Eidsberg kirke
Fra Norges Kirker
Eidsberg kirke | |
Fylke | Østfold fylke |
---|---|
Kommune | Eidsberg kommune |
Prosti | Østre Borgesyssel |
Bispedømme | Borg bispedømme |
Koordinater | 59.519522,11.257488 |
Fellesråd | Eidsberg kirkelige fellesråd |
Kirke-id | 012500101 |
Soknekatalognr | 10060201 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Automatisk fredet (før 1650) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Hovedkirke, innviet til St. Olav. Solgt på auksjon 1723 til sorenskriver Janus Colstrup, Ole Hansen Holst og Trond Pedersen Foss. Senere en rekke andelshavere. Kanselliråd Hieronymus Bassøe, som var eier av hele kirkegodset siden 1787, solgte kirkene til major Lund 1797. I 1815 solgtes de 3 kirker m. m. til rittmester Hans Petter Lund og løytnant Peter Chr. Hiorth. 1825 overtok løytnant Hiorth rittmester Lunds part. I 1849 ble de 3 kirkene solgt til Eidsberg kommune.
Kirken ligger på en slette lengst syd i bekkenet omkring Lekumelven, som faller ut i Glomma ca. 2 km vestenfor kirken. Glomma, som går i fosser og stryk fra sydenden av Øyeren, vider seg ut til et langt, smalt vann som er seilbart like til Sarpsborg. Like vest for kirken ligger Lekum gård, hvor det i middelalderen visstnok var hospits. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av torvtekket stenmur med port mot øst, nord og vest. Et gravkapell av tegl er oppført i vestre del. Langs østsiden av kirkegården går veien Mysen-Rakkestad. Nord for kirkegården er det åpen bakke med staller og et gammelt militærdepot.
Den eldste kirken
Den eldste kirken på stedet, som det bare er funnet noen sten fra, ble i 2. halvdel av 1200-årene erstattet av en stor, gotisk kirke med vesttårn. Koret og østre del av skipet ble ombygget 1880—81. Tårnfoten i det gotiske anlegget har i muren en trapp hvor det i vangemuren er brukt en del kvadre. Disse har ant. tilhørt den eldre, romanske kirke. Til dette anlegg hører ant. også en sten som oppbevares på Lekum. Det er en granittkvader (36 X 36 cm) med forsenket kantrand og forsenkete ruter i sjakkbrettmønster. Ved ombyggingen 1880—81 ble en kvader (32 X 34 cm) med samme kantrand innbrakt til Universitetets Oldsaksamling. Innenfor rammen er innhugget runer som er tydet «ODINKAR» (Magnus Olsen, s. 5). Denne innskriften er det eneste minne om navnet Odinkar på norsk grunn, mens det forekommer flere ganger i gammeldansk, og Sophus Bugge spør: «Skulde Odinkar være en dansk-født Stenhugger eller Kirkebygger». Det kan også tenkes at innskriften skal minne om Odinkar den yngre (biskop i Ribe, død 1043) som av Olav den Hellige ble kalt til å misjonere i Viken. (P. Hognestad, A. Taranger m. fl: Daa Noreg var misjonsmark. Bergen 1924. (Bibl. Norv. Sacræ IV, s. 13—14.) På grunn av runenes skrivemåte må innskriften være hugget senere enn midten av 1000-årene (opplysn. v. Aslak Liestøl), og stenen med sjakkbrettmønster antyder at byggverket er oppført under normannisk innflytelse. På sydvestre hjørne av det gotiske tårnet, ca. 8 m over terreng, er innmurt en sten med uthugget menneskehode som ant. har tilhørt dette anlegget. Den romanske kirken har ant. hatt kvaderstensmurer, for det er brukt en del kvadre om igjen i det gotiske bygget, og kvadre fra de revne deler av dette er i 1880—81 brukt dels til sokkel under de nye delene, dels til påmuring på murkronene i skipet.
Det gotiske anleggethar skip som er murt i band med tårnet. Skipet var utvendig ca. 21 m langt, ca. 12,7 m bredt i vest og ca. l m smalere i øst. Koret var ca. 13 m langt og ca. 8,5 m bredt, og hadde sakristi inntil nordmuren (ark. P. Dues plan). Gavlene var murt til mønet, og koret åpnet seg mot skipet med en ca. 4 m bred korbue. På hver side av korbuen var et sidealter. Tårnet og skipet har vestportal, og koret hadde sydportal. Skipet hadde 3 og koret 2 sydvinduer. Dessuten hadde koret et 2-delt østvindu (tegn. av Flintoe og ark. Haeselich), og tårnet har i vest ett opprinnelig vindu.
Tårnet har 2,25—2,50 m tykke murer. Innvendig i østre hjørne har sydmuren en trang åpning inn til trappen som er eneste adkomst til tårnet og loftet over skipet. Åpningen har anslag mot syd. Den rundbuete overdekning skyldes en senere forandring. Fra et repos innenfor åpningen går trappen i rett løp opp mot vest. Vangemurene står upusset og er jevnt murt med gjennomgående skiftegang av bruddsten og noen kvadre. Det er brukt meget skorer, og mørtelen er grov og fast. Trappen er overdekket av store bruddstensblokker og har jevne granitt-trinn som binder inn i vangemuren. I tårnets sydvestre hjørne har trappen en høy, smal lysåpning mot vest. Den har rett overligger, og øverste sten på nordsiden innvendig er av kleber med finhugne flater. Ellers er smygene murt av bruddsten. Fra hjørnet fortsetter trappen i rett løp mot nord til et repos mot øst inn til tårnets 2. etasje. Åpningen mangler anslag og har ikke merker etter dør. Den har rett overligger og rette sider, murt dels av bruddsten, dels av grovhuggen sten. I høyde med bunnen av åpningen har nord- og sydmuren avtrapning som danner opplag for gulvbjelkene. Ca. 2 m over bunnen i åpningen har vest-, nord- og østmuren avtrapning for tårnets opprinnelige 3. etasjes gulvbjelkelag.
