Vestby kirke

Vestby kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Vestby kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.602389,10.731932
Fellesråd	Vestby kirkelige fellesråd
Kirke-id	021100201
Soknekatalognr	07080502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Vestby kirke ble viet Sta. Maria på Allehelgensdag. (RB.) Kjøpt av sgpr. Poul Rødder 1723. Senere eiere: i 1752 mad. Maren Soelgaard, enke etter Hans Randers, i 1801 Hans Erlandsen Sundbye (i 1809 kalt Hans Erlandsen Østbye) og Engebret Olsen Revoug, 11819 nevnes Engebret Revoug og Riulf Erlandsen Krom. Eieren i 1868, Fredrik Erlandsen på Dehli, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca. 5 km øst for Oslofjorden i et småkupert landskap rett syd for prestegården der den gamle veien til Hvitsten tar av. Kirkegården er sterkt utvidet mot øst. I vest gjenstår rester av kirkegårdsmuren. På kirkebakken sto et kornmagasin og et stort og rommelig telthus i 2 etasjer, som var oppført 1720 (L. Kiærland). Det ble 1858 overført til Dehli, men er senere revet.

Stenkirken fra middelalderen ble revet 1885, da den nye teglstenskirken ble oppført på den østre utvidelsen av kirkegården.

Den middelalderske stenkirken †

Den middelalderske stenkirken, som lå rett vest for den nåværende kirken, hadde rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Ifølge prestearkivet var skipets lengde 19 alen, skipets bredde 13,5 alen, korets lengde 10 alen og korets bredde 9 alen (opplysn. ved sgpr. Kjørsvik). Skipet hadde rundbuet vestportal og 2 utvidede sydvinduer. Koret hadde spissbuet sydportal, et utvidet vindu i syd og et spissbuet i øst. Korets spissbuede åpninger kunne tyde på at det var ombygget en gang i middelalderen. Skipstaket bar en takrytter med høy hjelm.

Murene var «opført af tugtet sten -» (Nicolaysen, s. 37). Kirkegårdsmuren består for en stor del av ubehandlet natursten fra den gamle kirken, og i de innvendige fundamenter for den nye kirken er bl. a. påvist et par hjørnesten av huggen granitt. Murene ble jevnlig spekket og kalkpusset utvendig og innvendig. I 1597 omtales «- kirckemuren paa dett vestre hiørne som vider i suduest er ilde reffnet -» (JNV, s. 475), og 1628 heter det: «Ladet giørre 1 Nye Kirckedør, effter som dend gamble bleff Sønder slagen der Kirckens Muur Neder falt». Vestgavlen ble fornyet, så store deler av vestmuren var ant. rast ut. Murerne arbeidet i 9 uker med reparasjonene av kirken, og det ble lagt opp «5 storre Bielcker, som gaar mit Igiennem Begge Murer ock Tuert offuir Kircken». I 1681 ble det anskaffet «tuende Lange oc stercke Jern anckere oc tou Hager at befeste Sanghuuset till Kircken med». Kirken ble reparert av «Muurmester Erick Larsen af Christiania» 1691 etter et lynnedslag 1689, da «dens Muure udj alle fire Hiørner, saa oc paa Tornet, tag og adschillige steder... er blefuen refnet, oc fyldningen inden udj Muuren, eendeel Knusset, oc saa Smaa som Meel vircket, huilchet paa nogle steder ved samme Liunilds udgang, er at see og fornemme, for uden oc at samme tid Muuren adschillige stæder er refnet, paa Sanghuuset oc paa dend Nordouste Gaufl». Kirken ble på ny rammet av lynnedslag 1752, og i en besikt. samme år «Befantes da kirken paa det sydvestre Hørne Sønder og Væster at være Revned».

Gavlene har ant. vært murt helt opp til mønet. Det har i alle fall vært tilfelle med skipets østgavl, for i besikt. 1752 heter det nemlig «Igiennem Gavlen af den østre side paa sielve Kierken er een Tordenstraale udfaret hvorudover 3 alen udi Høiden og 5 alen i bredden af Muuren, af nye skall opmures». Inntil ulykken i 1628 har vestgavlen ant. vært murt til mønet, men den ble bygget opp av tre med tjærebredd bordkledning.

