Rygge kirke

Rygge kirke
	Rygge kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Rygge kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.379651,10.722480
Fellesråd	Rygge kirkelige fellesråd
Kirke-id	013600101
Soknekatalognr	07090602
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Rygge kirke «Har fra Arilds Tiid været HovedKirke og efter sage i den Romersk Catolske Tiid en Capitel Kircke» (embedsprot. 1732). Kjøpt 1723 av kontrollør Christopher Hendrichsen [Calmeyer] på Moss. Overtatt av 12 gårdeiere i sognet 1786. Eiere 1847: August og Carl Sibbern. Kommunens eiendom 1867.

Kirken og prestegården har fri beliggenhet på slettelandet mellom Vansjø og Oslofjorden. Ca. 3 km vest for kirken ligger Verne kloster. En bygdevei fra kirken passerer klosteret og fortsetter ca. 5 km mot nord til Moss. Kirkegårdsmuren er torvtekket og har inngang i vest, syd og øst. I nordvestre hjørne ligger et lite gravkapell av tre.

Bygningen

Rygge kirke er en av Østfolds største, rikest utstyrte og best bevarte middelalderske stenkirker. Den har langt skip og lavere og smalere kor med overhvelvet apsis i øst. Skip og kor er ca. l m smalere i øst enn i vest. Gavlene er murt helt til mønet. Inntil korets nordmur står et murt sakristi, og foran skipets vestportal et stort våpenhus av tre. Midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Koret har sydportal og skipet vestportal. Dessuten har skipet gjenmurt nord- og sydportal. Apsidens opprinnelige østvindu er bevart, men korets ene og skipets 4 sydvinduer fikk sin nåværende form 1853. Dessuten har skipet fått 2 høytstilte nordvinduer.

Murer

Murene i skip, kor og apsis har utvendig kvaderstensmuring i jevne skift med knase fuger. Apsiden har innvendig også delvis kvadermuring, og kvadrene er tilhugget med buet visflate. Murene har utvendig sokkel som er avtrappet i 5 trinn. De 2 øverste sokkelskiftene er lagt av huggen sten, og det øverste har enkel fas. I dette skiftet er det brukt lyse grå og gråblå granitt og gneis i veksling med rødbrun porfyr, som skal være hentet fra Vestfold. Den samme materialveksling finnes på nordportalen i skipet. Murene forøvrig er kalkslemmet. Innvendig har muren bruddsten murt på ligg med gjennomgående skiftegang, og er pusset og kalket. Gavlene har samme muremåte innvendig, men mangler puss og delvis også spekking. Over koret har gavlene avtrapninger. I langmurenes høyde har vestgavlen utvendig et vannrett, lite sprang i kvadermuringen som kan tyde på en avretning under arbeidet. Forøvrig er gavlene murt på samme måte som langmurene og har sin opprinnelige reisning. Apsiden har resess og overhvelves av halvkuppelhvelv som innvendig har huggen karnissprofil i vederlaget. Vederlagsprofilet ble ant. brutt i østre del 1724 da «Hans Muurmester paa Moss . . . med sin Svend arbeidede Paa Runddeelen Kirchen ofvenpaa . .» (kirkestol). Men størstedelen av hvelvet må være uforandret, for det bærer fragmenter av gotisk kalkmaleri. Samtidig med reparasjonen av apsis ble det foretatt «. . . En temmelig stoer Reparation ved Kierchen, som var Paa Sørsidden Muuren faldefærdig — hvilcke ieg med Muurmester fra Christiania (Olle Knudsen) maatte lade samme nedrifve og videre Igien opmuure «. . . (kirkestol). Det ser ut til at sydmurene har vært revet ned til ca. 2—3 m over terreng og er murt opp igjen med de gamle stenkvadrene. Taket ble imidlertid stående ved reparasjonen, så ant. ble bare det ytre kvaderskallet ommurt.

Korbuen ble forandret 1856 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) slik at den nå er ca. 3 m bred og har teglmurt stikkbueoverdekning med buetopp ca. 4,15 m over skipsgulvet. Tidligere var korbuen ca. 10 cm smalere og hadde fremkragende vederlagssten under en bred rundbue, ca. 3,25 m til buetopp (ark. Bulls skisse). I korbuens søndre vangemur, som er ca. 1,90 m tykk mens de øvrige murene er ca. 1,60 m tykke, førte en vindeltrapp fra koret opp til en rundbuet lektorieåpning over korbuen. Åpningen var ca. 1,80 m høy og ca. 2,20 m bred og hadde fremkragende vederlagssten under rundbuen. På hver side av bunnen i lektorieåpningen springer en sten frem mot øst. Lektorieåpningen og vindeltrappen ble gjenmurt 1856. Til lektoriet hørte ant. en lang bjelke med tilhørende stolper. Bjelken fantes på loftet 1925 og var iflg. Erdmann dekorert med en frise i rødbrunt på hvit bunn, det samme motiv som finnes i apsidens kalkmaleri. I skipets østmur nord for korbuen er det innredet en sikkerhetsboks i en tidligere rundbuet alternisje. (Ark. Bulls skisse).

Portaler

Korets sydportal har utvendig anslag, og sidene og overliggeren springer ca. 6 cm frem fra murlivet. Østsiden dannes av en stor, oventil avsmalnende granittblokk. Overliggeren er trapesformet og har relieff begrenset av rundbue. Rundbuefeltet korresponderer med portalens vestside, men går ca. 10 cm inn over østsiden. Det er derfor mulig at portalen er noe forandret, men den ble ant. ikke berørt av reparasjonen 1724. Portalen er overdekket med tønnehvelv.