Den gotiske kirken brente en gang i middelalderen. I den delen av tårnets østmur som er synlig over skipsloftet er stenene brannskadet, og hjørnene som er mest avskallet, er reparert og avrettet med røde middelaldertegl (9—10 x 14 x 28—30 cm) i grov kalkmørtel. Tårnmurene er brannskadet helt ned til overkant av langmuren i skipet så disse har beholdt sin opprinnelige høyde. Da tårnmurene innvendig ikke viser tegn til brannskade, kan det tyde på at tårnet har hatt murt hvelv. Etter denne brannen er ant. øvre del av tårnmuren forandret. Den må i alle fall ha fortsatt i 3. etasjes fulle høyde, men er revet ned og avrettet ca. 1,50 m over opprinnelig 3. etasjes gulv. På de avrettete murene er så det nye 3. etasjes gulvbjelkelag lagt, og videre opp var tårnet murt «ca. 3 alen med store røde middelalderske teglsten» (N. Nicolaysen, suppl.). Tårnets østmur har ca. 1,60 m over 2. etasjes gulv åpning inn til skipsloftet. Åpningen er ca. 0,75 m bred og 1,30 m høy. Sidene er avrettet med små sten, og overdekningen dannes av en noe tilspisset stikkbue murt delvis av radiært stilte heller. Bunnen er delvis lagt av middelaldertegl. Åpningen er ikke opprinnelig, men er ant. laget etter brannen. Det er mulig at korets nordmur ble murt om i tegl samtidig, for den var ca. l m tykk mens korets øvrige murer var ca. 1,50 m tykke (ark. P. Dues plan). I 1819 omtales også at «Eidsberg kirke . . for det meste er opført af Graasten, naar undtages et stykke af Choret som er opført af Muursteen». Brannen kan ha funnet sted i første del av 1400-årene, for da utloves det flere ganger avlad til dem som hjelper kirken (DN).
I de murene som ble revet 1880—81, ble det funnet 4 middelaldertegl med runeinnskrifter som ble innbrakt til Universitetets Oldsaksamling. På 2 av stenene er runene strøket inn med fingeren på teglens liggside før brenningen. På den ene står «OLAFS», på den andre «TO MIK». Det har åpenbart vært flere innskriftssten innmurt etter hverandre, og O. Rygh antyder en komplettering; «Olafs setto mik» (Magnus Olsen, s. 7-8). De 2 andre stenene har fått runene risset inn i ubrent tilstand med en spiss gjenstand. Den ene har innskriften «TORFYTS» som er genitiv av mannsnavnet Torfinn. På den andre, som ikke er hel, står «ITS». Dessuten ble det funnet en glimmerskifer, ca. 24 x 11 x 7 cm, med uleselig runeinnskrift. Til påmuring på skipets murkroner ble det 1880—81 brukt en del middelaldertegl. Her forekommer noen eksemplarer av 2 store typer profilerte tegl som kan ha tilhørt vindu eller portal, og et par sten med grønnglassert, avrundet endeflate, ant. utvendige listprofiler. Teglprofilene kan også være kommet til kirken fra Lekum, hvor Wilse nevner at han har funnet lignende profilsten i ruinene av hospitset.
Kirkemurene var pusset utvendig og innvendig i 1600-årene. I 1656 ble det innkjøpt brunrødt «til at stryge offuer omkring ved den nørdre Muur» (rentek.). Tårnmuren var sprukket i slutten av 1600-årene, og i 1693 ble det sluttet kontrakt med Erland Muurmester om reparasjon av muren. «Kierchens grund Muurede Taarn paa den Søndre sides hiørne, som ungefahr til Mit paa var sprucken og udsiet, er nedtaget og igien opmuuret dernest er Kirchens Taarn fra øverste til Nederste behørigen udpindet, Kalkslaaet og hvidtnet . . . Taarnets Kierchens og Corets hiørner er med sort afsætning prydet, hvortil er forbrugt sverte . . . ½ tønde øl til samme afsætnings dess bedre bebindelse ...» (kirkestol 1675—1723).
Tårnets vestportal som er godt bevart, er murt av en meget tørr og hård kleber fra forekomster i indre Østfold. Stenen har diagonalhugning over flatene og ca. l—2 cm bred, finhuggen kant. Portalen har utvendig resess og spissbuet overdekning. Ytre spissbue er høy og har vederlagsprofil og dekkprofil som avsluttes med resesser i vederlagshøyde. Den indre buen har vederlag 32 cm lavere, og vederlagsprofilet er forkrøppet inn i åpningen og rett avsluttet i flukt med anslaget. På nordre portalside er innhugget 2 ca. 10 cm høye kors. I resessen står på hver side en ny sylindrisk frisøyle bundet til siden med et båndprofil midt på søyleskaftet. Søylene har sirkulære baser som står på 4-kantete postamenter. Kapitelene dannes av menneskefigurer som bærer en rundstaff under den ytre buen. I en nisje over den indre buen sitter en Olavsfigur av samme sort klebersten. Portalen har innvendig rundbuet overdekning og tønnehvelv.
Skipets vestportal har glattpussete, rette sider og spissbuet overdekning. Den fikk «2 Halfue udschaarne Døre» 1674 (S. A. rentek?) som ble fornyet 1703 (kirkestol). Begge portalene fikk nye dører 1881.
Korets sydportal, som ble revet 1880—81, kjennes ikke i detalj. Kordøren oppbevares angivelig på gården Lislerud.