Muråpningene gir ikke de skriftlige opplysningene og de bevarte restene noe klart bilde av. Korbuen var utvidet (Nicolaysen, s. 37), og på en interiørtegning er den vist rundbuet med omtrent samme bredde og høyde som koret. Regnskapene nevner ikke korbuens utvidelse, som derfor kan være samtidig med en eventuell ombygging av koret i middelalderen. Etter at kirken var revet, kom «10 profilerede stene» (Nicolaysen 2. udg., s. 28) til UO. Av disse er 6 (opprinnelig 7) buesten av hård, gråblå kleber med et omhyggelig hugget ornament av «sunken stars» i 2 rader på stenenes bue- og endeflater. Stjernene har noe varierende størrelse og form, men alle ornamentflatene er ca. 11 cm brede. De begrenses mot stenenes fri flater med en ca. 2 cm bred fure og avsluttes l-2 cm fra stenenes sider. Stenene utgjør størstedelen av en rundbue med 150-160 cm diam. Et par buesten av samme sort kleber (uten synlige ornamenter) som er innmurt i dragerfundamenter under den nåværende kirkes korgulv, kan skrive seg fra samme bue. Hvis stenene skulle ha tilhørt en portal, måtte den ha en eller 2 resesser for å få en rimelig bredde. Når vestportalen omtales som «rundbuet med simple kapitéllister» (Nicolaysen, s. 37), kan stenene neppe komme derfra, og det er mest nærliggende å oppfatte dem som buesten fra den opprinnelige korbuen.

En 27 cm høy portalsten med anslag av huggen granitt, som er innmurt i et dragerfundament under den nåværende kirkes korgulv, må tilskrives vestportalen, da den spissbuede sydportalen i koret, som omtales av Nicolaysen, neppe har vært oppført av huggen granitt. Det fremgår ikke om vestportalen ble ødelagt da døren ble knust ved murraset i 1620-årene. På gården Revhaug, rett sydøst for kirken, oppbevares en gammel plankedør fra kirken, 112x231 cm, med middelaldersk smijern som kan ha tilhørt vestportalen. Yttersiden, som opprinnelig har vært tjærebredd, er senere blitt kledd med karnissprofilerte bord i fiskebensmønster, muligens satt på ved reparasjonen 1628. Døren kan imidlertid ha tilhørt korets sydportal; det heter nemlig 1661 «Ladet giøre een nye Døer for Chorit med Dobbelt Laass for».

En 22, 5 cm høy hjørnesten som kom inn til UO, kan være fra vestportalens kapitéllist, men den korresponderer ikke med portalens anslag, og da den er av samme sort gråblå kleber som de ornerte buestenene, er det mer trolig at den har tilhørt korbuens vederlag. Den fremspringende bæreflaten har 5 cm innenfor de frie sidene en liten fure som angir murlivet. De steile sideflatene har 2 sterkt fremspringende vulster under bæreflaten. UO har dessuten 2 ensartede 20-24 cm høye kleberstener med 2 hugne sider som danner rett vinkel med hverandre og har 2 5 cm brede, sterkt fremspringende og underskårne vulster med 1, 5-3 cm avstand. Stenene kan neppe oppfattes som vederlagsstener, for de hugne sidene har tilbaketrukket skråflate både over og under vulstene, og disse er avsluttet med ulik lengde på kortsidene. Dessuten er stenenes øvre og nedre flater ikke parallelle.

Vinduene i skipets sydmur var store og rundbuede med sprosser (H. Grønnebergs akvarell 1883). I fjøset på gården Revhaug står øvre del av de 2 135 cm brede støpejernsrammene. Samme sted står en 90 cm bred og 155 cm høy spissbuet støpejernsramme med sprosser fra korets sydvindu. Korets lille, spissbuede østvindu (Nicolaysen, s. 38) kan være samtidig med en eventuell ombygging av koret i middelalderen. I et dragerfundament under korgulvet i den nye kirken er det innmurt en del av en huggen granitt som kanskje er en del av en vindus-sålbenk.

Våpenhuset av tre ble fornyet 1622 etter at det gamle var falt ned. I 1675 var det «Gandsche for Roednet», og 1681 heter det at tømmermannen Helge Egerholt «op tømmeret nyt vaabenhuus for den Væstre Ende af Kirchen... . med Loft, Throug, ligtning, Vindskier og Tagstenes paaleggelse». Det var altså oppført av tømmer og hadde tegltekket sadeltak. Det ble murt grunnmur, og da veggene ble tjæret, ble det «Blandet i Tieren for nogen desto Bedre anseende schyld Brun Røt». Ved besikt. 1688 manglet våpenhuset bordkledning. På tegningen fra 1883 er våpenhuset kort og høyt med tegltekket sadeltak og hvitmalt stående panel. Foran korets sydportal står et våpenhus med tegltekket pulttak.

Sakristiet ble bygget etter at sgpr. Rødder kjøpte kirken 1723. Det var i bruk 1726, for da anskaffet han en lenestol til bruk der. Sakristiet var oppført av mur inntil korets nordside og hadde vindu mot øst. Etter lynnedslaget i 1752 heter det nemlig:

«Paa den Østre ende af Zachrastiet, har en anden Tordenstraale fordervet Muuren over Vinduet».