Skipets nordportal har utvendig resess og anslag og rundbuet overdekning murt av huggen sten. Søylen i østre resess har søyleskaft av en stor, rød granitt utformet som frisøyle med entasis. Vestre søyleskaft er delt i 3 sten som ikke har helt sylindrisk tverrsnitt. Begge søylene har terningkapitel som støtter konsollformet vederlagssten under den ytre rundbuen. Både kapitelenes og vederlagsstenenes fremspringende hjørner er hugget med stump vinkel som gir portalen falsk perspektiv. Søylebasene har trykket krukkeform med et upresist attisk profil. Basenes sylindriske grunnform er tilpasset den kvadratiske plinten som står på portalterskelen, 15 cm under nordmurens sokkel. Sokkelens fasprofil er forkrøppet inn i resessen bak søylebasen. Anslaget har rette sider og den 95 cm brede åpningen overdekkes av rundbue uten markert vederlag. Bunnen ligger 24 cm over ytre terskel og har fortsatt i samme høyde til portalens innside, men innvendig er den senere brutt ned. Innenfor anslaget er det et bomhull på begge sider. Portalen har innvendig rette sider og rundbuet overdekning. Buen har samme høyde som utvendig og portalen er 137 cm bred. Portalen ble ant. gjenmurt og innredet til vindu i 1700-årene (se Klüwers tegning 1813). Den var inntil 1956 gjenmurt i flukt med yttersiden av anslaget, og innvendig innredet til ovnsnisje, men er nå åpnet til innvendig flukt av anslaget.

Skipets sydportal er utvendig og innvendig ca. 1,90 m bred og har rette sider murt av huggen granitt. Innvendig er den rundbuete overdekningen bevart med buetopp, 3,21 m over gulvet. En ovnsnisje som var innredet i portalen ble revet 1956, og gjenmuringen går nå i flukt med anslagets innside, som har stabler for innadslående dør og bomhull på hver side. Utvendig er øvre del av sidene og buen revet. Det øverste fasete ledd på sydmurens sokkel er forkrøppet inn i portalen, som ant. har hatt utvendig resess og anslag. Den er nå gjenmurt med kvadre i flukt med ytterlivet. Gjenmuringen fant ant. sted i annen halvdel av 1600-årene, for søndre kirkegårdsport ble ansett unødvendig 1688 (bispeark. prot. 34). I gjenmuringen er det spor etter et ca. 1,10 m bredt vindu med utrevet overdel. Ved murreparasjonen 1724 ble ant. den utvendige overdel av portalen revet, men vinduet var i bruk 1824 (tegning i Fayes samling).

Skipets vestportal er murt inn i en større åpning, som er ca. 3,50 m bred utvendig og innvendig og har rundbuet overdekning med buetopp 4,60 m over gulvet. Sidene, buen og det fremspringende vederlaget er murt av huggen sten. Vestmurens øverste fasete sokkelskift, som på nordsiden ligger 30 cm lavere enn på sydsiden, er forkrøppet inn i åpningen og dekkes nå av vangemurene i den trangere vestportalen. Åpningen er for stor til å lukkes med dør og forutsetter fri åpning til et rom vest for skipet. Kanskje er det planlagt vesttårn som i den ellers så like nabokirken Råde. Skipets vestmur har imidlertid ikke spor etter tårnmurer, og hvis det ikke har vært et trebygg vest for skipet, må planen være forlatt og åpningen innsnevret til den nåværende vestportal. Den er murt med utvendig resess og anslag og rundbuet overdekning, alt i huggen sten. Gjenmuringen av den bredere åpningen har utvendig kvadre som muren forøvrig og samme fasete sokkel, men den er ikke forkrøppet inn i resessen. Den ytre buen har faset vederlagssten, og buen over anslaget understøttes av faset konsollsten. Nordre anslag mangler, og nordre vederlag og basis ligger lavere enn sydsidens. Portalen overdekkes av stigende tønnehvelv som er trukket 4 cm tilbake i det vannrette vederlaget. Den hadde 1813 en jernbeslått, tjærebredd plankedør med innskriften: «Peder Brockenhuus, Peder Hansen 1581» (Klüwers ms.). Over anslagets konsollsten er det nå murt en nedfóring over en rektangulær fyllingsdør.

Vinduer

Vinduene er forandret flere ganger, men apsidens østvindu har beholdt sin opprinnelige form med rundbuet overdekning og smyg både utvendig og innvendig. Smygene er blitt noe skadet ved at røret fra en ovn bak alteret i sin tid ble ført ut gjennom vinduet. Skipet har 2 høytstilte nordvinduer med ujevnt murte og pussete smyger og stikkbuer. Trerammene er rektangulære og hvitmalte og sitter i ytterlivet. Vinduene omtales som gamle 1719 (kirkestol). På en tegning fra 1824 er skipets 4 og korets ene sydvindu rektangulære med midtpost og små ruter (tegning i Fayes samling). Vinduene fikk denne utforming 1820—21 da «Muurmester Østensen arbeided i 77 dage og det ble kjøpt 1400 mursten og 28 glasruder» (kirkestol). Ved reparasjonen i 1850-årene ble «Kirkens vinduer forstørrede . .» (Vestre Borgesyssel visitasprot. 1853) og det ble innredet nye «Vindus Aabninger i Muren» (Vestre Borgesyssel visitasprot. 1856). Korets og skipets sydvinduer har nå teglmurte og glattpussete smyger og stikkbueoverdekninger. De har rektangulære, hvitmalte trerammer i murens ytterliv. Korets østgavl har en rektangulær åpning med bunn ca. 80 cm over loftsbjelkelaget. Den er ca. 60 cm bred og l m høy og har innvendig anslag murt av huggen granitt. Nordre anslag er murt av 3 sten, søndre er monolitt. Åpningen virker opprinnelig og har ført inn over apsidens hvelv før taket ble senket. Den er gjenmurt i ytterlivet med moderne tegl. Like under mønet har korets østgavl en rektangulær åpning. Den utvendige lysåpningen er formet som et gresk kors uthugget i en sten. Skipets vestgavl har en rektangulær vindusåpning med sider og smyger murt av grovhuggen granitt.

