Bryn kirke
Fra Norges Kirker
| Bryn kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Bærum kommune |
| Prosti | Bærum |
| Bispedømme | Oslo bispedømme |
| Koordinater | 59.921058,10.488061 |
| Fellesråd | Bærum kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 021900301 |
| Soknekatalognr | 05010401 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Kirken ble oppført 1861 som annekskirke til Asker og som erstatning for Tanum kirke, som ble nedlagt. I 1894 ble Vestre Bærum skilt ut som eget prestegjeld med Bryn som hovedkirke.
Kirken ble reist på Bryn gårds grunn omtrent 4 km nordvest for Sandvika og 4 km nordøst for Tanum kirke, for å ligge sentralt i bygden og beleilig for befolkningen ved Bærums Verk. Den har fri beliggenhet på en lav rygg med fall mot syd og øst. Veien vestover gjennom bygden går på kirkegårdens sydside. På kirkebakken vest for kirkegården står et gravkapell. Kirkegården har store løvtrær og omgis av stenmur med port mot syd og vest.
I begynnelsen av 1850-årene hadde ark. P. H. Holtermann arbeidet med utvidelsesprosjekter for Tanum kirke, men da disse ikke kunne tilfredsstille menighetens kirkebehov, ble han 1855 anmodet om å gi forslag til en «billig» ny kirke på Bryn. Hans første forslag tilgodeså ikke fullt ut lovens krav om sitteplassenes antall, og han fremla nytt forslag 1856. På grunnlag av dette ble det 1857 innhentet kongelig tillatelse til å bygge kirken, og grunnmuren ble lagt 1858 etter at grunnstenen var nedlagt. Det viste seg imidlertid at arkitektens kalkyler var for lave, og murmester J. F. Lühr ble anmodet om å fremkomme med tegninger og overslag til kirke på de eksisterende grunnmurer. Lührs forslag forelå midtsommers 1859, og han påtok seg reisingen av murene, som skal være utført av tyske håndverkere. Under arbeidet viste det seg nødvendig å forandre grunnmurene noe.
Bygningen
Kirken ble innviet 28. juni 1861. Bygningen har så mange trekk som er karakteristiske for Holtermanns andre kirker fra denne tid at anlegget i hovedtrekkene må ansees for hans verk. Lühr var jo bundet av hans grunnmurer, og det var vel derfor først og fremst i detaljene han kunne gjennomføre sitt spareprogram. Det fremgår også av de forslag til forandring av Holtermanns planer som han fremla 1859. Foruten forandringer av innredningen og sløyfing av en sydinngang, var hans vesentlige forandring forhøyelse av vesttårnet og tilføyelse av trappehus på hver side av tårnet. Bygningen viser også murverksdetaljer som kjennes fra andre bygg Lühr reiste.
Tømmermannsarbeidet og innredningen ble utført av snekkermester Billenberg. Kirken har beholdt sitt opprinnelige eksteriør, bortsett fra at noen birom ble føyet til korets østre del 1922 etter planer utarbeidet av ark. Olaf Boye. Interiøret er derimot blitt sterkt forandret, først ved Emanuel Vigelands arbeider i koret 1911-14 og sist ved ark. Finn Bryns og maleren Carsten Liens omarbeidelse av skipet 1958-61.
Bygningen består av et langt og bredt, rektangulært skip, smalere polygonalt avsluttet kor og et høyt tårn inn til skipets vestgavl. I hjørnene mellom skip og tårn er reist trappehus med brutte vesthjørner. Opprinnelig var det meningen å reise bare ett sakristi på korets sydside, men under byggingen ble et tilsvarende tilbygg reist på nordsiden. I flukt med disse ble det 1922 føyet til birom utenfor østre del av koret med felles inngang fra øst.
