Degernes kirke

Degernes kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Rakkestad kommune
Prosti	Østre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.354890,11.423137
Fellesråd	Rakkestad kirkelige fellesråd
Kirke-id	012800301
Soknekatalognr	07090702
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken ligger i flatt terreng ca. 7 km syd for hovedkirken og ca. 15 km øst for Glomma. Kirkegården omgis av stenmur med murt port i vest. På nordre del av kirkebakken, vest for kirken, ligger et gravkapell, oppført av tegl 1934. Vest for kirken sto 1792 et telthus † for «det vestre Rachestad Infanterie-Compagnie» (Top. Journ. hefte 17, s. 109—10). Veien Rakkestad—Halden går vest for kirkebakken.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken ble revet 1862 da den nåværende teglkirken ble oppført på samme sted. En del hugne sten fra den gamle kirken er brukt i teglkirkens grunnmur.

Den middelalderske stenkirken kjennes fra regnskapene, og en frihåndstegning av kirkesanger Hansen viser grunnplanen og sydfasaden. Kirken var temmelig liten. Den hadde rektangulært skip, lavere og smalere kor og høy takrytter midt på skipstaket. Gavlene var oppført av bindingsverk og kledd med tjærebredde bord. Koret hadde sydportal og skipet vestportal med våpenhus foran. Skipet hadde 2 og koret ett sydvindu.

Murene var meget svake i 1600-årene, og 1621 omtales «. . 4 store støtter som er opreigst paa Tend westre och Nordre Hiørne, Till Hielp paa Muren» (rentek.). Forfallet var så omfattende at det var tale om å rive kirken (rentek. 1627), men 1629 foretok Erland murmester en grundig reparasjon «. . paa Kirke muren, som Var gandscke meget brystfeldigh och Nederfalden» (rentek.). Store deler av vestmuren ble ant. murt om, for samme år ble det laget ny dør og nytt vindu. Etter denne reparasjonen sto murene godt. Ved et større vedlikeholdsarbeide på kirken 1683 ble

«wed muurmesteren af Fridrichshald Erland Eilersen . . . Pindet og fordønnichet Kirche og sanghuusmuren over alt, baade in og udvendig samt Hvitnet det overalt, saa og hiørnene med graa Quader verck stafferet . .»

(S.A. rentek?). Etter 1600-årenes reparasjoner sto murene godt, og da tanken om å rive kirken ble fremmet i 1800-årene, ble den begrunnet med at kirken var for liten og at det

«. . ikke kunne være Tale om ved Udvidelse at søge at erholde den fornødne Plads for Menigheden, thi det er vist, at paa hvilkensomhelst Maade og med hvilkesomhelst Midler denne Udvidelse end foretages, saa vil Kirken aldrig kunne blive et hyggeligt og nogenlunde til Tidens Fordring svarende Gudshuus . .»

(forh. prot. 1858). Muråpningene. Portalene hadde sin opprinnelige plass, men skipets vestportal ble ant. ommurt 1629. Korets sydportal har på kirkesanger Hansens tegning rett overligger og utvendig tredør. Vinduene i skipets og korets sydmur hadde ant. sin opprinnelige plass. Skipets østre sydvindu ble utvidet 1683.

«Item giort det hull paa Muuren ved Prædickestoellen støre, saa der kunde sættis en Ramme omkring med to vinduer, efftersom det forige var saa lidet at præsten Naar det var skyt veir icke kunde læsse paa prædickestoellen. . . Betalt Glasmesteren Jacob Jørgensen for 2 nye Vinduer som blef indsat i muren ved Predichestolen»

(rentek. pk. 19). Korets sydvindu var utvidet tidligere, for 1680 ble det laget «. . it nytt vindu i Sanghuset som vaar stort» (bispeark, pk. 58). Kirken hadde et vestvindu som muligens ble laget ved reparasjonen av vestmuren 1629. Ved besikt. 1665 omtales at «Vinduet paa den vestre Ende er udblest . .» (rentek.), og 1668 ble det «Bekosted Itt Vinduffue Wdj Vester enden Udj Kircken . .» - (rentek.). Vinduene var 1735 «saa faa og smaa, at man især paa denne aarets tiid, ikke uden hjælp af lys kan der at sjunge een psalme eller Guuds tjeneste forrette. .» (stiftsdir. pk. 25). Ved en reparasjon 1844 ble innsatt nye og større vinduer «. . da de gamle smaa blyvinduer dels er brøstfældige, dels gir for lite lys i kirken . .» (Nationen 15. jan 1927, prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel). På kirkesanger Hansens tegning har de små, høytsittende vinduene rett overligger og midtpost med losholt og små ruter.