Stenskulptur

Stenskulpturen finnes utvendig på kirkens sydøstside. Korportalens overligger av granitt har grovt relieff med velsignende Kristus i englebåret mandorla. Nedentil er innhugget 3 runde hull. H. 40 cm, br. 74 cm. En sydøstvendt kvader i apsiden har relieff med en løve med halen i slyng mellom bakbenene og frem over kroppen. Dyret biter i en menneskeskikkelse som det har brutt ned med forpoten. Stenens mål: 35 X 55 cm. Den sydøstre hjørnestenen i skipets øverste sokkelskift har uthugget, eggformet hode med ører, skjegg og oppsperrete øyne. H. 13 cm, br. 11 cm.

Sakristi

Sakristiet er murt inntil korets nordmur. De nederste skiftene utvendig er murt av hugne kvadre, men forøvrig er det brukt uhuggen sten, og murene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Sakristiet har tønnehvelv med fremkragende skjoldbueflater. Søndre vederlag har opplegg i korets nordmur, hvor ca. 50 cm av det ytre murskallet er hugget vekk. I muren er det innredet portal med rundbuet tønnehvelv og 3 trinn opp til koret. «Udbrudt Muuren oc giort vinduet udj Sacristiet større som tilforn var gandsche lidet . .» heter det 1706 (kirkestol). Nordvinduet er nå rektangulært og har kalkpusset teglinnfatning. Sakristiet er avdekket med tegltekket pulttak fra korets nordmur. Gulvet ble fornyet 1706 og 1724 (kirkestol), og det ble oppsatt et knefall som ble trukket med lær. Sakristiet omtales første gang 1624 (S. A. rentek.?), og etter ark. Bulls oppmåling har det en nisje i østmuren som kan tyde på at det er middelaldersk. Nisjens sydside er synlig, og bunnhellen som har sprunget frem foran murflukten, kan ha dannet et alterbord. Vest for sakristiet var det tidligere en lavere trebod (Klüwers tegning 1813) som nå er erstattet av et teglmurt og pusset redskapsrom med pulttak i flukt med sakristiets tak.

Våpenhus

Våpenhusene kjennes ikke i detalj, men 1686 hadde kirken 3 tegltekkete trevåpenhus (bispeark, pk. 57 A). Det ble bygget et «Vaabenhus af nye . .» 1629 (rentek.). Ved reparasjonen 1724 ble det tømret opp et nytt tegltekket våpenhus i vest. Veggene ble utvendig bordkledd og innvendig skavet, og det ble innredet med loft og gulv (kirkestol). Det nåværende våpenhuset i 2 etasjer er ant. oppført i 2. halvd. av 1800-årene. Det har tegltak og gråmalte, faspanelte vegger og står på ny granittgrunnmur. Langs nordveggen fører trapp til 2. etasje med inngang til rom for dåpsbarn og dør til galleriet.

Tak

Taket over skip og kor har sin opprinnelige reisning, og et takspor på korets østgavl viser at apsis har hatt samme reisning. Det er nå senket så takspissen ligger ved bunnen av den gjenmurte åpningen som tidligere har ført inn over apsishvelvet. Apsistaket ble omlagt 1724 (kirkestol), og det er mulig det ble senket da. Over skipet er 8 sperrebind av den middelalderske takstolen bevart. Den har 2 par parallelle sperrer tappet ned i loftsbjelkene over ytre og indre murrem. Sperrene er avstivet innbyrdes med ett sett høytsittende hanebjelker og mot loftsbjelkene med skråstøtter. Materialene er smekre og har grov sprett-teljing i sildebensmønster. Forbindelsene er utført som sammenblading på halv ved styrket med trenagler. Takstolen over østre og vestre del av skipet er reparert med nye sperrer og bjelker, men den middelalderske konstruksjonen er beholdt. Koret har tilsvarende takstol som skipet, men hanebjelkene mangler. Takstolen ble reparert 1712 (kirkestol), men en del sprett-teljete sperrer er brukt om igjen. Koret og sakristiet hadde tegltekning allerede i 1600-årene, men skip og apsis var delvis blytekket helt inn i 1850-årene. En del av blyet ble skiftet ut med tegl 1803 (Norske innlegg), og nå er hele kirken tekket med sortglassert tegl bortsett fra apsis som har sinkplater. Gavlene hadde kors på mønet, og da det gamle korset var forfallent 1685 (rentek.) ble det satt opp et nytt blykledd kors 1691 (kirkestol).

Takrytteren satt allerede i 1600-årene midt på skipstaket. Den var 8-kantet og hadde samme konstruksjon som idag, men var utvendig supanelt og tjærebredd. Den ble enten reparert eller fornyet 1624 (S. A. rentek.?), og 1692 ble konstruksjon og kledning reparert av «Abraham Nielsøn Tømmermand, boendis paa Hessle udi Spydeberg sogn» (bispeark, pk. 57 A). Det ble anskaffet nytt spir med hane. «l714 d. 11. Junij slog dend forfærdelig store Torden ned udi Rygge Kirche Torn og Det saagot som gandske synderref Baade inden og uden . . .». Den ble satt i stand samme år og ytterligere forbedret 1724 (kirkestol). Ved utbedringsarbeidene 1850 ble takrytteren fullstendig reparert av tømmermester Hans Møller fra Moss og fikk nytt forgylt spir med kule, hane og kors (Moss Tilskuer 1850, 30. juli). Den høye, 8-kantete hjelmen bæres av kongen og 8 gratsperrer. Stjernen understøttes av 8 hjørnestolper som er ført ned på et trykkfordelingssystem av kryssende bjelker over loftsbjelkene. Takrytterens utvendige panel er kledd med sinkplater.