Taket over koret var tekket med bly 1597 (JNV, s. 475), og blyet på «Kirketaget» ble reparert 1622, men det later til at skipets nordre takflate ble tegltekket 1634. I 1675 var skipstaket tegltekket og kortaket blytekket, og denne tekningen ble i alle fall beholdt langt opp i 1700-årene. Den gamle takstolen ble reparert og avstivet etter hvert. «Kierckens Tag oc Sperverck paa dend Nordre Side som var nedfaldenn» ble reparert 1662, og 1681 ble det innsatt 2 nye sperrer på skipets sydside. Ved en reparasjon av takrytteren 1714 omtales «den eene Stolpe som der fra gaar ned udj Kircken». Det tyder på at takstolen på den tid har vært understøttet med stolper fra kirkegulvet.

Takrytteren, som på tegningen fra 1883 sitter midt på skipstaket og er 8-kantet med høy hjelm, har beholdt sin plass og hovedform etter regnskapene å dømme. Den var så gammel 1634 at tårnbyggeren måtte ta den ned «Och aff Nye igien at Opsette». Den fikk smidd fløy stang, og kobberslageren leverte «Knap och enn Molde». «Ladet Tornit Gandscke reparere» heter det 1661, «och der under Indset Tuende stoere Bielcker och Opstandere 13 Foed Lang Huorpaa det Gandscke Taarn huiller .... forsch:ne Bielcker onder Tornit udj Muren at fast giøre». De «Femb Porter I Taarnit» som ble laget, tyder på at takrytteren var mangekantet. Den var bordkledd og tjærebredd opp til spiret. Konstruksjon og kledning ble reparert noe etter lynnedslaget 1689. Reparasjonen 1700 gir noen opplysninger om byggemåten; «Giort nye Stierne i Tornet og nye Bielcker til Fundament indlagt samt Masten med adskilligt Bindingsværk af store Spiire og Knær bebundet og fast giorde og videre Tornet over alt inden til vel bestyrcket, Klædningen uden paa som meget var forraadnet er aftaget og med nye Bord igien beklæd og Lister over alt paaslaget samt giort Torn Kaaben gandske af nye». I 1752 ble takrytteren på ny skadet av lynnedslag, og til reparasjonen trengtes bl. a. «1 70 fods granmast, 11 Tommer udi Toppen, hvilken ikke findes her udi Præstegieldet... . 3 Tylter Spærre Værks Tømmer... . 400 gode Malm Furre Bord 114 tomme tyk, 10 å 12 fod lange».

Himlingen i koret har på interiørtegningen vekselpanel lagt over loftsbjelkene, mens skipet har underkledd plan himling.

Gulvene i skip og kor var «noget u-Jefnet oc skrøbelig» 1688, ant. p.g.a. begravelsene under gulvet og de nedfelte gravstenene.

Smijern. En dør i fjøsgangen på Revhaug har 2 rikt utarbeidede smijernsbeslag fra kirken. Gangjernene er ant. også middelalderske. Døren har karnissprofilerte bord i fiskebensmønster, øksede (eller skavede) labanker.

Interiør

Kirkens interiør mot øst kjennes fra en tegning av ing. Olaf Amundsen 1881. Den viser koret innredet med lukkede stoler på hver side; i nord prestestolen, i syd en offisersstol. Galleri langs skipets nordvegg og prekestol i skipets sydøstre hjørne. Videre hadde kirken et galleri i vest, kalt «Dehlikoret», og under det en stol, «Dehlistolen».

Inventar

Altertavle fra 1725, nå på NF, og middelaldersk døpefont, nå i Nordiska Museet, se kirken fra 1885: Inventar.

Alterring † med dreiede balustre, sees på tegningen fra 1881.

Prekestolen † kjennes fra tegningen fra 1881; renessansetype med fyllinger i portalformet ramverk, hjørnesøyler og dreiede hengepropper. Traktformet bunn. Iflg. regnsk. ble prekestol og himling «Saa got som Nye Opsat Forfærdiget og med maling og Forgyldning beprydet» av sgpr. Poul Rødder 1725. Angivelig hadde prekestolen innskrift: «See, jeg lægger Eder fore den Vei til livet og den vei til døden» (opplysn. i Antikvarisk arkiv), oppgang med smale fyllinger og med dør nederst. Angivelig hadde oppgangen (døren?) flg. innskrift: «Fredens Engle her opgaar Guds ords sæd med lyst udsaar. Gud bered selv for dit ord, Fromme hjerters gode jord» (Antikvarisk arkiv). Prekestolkarmen var trukket med rødt klede med gullgaloner. Iflg. in vi. 1732 hadde den timeglass † gitt av Monsr Hans Nyqværn i Hvitsten, men dette sees ikke på tegningen fra 1881.

Prekestolhimling †, 8-kantet med bøyler mot en midtstokk og med englebåret kongemonogram på toppen. På undersiden opphengt en due. Kongemonogrammet er løst skissert på tegningen, kan tydes som C 7, i så fall ant. omgjort under rokokkoen, idet himlingen ser ut til å være fra 1600-årene. Mellom prekestolen og himlingen satt et veggpanel med dekorerte fyllinger.