Kirken står på grunnmurer av bruddsten. På en sokkel av huggen granitt er teglmurene reist. Innvendig er de pusset, men utvendig står de upusset og viser god utnyttelse av variasjonen i teglstenenes farvenyanser. Skipets langmurer har utvendig 6 brede og grunne lisener som deler murene i 5 like store felter, hvert med ett vindu. Korets og øvre del av tårnets hjørner har tilsvarende lisener, mens skipets gavler er glatte. De er murt høyere enn taket og avsluttes på hjørnene med utkragende fordakninger. Murenes gesimser består av et rullskift av faset formtegl, som på skipets langmurer avsluttes mot gavlenes øvre utkragning. Under gesimsen har øvre del av murene et murbånd, som springer frem i samme liv som lisenene og understøttes av utkragende blindbuefrise murt av formtegl. Korets østmur har et stort, sirkulært vindu, mens de øvrige 4 murer hver har ett rundbuet vindu. Hvert av de 5 felter i skipets langmurer har et rundbuet vindu, som ble laget smalere 1958 ved påmurte fôringer i sider og bue. Over alle vindusbuer er det utvendig murt et dekkprofil. Murene har utvendig en avsats som opptas av et murbånd av huggen granitt og flukter med vinduenes sålbenk. I høyde med skipets gesims har vesttårnet et tilsvarende murbånd som bærer lisenene. Den øverste av tårnets 4 etasjer gir rom for klokkene og har 2 rundbuede lydåpninger i hver mur. Nest nederste etasje ble 1958-61 åpnet med en bred rundbue mot skipet, slik at tårnrommets store vestvindu belyser orgelgalleriet. Tåmfoten har bred, rundbuet hovedinngang i vest og tilsvarende dør til skipet. Tårnfoten hadde opprinnelig dør til trappehusene på hver side, men disse ble stengt 1911-14 da hvert trappehus fikk inngang fra vest. Disse ble gjenmurt og de gamle åpninger til tårnfoten tatt i bruk igjen 1958-61. Trappehus og sakristier har platetekkede tak, mens skip og kor, som opprinnelig var tekket med blåglassert tegl, nå har rød tegltekning. Tårnet har høy, 8-kantet, kobberkledd hjelm, som bærer spir med kule og kors og forgylt hane.
Innvendig har skipet 6 par stolper som korresponderer med langmurenes utvendige lisener. Stolpene er innbyrdes avstivet oventil med knekter som danner rundbuer og har gotiserende utskjæringer i sviklene. På stolpene hviler dragere som understøtter takstolens hanebjelker. Sperrene hviler på vannrette sperreføtter, som er lagt tvers over murkronen med indre ende festet til stolpene. En himling av faspanel lå opprinnelig over hanebjelkene i midtfeltet og over sperreføttene i sidefeltet, men 1958-61 ble himlingen i midtfeltet senket noe og lagt av smalt panel på firskårne bjelker. Hvert av sidefeltene ble overdekket av 5 tverrstillede tretønnehvelv med vederlag i høyde med vinduenes vederlag. De eldre arkitekturledd er bevart over skipets nåværende himling.
De opprinnelige gallerier langs skipets nord- og sydmur, som var lagt opp i stolpene og en avsats i muren, ble fjernet og partiet over muravsatsen påmurt en skallmur. Stolpene ble innkledd og fikk enkel kapitélform under trehvelvene. Koret har beholdt sin opprinnelige, plane himling av staffpanel med underlagte, ribbeimiterende lister. Det er åpnet dør fra skipet til sakristiet i nord og til rommet for dåpsbarn i syd. Gulvene er lagt om, og korgulvet er hevet 3 trinn over skipsgulvet mot tidligere 2. De har fått gummibelegg. Gulvet i tårnfoten ble lagt av teglflis og hevet 3 trinn, slik at det nå ligger 2 trinn lavere enn skipets gulv. Terrenget foran vestportalen er planert opp tilsvarende og har fått hellelegning ut til kirkegårdsporten.
Interiør
Interiøret har undergått gjennomgripende forandringer siden kirken ble oppført, jfr. interiørfoto fra 1905 og foto tatt før forandringen 1958-61. Opprinnelig hadde skipet gallerier langs syd- og nordmuren. Den eldste altertavle og prekestol ble fjernet 1911-1914 og erstattet av nytt inventar utført av Emanuel Vigeland. Samtidig ble interiøret overmalt og glassmalerier av Vigeland innsatt i korets 5 vinduer. Arbeidet ble bekostet av Harriet Wedel Jarlsberg.
I 1959-61 ble interiøret forandret etter planer av ark. Finn Bryn. Nord- og sydgalleriet ble fjernet, mens orgelgalleri ble beholdt i vest. Døpefont og prekestol fornyet og anbrakt lengst øst i skipet, henholdsvis på sydsiden og på nordsiden.
Farver
Farver ved Carsten Lien. Mørkeblå murer i koret, hvite murer i skipet. Mørkeblå himling i koret, gråbrun himling med mørkegrå bjelker i skipet. Søyleknipper i lysegrønt og dodenkop med sennepsgule kapitéler. I sideskipene lyseblå tønnehvelv, samt lysegul kledning mot skipet. Marmorert gulvbelegg, rødt i midtgangen og i koret, forøvrig grønt, sort og gråsort.