Våpenhuset ved vestgavlen ble bygget nytt 1638 (rentek.). Ved besikt. 1665 heter det: «Waabenhusset vil opveyes uden til och vil settes indtil Kierchen igjen» (rentek. pk. 16). I 1688 heter det: «Waabenhuus ved Kirchen er for nogle aar siden af forraadnelse oc u-døgtighed nedfalden, saa her nu ingen er». Et nytt ble imidlertid oppført 1695 «af Tømmer laffteverck» med «Teche, Gulf oc Lofft» (bispeark, prot. 46.); det manglet gulv og møne 1736. På kirkesanger Hansens tegning er våpenhuset bordkledd og har tegltekket sadeltak og vestportal.

Takstolen var svak i 1600-årene, og 1621 ble det bekostet «. . paa 3 stoere støtter, och 2 Belcher, som er opreigst Inden I kirken Till størcke wnder Tornid och Lofftet. . ». Forstøtningen hjalp en tid, men ved besikt. 1675 var takstolen og takverket helt råttent. Det trengtes «18 stoere fure Stocker til Bielcker for Kirchen Och l Tylt ofuer sanghusset. . 8 tylter gaatt Tømmer til Speruerchet ofuer Kirchen och Sanghusset . . 30000 Spaan til Tag ofr stor Kirchen Och Sanghus. .» (bispeark. prot. 33). 1683 heter det så: «Paa Kirchen og Sanghuusset er in A⁰ 1682 opsat et nyt sperværck oc taarn, med fornøden bordtag oc vindskie, hvilchet forige foget Sl. Jacob Pedersen Vind Af egne Middel har ladet bekoste og foræred til Kirchen» (rentek. pk. 19). Takene hadde tjærebredd bordkledning som var utett i begynnelsen av 1700-årene og ble skiftet ut med tegl 1708. Kirken beholdt tegltekning inntil den ble revet.

Takrytteren satt ant. midt på skipstaket i 1600-årene også, hva forstøtningsarbeidene 1621 tyder på. Den hadde tjærebredd bordkledning (rentek. 1665), og spiret bar en fløy som ble reparert 1638 (rentek.). Ved besikt. 1675 var takrytteren svak og trengte «l Mast 24 allen lang ... 3 Tylter gaatt Tømmer — 12 allen lang ... 8 lange Spirer til Taarn Spirene ... 2 tylter smaat Tømmer til at forbinde Taarned med ofuen udj . .» (bispeark, prot. 33). Den lange masten tyder på at takrytteren var høy, og de 8 gratsperrene viser at hjelmen var 8-kantet. Den nye takrytteren, som ble reist 1682, hadde 4 lydhuller og tjærebredd bordkledning. På kirkesanger Hansens tegning er den 4-kantet og har høy, 8-kantet hjelm som bærer spir med kule, fløy og hane. Hjelmen har sukledning og veggene tømmermannspanel.

Himlingen trengte reparasjon 1675 (bispeark. prot. 33), og da kirken fikk ny takstol 1682, heter det «Wed snedicheren Christen Pedersen af Roche soegen, ladet legge nytt lofft baade i Kierchen og Sanghuusit af høflede og pløyede bord» (rentek.). Gulvet trengte reparasjon 1675 og ble omlagt 1698 (bispeark, prot. 49), men 1731 heter det: «Gulvet i gangen vil optages og underlegges Nyt Tilfor».

Interiør og inventar

Iflg. kirkesanger Hansens tegning sto døpefonten på korets nordside, prekestolen ved korbuens sydside og prestestolen ved korbuens nordside. Kirketjenerstolen og klokkerstolen sto henholdsvis i korets nordøstre og sydøstre hjørne. Søylebåret galleri langs skipets vest- og nordmur. Tegningen angir 16 benker på hver side av skipet.

Altertavle† omtalt som «heel slet» 1688 (besikt.), forøvrig var innredningen «temmelig got». Omkring 1700 ble anskaffet ny altertavle, som overførtes til den nye kirke. Knefallet var 3-sidet og rettvinklet (kirkesanger Hansens tegning). Døpefont fra 1698 ble overført til den nye kirke.