Korskille † av tettstilte, slanke balustre, sees nord for midtgangen på tegningen fra 1881.

Benker † med rett avsluttede vanger. Ryggbrettet på den forreste benk på sydsiden var forhøyet med et bredt, utskåret bord i hele benkens lengde. De innelukkede stoler i koret hadde vinduer med grindverk. Bispestolen † ble forbedret 1626-28.

Pulpitur † reparert 1661 og forsterket med 4 stolper.

Orgel † overført til den nye kirken (s.d.) og reparert av orgelbygger Filtvedt.

2 Tavler † forært av sgpr. Rødder «een uden og een inden i sakristiet». Den ene var ant. Identisk med en tavle over sakristidøren med flg.innskrift:

«Inden for din Synds bedrifter du for Gud og Præsten skrifter. Derpaa dig Afløsning gives Saa din Sjæl paany oplives» (Antikvarisk arkiv).

Rituelle kar, Paramenter, lysstell og øvrig inventar, se kirken fra 1885: Inventar.

I 1885 fikk byggekomitéen bud fra M. I. Krutzkoff i Kristiania på 500 kr. for 5 forskjellige inventarstykker fra den gamle kirke, «nl. Altertavlen, Døbefunden, 2 Døbefade og Predikkestolen». Komiteen mener at disse gjenstander, unntatt døpefonten, ikke passer i den nye kirke og anser budet for «meget respectabelt».

Gravminner

Gravkammer under skipets gulv, synlig gjennom et lite vindu i nordmuren, helt nede ved bakken. (Opplyst av kirketjener Anton Olsen, f. 1869.) Da kirken ble revet, ble kistene satt ned i en fellesgrav på kirkegården, mens noen fine ekekister ble satt ned under den nye kirken. (Opplyst av kirkeverge Harald Støkken.)

Kårde, angivelig etter Tordenskiold, kom senere til Rød ved Halden. Iflg. skolebestyrer Th. Thomassen fantes det flere kårder † i kirken. Ant. skrev disse seg fra begravelser.

Kirken fra 1885

Den nye kirken, som ble reist av byggmester G. Johnsen fra Nes etter tegning av arkitektene H. Nissen og H. Munthe, ligger rett øst for den gamle kirketomten med koret mot syd og tårnet mot nord.

Bygningen

Kirken ble oppført av tegl 1885, etter at det bl. a. var drøftet å restaurere den gamle kirken eller å bygge en ny trekirke. Den har langt, rektangulært skip og smalere, polygonalt kor med sakristi på hver side. Tårnet har samme bredde som koret og er bygget halvt inn over skipets nordre del, slik at det er en forhall i nordre halvdel av tårnet for hovedinngangen og en på hver side for sideinngangene. Til fundamentene er det brukt sten fra den gamle kirken, men grunnmurenes ytterside består av ny brutt gneis. Teglmurene står utvendig upusset, innvendig pusset og kalket. Skipsgavlene er ført over takflatene og går frem som hjørnepilarer for langmurene. Disse deles i 6 felter av 5 støttepilarer som avsluttes under gesimsprofilet, hvor murene har en blokktannfrise. Langmurenes 4 midtfelter har hver et stort, spissbuet vindu med jerngrindverk. Granittsålbenkene er fortsatt som murbånd mellom støttepilarene. De nordre endefeltene har stikkbueoverdekkede portaler under en gruppe av 3 små spissbuevinduer. Langmurenes søndre felter og korets murer har tilsvarende høytstilte vindusgrupper, men vinduene i korets sydmur er blendet. Sakristiene har inngang fra syd og dør inn til koret. Langmurene flukter med skipets langmurer og har 3 små spissbuevinduer. Tårnets 2 nordhjørner har diagonalstillede hjørnepilarer som flankerer den store spissbuede hovedinngangen. Over den sitter 5 slanke spissbueblendinger og et rosevindu i en stor spissbueblending. Øvre del av tårnet er 8-kantet med spissbuede lydglugger og avdekkes av høy, 8-kantet hjelm med spir med kule og hane. Hjelmen er platetekket, mens skipets sadeltak, korets valmtak og sakristienes pulttak er tekket med skifer. Koret åpner seg mot skipet med en bred og høy spissbueåpning. Tårnet hadde opprinnelig en tilsvarende åpning inn mot skipet, men den ble gjenmurt og forsynt med dør 1955 etter at åpningen tidligere var blitt lukket med en trevegg over galleriet. I flukt med tårnets og korets langmurer har skipet 4 par trestolper som korresponderer med langmurenes innvendige lisener og støtter takstolens sperrer som bærer åsene. Mellom stolpene er himlingen av staffpanel lagt over åsene. Mellom stolpene og murkronen er det lagt vannrette dragere, og på de langsgående bjelkene ligger himlingens staffpanel. Stolpene er oventil avstivet med skråstøtter og bueknær (med trepass) innbyrdes og mot langmurenes lisener. Korets himling av staffpanel ligger på åser båret av sperrer med sperreføtter støttet av knekter. Kirken har tregulv som er hevet ett trinn i koret.