Vinduet i tårnets vestmur, som er murt av samme sort kleber som vestportalen, er meget høyt (lysmål 50 cm br., 280 cm h.). Det har spissbuet overdekning, og sidene har utvendig staffprofil som fortsetter i buen uten markert vederlag. Korets østvindu var ant. opprinnelig. På Lekum oppbevares 6 sten som kanskje tilhører dette vinduet. Stenene er av samme sort kleber som er brukt i vestportalen. Sålbenken er delt i 3, og 3 sten av midtposten er bevart. Midtposten, sålbenken og vindussidenc er faset utvendig og innvendig og har innvendig glassfals. Skipets og korets sydvinduer ble reparert og forandret adskillig. I 1654 betaltes «Muremesteren for it Stycke Mur at Needbryde, hvor udj 4 Nye Winduer [): ruter] bleff Indsatt» (rentek.). I 1697 heter det: «ladet udbryde Muuren og Større giøre Vinduet udi Choret . .» (kirkestol). Ved besikt. 1724 heter det: «Winduerne i Kierchen over alt udøgtige og for smaae, j steden wil nu i Choret 2de Enchelte winduer . . . Stor Kierchen wil 3 dobbelte Winduer, . . .» (Localia, Eidsberg). Kirken gjennomgikk en større reparasjon 1759, og ved besikt. året etter omtales skipets 3 og korets 2 vinduer (sdftsdir. pk. 26). I 1862 besluttes «Utvidelse, sænkning og Indmuring af Skibets trende Vinduer, samt Indmuring af de tvende nye Vinduer i Korets søndre Væg» (forh. prot.). Skipets 2 vestre vinduer ble utvidet 1880—81, mens de andre vinduene ble revet.
Sakristiet ble oppført 1700 av Abraham Larsen «ved Chorets Nordre sides Muur . . . formedelst Choretz store tranghed, saa Almuen icke beqvemlig udj der is saligheds sager der kunde betiennis, høiligen var fornøden, for hvilcket at op muure saa vel som Chors Muren at brecke oc Døren til Indgangen at Muure» (kirkestol). Sakristiet ble murt av gråsten og portalen av tegl. Det ble avdekket med tegltekket pulttak og fikk himling og gulv. Allerede 1703 var sakristiet seget ut fra koret og måtte repareres, og utover i 1700-årene fulgte forfall og reparasjoner.
Forandringen av kirken 1880—81
Bygningen
Forandringen av kirken 1880—81 var meget omfattende. Koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Resten av skipet ble beholdt som vestre arm i et stort korskirkeanlegg. De nye delene ble murt av moderne tegl. Tverrarmene fikk på østsiden sakristier og på vestsiden trappehus med inngang. Vestre arm ble forhøyet ca. l m, og i høyde med gammel murkrone ble det laget et profilert murbånd som fortsetter på korets langmurer. De nye delene fikk faset sokkel, og alle murene ble glattpusset og fikk strebepilarer med sinktekkete fordakninger. Koret har ett spissbuevindu mot nord og syd og 3 høye spissbueblendinger på østmurens innside. Tverrarmenes gavler har store, gotiserende vinduer. De gamle vinduene i vestre arms sydmur har fått spissbuet overdekning, og 2 vinduer av samme type er innredet i nordmuren. Alle vinduene har jernrammer. Tårnets øvre del, som inntil 1880 var murt av middelaldertegl, ble ommurt, men middelalderteglen er brukt om igjen sammen med moderne tegl. I høyde med gråstensmurkronen er det laget et profilert murbånd, og over denne høyden har tårnets østre og vestre gavler fått store, spissbuete lydåpninger og blendinger. Hjørnene har fialer med spir.
Tårn
Tårnet har hatt sadeltak så langt regnskapene går tilbake. I 1629 ble innlagt «6 Nye spærer och 6 Nye bielker. . . ». Sperrene ble kledd med bordtroer som ble tekket med 26310 spon (rentek.), og hele taket ble tjærebredd. I 1654 ble det brukt 50 bord til «. . . Tuende gauffler paa Taarnit» (rentek.). Gavlene ble tjærebredd. «Biugmester Niels Refoug . . .» tok 1678 av «. . . ded gamle Spaan tag paa dend søndre side ofuer Taarnet som war gandsche forrodned saa vel som oc alt Trouget der under, dernest ded gandsche Sperverck ofuer Bemellte Taarn at drifue til rette som meged waar gifuen sig fra sin Sted. Saa oc forbedret samme Sperverck med 4re Kobbel nüe Sperre, i steden for de forraadnede oc de samme saa uel som Spervercked huor fornøden giordis vell oc sterck med stifuer oc Kryds-Baand befestet, med drifbommer oc støtter, Noch igien oplagt oc paaslaaed Trouget oc gaufflerne med 4re stercke nye Hugne vindscheer, oc møned med Huf forsiuned ... 3 tønder tiere . . at raabrede samme tag, vendscheer oc Hufuer med ..... Ladet giøre l nye smuck sterck, oc wel udarbeüded Jern Spier til Taarned med en nye fløy paa af Kober oc forgylt . . .» (bispeark, pk. 58). Tårntaket var dårlig 1720 (pk. 59) og ble ant. reparert i årene etter. I 1800-årene var taket tekket med røde tegl og hadde halvvalm mot øst og vest. Gavlene var murt opp under valmen. Midt på taket satt en liten, 4-kantet takrytter med høy, spiss hjelm, og taket hadde en liten ark mot syd. Ved forandringen 1880—81 ble gavlene murt om med steil stigning helt til mønet, og sadeltaket fikk ny takstol med 2 sett hanebjelker og ble tekket med skifer. Taket bærer 8-kantet takrytter med høy, kobberkledd hjelm.