Døpefonthimling† utført 1698. Prekestol fra 1554; 4-sidet med 2 fyllinger i hvert fag. De øvre fyllinger intakte med sengotisk foldemotiv i den ene, bumerker og initialer i de 3 øvrige, a) Ø B (Østen Bårdsønn, sgpr. i Rakkestad), b) R S og årstall 1554. c) P M. Stolens nedre fyllinger har alle hatt foldemotiv opprinnelig, men disse er hugget vekk og erstattet av apostelfigurer, ant. 1698 da stolen ble nedtatt og «forbedret». Kun «S. Luckas» er i behold; fremstilt i skritt, samt i sterk dreining. Ved samme reparasjon fikk ant. prekestolen påsatt spiraldreide hjørnesøyler. Nyere staffering, sterkt avvasket, lyseblått, hvitt og grønt. Sort i fyllingene. H. 122 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Stolene† trengte reparasjon 1732. Galleriene† var oppsatt 1698 i nord og syd. Iflg. besikt. 1730 trengte pulpituret «paa d. Søndre side» reparasjon «paa foden». Ant. er dette pulpitur identisk med galleriet i vest. I Bassøes beskrivelse av kirken 1792 nevnes kun pulpitur ved nordre og vestre mur, jfr. kirkesanger Hansens tegning. «Overløbet» utvidet og malt 1844.

Skulptur. Basunengel, due samt 3 apostelfigurer overførtes til den nye kirke.

Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv, vekt 29 lod (invl. 1675). Kalk† og disk† av tinn 1732. Kalk og disk av sølv, anskaffet av kirkeeieren 1732, ant. identisk med den nåværende kalk og disk, utført av Lorentz Hoffmann, Fredrikshald. (I innberetn. 1790 heter det at Degernes kirke har ny kalk, muligens kan dette være en sognebudskalk.) Tinnflaske† til altervin på 3½ pot innkjøpt 1680 (regnsk.). Dåpsfat av messing (invl. 1675), ant. identisk med dåpsfat i den nye kirken.

Paramenter. Alterduk† av lerret (invl. 1675). Alterklede fantes ikke 1730 og hadde da ikke eksistert i kirken de siste 50 år (besikt. 1730). Messehagel† og messeserk† stjålet av svenske tropper (besikt. 1665). I invl. 1675 nevnes en gammel, ubrukelig messehagel † og en gammel, utslitt messeserk†. En «feylit» (fiolett) messehagel † av «floret» silketøy, omtalt som ubrukelig 1730, samtidig nevnes at «fienden» hadde stjålet en sort fløyels messehagel †, forært av Joachim Mathiasøn (besikt. 1730). Messehagel † av «flint plyds bremmet med Sølt galuner, 3 dobbelt kostbarere, end de ved Annexerne forhenværende» ble lovet av kirkeeieren 1732 (sml. Os). Messeserk† av lerret, anskaffet 1630 (regnsk.). Messeserk† av «bilefeldz» lerret, 1683.

Lysstell. 2 lysestaker † innkjøpt for l ort 1630, ant. identisk med 2 middels store messingstaker til vokslys (invl. 1675). Messingstake† med en stang og 2 piper til talglys (invl. 1675). 3 par messingstaker † 1732 (invl.) bl. a. et par store til vokslys. Lysekrone, forært av Joachim Mathiasøn 1705, overført til den nye kirke. 2 små lyspiper† av jern, utført 1680, den ene festet til prekestolen, den andre til veggen midt i kirken (regnsk).

Diverse. 2 klokker† tatt ned fra klokketårnet 1675 «formedelst Taarnedz Suagheds schyld, och staar paa Lofftet». Den største klokke sprakk før kirkesalget (opplysn. 1736). Den andre (middelaldersk) overførtes til den nye kirke, men er senere omstøpt. Se under den nye kirke.

l liten håndklokke† i koret (invl. 1675).

l skap† (uten lås) til ornamentene 1675 (invl.).

l liten tavle† (invl. 1732).

Kirken fra 1862

Bygningen

Da kommunen var blitt kirkeeier 1860, ble det innhentet tegninger til ny kirke. «Pluraliteten er for en murstens kirke,» heter det, og etterat tegningen var forandret overensstemmende med uttalelse fra «stadsconducteur Grosch og Kunstskolens Direktion» (forh. prot. 1860—61), ble den lagt til grunn for oppførelse.