Himling

Himlingen var i 1600- og 1700-årene lagt på loftsbjelkene, og korgavlenes avtrapninger og åpninger tyder på at kirken aldri har hatt åpen takstol. Skipet fikk 1807 en senket himling av rettkantbord båret av 3 søyler langs hver side av skipet. Midtfeltet mellom søylene har tønnehvelv. Koret fikk samtidig underkledd himling.

Gulv

Gulvene ble reparert flere ganger i 1600-årene og omlagt 1724 (kirkestol) og 1891. Østre del av korgulvet er nå støpt.

Interiør og inventar

Ved korets nordmur prestestol. I skipets østre del døpefont i nord, prekestol i syd, sammenhengende søylebåret galleri i nord og vest, orgel på vestgalleriet. Av middelaldersk inventar er bevart en døpefont og et krusifiks. Av eldre etterreformatorisk inventar finnes bl. a. altertavle, prekestol med himling og 2 epitafier. Farveutstyr: rester av et gotisk kalkmaleri i apsidens hvelv, fremstiller Nådestolen i bred mandorla, omgitt av evangelistsymboler. En del av et krusifiks synlig, derover en hevet arm. Farvene avbleket; grønt, rødt, oker og sort kan påvises. Rundt maleriet, langs apsisbuen løper en bred gotisk frise, ant. fra l. halvd. eller midten av 1300-årene. Avdekket 1925 av Domenico Erdmann. Himlingen hvit. Søylene grå med spor av sandstrøing» Elektrisk lys og oppvarming.

Katekismetavle

Katekismetavle fra omkring 1600, bare vingene bevart. De viser at storfeltet har vært halvrundt avsluttet oventil. Profilert listverk langs kanten. Farvene delvis avslitt. På fløyenes innside nadverdens innstiftelsesord i gull på sort bunn (på høyre fløy med kapitalskrift på latin, på venstre fløy med fraktur på norsk). På utsiden renessansedekor i gult på rødbrun bunn. H. 150 cm, br. 45 cm.

Altertavle

Altertavle, skåret 1731 av «En Bilthugger udi Vaaler Sogn boende» (kirkestol). Ant. av Thomas Blix (Hauglid: Akantus II, s. 78) og fullført av Erik Revhaug. Da altertavlen ble renset 1925 ble årstallet 1731 funnet innskåret på en av figurene. Altertavlen er i 2 avd. med predella og bekroning. I storstykket nadverden mellom søylestillinger hvori Moses tilv. og døperen Johannes tilh. Profilert gesims med englehoder. Toppstykket har samme bredde som storstykket, og korresponderende søylestillinger. I midtfeltet korsfestelsen. Utenfor søylene står tilv. Temperantia (måteholdet) og tilh. Justitia (rettferdigheten). Halvrundt toppstykke med den oppstandne Kristus omgitt av allegoriske kvinneskikkelser, øverst Caritas (kjærligheten), tilv. Fides (troen), tilh. Spes (håpet). Smale akantusvinger. Bekroningen har rustikt rankeornament langs kanten. Dette er ant. skåret av Erik Revhaug. Staffering fra 1740. På predellaen leses: «Anno 1740 er denne Altertafle givet og staferit af Controleur Christopher Hendrichsen Calmeyer og husfrue Bergite Lucie Coch paa Moss». Farver: hvitt, grått (helst som marmorering) rødt, lyst grønt, oker, blått, noe gult. Altertavle, oljemaleri, sign. G. Brun 1874; forest. Frelseren (Thorvaldsens type), forært av minister Fredrik Due. Overflyttet til gravkapellet. Alterring, svungen barokk form, inngang på midten, gråmalte balustre med grønne bånd. Spor av forgylling. Skinntrekk.

Døpefont

Døpefont fra ca. 1225 (Kjellberg), kleber. Kalkformet. Har tidligere hatt ornamenter (Klüwer) som ble fjernet etter 1823, åpenbart ved dreining. H. 75 cm, diam. 59 cm.

Prekestol

Prekestol† «meget Schrøbelig» 1673. Til en ny ble beregnet 40 rdl.

Prekestol, ant. fra 1670-årene, reparert 1703 og i 2. halvd. av 1700-årene; 6 fag, 8-kantet, traktformet fot, kraftig profilert kronlist og fotlist, i storfeltene portalmotiv av påslåtte lister. Utskårne hengeplater og dreide trepropper fra 2. halvd. av 1700-årene. Dekoren fra 2. halvd. av 1700-årene. Evangelister i storfeltene. Det 5. fag har gjentagelse av bakgrunnen i Matteusbildet, det 6. felt er udekorert. (Har vendt inn mot veggen opprinnelig). Farver: rødt, grønt, blått, gull, noe sølv, samt marmorering. Hengeplatene har rokokkomotiv, vesentlig i rosa og gråhvitt. Disse er suverent malt og adskiller seg fra dekoren forøvrig. Antagelig er stolen malt av Hosenfeller, som bl. a. malte Moss kirke 1778—79. Prekestoloppgang fra 2. halvd. av 1800-årene.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; 8-kantet, rikt profilert, forsynt med ornamentikk i blomsterbarokk etter 1723, på forsiden oval bladkrans. Ornamentikken er dårlig sammenføyd, tildels ikke fullført, og tydeligvis ikke beregnet på denne himling opprinnelig. Farver: rødt, blått, noe gull, kassen marmorert. I bladkransen speilmonogram L H B C (Lars Hvidt og Birgitte Coch, gift i 1740-årene). Et par innfelte plater med rokokkoornamentikk. På undersiden forgylt due. Himlingen er opphengt i metallstang med forgylte trekuler.