Tak
Taket over skip og kor ble reparert i 1620-årene (rentek.). Det ble lagt inn en del nye murremmer. Bordtroet ble skiftet ut med ny bordkledning som ble tekke dels med nye, tjærebredde spon, dels med gammelt bly. Sperreverket ble reparert i 1650-årene (rentek. 1654). Senere ble takene stadig reparert med bly og spon. I 1688 var skipstaket lekket med spon og kortaket med bly. Takstolen var dårlig, og året etter ble det sluttet «Contract oc foreening med Mathias Andersen Tømmermand anl. een deel Bielcher oc fodstøckers indleggelse Under Eidsberg Kirches Tag, saa oc sperverchets forferdigelse» (bispeark, pk. 58). I 1693 ble blyet på kortaket lagt om av «Peiter snekludt Blüetecker i Christiania» (bispeark. pk. 58), og samtidig ble «. . . trouvet under det gamle Blyetag aftaget oc igien af nye Bord giort oc forfærdiget» (kirkestol). I 1720 var Sperreverket dårlig, blytekningen over koret morken og spontekningen over skipet råtten. Det ble sluttet kontrakt med «Niels Olsen Onsager Tømmermand» 1720 om nytt sperreverk på skip og kor. Den nye takstolen fikk bordkledning og ble tekket med tegl (bispeark, pk. 59) som den beholdt inntil 1880. Da fikk kirken ny takstol og ble tekket med skifer.
Himling
Himlingen ble reparert flere ganger i 1600-årene. Ved besikt. 1720 heter det: «Udi Choret vil it nyt Loft Leggis, huor til vil medgaa 8te tylter Bord, for Tylter i Sneckerløn at Høfle, pløye og Klæde under Bielckerne saaledis som Loftet forhen har været ...» I 1724: «Lofftet under Choret Befantes wære ferdig før Kirchen Blev solt, mens Lofftet under stor Kiercken endnu ufærdig» (Localia Eidsberg). Ved forandringen 1880—81 ble himlingen av smale faspanel lagt over saksesperrene.
Gulv
Gulvet ble reparert med 6 bjelker 1622 (rentek.). I 1688 var gulvet dårlig (bispeark, prot. 34) og 1703 ble «. . . Optaget een stoer Deell af Kierche Gulfvet, som war gandsche forraadnet, og lagt nyt tilfar der under. Samt nyt gulf . .» (kirkestol). Gulvet ble fornyet 1841 (prostevisitasprot.). Ved forandringen i 1880—81 ble gulvet hevet for å skaffe lufting under. Bunnen i døren inn til trappen i tårnets sydmur ligger nå ca. 25 cm under gulvet i tårnet.
Stenskulptur
Olavsfigur av kleber over vestportalen. Figuren er intakt, bortsett fra at attributtet i høyre hånd mangler. Venstre hånd har holdt i kappebåndet. Figuren sitter over en konsoll med due som tidligere har holdt et dyr i nebbet. En parallell til figuren finnes i Skee kirke i Båhuslen, med et Mariabilde utført av den samme stenhugger. (Göteborgs och Bohusläns förnminnesforenings tidsskr. 1949—50, Gøteborg 1950). Arbeidene skriver seg fra 2. halvd. av 1200-årene, det samme gjelder konsollfigurene på hver side av portalen.
Tympanonfragment fra gården Skjør. Kan muligens være fra den eldste kirken i Eidsberg; granittrelieff med kors under halvsirkel, utenfor halvsirkelen en hjort med kors mellom hornene, symbolet på St. Eustacius eller St. Hubertus (årsb. 1949). (Borgarsyssel museum.)
Interiør og inventar
Prekestol og klokkerstol på korets sydside, døpefont på skipets nordside. Søylebårne gallerier i skipets vestre del samt tvers over søndre og nordre tverrskip. Orgel i vest. Av middelalderens innredning gjenstår kun døpefonten. Alter, altertavle og prekestol med himling er fra 1600-årene, forøvrig er innredningen fra 1880-årene. Farver: Brunbeiset himling, hvitkalkete murer, grått gulv. Inventar i forskjellige nyanser av brunt. Elektrisk lys og oppvarming.
Alter
Alter fra ca. 1600; furu, forsiden og begge kortsidene har fyllinger i 2 høyder, de øvre smale, de nedre høye med romber, dannet av profilerte lister. Alteret overmalt, spor av klar blåfarve. Mål 200 X 112. Høyde 112 cm. På alterets bakside er bl. a. innskåret Povel Svenson («SWNSON»), bumerke og årstall 1645 (?).
Altertavle
Altertavle, bruskbarokk; hovedmotiv: korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Storfeltet med korsfestelsen flankeres av Moses (tilv.) og Aron (tilh.) i søylestillinger. Søylene har korintiske kapiteler og prydbelter med beslagornamentikk. Bøyler med englehoder på frisen. Oppstandelsen i toppstykket innrammes av portalmotiv og flankeres av hermepilastre. Halvrund bekroning med himmelfarten og Salvator Mundi. Vinger i storfelt og toppstykke. Små apostelstatuer i vingene og på gesimsene. Altertavlen oppmalt i slutten av 1700-årene i kanselliråd Bassøes tid (Wilse, s. 27). Hovedfarver: grønt, rødt og blågrått. Stengrå søyler. 3-delt, sortmalt postament med forgylt frakturskrift: «Huo som æder mitt kjød og dricker mit blod, hand haffuer det evige liff oc ieg skal opvecke hannem paa den yderste dag. Joh. 6 ... ». På frisens fotlist med versalskrift: «H.H. M.W.L.E LOCI PASTOR I N BIERING ANNO 1651» (Hans Bertelsen Mule, prest i Eidsberg, sml. epitafiet, Jens Nielsen Biering, fogd).