Den nye kirken er oppført av tegl, utvendig upusset, innvendig pusset og gulmalt. Det er en rektangulær bygning med lavt sadeltak og takrytter i vest. Murene står på fundament av huggen sten fra den gamle kirken og avsluttes oventil med gesims, murt delvis av faset formtegl. Langmurene er innvendig delt i 5 felter av lisener, oventil forbundet med rundbuer. I hvert felt sitter et høyt, rundbuet vindu med jernramme. Utvendig er vinduene murt av faset formtegl. Midtre felt i sydmuren opptas av stor, rundbuet portal med utvendig gavlavdekket, murt omramning. Vestmuren har tilsvarende portal flankert av 2 høye, rundbuete vinduer. Østmuren har 3 tilsvarende vinduer, det midtre er nå blendet. Hver av gavlene har 3 sirkulære vinduer. Østre del av kirken er hevet 2 trinn, og i nordre og søndre del er her avdelt sakristi for prest og dåpsbarn. Sakristiene har stikkbueoverdekket portal ut mot øst og dør inn til kirken. Over sakristiene er det losjer som tidligere hadde åpninger ut mot kirken. Takstolen har sperrer og hanebjelker; hvert annet sperrebind er avstivet med saksesperrer. Himlingen av vekselpanel er kledd under loftsbjelkene. Koret har trykket stikkbuehvelv som er trukket og malt. Den 4-kantete takrytteren hviler på loftsbjelkene. Veggene har hvitmalt tømmermannspanel. Den høye, 8-kantete hjelmen er kobberkledd og bærer spir med kule og kors.

Interiør og inventar

Oppgangen til den nordre stol i koret hadde tidligere dobbelt trappeløp, slik at den samtidig førte opp til prekstolen. Ved oppusningen 1950 ble begge stolene lukket og trappeløpene sløyfet, kun prekestolens oppgang ble beholdt. Døpefont på korets nordside, klokkerstol på sydsiden. Lav korskranke. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestmur. Farver fra 1950: gråhvit himling, oljemalte, gule murer (malt på pussen). Inventaret er, bortsett fra altertavle og døpefont, malt i rødbrun treimitasjonsmaling. Grått gulv med gråflammet linoleum. Elektrisk lys, ovnsfyring. Fra den gamle kirke er overført altertavle, døpefont, treskulptur samt rituelle kar og lysekrone.

Altertavle

Altertavle, bilthuggerarbeide fra tiden omkr. 1700 (Hauglid: Akantus II s. 136); storfelt med korsfestelsesscene under draperi, flankert av kraftige, vridde korintiske søyler, omslynget av vinranker. Forkrøppet postament og frise. Akantusvinger og bekroning. På bekroningen står Salvator Mundi, på frisens forkrøpninger samt vingene står evangelistene. Midt på frisen er anbragt Christian V's kronete monogram. Overmalt. Grå søyler med grønt løv og rødbrune druer, brun akantus. Opprinnelig har tavlen vært malt i mørkebrunt med staffering i friskt rødt, grønt og gråhvitt (innberetn. i Antikvarisk arkiv).

Alterring

Rund med dreide balustre. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Bilthuggerarbeide, utført 1698; kalkformet, kummen har 8-sidet, profilert overkant. På kummens underside akantuspalmetter. Lignende palmetter øverst på det balusterformete skaft. 8-sidet, profilert fotplate. Foten var noe forhugget for å gi plass for 3 løse figurer (se nedenfor) som ble fjernet ved restaureringen. Hovedfarve: rødbrunt. Akantus i grønt og gull med røde perler. H. 87, diam. 55 cm.

Prekestol

Rektangulær med kraftig brutte hjørner. 2 storfelter, hvorav ett med hjerte og anker og ett med kors og lovens tavler i fyllingene. Stilisert bladgren i hjørnefeltene. Himling 4-sidet, med sterkt brutte hjørner. Lambrequinmotiv på undersiden, bekroning med kors. Prekestol og himling senket 1950.

Korskranke

Formet som lav brystning med vanger kronet av trepass. Tilsvarende vanger på klokkerbenken.

Benker

Benker med sveifete vanger.

Galleri

Galleriet har brystning med enkle speilfyllinger. Fremspringende midtfelt med orgelprospekt. Gallerisøylene fortsetter opp under himlingen. Spissbuete avstivere mellom søylene.

Orgel

Orgel bygget av Olsen og Jørgensen, Kra., forært av Karoline Torp 1910. 7 stemmer.

Skulptur

Treskulptur. Basunengel fra omkr. 1700 (sml. figur med Chr. V's monogram i Askim), har muligens tilhørt korskille; iført langermet kjole. Farverestaurert 1953. Blå kjole, vinger i rødt, blått og hvitt. 3 apostelfigurer ant. fra omkr. 1700; furu. Den ene holder dokumentrull, de øvrige noe defekte, mgl. attributter. Flatskåret rygg. Samtlige var overmalt, men ble avdekket. H. 37 cm. Muligens har figurene tilhørt et epitafium opprinnelig.

Rituelle kar

Kalk og disk; sølv, ant. forært av kirkeeieren like etter 1732 (jfr. skrivelse hvor altersølv loves «til høsten»). Kupa svakt utbrettet kant, 6-buet nodus, 6-buet, profilert fot med stempel FH, LH (Lorentz Hoffmann, Fredrikshald). H. 21,2, diam. 14 cm.