Gallerier og stoler

Pulpitur oppført 1664 i vest, ombygget 1846 samtidig med at nordgalleriet ble oppført. Faste stoler † oppført på pulpituret 1665. Nordgalleriet «der hvilede paa et i Steenveggen indnaglet og paa Svilerne tilskruet Bjælkeverk, var indredet efter Planen til 8 lukkede Stole for dem af Menigheden der maatte ønske at leie dem, samt dens østre Deel til 3 Rader Bænke for dem af Almuen der ikke kunde finde Plads neden i Kirken» (kirkestol 1847). Vestgalleriet utbygget 1925. Farver fra samme år. Fyllinger marmorert i rødbrunt med grått ramverk. Kirkens stoler † med dører, reparert 1736. «Vernø klosterstol»† oppført 1695—96 (rettsvitm. 1714, localia 3.). Øverst i skipet, ved korbuens nordside, sto inntil 1906 en innelukket stol† for familien Sibbern. Nederst i skipet på nordsiden sto 2 innelukkete stoler † (regnsk. 1835). Ved reparasjon 1846 ble oppsatt 7 nye stoler † i kirkens vestre del, 4 på høyre og 3 på venstre side til bruk for almuen (kirkestol 1847). I våpenhuset gjenstår 2 benker fra 1700-årene, begge gråmalt. Den ene har sveifet sarg og vange, h. 80 cm, br. 180 cm. Dessuten står det en gammel benk i barnesakristiet. Nye benker 1891; sveifet vange, åpen rygg, farver: grå med sort marmorering. Bispestol † utført 1630; «En nye Stoell Som Bispenn schall staa udj». En dørfylling fra stolen overført til prestestol fra 1744. Prestestolen har trapesformet plan, lav 4-sidet brystning, høyt ryggfelt med fyllinger og himling med kraftig gesims. Himlingen understøttes av pilarer fra brystningen. Renessansedøren har portalmotiv med kannelerte pilastre, i bueslaget attisk slyngbånd med bosser. Stolen malt grå med grønne lister 1925. Innskriften intakt: «Christian Grawe Som 1744 Har ladet denne Stoel af ny omgiøre og Stafere . . . ». Prestefortegnelse i ryggfyllingene. Ant. er stolen tegnet av Grawe.

Orgel

Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1856.

Orgel f ra J. H.Jørgensen Kra., 1923, prospektet tegnet av ark. Georg Eliassen. 11 stemmer.

Skulptur, maleri og annet

Krusifiks fra ca. 1150, ant. fransk; ek, kronet hode (kronens takker mangler), armene er plugget fast hver for seg. Mangler farver, men har spor av rødt og blått. Lå på kirkeloftet 1925, er senere blitt opphengt over korbuen. H. 180 cm, br. 166 cm.

Epitafium over «den himmelsalige Matrone» Maren Mortensdatter Lerche d. 1743 (gift med presten Christian Grawe) samt 3 av hennes barn. Rektangulær tavle med påslått barokk-krusifiks. Malt kronet kors med vinranke, hodeskalle og knokler samt jordklode med sol og måne. Lang innskrift med forgylte, sirlige bokstaver på sort bunn. Ant. malt av Grawe som malte en kalkduk til Vår Frelsers kirke i Chra. (kat. 1901, nr. 20). Mål 105 cm X 82 cm. Har hengt bak altertavlen iflg. innskriften.

Epitafium over «Justice- og Cancellieraad Auctions Directeur og Sorenskriver» Paul Braunman d. 1757; regenceformet med profilert randlist, medaljong med sammenlagte grener og våpen med diagonalbånd og ekenøtt. Hjelmtegn: harnisk. Farver: sort bunn med forgylling. Våpenet rødt med grått diagonalbånd. Lang innskrift. Mål ca. 230 cm X 116 cm.

Minnetavle over falne i Rygge 1940—45. Skåret av Ståle Kyllingstad.

Rituelle kar

«Forgylt Kalck† och disk weyer 41 lod (51?) l q tin» (invl. fra før 1627). «Sølf Kalck† och Disch forgyldt uden og inden. Veier 50 loed» (invl. 1673). Forgylt kalk† og disk vekt «47 lod 3 Qvintin» (invl. 1795). Disken gotisk. Forgylt sølv. I bunnen gravert et gjennomstukket hjerte omgitt av krans, på kanten Kristushode samt gjennomborete hender og føtter. Diam. 15,2 cm.

Kalk; sølv, svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. På kupa støpt krusifiks, gravert innskrift og årstall 1796 samt stemplene I S / 82 (mester Jacob Steen 1782), kronet C (Chra. bystpl.), tyrens tegn, P/96 (guardein P. Petersen, 1796.) Rund, flattrykt nodus med palmettfrise og rokokkobord. Foten traktformet med drevet drue- og vinbladmotiv på vulsten. Stpl. som kupa. «Wegt 58½ Lod». H. 29 cm, diam 12,5 cm. Løs innsats; plett, «l Lidenn Kalck† och disk† at faere i Sognebud med weyer 11 lodt» (invl. før 1627).

Sognebudskalk og disk; sølv, kupa innvendig forgylt. Nodus danner oblateske, 6-buet fot. Stpl. N H 52 (Niels Haugaard, Chra. 1752). H. 12 cm. Disk stpl. som kalken. Diam. 8 cm.