Glassmalerier
Glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1914. Over alteret sirkulært glassmaleri med fremstilling av Kristus som smertens mann.
Inventar
Alter
Alter, ek, skåret av Emanuel Vigeland. På de 3 fremsider kornnek og fuglemotiver.
Altertavle
Altertavle, a) Maleri av den velsignende Kristus, utført av Hans Brun (overført til gravkapellet). - b) Skåret av Emanuel Vigeland, ek, buet topp, rikt skåret med ranker, evangelistsymboler, alfa og omega. I midtfeltet korsfestelsen i forgylt bronse. Nederst innskrift: «Naar hvetekornet falder i jorden og dør bærer det megen frugt». Opprinnelig hørte det 11 3-armede og 6 enkle lysholdere til tavlen, dessuten var det 2 engler på toppstykket. Dette ble fjernet 1961. Farver: mørkebrunt med gull.
Alterring
a)† Rund, med dreiede balustre. b) Fra 1914, rund med brede bord hvorpå utskåret motiv under håndlisten. Skinntrukket knefall.
Døpefont
Døpefont, a) Furu, 8-sidetkalkf orm, malt rødbrun. Hensatt på loftet, b) Fra 1961 etter tegning av Finn Bryn; av sten, med flat, rund skål, 3-sidet skaft med innsvungne sider og brutte hjørner. Rund sokkel.
Prekestol
Prekestol a)† Sees på foto fra 1905; kantet med fyllinger i rundbuet ramverk, høy, kantet bæresøyle. b) Skåret av Emanuel Vigeland, 6 fag med fyllinger med sirkulært relieff med duer og druer. Drueklase under bunnen. Svungen oppgang med 3 felter hvori medaljong med relieff av henholdsvis duer, pelikan samt ørn og drage. Karm med rødt filttrekk. (Hensatt på kirkeløftet.) c) Utført 1961 etter tegning av Finn Bryn; 5 fag med svungne, kryssende lister. Hviler på kraftig fot med belistning. Oppgang med messingrekkverk. Farver: I hvert fag lysegrønne og forgylte lister mot orangefarvet bakgrunn. Grønngrå lister på hjørnene. Fot i grønngrått og rødbrunt.
Benker
Benker med sveifede vanger utskiftet 1961, erstattet av korte benker, i alt 4 i bredden, 2 på hver side av midtgangen. Farver: Lys gråblå rygg med lysegrå staffering.
Galleri
Galleri med rett front og skrånende sidefelter som rettes av mot nord- og sydmuren. Fronten har tettstilte, vertikale lister i 4 felter, brystningen forøvrig har enkle fyllinger. Farver: listene i fronten er forsølvet og forgylt. Brystningen har lysegrå fyllinger.
Orgel
Orgel† bygget av Olsen & Jørgensen 1901, med prospekt i nygotikk, hvitmalt, erstattet av nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer 1961. Pipene er anbrakt på hver side av åpningen mot tårnfoten og på hver side av tårnrommet.
Rituelle kar
Alterkalk, sølv, innvendig forgylt samt utvendig forgylt kant På kupa gravert korsfestelse. 6-knoppet nodus hvorpå gravert IHESVS. Støpt bladstaff under nodus. 6-sidet, 6-bladet fot med vulst. 2 utyd. stpl. på fotens overs, (ant. Baard Gangolphi Bonsach og Chra. bystpl.). Under bunnen innrisset «MA HA(?) HT CS W 55 L 1 q.» H. 23 cm, diam. 17,2 cm. Ny hellekant, sølv (Tostrup).
Disk, sølv, ustpl. Likearmet kors gravert på kanten. Tidligere forgylt overside.
Særkalker, sølv. Stpl. JT (Jacob Tostrup).
Oblateske, sølv, rund, på lokket støpt relieff med Rafaels madonna. Stpl. Tostrup. Gravert innskrift: «Juni 1861. Til Bryn Kirke fra C.G.D. og M.D.» (res. kap. Chr. G. Døderlein og hustru Malvina Døderlein). Diam. 12,2 cm, h. 7 cm.
2 dåpsfat. a) Tinn, 8-kantet. Under bunnen innprikket: «Forandred den 15. Juni 1864 af blikkenslager Robarth». Stpl. 3 ganger. I stpl. inngår initialene TBL, 1759 samt Christiania (Torsten Bendixen Lund). Største diam. 53 cm. Fatet reparert av gullsmed Øivind Modahl, Oslo, 1965. b) Sølvfat og tilhørende kanne, begge deler fra 1961, forsynt med gravert due og stpl. Th. Marthinsen.