Interiør

Prekestol ved korbuens sydside, døpefont under korbuen, klokkerbenk på korets nordside (merk kirkens oriefftering). Over inngangen søylebåret orgelgalleri.

Farver

Interiøret hadde inntil 1960 lyst grågrønne murer med gråbrunt felt nederst, lyst gråbrune søyler med staffering i brunt. Inventaret hadde treimitasjonsmaling. I 1960 fikk interiøret nye farver etter forslag av Carsten Lien: gulhvite murer, grå søyler og blågrå himling med grå og sennepsgule bjelker.

Glassmalerier

Glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I koret 6 malerier med motiver fra Jesu fødsel, dåp og undergjerninger, Getsemane, korsfestelsen og oppstandelsen. Gave fra frk. Karen Sundby 1932. I skipet vinduer med rombeformede, kulørte antikkglass i blyinnfatning. Midtrosett med et lite glassmaleri. Motivet er her evangelistsymbolene, Agnus Dei, duen samt over galleriet engler. Bekostet av Johannes Løkens legat 1931.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Av kirkens faste inventar skriver bare døpefonten seg fra den gamle kirken.

Altertavle

Bilthuggerarbeide, Ant. skåret av Torsten Hoff (Hauglid: Akantus II, s. 104). Storfelt med nadverden og korsfestelsen i dypt relieff, flankert av konsollfigurer; til venstre Moses med lovens tavler, til høyre Døperen med Agnus Dei på Boken. Toppstykke med oppstandelsen i ovalt, greninnrammet felt og øverst Kristus i skyen. Brutt gavl med basunengel på hver side. Vinger på hver side av storfeltet. Staffering fra 1725. Hovedfarve: grå marmorering, forøvrig rødt, grønt, blått, gull, oker og sort. På predellaen i gull på sort bunn (skriveskrift): «Paa dette Altere Mand seer opsat at Være Af Vestbye Kirckes Præst og Kiære Meenighed Som givet har der til, og villig Hielp besteed. Det Salige guds ord her u-forfalsket blive med Sacrameffterne! Guds Aand dem naadig drive, Som Fredens Bud frembær vort Bethel aar for aar, Staae i velsignet Flor, til Verden Ende faaer!». Ramme med regence-akantus i rødt og gull. Korsfestelsesfeltet flankeres av 2 malte våpen; a) Janushode. Hjelmtegn: 3 blomster. Derover initialer P. R. (Poul Rødder, sgpr.). b) Sparre og 3 stjerner. Initialer K. T. (Karen Theiste). Under våpnene: «Anno 1725» (NF).

Altertavle fra 1886, oljemaleri på lerret av C. Brun etter A. Tidemands «Opstandelsen» i Bragernes kirke. Gotiserende ramme med farver fra 1960: blått, grått, rustrødt, sennepsgult og gull. Forært av Anne Gjekstad.

Alterring

Alterring, rund med gotiserende masverk mellom spilene. Knefall med grått ulltrekk.

Døpefont

Døpefont, kleber, Ant. fra begynnelsen av 1200-årene. 4-sidet med uthugget hode ved 3 av hjørnene. Mellom hodene går en kraftig taufletning som på en side er formet som vulst med stjernemønster. Under stjernemønsteret relieff av et dyr med menneske (?) i kjeften. Avløpshull i bunnen. Foten er hugget av en sten og formet som en søyle omgitt av ribber. Fontens samlede h. er 65 cm (Nordiska Museet, Sth.). På grunn av den lave kum ble fonten allerede i middelalderen forsynt med en ekstra kum, slik den sees gjengitt på en tegning fra 1890. Denne kum har imidlertid sagtannbord og taufletning øverst samt store malteserkors innvendig og avviker påfallende fra kummen på kirkens nåværende døpefont, som ble oppbevart på Dehli inntil den ble restaurert og satt opp i kirken. Kummen fra Dehli har fletning øverst, og repstav nederst på utsiden. Innvendig er innhugget 4 små kors, stilt diametralt overfor hverandre. Foten er ny og kopiert etter den vanlige Østfold-type med vulst om skaftet og sponkledd fot. Kummens diam. 58, 5 cm, h. 20 cm.

I 1700-årene var døpefonten forsynt med «Lærreds Træck † med Kniplinger om», gitt av sgpr. Rødder.

Prekestol

Prekestol, 6½ fag, gotiserende med 3-koblede spissbuefyllinger, traktformet fot. Farver: rustrødt med brune fyllinger. Foten i blågrått og grått. Fra karmen henger et blått linklede med brodert kristogram.