Oblateske † av sølv, forært av «sognepræsten Hr. Christen Henrichsen og hans Kiereste A⁰ 1687», vekt 9 lod ½ qvintin.

Oblateske; oval med perlebord langs lokkets kant. I midten drevet oval med gravert innskrift og årstall 1796. På baks.: «Vegt 25 lod l½ qt». Stpl. innvendig. Kronet C / V D (Chra. guardein), P / 96 (P. Petersen 1796), I S / 82 (mester Jacob Steen 1782), tyrens tegn.

Sølvflaske† 8-kantet, innvendig forgylt. Innskrift «S L. H. C. H. S. S. M. M. D. 1695. W. A. M. L. 1670» (Salig herr Christen Henrichsen Smidt, Margrethe Mogensdtr. Welædle Anna Margaretha Lange) (kirkestol 1795). Forgylt sølvflaske† reparert 1801 (regnsk.)

Vinflaske til sognebud; sølv, flatbunnet, pæreformet med lav, sylindrisk hals. Stpl. Kronet C (Chra. bystpl.), R (Rømer, guardein), H S (mester Hans Steen), 1805. Skorpionens tegn. H. 10 cm, br. 4,5 cm. Til flasken hørte et lite lokk† med ring.

Vinkanne; sølv, høy, slank med støpt perlebord langs øvre kant. Gave fra konfirmanten Thora Lovise Lechve Gude 1845. Stpl. F. Brinck 13 1/4 1845 (Fredrik Brinck, Chra.). H. med hank 31,5 cm. Vinkanne forært av W. og A. Due (Larkollen kapell).

50 særkalker; sølv, utført hos Th. Marthinsen 1933. «l fontbechen†» kjøpt 1618 for ½ dl. omtales 1673 som «messing Becken udi funten».

Nytt messingfat kjøpt 1728 for 2 rd. da det gamle var «hæl brøstfældig». Ant. identisk med nåværende dåpsfat, ant. nederlandsk fra 2. halvd. av 1600-årene; messing, drevet og ciselert. I midten bladkrans med syndefallet. Innskrift : «Adam en Eva wel usert hebben ons sterven gelert». Langs kanten drevne, tilspissete ovaler. Tinnkrus til dåpsvann. Buet, profilert lokk. Gravert innskrift i medaljong av grener, blomst og sløyfer MWSD / AEDS / 1739. H. 17,5 cm. Diam. bunn 12,8 cm.

Paramenter

«Et Altar Klæde † aff blommet guult Armesin. Noch en gammel Cartons Altardug† med Kniplinger neden for, som Sl. Frue Anna Bildt til Kirchen haffver foræret» (invl. 1669). Alterklede† av rød taft med det Sibbernske familievåpen og årstall 1743 (kirkestol 1795). Alterklede† av dreil gitt av Ole Uttne 1788. «En nye sort Klæde Alter Beklædning † hvori et Christus Billede er broderet paa dets Forside med sorte Silke Fryndser. Dertil hører en dito Skammel+, ligeledes overdragen med sort Klæde forsynt med Silkefryndser i Lighed med Alterkledet .... ny fiin hvid Alter-dug†, garnert med Kniplinger». Forært av konfirmanten Anne C. Gude 1840 (kirkestol 1845).

Antependium; rød silke. «Altardug† udaff Drill» forært av Laurids Lauridssøn 1669. Alterduk; lin med utskårsøm.

«Messehagell † aff blaat blommet fløell med guldlag bag och faare huilcken Eggert Ulfeldt gaff til Rygge Kircke» (invl. fra før 1627). «Messehagell† aff gult Damasch bekosted A⁰ 93 for 35 dlr» (invl. fra før 1627). Ant. d. s. som omtalt i invl. 1669 som «en gammel, och mest forslidt Messehagel aff guult armesin», og i invl. 1673 som av «Guldt Blommet Damask». Messehagel † av brun arask (invl. 1685?) Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner, ny 1795 (kirkestol).

2 messehagler av rød fløyel med gullgalloner, den ene har kristogram i firpass og gullkniplinger fra eldre messehagel. Reparert 1930. «1 gammell Messeserck† affSkottelerris giort 76» (invl. fra før 1627). Messeserk† forært av Laurids Lauridssøn ca. 1669, ant. identisk med «En Messeserch† aff Closter Leridt» (invl 1673). Ny messeserk† av «Klosterleritt» 1685. Ny «Messe Særcht——dertil medgaaet 9 alen fint hollandsk Lærit, et par Sølf Spender. 5 rd. 16 sk.» (1723). «Et Røedt Graditurs Klede † over Døbe Fonten besadt med straaperler» (muligens klede fra Graditz i Sachsen) (kirkestol 1795).

Prekestolklede; rød silke med gullfrynser og snorebroderi.

Lysstell

«2 store Messings liusestager veig l pund. 2 Messing Liussestager weiger l pund 6 mrk» (invl. før 1627). Muligens identiske med 4 staker i invl. 1673: «2 Stoere Gammeldags Lyssestager† til Voxlius af Kaaber. 2 Midels Messing Stager til Voxlius». (Se Larkollen k.) «l liden Messing liusestage† med 2 piber til telg lius weig 6½ bmrk» (invl. før 1627).

2 sølvkandelabre, skjenket av statsråd V. Sibbern og hustru 1851. Stpl. F. Brinck 1851 (Fredrik Brinck, Chra.). Innskrift «Vog 125½ Lod». H. 62 cm, diam. fot 26,5 cm.

l liten lysekrone † forært av Ifver Nilsen 1688.

2 3-armete sølvlysestaker fra 1951.

Lysesaks† kjøpt for 12 sk. 1701. «l liden bleck løgte»† (invl. 1706).

2-armete lampetter festet til skipets søyler samt i koret. Lamper montert i himlingen samt under galleriene.

Klokker

Klokker, «tok ok sira Erlendar æin kolf bort af æinni klukku†» (R. B. år 1400). l «Handklocke» † (invl. fra før 1627). «2 Klocker† i Tornett, een stoer l Liden» nevnt før 1615. Klokke; kapitalskrift i 2 rader, adskilt ved ribber: «Anno 1625 hafer Peder Jacobsen paa Evie och Niels Flogstad ladet støbe til Rygge kierke». Diam. 69,7 cm, høyde 67 cm, h. uten krone 55 cm. 1673 nevnes «2de Klocker, en stoer och en liden». Klokke; «Soli Deo Gloria me fecit Johan Bartold Holzmann Hafniæ Anno 1756». Over og under innskriften palmettbord. Diam. 91,5 cm, h. 86 cm, h. uten krone 70 cm.

Møbler

«En stor jernbunden Kiste†, («forraadnet» 1703), en Anden liden Kiste † uden Beslag» (invl. 1673). 1726 «Kiøbt til Kircken En wælbeslagen Æge Kiste med En 3 Dobbelt Hage Laas til at bevare Kirchens Ornamenter udi». Ant. identisk med kiste av ek; jernbeslått med 3 låser, brutt lokk med 2 pengesprekker. Pengebøsse på siden innvendig. Har hatt dobbelt bunn. 4 luftehuller nederst, muligens nyere. Har ant. vært tollkiste (sml. Aftenposten 19. okt. 1957: Chr. IV's tollkister av Øyvin Davidsen). H. 69 cm, l. 127 cm, br. 56 cm.

«En liden Kiste† at giemme Kirkens Document» 1794, «en liden Casse† at Lægge Tavle Penge i» anskaffet 1790.

2 sortmalte almissetavler fra 1792 med hvit innskrift: a) «Før Tukthuset», b) «Før S[ko]lekasen». L. 42 cm, h. 20,5 cm.

Stol, renessansetype; spiraldreid treverk, lav, rektangulær rygg med gyldenlærstrekk, på ryggstykkets bakside innsvidd K. S. (Sibbern?). Setet skinntrukket. H. 92,5 cm, br. rygg 47,5 cm.

4 stoler, renessansetype; forben og bindingsspross dreid, fylling i ryggen. 3 av stolene overmalt grå med sort marmorering, en gulmalt. H. ca. 95 cm, br. øverst i rygg varierer mellom 30 og 41,5 cm.

«l lidet gammelt schab † at forvare Kirchens ornamenter udj» (kirkestol 1603 . .).

Bøker

Dansk bibel † «aff det nye slag», og l ny gradual†, l manual †. «l Ordinant † finndes Inndted» (invl. i kirkestol påbegynt 1603). Graduale†, pasjonal†, alterbok† kjøpt 1619. Luthers postill † på latin kjøpt 1627. Nye «Psalmebøgger»† 1635. Ny bibel † i 4 parter 1648. Ritual † kjøpt 1686. Alterbok skjenket 1747 av «controleur Christopher Hendrich» [Calmeyer].

Diverse

Skip. «Et lidet skib hengende i Kircken» (invl. 1673). Primitivt utført orlogsskip, mangler galleon, rigg fra sl. av 1700-årene Reparert 1946. Rødbrunt skrog med blå og gul dekor.

Kors av cedertre fra Oljeberget. Forært av statsminister Georg Sibbern 1859 (kirkestol).

3 faner† hang tidligere i lektorieåpningen (Klüwer); a) Innskrift over befalingsmann over Verne klosterlen Sifvert Gabrielsen til Kambo d. 1659. Rødt og sort (eller brunt) våpen, delt av en blomsterstengel. b) Sølvfrynset damask med brodert skjold i 3 avd. omgitt av glorie og krans. c) Lang innskrift over oberstløytnant Wind ved det smaalenske regiment. En 4. fane, opphengt i lektorieåpningen, forsvant før 1823. Muligens d. s. som ble istandsatt ca. 1730 og beskrevet som «en gamel grøn Damaskis Standarte med Guldfrynds .. og qvaster — — et førstelig Holstænsk med Borderede Nælle-Blade og overskrift Noli med tangere» (kallsb.).

Lysskjold med Tordenskiolds våpen; 4-delt, lyn, kanoner, ørn og løve. Hjelmtegn: lyn og 4 flagg (avb. Tidens Tegn 1925 nr. 217). Diverse lysskjold, defekte; presset og ciselert jernblikk, innskriftoval med «vinger» med grener og blomster, øverst hodeskalle og korslagte knokler. Et skjold med Sibberns familievåpen, et med innskrift Christian Grawe, samt 3 lysskjold av enklere type, bl. a. medaljong med hvit innskrift på sort bunn: J. H. Gude. 3 sølvskilt med innskrifter over statsråd Valentin Christian Vilhelm Sibbern d. 1853, statsminister Georg Christian Sibbern d. 1901, Maria Sibbern f. Soane d. 1885. Skiltene var anbragt i Sibberns kirkestol inntil denne ble fjernet 1906. (Dir. Georg Sibbern, Dilling.)

«Heitaketiul† (heitaketil) er metin var fire sæx mærker» fjernet i år 1400 (R. B., ant. tjærekjele).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården utvidet 1864 med 2,5 mål av prestegårdens jord. 1636 oppførtes ny port† av tre i syd og øst da de gamle var ødelagt. Den «stoere murede Port»† i vest ble reparert og fikk ny dør. 1691 var portene atter dårlige, 3 nye portoverbygninger † ble oppført. Til «fodstøcher oc opstandere» ble anvendt furutømmer. Bordtekkete tak. Smijernsport i vest 1868. Gravkapell† av bindingsverk oppført for familien Sibbern 1798 på kirkegården øst for kirken (HuitfeldtKaas s. 171). Nedrevet i 1800-årene. Gravsted for familien Sibbern innrettet på kapelltomten. Gravkapell av bindingsverk, oppført i kirkegårdens nordøstre hjørne 1899.

Begravelser. Diverse begravelser under kirkegulvet. Murt gravrom under skipets nordøstre hjørne, ca. 2 X 4 m, h. ca. 1,5 m, I rommet nedsatt 3 små og 5 store kister, ant. l. halvd. av 1700-årene. Under gulvet i vest var nedsatt en sortmalt kiste med utsparte rokokkodekorasjoner (funnet ved fundamenteringsarbeider for orgelgalleriet 1922). Under korgulvet er presten Christian Grawe med hustru og 3 barn bisatt. Iflg. innskrift på epitafiet lå Grawes hustru og barn bak alteret. Gravrommet ble tilfylt under gulvreparasjon 1891. Under skipet, foran kordøren ligger familien Sibberns gravkammer, 3,67 X 2,64 m. Fri høyde 1,75 m. Teglmurt og pusset, ialt 16 kister, hvorav 7 barnekister, stablet på hverandre. Den eldste kiste fra 1686 (Christian Jørgensen Wind til Verne kloster); svakt hvelvet lokk, trukket med lær fastslått med messingstifter, sjabloner av messingblikk, i hjørnene basunengler. 2 familievåpen; ett med siksakdeling, ett med hestehode. 105 X 88 cm, h. 87 cm. 2 kister av lignende type fra 1704. Den ene for Winds hustru, Anna Margaretha Lange d. 1704. Rikt profilert kiste med skinntrekk og blikksjabloner for generalinne Augusta Elisabeth v. Sibbern. Lignende kiste for «Welbaarne Frue» Charlotta Amalia Catharina Sibbern d. 1777. Den siste har Sibberns familievåpen gravert på messingplate (2 stjerner i venstre felt, 3 kronete slanger i høyre felt. Hjelmtegn: stjerne mellom 2 kronete slanger). Innskrifter fra kistene gjengitt av Huitfeldt-Kaas.

Gravmæler

Gravmæler på kirkegården. Fragment av middelaldersk gravsten; avsmalnende, relieff hugget, gresk kors med forsirete armender innskrevet i gotisk firpass. Funnet i grunnen under vestre kirkegårdsmur, nå anbrakt ved vestre kirkegårdsport. Br. over korset ca. 54 cm. Middelaldersk gravsten† med uthugget kors og snoet kant, lå utenfor koret 1925, fotografert av Domenico Erdmann. I apsidens sokkel er innfelt fragment av en klassisistisk gravsten. Marmorsylinder, ant. Københavner-arbeide (Christie, s. 39, avb. s. 33), reist 1833 over sogneprest Paul Frederik Schnitler d. 1832.

Kilder

Utrykte kilder

Statsarkivet. Kirkestol 1603—1735. Regnskap (rentek?) 1619—25, 1682—85. Regnsk.prot. 1600—1735, 1790— 1924. Kallsb. 1731—1833. Embedsprot. 1731—91. Bispeark., kirkebesikt. prot. 33 (1673), prot. 34 (1688), regnskap pk. 57 A (1686—87, 1692), pk. 57 B (1701—1703, 1708—22). Extractionshefter prot. 9 (1768). Pk. 48 (prosteinnberetn. 1816—19), pk. 49 (1820—28). Stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801—05), visitasprot. 1806—17, 1815—60. Klokker B. Svendsens ms.
Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634, 1636—39, 1654, 1656—69, 1673, 1676, 1679, 1682—85. Svar på Titus Bulches post. 1666. Localia 3—11—1714. Skjøteprot. 5 (1723). Norske innlegg 1803. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1824. 1831.
Diverse. Kirkestol 1785—1924 (Kommunearkivet). L. D. Kluwer: Ms. 1823 avskr. ved W.F.K. Christie i Bergens Universitet. Kallsb. 1840—49 og kopibok 1847—84 (Prestearkivet). Kirkestol 1785—1924. Formannskapets forh.prot. 1837—75, og formannskapets korresp. 1857. (Kommunearkivet.) Reidar Kjellberg: Døpefont og dåpsskikk. Ms. Anders Bugge: Likkistefunnet i Rygge k. Ms. 1922. Domenico Erdmann: Rygge kirke. Ms. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. 1939. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

Akershusregisteret (1280—81 el. 1389—90), testamente til «Rygioff kirche».
DN V 41 (ca. 1300) «Rydiofs k». Paal Jonssøn ønsker gravsted i kirken, og testamenterer jord til den og til Halvardskirken.
R. B. 518 «aa Krossen til lysingar ij aura boll».
Moss Tilskuer 21. juli 1851.
H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890.
F. R. J.: Rygge herred 1814—1914. Fr.stad 1914.
Roar Hauglid: Akantus. Oslo 1950.
Sigrid Marie Christie: Våre gravminner under klassisismen. Oslo 1954.

Bilder og oppmålinger

Tegning av L. D. Klüwer 1813. Kopi ved W.F.K. Christie (Universitetsbibl., Bergen).
Tegning fra 1824 i Fayes samling.
Riksarkivet pk. 22. l blad skisse og oppmåling ved ark. G. Bull 1855, 6 blad oppmålinger ved ark. Georg Eliassen, 1921. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder

Eksteriør

Interiør
Kirkerommet fra øst
Alterparti med koråpningen

Inventar
Altertavlen
Prekestolen
Orgelet

Verktøy