Paramenter
Alterduker. a)† Brodert av Julie Østby e og Anette Johnsrud. b)† Brodert av Harriet Wedel Jarlsberg og Elise Løvenskiold (1876). - c-e) Av hvit lin. c) Med korsbord i utskårssøm sydd etter tegning av Emanuel Vigeland (kopi av eldre duk), d) Med venetiansk broderi, utført av Anne Munthe-Kaas og Willa Heimann. Motiv: vinranke med kors- og kalkmotiv. e) Med svartsøm-bord (kors og kalk).
Messehagler, a) Rød fløyel med gullband langs kanten og kors av gullband på ryggen, b) Grønn lin, kristogram av blå bånd på forsiden, kors av blå bånd med utbrodert glorie på ryggen, c) Fiolett ull, på forsiden brodert stavkors, på ryggen gaffelkors i sort og tornekrone i gråhvit lin. d) Hvit silke med sort fløyel på skulder og langs kanten. På forsiden brodert stav samt broderi langs skulderstykket, på ryggen hjulkors av gråhvit, gullbrodert lin. (Brodert av Johanne Hoel før siste krig.)
Lysstell
Alterstaker, plett, balusterformede. Forært av lensmann Ørum. Nåværende h. ca. 30 cm. Opprinnelig har stakene vært høyere.
2 lysestaker, forgylt bronse med lysholdere båret av 3 engler, utført etter Emanuel Vigelands modell. Står på gulvet ved korbuen.
2 7-armede bronsekandelabre samt 2 små alterstaker av bronse er anbrakt i gravkapellet.
2 20-armede messinglysekroner utført av gjørtler Larsen. Montert for elektrisk lys. Forært av Caroline og Harriet Wedel Jarlsberg 1902 og forsynt med skjold med malte familievåpen. - Nytt lysstell: 8 messingrør, hvert med 9 hengende kupler, fordelt i grupper på 3, opphengt mellom skipets søyler. - 3-armede lysholdere på orgelgalleriet.
Klokker
Klokker, a) Støpt av O. Olsen, Nauen, 1860. Palmett øverst. Diam. 100 cm, h. 74 cm. b) O. Olsen & Søn 1946. Forsynt med kristogram. Diam. 80 cm, h. 66 cm.
Malerier
Presteportrett, pastell, forest. Hjalmar Munthe-Kaas, sgpr. 1894-1904. Sign. Knut Sandvik. Lysmål 36 x 28 cm.
Møbler
Lenestol, rokokko, skjell på sarg, blad på benene. Sortmalt. H. 115 cm.
6 nye stoler, barokk-kopier med skinntrukket rygg og sete.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården utvidet mot nord 1943. Omgis av jerngitter. Ved inngangen i vest granittmur med smijernsport.
Gravkapell
Gravkapell, rød tegl, oppført 1907. Oppusset 1933 etter forslag av Domenico Erdmann, samt i 1956. Altertavlen fra kirken (s. d.) er oppført i kapellet.
Gravmæler
Jernkors over Caroline Sørensdtr. Skollerud 1847-1862, «den først begravne paa denne Kirkegaard». Palmetter i armendene, englehoder i krysset. Nederst senket fakkel med gren. Støpt på Bærums Verk.
Diverse
Minneplate, oval, sort stoff sydd på papp og forsynt med sølvblader, papirblomster, «farvel» over kors, hjerte og anker samt feston i palmegrener.
2 gravskjold, jernblikk, omgitt av kartusj med kronet kranium. Det ene merket GB.
Kilder
Utrykte kilder
- Formannskapets forhandlingsprot. 1845-1867, form.-skapets journal 1837-65.
- Brannassuransetakst 1862.
- Kirkedeptets arkiv 1851-1943.
- Opplysn. ved sgpr. Johan Lund 1911 (Antikvarisk arkiv).
Trykte kilder
- M. Tveten: Bærum. En bygds historie II. Sandviken 1924, s. 218 ff.
- T. J. Bakken: Bryn kirke. V. Bærum 1861-1961. Oslo 1961.
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Himlimg over kor
Koret med alterparti
Vindusmalerie 1
Vindusmalerie 2
Vindusmalerie 3
Kirkerommet sett fra kor
Kirkerommet bakre
- Inventar
Prekestol
Gamle altertavle
Døpefont
Benkene
Orgel