Benker

Benker med sveifede, utskårne vanger. Farver: vanger i rød-oker, ryggene i grønngult med grå list. Klokkerbenk med brystning. Farver som på benkene.

Galleri

Galleriet, som opprinnelig var innredet i søndre del av tårnet, ble i 1894 utvidet slik at det gikk frem til det første søylepar. I 1960 ble det senket og fikk ny brystning etter tegning av ark. Karlsen. Brystningen har stjerner og hjulkors av lister som er forgylt.

Orgel

Orgelet † i den gamle kirken, overført til den nye kirken og reparert av orgelbygger Filtvedt 1885. Det var hånddrevet inntil motor og vifte ble anskaffet. Elektrisk orgel bygget av J. H. Jørgensen 1956: 15 stemmer, kan kombineres så det blir 34 registre. 1255 tonende piper, 2 manualer og pedal samt schwell for 2. manual (opplysn. fra organisten).

Rituelle kar

Kalk og disk av sølv, vekt 31 lod, omarbeidet med tillegg av sølv til 61 lod 1 quentin på sgpr. Rødders bekostning 1724. Kupa innvendig forgylt, utvendig forgylt kant Gravert, forgylt krusifiks og forgylt alliansevåpen med Janushode samt sparre og 3 stjerner. Over våpenet: «Poul Røder Karen Theiste» og under: «1724». 6-knoppet nodus hvorpå «IHESVS», 6-bladet fot med vulst og bølget bånd. Stpl. kronet C 1719 (Chra 1719) MRD (ant. Mathias Remerdes). H. 22, 5 cm, diam. 12 cm. Disk med samme stpl. Gravert hjulkors på kanten. Diam. 17 cm. - Til kalk og disk hørte «et Wahre † Betrocken med Perler» og en sølvskje † gitt av sgpr. Rødder.

Sognebudskalk, ny iflg. regnsk. 1620-22. Muligens identisk med nåværende sognebudskalk; - høy vinbeholder tilpasset kupa og forsynt med oblateske i toppen. Glatt, rund nodus med skrugang. Traktformet 6-kantet fot med 6-bladet avsetning over plate som er stpl. DG. (Daniel Graae iflg. velvillig opplysning fra konservator Jorunn Fossberg.) Kalkens h. 11, 5 cm, diam. 5, 5 cm (Kat.1901 nr. 159). Reparert 1963 av gullsmed Øivind Modahl.

24 særkalker, sølv.

Oblateske, sølv, rund, lokk med vulst og riflet kant samt riflekant nederst. Vekt 13½ lod. Stpl. IN/S i hjerte (Jacob Nielsen), et utydelig stpl. samt kronet C med utydelig årstall. H. 6 cm, diam. 9, 5 cm. Forært av sgpr. Rødder.

Vinkanne, sølv, stpl. Tostrup, forært 1941 av Galby bygdens kvinneforening.

«1 Mesingbechen † i funten» (1675). - Nytt, stort dåpsfat † av messing forært av Maren «Sal. Hieronimj Trappis» (1707). - Et lite tinnfat † forært av sgpr. Rødder før 1732 og anbrakt oppe i det store fat. - Dåpsfat, messing, barokktype, drevet, i bunnen drueklasemotiv, ranke og rosett, 2 rader ovaler på kanten. Diam. 57 cm. Innkjøpt Antikvarisk, forært av frk. Karen Sundby. Erstattet et dåpsfat fra 1886 av sølvplett med innskr. fra Joh. 3, 5.

Tinnkanne † engelsk, til dåpsvann (1732).

Kobberkjele til dåpsvann, h. 19 cm.

Paramenter

Ved biskop Jens Nilssøns visitas i Vestby kirke 1597 anføres at «Alterklæderne» var «saare lite duendis».

Alterduker. a) † Av damask forært av sorenskriveren Peder Hansøn (1675). b-c) † Av dreil (1707). d-e) † Med kniplinger, gitt av sgpr. Rødder før 1732, den ene av dreil, den andre av lerret. f) Av hvit lin med bred bord i utskårssøm, motiver:

Agnus Dei, kors og kalk. Utført og forært av Janna Hvidsten 1931. g) Hvit lin med svartsøm, motiver: kors, druer, aks samt stjerner. Sydd av kvinner i menigheten 1964.

«Firschaftis forheng † for alterit» samt «1 gammel List † ofver alterit af Rød Klæde † er bordyret oc med Silchefrønser om, gifuet af Sognepræsten» (1675). - «1 grønt atlasches alterklæde † med sorte blommer paatrøgt, oc Guld Kniplinger om Kring», forært av Martha Nielsdatter 1680. Ant. identisk med «Forheng for alteret af grønt trøgt tafft», gitt av Marte Heidemarch (invl. 1707). - «Itt Røedt Sarszes Omhæng om Altaret, med Guld-Kniplinger i Sømmene», gitt av sgpr. Rødder før 1732.