Alterringen†
Alterringen† fikk nye balustre 1712 og ble noe forandret «at mand kunde faae foden og alteret i den Rundhed og saa Stor at de kunde være tienlig og beqvem —». Denne alterring var muligens av samme type som den nåværende, bygget fra vegg til vegg med buet midtparti og lukning på hver side (idet man i 1712 bestilte 6 par hengsler til «alterfoden»).
Kneleskammel† med lærtrekk. Anskaffet til altertjenesten 1711.
Døpefont
Døpefont, midten av 1200-årene; kleber, kalkformet. Avløpshull i bunnen. Kummen har senromansk ranke med perlebord på stengelen. Undersiden har jevn skråkant, nederst ved skaftet tausnodd staff med hundetannsbånd. Tilsvarende tausnoing på fotens øvre del. Skaftet har bred dobbeltranke med rillet stengel. H. 76, diam. 62 cm. Inntil 1712 sto døpefonten nederst i kirken.
Dåpshus†, fornyet 1621. Ved døpefontens flytning ble nytt dåpshus† oppført. «Treverket var af heele støcher Rund huggen». Arbeidet ble utført av snekker Peder Kloppen og Haagen Jonsen. Til dåpshuset hørte dreide stolper og en dør. Nytt dåpshus omkr. 1730 (Hauglid: Akantus H, s. 114); 4 oppstandere med englehermer som bærer akantusbøyler. Midtkule med flamme og Jehovategn. Tidligere hang en due under kulen, og englene holdt palmegren i hånden (Wilse). Farver: gråblått, sort, gråhvitt, blått og gult samt noe gull. Mål ca. 170 X 170, h. ca. 290 cm. Deponert i Borgarsyssel museum av oberst Jølsen, Lekum.
Prekestol
Prekestol, bilthuggerarbeide fra 1662. Utført av «tvende bilthuggere» for 120 rd., den ene var sannsynligvis Christopher Ridder (jfr. Revolds ms.); ek, 5 fag, i storfeltene portalmotiv hvori Kristus og evangelistene. Englehoder i sviklene. Frittstående korintiske hjørnesøyler med prydbelter, hvorav 2 med signatur i medaljong, C R (Christopher Ridder) og H G. Rankemotiver på postament og fris. På frisens fremspring englehoder. Nederst hengeplater med brusk og medaljonger hvori initialer «INB MLD» (Jens Nielsen Biering Maren Laugesdatter Ravn) HBM (Hans Bertelsen Mule) SNSB. Underbaldakin; furu, 6-sidet. Siden inn mot veggen er uten treverk. Bøyler med dukatmotiv. Nederst stor drueklase. Oppgang og gulv fornyet. Ved foten av den gamle oppgang sto Adam† og Eva† (Wilse, s. 28), ant. på tilsvarende måte som i Stange kirke. Mellom prekestolen og himlingen er anbrakt veggpanel med fylling i portalformet ramverk. Prekestolhimling, 6-sidet, med bredside inn mot veggen. Frisens hjørner har englehoder. Hengeplater med bruskverk. På kronlisten gjennombrutte bruskplater med spir. På hjørnene allegoriske kvinneskikkelser, fra nord Caritas (kjærligheten) med 2 barn, Spes (håpet) med anker, Fides (troen) med kors, Constantia (standhaftigheten) med søyle, Pietas (fromheten) med palmegren. Undersiden kasetteformet med store rosetter, i midten due. «Paa en tavle derhos F 3.1663» (Wilse). Kongemonogrammet og årstallet er senere fjernet. Eketreet har naturfarve, mens furutreet har eketresimiterende bemaling. Evangelistene står mot sortmalt bakgrunn. Himlingens underside blåmalt med sort midtfelt.
Gallerier og benker
I 1664 lot kirkevergene Peder Foss og Christopher Opsal bekoste «en ny pompiltur paa den søndre side i Kierchen som er 24 Alen lang» (galleriet ble muligens tatt ned allerede i 1700-årene, det omtales ikke av Wilse i hans beskrivelse av interiøret). I 1664 ble «dend gamble pompeltur» forsynt med jernbolter som ble hugget inn i muren og staffert av «maaleren». I besikt. 1724 omtales «Qyindfolch-Pulpituret» som «needseen», og man har planer om å understøtte det med 10 nye stolper, slik at det kommer i høyde med «mands Lofftet». Videre opplyses det at mannspulpituret har 4 stolehøyder, mens kvinnepulpituret har 2 stolehøyder. Ant. har mannspulpituret strukket seg over vestveggen med oppgang i nordre hjørne (jfr. besikt. 1760). Om galleriene † og stolene † beretter Wilse: «Paa kirkegulvet ere 18 mannfolk og 18 fruentimmerBænke-stole, samt 10 mindre i Choret, foruden Bispens og Klokkerens, og en indelukt Stol. Et pulpitur omgiver Muren paa nordre og vestre Side hvor der foruden Bænke findes 3 indelukte Stole, samt Præstegaards-Stolen, reparert af mig». Videre forteller Wilse at pulpiturenes fyllinger hadde «en heel Række Propheter og Apostler malede i Vandfarve, men saa slet, at man ej kan skille en prophet fra en Apostel». Muligens har de vært av samme type som dekorasjonene i Askim kirke. Om de innelukkete stoler fortelles det at prestefamilien hadde sin plass i «Essbærkoret» som sto i «framkjørka», mens «Lekomkoret», som var det største, sto nederst på nordsiden. Det var «rundaktig med tak over og glugger i» (oppl. ved cand. philol. Helge Frøyset). Prestestolen† reparert 1703, muligens identisk med bispestol† som nevnes av Wilse. Skriftestol† med knefall innrettet i det nye sakristi 1700. Benker og gallerier ble fornyet ved kirkens ombygning. Benkene fikk trepassformet vangebekroning.
Orgel
Orgel fra 1889, bygget av Olsen og Jørgensen, Christiania. 8 stemmer. Prospekt i nygotikk med 3 rekker piper.
Skulptur og maleri
Mariarode† og Michaelsrode† (R.B. 1448). Krusifiks†, ant. middelaldersk. Meget defekt i Wilses tid. Basunengel† med «en lang hviid Tavle, som en Placat, hvorpaa Opstandelsen forkyndes» (Wilse, s. 28). Angivelig kommet til Fantoftkirken. Epitafium over presten Hans Bertelsen Mule med familie. Iflg. Wilse forært av Mule selv; ek, rektangulært storfelt med kartusj i rammens øvre og nedre del. I nedre kartusj innskåret monogram. I storfeltet utvisket maleri (tempera) av sgpr. Mule med sønn samt «6 højtbeskjørtede Fruentimmer», oppstilt på hver side av et krusifiks. Utvisket innskrift i kartusjene. Iflg. Wilse kunne årstallet 1658 leses, samt at epitafiet var en gave med de ord «da tua qvæ tua sunt, post morten &c» (gi dine ting, som er dine ting, etter døden etc.) 215 x 129. Oljemaleri†, «indfattet af en Ramme, som hænger paa Muren i Choret, det skal være Præsterne: Anders Grimson, Guldbrand Torbiørnsen, Iver Sørensen, Christopher Nannestad og Hustrue, samt Christen Stud og Hustrue, malede grovt dog med Oliefarve. I de 6 andre Aabninger paa dette Malerie staae kuns Navnene paa de følgende Præster» (Wilse). Epitafium† (ant. malt på lerret) over sgpr. mag. Bierregaard opphengt over sakristidøren av Wilse. På samme sted var dessuten opphengt «en vidløftig og smuk paa Lærret malet Inscription»† over prost Thams (Wilse, s. 29). En tavle med bilder av 2 av stedets prester ble besluttet overlatt sgpr. Smith 1881.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.Alterkalk og disk† av sølv omarbeidet 1661 (til vekt 36 lod) forgylt inn- og utvendig. Kalken ant. identisk med senmiddelaldersk kalk; kupa fornyet. Nodus med 6 puter. Foten har sekspass med riflet standkant. På siden støpt krusifiks (type fra ca. 1520). Muligens tysk arbeide. Kalken var utstilt på Kunstindustrimuseet 1922.
Sognebudskalk† og disk† av sølv, vekt 11 lod (invl. 1675), bortkommet før 1713, da nytt sett† med flaske † og oblateske† ble anskaffet (ikke nevnt i invl. 1732).
Alterkalk og disk; sølv, utført av Jacob Tostrup, Chra. 1856, gave fra menigheten 1863. H. 33,2. Disk. diam. 16,7 cm. Tinnflaske† til messevin kjøpt 1661.
Tinnflaske† på «1½ pot storlighed» kjøpt 1685.
Tinnflaske (Nordiska Museet).
Fragment av relikvieskrin; emaljert og forgylt kobber, Limoges-arbeide fra l. halvd. av 1200-årene.
2 takplater og en mønekam bevart. Mønekammen har spir med knapp i hver ende. Den ene siden har naiv gravyr. Mål 20 X 4 X 2 cm. Spirets h. 4,5 cm. Den ene takplate har ruter av forgylt kobber og grønn grubeemalje. Hvert felt er videre inndelt i små ruter av forgylt kobber og blågrå emalje. Mål 15,8 X 5,8 cm. Den andre platen har hatt 3 små helgenfigurer opprinnelig. Glorier av rød, gråblå og hvit emalje. Forøvrig sirkelfelter med forgylt korsblomst omgitt av rød og blågrå eller også av grønn emalje. Delene er sammensatt med fragmenter fra Tønsberg og Valdres til et relikvieskrin. (Universitetets Oldsaksamling.)
Røkelseskar; bronse og jern. Muligens identisk med «et lidet Kaaber Hus at hendte Ild udi» (invl. 1674). Øvre del formet som korskirke med høyt midttårn, nedre del halvrund med fot. Karets h. 20 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) «l stort messingbecken i fundten, l lidet dito†» (invl. 1674). Ant. er det store bekken identisk med det messingfat som ennå hører til døpefonten (diam. 55, h. 5,4). Det lille fat ble erstattet av drevet, 8-sidet dåpsfat av messing 1703. Blomst- og fruktmotiv samt innprikkete blader på kanten, ytterst tverriflet band. Et stort stykke er skåret ut av kanten. Blymerker etter feste. Diam. 30, innv. diam. 19 cm. H. 9 cm. Messingkanne til dåpsvann forært av Eidsberg Kvinneforening 1935.
Paramenter
l gl. alterduk† med kniplinger, (invl. 1674).
I invl. 1760 nevnes alterduk av lerret «med Knippels om», samt «een gammel dito, besyd med gult Silche». Rødt alterklede† «af overskaaren Plyts i god stand» (invl. 1760).
Alterduk; hvit lin med hardangersøm.
Antependium; rød plysj.
Kalkduk† anskaffet 1651.
«l gl. Udslit Suart blommet Kaffes Messehagel † med It Rød Kaars paa» (invl. 1674).
Messehagel †; sort fløyel med brunt fløyelskors og brede og smale sølvgaloner. Fór av rød sars. Anskaffet 1678.
Messehagel; rød fløyel med gullgaloner. Kors på ryggen, 2 stolper over brystet. Sterkt falmet.
Nyere messehagel; mørkerød fløyel med gullband og kors.
Messeserk† av klosterlerret, anskaffet 1685.
Lysstell
«2de Midels Mesing Linse stager† til Voxlius, 2de mindre dito† til Telgelius, 2 gl. Tin dito †» (invl. 1674).
Tinnstakene ant. forsvunnet før 1712, de andre staker nevnes 1760.
Et par messingstaker i Åsgårdstrand med major Hess og hustrus våpen og årstall 1639 er angivelig kommet fra Eidsberg kirke, det er ikke helt utenkelig at de er identiske med de nevnte «2de midels stager», men det er mer nærliggende å henføre dem til Hell. Tref. kirke i Chra. som hadde altersølv med samme familievåpen (opplysn. ved Bernt C. Lange).
Alterstaker; sølvplett, ny gotikk. Iflg. Wilse var det i korbuen («i Chorsdøren») opphengt en liten messinglysekrone † med innskrift: «Anno 1717 Jens og Helena Colstrup».
Lysekrone † forært av menigheten 1722 (kirkestol). Lysekrone stjålet 1822, men 10 deler av den ble funnet under låvebroen på Narvestad.
Ny armatur: 6 lysekroner; messing, forært av ark. Karl Høye og hustru, som også forærte flomlys, elektr. oppvarming og belysning av kirken.
12-armet smijernslysekrone i forhallen. 6 3-armete messinglampetter.
Klokker
3 klokker, hvorav den eldste senmiddelaldersk, omstøpt ca. 1730. Langstrakt form. Ribber hvori innskrift: «PER ANNOS CENTVM TERQVE DECEM SONVL TCR SEXQVE/MVTA FVI RVRSVS DVM LIQVE FACTA SONO/ Dnc IOH, SMIDT: PAST. LOCI/ SVM PTbq POSCE I COL [S]TRVP O HERSÆTTER T FOS/ FVSA 1582 R[E]FVSA — — A FRIDERICH MEIER». (Gjennom hundre og tre ganger ti år har jeg lydt, tre ganger seks har jeg vært stum mens jeg atter omsmeltet klinger. Hans Smidt [er] sgpr. Jeg er kreve[t av] I[anus] Colstrup O[le] Hersætter T[rond] Foss. Støpt 1582 omstøpt av Friderich Meier [ca. 1730]). Bokstavene står meget ujevnt, og klokken har grove merker etter sveisingen. Diam. 89, h. 60. H. m. krone 76 cm. Den andre klokken har ribber ved halsen og nederst mot munningen. Innskr. øverst: «H. IVER SEFFERSØN SONEPREST THIL ESBERCH OCH THORE SEFFERSØN ANN 1625». Diam. 74. H. 52 cm (med krone 68). Klokken ble kjøpt «i gammel Opsloe» for 1½ rd. (regnsk.)
«Den minste klokke» † som Wilse nevner var uten innskrift. Den var innkjøpt av sorenskriver Bassøe, hadde tidligere tilhørt Ole Hersætter (besikt. 1760).
En liten klokke, støpt av O. Olsen & Søn 1863. Diam. 56, h. 40 cm. «2 smaa Munche Klocher† i Koret» (invl. 1674). Ble så sent som i Wilses tid benyttet ved gudstjenesten.
Møbler
Stoler. 2 stoler på Norsk Folkemuseum, hvorav en fra l. halvd. av 1600-årene; skinntrukket rygglene (trekket fornyet). H. 88, br. 48 cm. Stol fra sl. av 1700-årene; nøttetre, bonet, runde stapler, dreide forben, sort skinntrekk. H. 91,5, br. 51,5 cm.
Dessuten nevner museets hovedprot. 2 stoler med rette spennbrett, lærsete og silkebrodert ryggtrekk.
4 stoler tegnet av ark. O. Stein.
Skap† til ornamentene, låsen reparert 1622. Muligens identisk med «Kircheskabet» som ble kledd med nye furubord på 3 sider 1692 og fikk ny lås i «det øverste Skab».
I 1694 ble «een nye Kiiste† at forvare Kirchens Ornamenter udj», anskaffet.
Offerkar
Kirketavle† (ant. pengeblokk) forbedret 1766.
Nummertavler
Nummertavler, dobbeltbuet overdekning, sortmalte med hvit skriveskrift for «Skriftemaal, Daab, Katekisation, Altergang», før og etter «Prædiken».
Bøker
Luthers postill † anskaffet 1626 og 1627 på befaling henholdsvis av prosten og «øvrigheten». Graduale † anskaffet 1628, pasjonal† 1629, ny bibel † 1638, alterbok † og salmebok† 1684, ny alterbok † og ritual † 1687.
Diverse
I Wilses tid var 6 faner† opphengt «under Loftet», hvorav 5 sorte og en hvit. De 3 hadde leselige innskrifter over dragon-kapteinene Hofman, Stud og Tønder, den 4. visstnok over oberstløytnant Rask. Fragmenter av rustne sverd var opphengt på muren i nærheten av fanene. I tårnet lå «en ziirlig ud kaaren Fanestang»† som iflg. Wilse enten hadde tilhørt en fane i likhet med de nevnte, eller en prosesjonsstang fra middelalderen.
Kobberkjele† gammel, røvet av svenske tropper 1718.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården hadde i 1600-årene stenmur† og innganger med portoverbygg†. Et nytt «schruff»† (portoverbygg) av tre ble oppført 1653, ant. i vest. Den store, vestre kirkegårdsport ble «giort af Nye» 1697, samtidig fikk «den anden» [port] ny «Skrue»† av tre som ble tjærebredd. Vestre porthus sees på tegning fra omkr. 1880.
Gravkapell
Gravkapell tegnet av ark. O. Stein. Orientert nord-syd. Teglmurt på granittsokkel. Pusset inn- og utvendig. 4 høye vinduer på hver side i skipet. Sirkelformet vindu over inngangen i nord. Katedralglass med korsmotiv, utf. av glassmester G. A. Larsen, Oslo. Skifertekket sadeltak. Innvendig apsidalt kor med malte draperier, korsfestelse, Gudsøye, due, engel med krone, samt Kristus i mandorla. Himling lagt over sperrene. Murene grågrønne, galleri, benker og brystpanel langs murene i mørkegrønt. Ovnsfyring.
Begravelser. Gyrdr på Haug skjenket markebol for «legharstað» i kirken 1364 (DN I 382).
Under sakristiet, som ble tilføyd koret 1700, var det iflg. Wilse en murt begravelse; da fru Colstrup solgte kirken 1749, forbeholdt hun seg retten til halvdelen av gravstedet.
Kirkegården ble oppmålt i Wilses tid, og «visse Begravelsessteder» avgrenset. Hver gård i hovedsognet fikk gravsted 4x6 alen på sydsiden av kirken, på nordsiden ble avgrenset graver på 2x3 alen for «Huusmænd, Inderster og Fattige», dessuten et stykke for fremmede, i «hvis midte en fiirkant er bestemt for præstegaarden». Kirkegården ble utvidet 1875 (prostevisitasprot.)
Diverse gamle gravmæler i behold på kirkegården, bl. a. 2 middelalderske gravstener, anvendt som dørheller foran søndre og nordre trappehus. Begge av kalksten, avsmalnende. Den ene har fas langs oversiden, l. 173, br. øverst 65, br. nederst ca. 55 cm. Den andre har flat hulkil, l. 173, br. øverst 65, br. nederst ca. 50 cm. 2 Gjellebekk-plater; marmor. Den ene har rosetter i hjørnene, og riflet kant. Innskrift uleselig. 160 x 78 cm. Den andre er over Peder Bendeke, «fød i Trondhjem 1792 (?) død i Edsber 31 augusti 1800». 116 x 50 cm. Rød granittstøtte med innskriftplate og kors av hvit marmor over sgpr. Jacob Nicolai Wilse d. 1801. Rød granittstøtte over sgpr. Jens Holmboe og hustru d. 1823 (begge støttene er adskillig yngre). Jernstøtte over Lars Dahll d. 1824 og hustru Maren, født Hjort (ant. fra Nes jernverk, sml. Aalls gravmæle i Porsgrunn). Nedre del utgjør postament, øvre del smalner mot kraftig gesims som bærer vase. Dekorativt utstyr: slangering med sommerfugl, kvinne ved gravalter, lekyt og lacrimale.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet: Kirkeregnsk. 1673—81, 1682—85 samt bilag 1690. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Kirkestol 1673—1722. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1674, 1688), pk. 58 (regnsk. 1673—74, 1678, 1689, 1693), pk. 59 (kontrakt 1700, besikt. 1703, kontrakt og besikt. 1720), pk. 8 (besikt. 1748), pk. 45 (bispevisitaser 1806—16), pk. 46 (innberetn. 1805—06, 1809—10, 1816, 1819, 1822), pk. 48 (innberetn. 1817, 1819, 1822). Prot. nr. 9 («Extractionshefter», 1766). Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1735—36), pk. 26 (besikt. 1760), pk. 27 (innberetn. 1801). Localia, Eidsberg (besikt. 1724, 1777, 1812, 1834, 1844). Prot. nr. 7 (Borgesyssels prostebok 1732). Prostevisitasprot. 1825 —88. Klokker B. Svendsens ms. Panteregister for Heggen og Frøland (7, 12). Extraretsprot. for Heggen og Frøland.
- Riksarkivet. Rentek., kirkeregnsk. 1620—22, 1626—29, 1631—33, 1638, 1651, 1653—56, 1658, 1661—63, pk. 16 (besikt. 1664). Prot. nr. 5 (skjøte 1723). Stattholderarkivet B III a 5 (1687), a 7 (1690). Visitasprot. innberetn. Kirkedeptet (1828, 1834).
- Diverse. Kirkestol 1675—1723, korrespondanse vedr. Eidsberg k., forh.prot. 1838—95. (Kommunearkivet.) Kirkefortegnelse og innkomne opplysn. 1819 i Kirkedeptet. Fortidsminnesmerkeforeningens korrespondanse 1869. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. Innberetn. ved ark. Daniel Dahl 1930. Opplysn. innsamlet ved cand. philol. Helge Frøyset. (Antikvarisk arkiv.) Kallsb. (Prestearkivet.)
Trykte kilder
- Hákonar Saga 192 Ungers utg. Chra. 1873 (kirkegården).
- DN I 382 (1364) «Sira Þorstem prestr aa Æidzbærgi».
- DN II 540 (1394) «krossen i Eidsberg».
- DN VIII 268 (1422) «ecclesia beati Olaui regis» (ang. avlad).
- DN II 721 (1435) «ecclesia sancti Olaui jn Edzbergh» (ang. avlad for å besøke eller hjelpe kirken).
- DN I 820 (1452) «ecclesia beati Olaui regis» (ang. avlad).
- DN III 912 (1475) «ecclesia sancti Olaui in Edz». (ang. avlad).
- R.B. 164, 168, 565 (1400—01) Eidsberg k. Krossen i E. «Mariaroden oc Michaelsroden».
- J. N. Wilse: Edsberg Præstegjeld. Chra. 1791. Mysen 1908.
- N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66, suppl. 1903.
- Årsb. 1876, s. 142, 1881, s. 156.
- Herman Thoresen: Eidsberg herred. Kra. 1913.
- Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer. Oslo 1941.
Tegninger og oppmålinger
- Akvarell av ark. Haeselich ca. 1880.
- (Folkenborg Museum.) 2 blad grunnplan og forsl. til utvidelse, den ene sign. P. Due 1879.
- (Kommunearkivet.) Tegning av Johs. Flintoe 1824.
- 4 blad oppmålinger og l blad rekonstruksjon av Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv.)