Disk; likearmet kors gravert på kanten. Ustpl. Ant. Lorentz Hoffmann. 60 særkalker; plett fra N.M. Thune, Oslo.

Oblateske; sølv fra Th. Marthinsen; Tønsberg, forært av Maren Dingtorp 1939.

Oblatklype; sølv.

Dåpsfat, ant. fra 1600-årene; messing, forsølvet, dypt, drevet bekken med horisontal, utbrettet kant, noe reparert. Største diam. 29,5 cm.

Tinnkanne til dåpsvann forært av bondekvinnelaget 1952.

Paramenter

Antependium; rød plysj.

Messehagel; sort fløyel med sølvgaloner.

Messehagel; rød ull. Brodert kors og korslam. Den Norske Husflidsforening 1950.

Lysstell

Alterstaker; sølvplett, høye med riflet skaft.

Alterstaker; sølvplett, utført av Th. Marthinsen, Tønsberg.

Lysekrone; messing, 8-armet. Barokktype. Pæreformet korpus hvorpå innprikket: «Joacim Mathiasøn Kiersten Christensdatter Heidmark 1705». Montert for elektrisk lys.

6 nye 3-armete messinglampetter, 2 2-armete messinglampetter på orgelet, montert for elektrisk lys.

Klokker

Klokker, a) † middelaldersk, 2 dobbeltribber øverst og nederst. Mellom de øvre innskrift: «AVE MARIA GRACIA PLENA». Diam. 55,5. H. ca. 55 cm.

b)† overtatt fra Os kirke; øverst 2 brede ornamentborder. Innskrift «N. Rommedal 1742. Chr. Frd. Wilse 1852. Støpt av O. Olsen & Søn 1852» samt et vers. Diam. 65, h. ca. 55 cm. Begge klokkene omstøpt 1908 (opplysn. i Antikvarisk arkiv).

2 klokker fra O. Olsen & Søn 1902.

Møbler

4 brudestoler; «barokktype» hvorav 2 med gyldenlærstrekk.

Lenestol; «barokk» med gyldenlær. Utført og forært av O. G. Finnestad 1903.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården er sterkt utvidet mot syd. Utvidelser foretatt 1857 og 1876.

Gravkapell

Gravkapell på kirkebakkens nordside. Orientert nord-syd. Innredning bekostet av disponent Anton Landem 1934 (kallsb.). Murt av rød tegl. Inngang i syd. 3 vinduer på hver side av skipet. 3-sidet kor med 2 vinduer. Alle vinduer har rundbuet overdekning. Tegltekket sadeltak. Himling under sperrene. Pussete, hvitmalte murer. Vestgalleri med harmonium, forært av Ole P. Sønstegård. Elektrisk lys.

Ingen gamle gravmæler bevart på kirkegården. En del støpejernskors fra sl. av 1800-årene.

Gapestokk†

Gapestokk† med halsjern bekostet 1630 (regnsk.). Kirkebakken er gressgrodd og på dens søndre del gjenstår en av de gamle hestegrinder.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. rentek. (?) 1682—1685. Bispeark. prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1680), pk. 29 (besikt. 1730, skrivelse 1731, 1732), pk. 46 (1805—06, 1816). Øvre Borgesyssels prostebok 1732 (invl.). Stiftsdir. pk. 25, 26, 27 (tilstand 1735—36, 1790, 1801). Prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel 1825—88. Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1626—30, 1638, 1651—52, 1657, 1661. Pk. 1657—1731 QL Regnsk. pk. 16 (besikt. 1665), pk. 19 (1673—85). Diplom 1664, mai l. (Deines annex). Visitasberetn. Kirkedeptet 1844.
3. Diverse: Opplysn. innsendt til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1838—98. Kallsb. (Prestearkivet.) Norsk Folkemuseums kåt. Innberetn. ved Finn Krafft 1948. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. DN XIII 31 (1369—70) Møte ved «Digrænesse kirkiu».
2. Top. Journ. 1792. (Bassøe: Rakkestads beskrivelse.)
3. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, Chra. 1862—66, suppl. 1903.
4. T. H. Toftdahl og C. M. Krosby: Rakkestad herred 1814—1914. Fredrikshald 1914.
5. Nationen 15. jan. 1927.

Tegninger og oppmålinger

1. Tegning av den revne kirke, (kopi av kirkesanger Joh. Hansens frihåndstegning) viser kirken fra sydvest, samt grunnplan.
2. Oppmåling av 2 klokker, omstøpt 1908 (Antikvarisk arkiv).