Antependium, blå lin med gult hjulkors brodert på forsiden.

Kalkduk, «1 Silche Syed tørklæde † over Kaich og Disch foræret af Kiersten Jørgen Viggers i Christiania med begge deris nafne paa» (1680). - Rød, blomstret kalkduk † (1732).

Messehagler, a) † Sort kart med sølvsnorer (1675). b) † av «fint grønt Plydz med smalle sølv Galunner foræret af Svend Sanderszøn» (1707). c) Gitt av sgpr. Rødder 1727, rød fløyel, gullgaloner langs kanten. På ryggen krusifiks, sydd med sølv- og gulltråd. Nederst årstall 1727. På forsiden stolpe av gullknipling. Nytt for. Skjellformede hekter. Rygg 118x73 cm. Forstykke 112x72 cm.

Messeserk † av hollandsk lerret, gitt av sgpr. Jens Pharo 1706. 2 messeskjorter † av lerret, gitt av sgpr. Rødder f ør 1732.

Lysstell. «2 Middelmaadige store Meszing Liusestager † til Voxlius, 1 Mindre Dito †» (1675).

Alterstaker, drevet messingblikk. Skålformet krave, balusterfomet skaft med gravert våpen (saks på hjelm og skjold). Årstall 1678. Bred, profilert fot. H. 44, 5 cm. (Våpenet forekommer også på alterstakene i Borge kirke, Østfold.) Ant. er stakene identiske med «2de Store pucklit Meszing liuszestager» som ble forært av prosten og sgpr. hr. Peder Jensen Pharo 1689.

Alterstaker, nygotikk, forært av sgpr. Harboe.

Lysestake † av tre, dreiet, ant. benyttet ved begravelse. Fantes tidligere ved kirken. Dessuten kom det angivelig noen trestaker fra kirken til Dehli.

7-armet messingstake. Kopi av den jødiske stake.

5-armet lysekrone † gitt av sgpr. Peder Jensen Pharo 1680.

3 12-armede lysekroner, a) Delfin-motiv på armene. H. 98 cm. Ant. identisk med den lysekrone som sgpr. Rødder forærte 1728, og som han selv betegner som «stor», b) Innskrift på kulen: «Anund Lervorsen Widsten, Mariken Christensdatter Frost Anno 1724». H. 48 cm. c) Samme type som b, ant. identisk med den krone som ble gitt av sgpr. Jens Pedersen Pharo, og som iflg. sgpr. Rødder hang «oven i Choret». Et smijernsornament med årstall 1713 og initialer JPPH og HLD ble sannsynligvis satt opp over kronen ved sgpr. Pharos død i 1713.

Nye lampetter av messing for 4 lys.

Blikklykt † forært av sgpr. Peder Jensen Pharo 1690.

Klokker

2 middelalderske: a) langstrakt med 2 riller under kronen og 2 på overgangen. Rett slagkant Diam. 77 cm, h. med krone 98 cm. Klanganalyse, se Olaf Platou: «Våre kirkeklokker», nr. 14. b) 2 riller under kronen og en på overgangen. På den ene side et støpermerke, speilvendt av støpermerket på en klokke i Båstad kirke, Østfold, samt et hjulkors. Skrå slagkant Diam. 58 cm, h. med krone 62 cm.

2 nye klokker fra O. Olsen og Søn, Nauen. Forært av kjøpmann Gottfr. Mørk 1953. Forsynt med vers, forfattet av sgpr. Kjørsvik.

Bøker

Ny alterbok † kjøpt 1631, graduale † kjøpt 1620-22, Luthers postill † kjøpt 1626-28. Ny salmebok † 1661, ny ritual † 1699.

Møbler

Skrin † til kirkens ornamenter (1675). «1 Beslagen Kiste † med laas for» til ornamentene (1707).

Lenestol † til sakristiet gitt av sgpr. Rødder 1726.

12 stoler, barokk-kopier med skinntrukket rygg og sete. Utført av snekker Jørgen Aker.

Offerkar †

Blokk † 1622.

Diverse

Tekstiler. Rustfarvet kokosløper i skipet, grått teppe i koret.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården, som omgis av granhekk, er sterkt utvidet mot øst. Terrenget er oppfylt der hvor den gamle kirken lå. Rester av den gamle kirkegårdsmur er bevart i vest. I 1629 ble oppført «ett Nytt Schrujf † offuer Kirckeportenn».

