200-årene og fremover ble funnet under gulvet i kor og skip 1954. (Behandlet under interiøret i Norges Kirker bind I.) Samtidig ble kalkmalerier fra 1601 avdekket i koret av Ola Seter. På østmuren er malt spinkle grener med englehoder, blomster og frukter, dessuten et innskriftfelt: «Sanetus, sanetus Domini Deus Zebaot 1601». Fruktene er i oker med rødbrun kontur. Langs apsisbuens underkant løper en ranke i grønt og rødt på gulrød bunn. På midten er fremstilt en svart seksbladsrose i rød krans. Forøvrig er murene hvitkalket. Elektrisk lys og oppvarming.

Rester av renessanseinventar viser at det til dels har stått umalt, til dels hatt friske farver, bl. a. rødt og grønt. I 1700-årene ble foretatt store reparasjoner, og nyanskaffelser ble gjort. Inventaret ble malt 1734, vesentlig i grått med marmorering. Maleren Jens Nygaard fra Fredrikstad malte interiøret 1811. Inntil restaureringen 1954—55 var inventaret overmalt med hvitt og gull.

Alter

Alter fra omkr. 1750, bekostet av Andreas Schavenius. Kortsidene har sekundært anvendte, liggende bord med naglehull og krittgrunn for farver. Det største har spor av rødt, sort og gult, muligens middelaldersk. I besikt. 1688 heter det: «Altertaufle er ingen i Kirken». I 1735 fremkommer forslag om å flytte alteret frem fra veggen og innrede sakristi på baksiden «og som der findes slet intet til alter Tavle saa kunde der sættis en smuk maling paa panelingen og saa vit passere for Altertavle». I 1759 ble den nåværende altertavle bekostet av Andreas Schavenius «da der i nogle Aar havde staaet en gammel og uanselig ligesom hånd og har ladet giøre en nye Alter Fod». Den «gamle og uanselige» altertavle er en katekismetavle, ant. fra sl. av 1500-årene; furu, alterskapformet med halvrund topp, rikt profilert listverk. På innsiden med versaler Fadervår, trosbekjennelsen og nadverdens innstiftelse. Nedre del av fløyene er saget vekk. Farvene er intakt. I midtfeltet kors med merker etter påspikret Kristusfigur. Skyhimmel, sol og måne. På tavlens bakside er malt sortkonturerte figurer på blågrønn bakgrunn; Moses, korsfestelsen, døperen og lammet med seiersfanen. Ant. har denne side vendt frem i de årene da tavlen var oppsatt i Hvaler. H. 177 cm, br. 180 cm (Norsk Folkemuseum). Kirkens nåværende altertavle, som ble forært av Andreas Schavenius 1759, er oppført i sammenheng med alteret; portaltavle med korintiske halvsøyler, brutt gavl med sky- og englehoder, flankert av rokokkooppsatser. Storfelt med smal rokokkoramme, smale rokokko vinger. Ornamentikken ant. skåret av bilthuggeren Henrik Bech, som var i Fr.hald 1760 (Arne Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur II, s. 34). Farvene avdekket av Ove Qvale. Hovedfarver: marmorering i grått og rødt, ornamentikken forgylt. I storfeltet lerret med oljemaleri av korsfestelsen. Lys-gråblå tone. Kvinnene i lyseblått, rosa og friskt rødt. Ant. er maleriet utført av Eggert Munch etter stikk.

Knefall ant. fra midten av 1800-årene, går fra søndre til nordre mur, rektangulært fremspringende midtparti med lukning på hver side. Dreide balustre. Opprinnelig gråmalt med brun sjablonering.

Døpefont

Døpefont, middelaldersk type. Ant. ca. 1300 (sml. Mackeprang: Døbefonte, s. 380—81 og Sveriges kyrkor, Uppland, s. 497). Gotlandsk kalksten. Kummens bunn skråner sterkt mot skaftvulsten. Stenen er meget forvitret og hele fonten pusset med tykt kalklag. Restaurert 1955.

Prekestol

Prekestol fra 1620 (regnsk.); ek, 4 fag med fyllinger i profilert ramverk. Klokkeformet bunn. Oppgang og kledning om foten fornyet 1734. På stolens hjørner rokokkoornamenter, ant. skåret av Henrik Bech. Farvene avdekket av Ove Qvale. Stengrå fyllinger i rødt ramverk. Oppgangen marmorert. Prekestolen hvilte på 3 søyler som sto på 2 kraftige stokker, lagt i kryss direkte på bakken. Søylene er 4-kantete med fasete hjørner og dekorert med grønnsvart ranke på gul bunn, innrammet av røde striper. Farvene er i tempera og ligger på tynn krittgrunn. Treverket har tilhørt renessanseinventar, muligens den eldste prekestol. En trapp med tilsvarende dekor er bevart.

Prekestolhimling

Prekestolhimling fra 1734, forandret ca. 1760; 8-kantet med bredside inn mot veggen. Fyllinger med profilert listverk. Utskårne topp-plater, hvorav regenceform bevart på den østre, de opprinnelige farver er her gull, sort og grått. De øvrige plater er beskåret og utstyrt med rokokkoornamenter. Due opphengt under himlingen. Forært av Andreas Schavenius.

Galleri

Galleri ant. fra 1700-årene. Brystning med fyllinger av varierende størrelse. Fremspringende midtparti som tidligere ga plass for kirkeeierstolen, «Kjølholtstolen»†, senere erstattet av orgel. I brystningens dekklist gjenstår merker etter oppstandere. Stolpene som bærer galleriet, er kvadratiske øverst og i nedre halvdel, forøvrig har skaftet fasete hjørner. Karniss i overgangen. Søylene marmorert.

Benker

Av eldre benkeinnredning er bevart et utskåret toppstykke av benkevange med årstall 1569 og innskrift «Seweren». Opprinnelig umalt, senere overmalt grått. H. 44,8, br. 32 cm. (Norsk Folkemuseum.) Videre er diverse deler av benkevanger og utskårne bekroninger fra sl. av 1500-årene og fremover bevart, bl. a. flere vanger med spinkle grener og bladverk i relieff; brunsort mot trefarve. Av eldre benkeinnredning finnes dessuten planke med bumerke og en med initialer ROD REF og årstall 1734 (Ragnhild Olsdtr. g. m. O. H. Boldt hadde sølvbryllup 1734. Ref er gårdnavn). I 1732 måtte «nytt gulff leggis og ny Stole gjøris». Fra 1700-årenes innredning (muligens kirkeeierstolen) er bevart 3 speilfyllinger med vertikaltstilte riller, gråmalt. Benkene fra 1700-årene hadde dører. Gulvsvillene viser merker etter 15 stolerader. Ved restaureringen ble anskaffet benker med rett avsluttet vange og dører. På galleriet gjenstår 2 gamle benkeanordninger med tilskårne vanger festet i en felles svill. Bispestol † reparert 1710. Skriftestol † og klokkerstol† var «gandske forfaldne» 1735. Begge sto i koret. «Quindestol» † utført 1629. Klokkerstol fra midten av 1800-årene; brystninger med fyllinger, profilert fot- og dekklist. Opprinnelig malt grå med brun sjablonering.

Orgel

Orgel† bygget av J. Filtvedt, Chra. 1890.

Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Oslo 1955. Spillebord på galleriet, orgelverket på loftet.

Skulptur

Gotisk relieff; ek. Muligens fragment av antemensale. Forestiller ant. apostel med bok i venstre hånd. H. 17,5 cm.

Sengotisk stukkreliejf; fragment. Forestiller kvinnehode, ant. fra Pietà. H. 4,5 cm. Underarm fra treskulptur; ant. barokk. L. 12 cm.

Rituelle kar

«Kalck† som er offuerparten aff sølff och foedenn aff kober, dog forgylt alt samen, Disch† aff sølff uforgylt v. 4 lod, l liden Kalch† som foden er aff cober och den offuerpart aff sølff er forgyllt, l disch† til samme Kalch aff cober» (invl. 1603 som går tilbake til 1580).

Sognebudskalk† og disk†; sølv, vekt 5 lod (invl. 1673). Kalk† og disk† anskaffet 1658 «isteden for den som fienden bort toeg». Senere omgjort.

Kalk; sølv, kupa innvendig forgylt. Svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. Gravert krusifiks og innskrift: «Gud til Ære og Hval-øer Kirkke til Zirat og Bruug er denne Kalk af een gammel og ud brugeli Kalk bleven fornyet og med Tillæg forbedret af Andreas Schavenius Skipper og Indvaanere udi Fridrichhald 1760». Nodus flattrykt med riflet overside. Foten stpl. LH FH (Lorentz Hoffmann, Fredrikshald). H. 20,5 cm. Diam. 13,8 cm.

Ny innsats av sølv, stpl. M. Sunde. Disk† fra 1658 omgjort av gullsmed Christen Glad i Fr.hald 1685. Disk† «puchlet af Sølf», forært av kaptein Fr. Chr. Reichwein (opplysn. 1732).

Disk; sølv, på kantne gravert hjulkors, på baks.: «TWA° 1806» (Truels Wiel). Stpl. LASEN L L (Lorentz Lassen, gullsmed i Fr.hald).

Sognebudskalk og disk; sølv. Kupa innvendig forgylt. Inngravert: «Gud til ære gifvet af Andreas Schavenius». Flattrykt nodus, hamret fot, stpl. LH FH (Lorentz Hoffmann, Fredrikshald). H. 11 cm, diam. 6 cm. Disk med likearmet kors gravert på kanten, rosett i bunnen. Diam. 7,6 cm.

45 særkalker; sølv.

Oblateske; sølv, forgylt inn- og utvendig (unntatt relieffet), oval, 8-buet, på lokket støpt relieff av nadverden, på utsiden gravert likearmet kors. Under bunnen gravert: «Til Guds ære og Hualøer Kirches ornament foræret af Johannes Nielsøn Hess 1682». Stpl. sammenslynget FS, samt C hvori B (Fredrikstad bystpl. mester Christian Bæhr? jfr. Fredrikstadboken, s. 310). Lokket 9,1 X 6,6 cm. H. 3 cm. Oblateske; sølv (Tostrup, Oslo) forært av sgpr. Ivar Welle 1919.

Tinnflaske† til messevin «l kande stoer» (invl. 1603). Tinnflaske «l½ Pots storlighed» (invl. 1673) omstøpt 1695.

«l liden gamel brun† som staar i funten veger Henved 4 merker» (invl. 1603, går tilbake til 1580).

Dåpsfat, muligens nederlandsk fra 1700-årene; messing, drevet og ciselert. På kanten frukter, blader og drueklaser. I bunnen tilsvarende motiv samt 3 hjerter. I midtfeltet gravert 3 fisk. Diam. 63,5 cm.

Tinnkanne; engelsk type fra beg. av 1700-årene. Balusterform, lokk med 2 ekenøtter ved festet. H. 27,2 cm. Ant. forært av Andreas Schavenius ca. 1759, en kopi av kannen utført 1955. Tinnkanne; forært av sgpr. Randers og frue 1883.

Beslag; gotisk, ant. fra lokk til rituelt kar, bronse, forgylt, rundt, svakt hvelvet, gjennombrutt med kors omgitt av franske liljer. Diam. 8 cm. Funnet under korgulvet.

Beslag; gotisk, muligens fra bok, bronse, med gravert hode, forgylt. L. 2 cm.

Paramenter

«Ett formalled forhengh† Omkring Alteret» kjøpt 1629 for l½ rd. (regnsk.). Antependium forært av generalmajorinne Storm 1729. Muligens identisk med antependium på Norsk Folkemuseum, sammensatt av 9 stoffstykker, ant. italienske fra 1600-årene, hvorav 6 stykker i blå silkebrokade med blomstergrener og 3 stykker i gullbrokade med rankemotiv. Farvene sterkt bleket. Lyseblått lerretsfór. 334 X 104 cm. Alterduk† av lerret, anskaffet 1629. Alterduk† av «sledsinglæret» anskaffet 1686. Alterduk† av «Kloster-lærrit» med kniplinger forært av «Seigr Ifver Iversens Sal. Kiereste» 1705. Alterduk† forært av generalmajorinne Storm 1729. Alterduk† med kniplinger forært av handelsmann Jens Flensborg i Fr.hald 1752. Alterduk, lin med venetiansk søm, utført av Andrea Lycke 1932. Alterduk forært av Skjærhalden syklubb 1932.

Messehagel † «gamel saa neer forslit aff grønnt och røt silchetøig», messehagel † «udslit, aff Huidbroget tøig, l god messehagel † aff rød Damasch med en blaa fløiels Korss for og bag Kiøbt for 10 rd.» (invl. 1603 som går tilbake til 1580). Messehagel † «en Huid Siden tafftes bund och guld och Røt Carmerpix Silche induirchet udi Hoffverch och med drelich Underfuorrete», forært av sgpr. Bent Helliesen 1603 (invl.). Messehagel † sort, «blommet floret med sølvhage oc mane udi», kjøpt for 10 rd. 2 ort. 10 sk. hvorav 3 rd. forært av rådmann Oluf Nilsen i Fr.hald (1685). Messehagel † forsynt med nytt blå- og hvitblomstret kors samt nye, gule snorer omkring korset 1722.

Messehagel, rød fløyel med gullgaloner og kors. Nederst brodert med gulltråd: Anno 1806. Mål 112 X 92 cm. Forært av Truels Wiel (kallsb.).

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner, forært av Andrea Lycke 1932. «l god Rychlii† (Røchlein) aff Thuebred Lerret» (invl. 1603 som går tilbake til 1580).

2 gamle messeserker† av lerret (invl. 1673). Messeserk† av «Sledsinglæret» med sølvhekter, anskaffet 1686.

Lysstell

Messingstake†, ant. senmiddelaldersk, kun støpt løveforkropp fra foten bevart. 2 store, drevne messingstaker† til vokslys (invl. 1673). Stjålet 1814.

Alterstaker; ant. nederlandske fra 2. halvd. av 1600-årene, messing, drevet og ciselert, skålformet krave, skaft med knopp, foten formet som kraven. H. med lysholk 41 cm. Diam. fot 24 cm. Muligens var stakene opprinnelig et lån. I visitasberetn. 1819 heter det: «Dog maae til Brug ved Altergang anskaffes et Par Lyssestager da de nu havende ere laante. Kirkens forrige Lysestager ere bortkomne i sidste Krig».

Alterstaker fra 1884; plett, overlatt sjømannskirken i Cardiff. 3 gamle lysestaker † av jern (invl. 1603 som går tilbake til 1580).

2 7-armete messingstaker forært av Andrea Lycke 1919. «l liusse cronne† aff messing» (invl. 1603 som går tilbake til 1580). Ant. identisk med «en liden gammel Liusse Cronne†, med 6 Armer, Henger Ved Alteret» (invl. 1673). Omtalt 1732 som «ganske ubrugelig, hiemhendtet af fru Charlotta Elisabeth Reichwein til Storerød».

Lysekrone; messing, 6-armet regencetype, prikket innskrift på korpus: Andreas Schavenius 1752. H. 37 cm. Diam. 56 cm.

2 messingkroner og 3 messinglampetter anskaffet 1918—19.

2 lysesakser; messing, den ene ant. fra 1700-årene. L. 17 cm.

Klokke

Klokke, romansk. Runeinnskrift i 2 rader mellom ribber. Leses fra høyre mot venstre, oversatt: «Sancta Maria eier mig og hennes sønn Kristus og alle Guds helgene og alle hans apostle» (Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941, s. 23—28). Diam. 61 cm, h. 54 cm. Klokken har en kort tid hengt i støpul på kirkegården. «En liden Kloche† uden Kleffuer vegr l bpd» (invl. 1603 som går tilbake til 1580). Ant. identisk med «l liden Haand Kloche som Henger i Koret» (invl. 1673).

Nummertavler

2 nummertavler fra 1800-årene; rektangulære, sortmalte med hvit innskrift: «Før Prædiken, Efter Prædiken». 60,7 X 43 cm. 2 nummertavler skåret av maleren Sverre Johnsen, forært av skipsreder Aksel Simonsen og hustru 1927.

Blomstervaser

Blomstervase; sølvplett, gitt av Harriet Christiansen 1949.

2 blomstervaser; sølv, anskaffet 1955.

Bøker

«Mester Jens Thomesøns salmebog» †, alterbok † «beslaaen med sølff» (invl. 1603). Luthers postill† på latin kjøpt 1626. Frederik II's bibel† på dansk, et gammelt graduale † (invl. 1673), alterbok † og ritual † anskaffet 1690. Diverse bokspenner fra 1600- og 1700-årene er funnet under kirkegulvet.

Diverse

Kirkeskip† forært av handelsmann Mathias Wilhelm Groth i Fr.hald 1751. Kirkeskip fra 1800-årene; tremasteren «Oscar». L. med baugspryd 138 cm.

Timeglass fra prekestolen; 4 defekte glass i jernblikkstativ. 16,5 X 22,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)

«Kiste med ophøiet Log» (invl. 1603 som går tilbake til 1580), muligens identisk med «en gammel umalet egetrekiste med hvelvet laag» (Norsk Folkemuseum).

«En gammel Liusse Kiste» † (invl. 1603 som går tilbake til 1580). Lenestol ca. 1700; bonet bøk, dreide ben, med forbindingsbrett, h-kryss, gyllenlærstrekk. På ryggbrettets bakside innskåret «FOLTMAR». Reparert 1918. H. 116,5 cm, br. 60,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Fattigbøsse fra 1800-årene; bakstykket svunget, lang stang, sortmalt, l. 116 cm.

«l Kidel† at siude Thiere udi veiger 5 pd» (invl. 1603 som går tilbake til 1580).

«l Kaaber Fyr Faed† at Hendte Ild udj» (invl. 1673).

Da gulvet ble tatt opp ved restaureringen 1953—55, ble diverse funn gjort, bl. a. en pilgrimsflaske, del av senmiddelaldersk kritt-tavle med frakturskrift, forgylte knapper fra 1700-årene, mer enn 700 mynter fra middelalderen og fremover, fingerringer, et håndtak (?) av tre, utskåret med dyrehode i hver ende, samt 2 hauger med korn, lagt på stenheller under korbuen, ant. i nyere tid. (Kornet er analysert av professor Knud Jessen, København.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot syd 1868 og 1896. Jordsmonnet nærmest kirken er meget grunt og stort sett uten graver.

Under kirkegårdens nordmur er 1955 påvist rester av en eldre kalkmurt kirkegårdsmur. I 1630 ble 3 nye porter † bekostet til kirkegården, likeså i 1651 og 1695. Portene hadde «opstander oc Skrue» (bispeark, pk. 57A, 1695). Alle portene var «søndre og forraadnede» 1776.

Ved gravning syd for koret ble det 1955 funnet store bruddstensheller som kan ha vært gravheller. En gravkjeller under koret åpnet 1933. Flg. bisettelser (iflg. undersøkelser ved Andreas Madsen); Daniel d. 1699 sønn av sgpr. Jakob Madsen Hassing. Ingeborg, «sal. Jakob Gyders», sogneprestens mor, d 1707. Sgpr. Hans Clausen Barfod d. 1729. Sgpr. Hans Hansen Berg d. 1745. I alt ble funnet 6 kister. Under gulvet i skipet er funnet diverse kister. Rett foran kordøren, i en bordkledd grav som smalner etter kisten, var nedsatt en kiste fra 1700-årene med rikt profilert lokk, sortmalt. Nord for midtgangen lå en kiste med flatt lokk, og en med hvelvet lokk. Den siste med bokstavene AMC og årstall 1715 (ant. Augusta Margaretha Coil g. m. kommandant Coil). Kisten hadde beslag og ornamenter av jernblikk. Den andre kisten var muligens for kommandanten, som døde 1626 (opplysn. ved Andreas Madsen). Dessuten er funnet flere barnekister, den ene trukket med svart klede. (Kistene oppmålt av Ivar Bruu.) Ved restaureringen ble innredet et gravkammer for kistene under gulvets vestre del av skipet. På nordsiden av kirkegården ble det 1953 oppført et likhus av betong med tegltekket tak.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1603—1722. Regnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85, samt bilag 1690. Bispeark, innkomne saker 1669—1709, regnskap pk. 57 A (1686—87, 1695), pk. 57 B (1710, 1720, 1723), kirkebesikt. prot. 33 (1673), prot. 34 (1688), prosteinnberetn. pk. 46—49 (1797, 1800—28), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1732—1735). Geistlig embedsprot. nr. 23 (1732—83). Hvaler kirkebok nr. l fol. 38, 41. Kra. stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1776, 1790), pk. 27 (1801). Pantereg. Tune l (1729, 1738, 1742, 1759).
2. Riksarkivet. Kirkeregnsk. Akershus stift 1617—28. Rentek. regnsk. (1617—18, 1629—31, 1633—34, 1638, 1651—53, 1656, 1658, 1661, 1685). Kirkebesikt. 1662. Norske Innlegg 1706. Suppliqver 1706. Visitasberetn. Kirkedeptet. 1820—21, 1827.
3. Diverse. Kjeldeskriftfondets ms.saml. Beskr. 1743. Kallsb. påbeg. 1857 (Prestearkivet). Innberetn. fra Henr. Mathiesen 1889 og Eyvind Moestue 1929, Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv). Reidar Kjellberg: Døpefont og dåpsskikk. Ms. Norsk Folkemuseums kat. Arkivmateriale innsamlet av Andreas Madsen, Hvaler. Opplysninger ved statsstipendiat Erling Johansen. Analyse av kornfunn ved professor Knud Jessen, København.

Trykte kilder

1. R. B. 513, 546 (1397, 1400) «Huala kirkia».
2. D. N. V 579 (1427) Testamente til «Hwala kirkiu uphældez».

Oppmålinger

1. 3 blad ved Henr. Mathiesen, 1889.
2. 6 blad ved Eyvind Moestue, 1929. (Antikvarisk arkiv.)