Gravmæler

Stenplate over sgpr. Peder Jensen Pharo, har ant. ligget i gulvet i den gamle kirken, står nå festet til muren i den nye kirkens forhall;

Hjørnemedaljonger med evangelistsymboler, relieff av Døden som lener seg mot et bord med kjerte og timeglass. Urne til høyre. Innskrift (versaler) i midtfeltet: «Her under hviler hederlig oc vellerd mand H. Peder Jensen Pharo sogneprest til Vestby menighed oc der tiltraedet A° 1652 den 12 martz som salig hen i Herren hensof A° 16[ ] den [ ] med sine hierte kieriste hustruer de velerlige æredydige og Gudelskende matroner Maren Mortensdaatter som meget christeligen toeg afskied fra verden A°1663 den 1 Septemb oc Maren Lavritsdaatter som salig hensof i fornøyelse med Gud A° 16[ ] den [ ] samt deris kiere børn Gud gifve dennem med alle troe christne en ærefuld opstandelse». Ved siden av skjelettet leses: «Du se paa mig og tænck ved dig funis sumus». Langs kanten et bredt bånd med bibelsteder, 200 x 130 cm. (Sgpr. Peder Jensen Pharo døde 1699.)

På kirkegården jernplate med hjørnerosetter og oval bladkrans over major Henrik Jørgen Huitfeldt, d. 1822. Jernplate med korslagte fakler, oval bladkrans og lacrimale over sgpr. Jens Glatved, d. 1837.

3 sammenlenkede, dobbeltstøpte jernkors med trepassformede armender. Det største (i midten) over Riulf Erlandsen, d. 1831, de andre over Tale Catharine Erlandsen f. Schade, d. 1810 og Anne Erlandsen f. Holmsen, d. 1820. Korsene er ant. samtidige. Dobbeltstøpte jernkors med trepassformede armender og englehoder i krysset over sgpr. Thomas Bodom og Marthe Maria Bodom, den siste d. 1832. Jernkors over Hans Erlandsen, d. 1851.

Granittstøtte over «Commander-sergeant.» Christopher Hansen Soelberg, d. 1845, lign. støtte over hans hustru, d. 1859.

Bygninger tilknyttet kirkegården

2 tiendeboder reparert 1630.

Syd for kirken ligger et nytt bårehus.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Rentek. (? ) regnsk. 1673-85.
2. Rev. av regnsk. 1673-85.
3. Regnsk. 0. og N. Borgesyssel 1682-85.
4. Kirkestol 1673-1722.
5. Chra. bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 46 (innberetn. 1805-06, 1810, 1816), pk. 48 (innberetn. 1816-17), pk. 49 (visitas 1820), pk. 58 (1681, 1689-91).
6. Prot. 7 (0. Borgesyssel prostebok 1732).
7. Prostevisitas-prot. 1850-71.
8. Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737), pk. 27 (1801). B. Svendsens ms. (ca. 1850).
9. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-31, 1634, 1637, 1651, 1653-55, 1658, 1661-63, pk. 16 (besikt.1664), pk. 19 (1681, 1684-85), prot. nr. 5 (skjøte 1723).
10. Norske Innlegg (besikt.1752).
11. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), skap 16, pk. 102 (1775).
12. Diverse. Kirkedeptet. Innberetn. 1819-20, 1824, 1828.
13. Formannskapets forh. prot. 1837-1886.
14. Kirkestol 1839 (Kommunearkivet).
15. Kallsbok 1732 (Prestearkivet).
16. Norges Brannkasse journ. (takst 1839).
17. Kirkedeptets arkiv frem til 1920.

Trykte kilder

1. DN I 260 (1339); «Askiæll prestr a Vesby. . . sira æirikkar korsbroder ok profaste j Oslo var a Vesby ok visiterade Þar».
2. R B s. 129: «Sancte Maria dedicacio in vigilia omnium sanctorum translata est in crastinum omnium sanctorum».
3. Ibid. 548: «ok lysir høgh altarenom Per firi» (vedr. tiende).
4. JNV s. 475-N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, 2. udg. 1903.
5. Årsb. 1926 og Akershus Amtstidende 21-12-38. (Skolebest. Th. Thomassen: Vestby gamle kirke.)
6. Rig. 1955, h. 3-4.
7. Sgpr. Lars Kjørsvik i Menighetsblad for Vestby prestegjeld (febr. mars og mai 1956).
8. Norsk militært tidsskrift 1952 s. 380. (L. Kiærland; Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)

Oppmålinger og avbildninger

1. Akvarell av den gamle kirken fra sydøst ved Harald Grønneberg 1883, tegning av den gamle kirkes interiør sett mot koret ved Olaf Amundsen 1881,
2. Døpefonten (i Nordiska Museet Sth.), 2 blad, m. 1: 5, 1: 2 ved Henr. Mathiesen 1890,
3. Portalsten og smijernsbeslag, 4 blad, in. 1: 1 ved Håkon Christie (Antikvarisk arkiv.)

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet fra vest

• 

  Kirkerommet fra øst

• 

  Koråpningen

• 

  Korhimling

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel