Løken kirke

Løken kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Aurskog-Høland kommune
Prosti	Østre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.797374,11.467790
Fellesråd	Aurskog-Høland kirkelige fellesråd
Kirke-id	022100501
Soknekatalognr	04070402
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Løken kirke ble viet Sta. Maria den 8. febr. Kjøpt 1723 av «assessor i overhofretten samt vicelaugmand og Foged over Nederromeriges Fogderi Johan Hendrick Munk», som solgte den 1726 til lensmann Halvor Andersen Rackestad, familien Heyerdahls stamfar. Kirken var i familien Heyerdahls eie inntil den ble solgt til kjøpmann C. Andersen på Fredrikshald i begynnelsen av 1800-årene. Senere solgt til baron Christian Wedel Jarlsberg på Fornebo. Kirken ble kommunens eiendom 1848.

Biskop Jens Nilsson visiterte Løken kirke 4. jan. 1597 og nevner i sin visitasbok: «Och haffuer de begynt at sy om choret». Det kan være middelalderkirkens kor som ble bordkledd, men vel så rimelig er det at opplysningen gjelder den bordkledde tømmerkirken som kjennes fra senere regnskaper. Den må etter alt å dømme være oppført omkring år 1600, og kanskje var det den nye kirken som ble bordkledd ved bispens visitas. Han nevner også «en borger aff byen ved naffn Tord Tembermand, och en anden vng karl aff byen ved naffn Pouell» som bodde hos presten. De har neppe vært tilkalt fra Oslo bare for å bordkle koret. Mer sannsynlig er det vel at Tord Tembermand og Pouell har bygget tømmerkirken, som var tatt i bruk ved bispens visitas og bare manglet utvendig bordkledning. Tømmerkirken sto inntil 1883, da den nåværende trekirken ble oppført ca. 500 m nordøst for den gamle kirkegården.

Middelalderkirken †

Kirkens byggemåte og utseende kjennes ikke, heller ikke er noe av dens inventar bevart, men et hellig kors† og et Mariabilde† fikk gaver 1518.

Tømmerkirken †

Tømmerkirken lå på den gamle kirkegården vest for prestegården og Løken stasjon, mellom den gamle og nye Oslo-veien. Da kirken ble revet 1883, ble sakristiet stående, og her er en del av kirkens inventar samlet. Sakristiet og kirkegården holdes i stand, og den tømrede kirkegårdsinnhegningen og de 2 portene er reparert.

Bygningen

Kirken hadde rektangulært skip, smalere kor og høyt vesttårn. Grunnplanen, som «Kongi: Mas Bygmester M: Fabian Stang» tegnet ved besikt. 1669, gir sammen med et foto av kirken og regnskapene detaljerte opplysninger om bygningen. Skip og kor hadde sydportal og tårnet vestportal. Foran hver portal var det et våpenhus. Et sakristi var bygget inn til korets nordside. Både tårnfoten og koret ble etter hvert innredet med benker for menigheten, og både skip og kor fikk gallerier, delvis i 2 etasjer. For å skaffe plass for den voksende menighet var det 1760-61 planer om å utvide skipet med 2 tverrarmer til korskirke, men planene ble bilagt, og kirken beholdt i store trekk sin form inntil den ble revet.

Veggene sto på gråstensgrunnmur. Fundamenteringen sviktet, og besikt. 1665 nevner at «Sanghuusset vil bindes til Kierchen i Sig Selfuer der til Vill Brugis offuen paa Lofftet 2 Langbielker». Reparasjonen fant sted innen 1669, men allerede 1679 ble tårnet bundet «med sterche lange Bielcher, og Streckefiske igiennem Kierchen og indtil Sanghuuset ofuen till. . . Bekled sammen Komsterne Imelem Kierche gauflen og Sang huuset med Blyekaaber». Det tyder på at tårn og kor seg ut fra skipet, og i besikt. 1688 heter det «Fundamentet under Kirchens østre gaufls biugning er udfalden oc behøves med Steen oc Kalch at under Muures». Korets grunnmur ble reparert 1691, men 1706 ble koret oppveiet og «under sadt it Fundament af bestandig graasteens Muur». I 1824 nevnes at «den hel Grundmuur tiltrænger spækning og Kalkstrygning». Tømmerveggene ble bordkledd 1597, og senere ble den utvendige bordkledningen ofte reparert og tjæret. I 1824 trengte kirken utvendig maling. På foto fra annen del av 1800-årene har den hvitmalt, stående kledning. Korets østgavl har vannbord i rafthøyde. Opprinnelig var gavlene visstnok sponkledde. Besikt. 1665 nevner nemlig «De Nordeste och østerste gaffueller paa Kirchen will med Spaan forbedris». Innvendig sto tømmer - veggene uten kledning. I 1706 heter det «Væggene inden udj Kirchen oc Tornefoeden er formedelst alder af meget slæt udseende, bielchehugget oc Skafvet».

Portalen i vest-tårnet var hovedinngang, men skipets og korets sydportaler var visstnok i bruk hele tiden. På grunnplanen fra 1669 er skipets sydportal plassert midt på veggen, men på foto ser det ut til at den satt i vestre del. I det gamle sakristi står en 105 cm bred og 224 cm høy plankedør med profilert panel lagt i diagonalmønster på utsiden. Innsiden har profilerte labanker og et rikt utsmidd nøkkelskilt fra midten av 1700-årene.

Vinduene ble ofte utvidet og reparert. Koret hadde ett syd vindu og 2 østvinduer. «Paa den østre side af alteret blev de 2de store vinduer gandske indlagt udj Nyt Blye oc med mangfældige nye Ruder forbedret» heter det 1700. Skipet hadde 3 syd vinduer som ant. ble utvidet 1632. Da ble det nemlig satt inn «3 store nye Winduer. . . med Karm» og samtidig med at veggen mellom vinduene ble avstivet med 2 jernbolter. Galleriet ble belyst av et lite vindu øverst på vestre del av syd veggen. Vinduet ble reparert 1700. Samtidig, eller kanskje først 1706, ble det hugget et «hull til 3 vinduer paa Kirchens Nordre Veg for bedre lysznings givelse» og det ble laget «een nye Vindue Karm til 3 Vinduer». Foto viser at korets østvinduer og skipets 2 østre sydvinduer er av samme type som sakristiets bevarte vinduer. De deles av midtpost og har 3 x 5 ruter i hver del.

Sakristiet ble oppført inntil korets nordside 1655. Tømmerveggene ble bordkledd utvendig, og taket ble tekket med spon og tjærebredd. Det ble laget en dør og «2de Winduesz Carmer till Sex winduer… 12 Jernn Stenger i winduene, 6 i Høiden og 6 i Lengden, med 18 ringer». Sakristiet ble innredet med «Lofft oc Gulff». Det seg ut fra koret og ble oppveiet og fikk nye sviller 1680, men allerede 1690 heter det «Opveyet Sacristiet, oc indlagt 2de Stocker udj dend Nordre side i stedet for de forraadnede, der hoes er Kirchens oc Sacristiets Vegge med tvende store Jern Anckere Bebunden, oc det gamle Gulf i bemelte Sacristj optaget, oc nye Fundament Stocker udj de forraadnedes sted, der under lagt, hvor paa de forrige Bord igien er lagt». I forbindelse med reparasjonen av koret 1706 ble sakristiet omfattende reparert av «ærlig oc Kunsterfarne Tarrald Olsen Aamodt, Tømmer bygmester og Snedker». Tømmer veggene ble tatt ned og laftet opp på ny «med it nyt omhværf till grundvold» og fikk ny grunnmur. Taket fikk nye troer, og spontekningen ble reparert. Veggkledningen ble delvis fornyet, og det ble anskaffet 2 nye vinduer i steden for de gamle. Det er mulig at det er dette sakristiet som nå står igjen på den gamle kirkegården. Den ca. 6,50 m lange og ca. 3,40 m brede tømmerbygning har fått en lettbygget sval tilføyet langs syd veggen etter at kirken ble revet. Sakristiets sydvegg har opprinnelig stått med ubehandlet rundtømmer uten merker etter sammenlafting med koret. Veggene har utvendig kledning av hvitmalt tømmermannspanel med profilerte overliggere. Innvendig er veggene skavet og rødmalt. Den 94 cm brede og 185 cm høye døren i sydveggen har profilerte gerikter. De 2 nordvinduene og østvinduet har profilerte gerikter, midtposter og sprosser for 3 x 4 ruter i hver ramme. Vinduene og døren preges av slutten av 1700-årene og har kanskje fått sin form ved en reparasjon av kirken 1790-92. På foto har sakristiet sadeltak fra kortakets raft, men nå har sakristiet tegltekket sadeltak.

Våpenhusene foran de 3 portalene var oppført av tre. «Paa alle Trey Waaben Huussenne Oplagt 400 Spaan» heter det 1662, og 1669 ble de «3 Sualler» tjærebredd. På grunnplanen fra 1669 er våpenhuset foran tårnets vestportal et forholdsvis stort, kvadratisk bygg. I 1706 heter det «For den Vestre Kirchedøer er bygt it nyt Vaabenhuus af bindings Værck oc Klæd baade uden oc inden med nye bord samt bord trou under det derpaa siiden lagde Spaantag oc gult udj». På foto skimtes vestre våpenhus med høyt sadeltak. «Vaabenhuusset for den Søndre Kirchedøer er med høflede bord inden udj klæd oc hvælfvet oc giort 2de halve døre der til» heter det 1706. Siden det ble hvelvet, har det rimeligvis hatt sadeltak. På foto ser det ut til at skipets søndre våpenhus hadde pulttak i annen del av 1800-årene. Våpenhuset foran korets sydportal ble oppveiet og fikk nytt gulv og ny dør 1691. På foto har våpenhuset pulttak ut fra korets raft.

Vesttårnet var oppført av tømmer noe høyere enn skipets møne og var avdekket med 2 kryssende sadeltak, en vanlig tårnavdekning i disse traktene omkring år 1600. Andre tårn med lignende avdekning hadde en 8-kantet takrytter over krysset, og det spir på tårnet som ofte nevnes og som ble ombygget 1662, kan ha vært en slik takrytter. I 1800-årene hadde tårnet et utsvinget tak som bar en liten 6-kantet takrytter med høy, spiss hjelm. Denne form fikk vesttårnet muligens ved reparasjonsarbeidene 1790-92. I 1826 foreslo kirkeeieren Wedel Jarlsberg å rive tårnet og fremla tegning til en kuppel, men dette ble ikke innvilget.

Tømmerveggenes øvre del ble reparert etter lynnedslag 1667, og tårnet ble bundet med bjelker til resten av kirken 1679. I forbindelse med Tarald Olsen Aamodts reparasjonsarbeider 1706 ble tårnet oppveiet og undermurt. Gulvet ble fornyet og tømmerveggene ble skavhugget innvendig. Utvendig hadde tømmerveggene tjærebredd bordkledning, som ofte ble reparert. De 4 gavlene under tårntaket hadde sponkledning. Tårntakene var tekket med spon. Spirets form fremgår ikke klart av regnskapene, men reparasjonen av «dend underste Stierne» og «dend øverste Stierne» i forbindelse med tårntakenes sperrer 1694 gjør det sannsynlig at det såkalte spiret har vært en liten takrytter. Ombyggingen av tårntaket til den klokkeform det har på foto er ant. skjedd i slutten av 1700-årene. Den lille 6-kantede takrytteren med høy hjelm kan være beholdt. Spiret bar hane som nå står på sakristitakets møne på den gamle kirkegård. Bjelkelag delte tårnet i etasjer, og til klokkestuen ledet 4 trapper, som ofte ble reparert. Øvre del av tårnet hadde lydglugger med lemmer for. Tårnet tjente som magasin for militæreffekter inntil telthuset ble bygget 1728.

Takene var tekket med spon i alle fall til 1760, men på foto ser det ut til at kor, skip og tårn har tegltekning. Takene var meget steile. På skipets og korets østgavler skimtes høye spir med kule og fløy. I 1680 ble «fløyene til Kirche og Sanghuus gauflerne» reparert. Det ene spiret er bevart i det gamle sakristiet. Det er ca. 2, 5 m høyt, og på fløyen står BBS. TGS. 1630. En værhane, ca. 25 x 35 cm, ble forært tilbake til kirken av ing. Trond Haneborg og sitter nå på det gamle sakristitaket. «Chorits sperre Werck» omtales 1669, så takene har vært båret av sperrer.

Himlingen i skip og kor trengte reparasjon 1665. Ved besikt. 1669 heter det «Corits Lofft ehr lagt Vnder Bielcherne wil Nedtages och Legges offuen paa Bielcherne». Dette ble visstnok ikke gjort, for besikt. 1688 nevner: «Lofftet over Chorit er meget skrøbelig, saa at det fra Bielcherne der under nedsier». Ved reparasjonen 1706 ble det lagt ny himling i skip og kor.

Gulvene i skip og kor ble omlagt 1691. «Gulfvet udj stor Kierchen baade udj Gangen oc under stoelene… er optagen… oc nye Fundament oc tverstocker der underlagt, oc med nye Bord overalt belagt». Stol vangene ble tappet ned i firhugne sviller på hver side av midtgangen. Allerede 1706 måtte gulvet fornyes på grunn av råte.

Interiør

Kirken undergikk store reparasjoner og ble oppmalt 1790-92. Arbeidet ble utført av mester Lars Fernløv og maleren C. F. Holmgreen. Ved denne anledning ble fjernet en tavle som hang over kordøren, like ved prekestolen. Tavlen hadde 16 malte våpenskjold og overskrift: «Dette er Allis Voris Forældris Vaaben, Even Halesøn udaf Botner Folket til Anno Dom. 1615». Våpnene er beskrevet i Ms. UB.

Innredningen og farvene for 1790-92 ble beholdt inntil kirken ble revet.

I koret var det et pulpitur kalt prestestolen og under det blant annet en medhjelperstol. I skipet var det pulpiturer langs alle veggene, og på sydveggen sto familien Heyerdahls stol, kalt Fosserstolen. Over den, og langs vestre og nordre vegg, gikk et pulpitur som ble benyttet av husmennene.

Under dette, på nordveggen, var det et pulpitur for kvinner av husmannsstand.

Interiøret var preget av Holmgreens dekorasjoner, som blant annet besto av mange bibelsteder. I himlingen over skipet var malt en basunengel med skriftblad hvorpå lestes: «Hellig, hellig, hellig est du Herre Zebaoth». Over inngangsdøren sto innskrift fra Pred. 4, 17 og Salm. 5, 8: «Forvar din Fod, naar du gaar til Guds Hus...» og «Men jeg, jeg vil komme til dit Hus paa din megen Miskundhed. . .». På døren fra sakristiet inn til kirken sto innskrift fra Salm. 51, 3 og 38, 2: «Gud vær mig naadig efter din Miskundhed...» og «Herre straf mig ikke i din Vrede...». På pulpiturene var ialt malt «34 Brystbilleder, af hvilke de 4, i Koret, paa Præstestolen ere betegnede med de 4 store Profeters Navne; de øvrige uden Navne». Over kordøren ble istedenfor Botner-tavlen hengt opp en innskrifttavle som er bevart på den gamle kirkegård; brunrød med blomstermotiver og gråhvit medaljong i bladkrans hvori skrevet med sort: «Gud til Ære Og Herrens Huus til ynskelig Prydelse Er [samme] fra Grundvolden af Opskruet Og Fuldferdiget med Nye Bordklædning uden om samt [malet med] Olie Farve alle Winduer [af] Nyt Glads og Tre Werk samt alle Dets [Ørnameffter] Dens nye Pulpiturer med alt øvrigt Indvendig Malede og B[ekostede] I Aarene 1790, 1791 og 1792 af Kierke Eieren Høyædle og Welbaarne Herr Obrist Leiutenant. Christian von Heyerd[ahl] Da Menigheden[s] Wærdige Sogne Præst og Lærer war Her Jonas Gill». 88 x 97 cm.

Inventar

Alteret var murt. I 1632 ble altertavlen reparert og festet til «Muren» som neppe kan gjelde veggen, men må referere til et murt alter. I 1690 ble alteret flyttet. Knefallet fikk nytt tralverk med dreiede, blåmarmorerte balustre 1706. H. 48 cm. Knefallet, som er rettvinklet, oppbevares i det gamle sakristi. Her står også den gamle døpefont og prekestol (se inventar).

Stolene måtte stadig repareres, til dels på grunn av råte. I 1690 fikk stolene på begge sider av gangen i koret nytt fundament. Samtidig måtte en rekke stoler i skipet repareres da sviller og fundamenter var råtne og måtte fornyes. I 1706 var igjen gulvet angrepet av råte, og stolene måtte tas opp og forsynes med nye sviller. En rekke stoler ble fornyet samtidig. Arbeidet ble utført av «ærlig og Kunsterfarne Tarald Olszen Aamodt Tømmerbygmester oc Snedker». Stolene hadde dører. Under ett av pulpiturene sto i 1760 4 stoler «med Tralverk omkring» til hinder for dem av almuen som hadde stoler bakenfor. Prestestolen i koret hadde foruten malerier av de 4 store profeter også innskrift fra Salme 27, 5 og Esaias 52, 7.

Klokkerstol med innskrift på «Læsebrettet»: «Jonas Brynoldi Tønsb. 1631 feb. ntan (!) Jens Skiwe 1679 Jens Laritson Anno 1607 Gunvad Skive 1708 Taral Aninsøn Jonas Haquinus Øurskou 1609 12 Januarii».

Medhjelperstol med innskrift: «O Herre, lær mig at bede og tilbede i dit hellige Tempel».

Skriftestol ble utført til sakristiet da det ble bygget 1655, men nevnes ikke etter at det nye sakristi ble bygget 1707.

Brudestol ble utført 1629 for l½ dl.

Fosserstolen var dekorert med familien Heyerdahls våpen, båret av engler og Kristian Heyerdahls kronede monogram, dessuten skriftsteder fra Salm. 84, 2, salme 122, 1 og 132, 9.

Pulpitur nevnes første gang 1651 da det ble oppført. Besikt. 1665 nevner at «Poppelturet vil Forbedris medt Gulff stoller och Tralwerck, Sampt Nye Armer Neden Under Bindingsvercket». Det ser altså ut til at galleriets dragere har vært avstivet med skråstøtter fra stolpene. Ved reparasjonen 1790-92 ble det oppført nye pulpiturer som ble malt av Holmgreen. Brystningen var, som nevnt, dekorert med «brystbilleder» og skriftsteder. På pulpiturene ved sydveggen sto innskrift fra 2. Sam. 22, 7: «Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren… », Salm. 93, 5: «Dine Vidnesbyrd ere saare trofaste… », Salm. 122, 1: «Jeg glæder mig ved dem, som sige til mig: vi vil gaa i Herrens Hus», Salm. 95, 1. 2: «Kommer, lader os synge med Fryd for Herren. . .».

På husmennenes pulpitur sto skrevet fra l. Kong. 8, 28 og Esai. 55, 1: «Herre vend dit Ansigt til din Tjeners Bøn og til hans ydmyge Begjeringer...» og «Nu vel, hver som tørster, komme hid til Våndene...». På husmannskvinnenes pulpitur sto innskrift fra Esaj. 56, 7: «Mit Hus skal kaldes et Bedehus for alle Folk» og videre fra Luk. 14, 23, Salm. 96, 8 og 132, 7, Esaj. 55, 10 og 1 Kong. 8, 38.

Kirken fra 1883

«Ved Kgl. Res. af 11te April 1878 blev det naad. tilladt at opføre en nye Kirke af Tømmer for Hovedsognet Løken i Hølands Pgld under Nedre Romerikes Provsti i Kr.iania Stift i det Væsentlige etter nogle af Arkitekt Nordan udarbeidede og ved Kgl. Res af 17de August 1870 naad. approberede Tegninger til en Kirke for Bø Pglds Hovedsogn i Thelemarken, saaledes at Kirken i Medhold af Lov af 25de Februar 1860 tillades opført med kun 700 siddepladser. Overensstemmende med en af Hølands Herredsstyrelse under 9de Oktober f.A. (1880) enstemmig fattet Beslutning indsendte dens Ordfører i Høst til Deptet Andragende om, at den nye Kirke for Høland Hovedsogn, istedenfor efter ovennevnte Tegninger, maatte tillades opført af Bindingsverk efter vedlagte, af Bygmester Furuholmen i Askim udarbeidede Tegninger med Beskrivelse, idet der herved ventedes opnaaed nogen Besparelser i Byggeudgifterne, da adskilligt Træmateriale af den gamle Kirke isaafald vilde kunde benyttes i den nye.» (Innstilling fra Kirkedepartementet 1881.) Byggmester A. C. Furuholmens tegninger ble av departementet forelagt arkitekt Nordan som fremkom med bemerkninger, blant annet om å bruke 3 par stolper under takstolen istedenfor 2 og la takkonstruksjonen stå synlig istedenfor å bruke trehvelv. Byggmesterens forslag ble likevel fastholdt, men man fulgte arkitektens råd om å la sakristiene «i det Ydre vise sig som selvstendige Tilbygninger og ikke opføres høiere end fornødent». Den nye kirken ble oppført ca. 500 m nordøst for den gamle.

I kontrakten fra 1881 heter det at «Kirken skal bygges efter tegninger af ark. Nordan og Bygmester Furuholmen», og samme år ble det besluttet at «bygmester Keitel av Hobøl skal bygge Kirken». Den ble innviet 13. mars 1883.

Bygningen

Kirken har et kraftig vesttårn, rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristi i nord og syd. Veggene står på grunnmur av granitt og er utvendig kledd med stående hvitmalt staffpanel. Portalene har spissbuet overdekning. De har rektangulære dører og overlys oppdelt med tresprosser. Skipets langvegger deles av strekkfisker i 3 store felter som hver har 2 høye smale spissbuevinduer med tresprosser. Koret har ett lignende vindu i hver vegg unntatt østveggen. Innvendig deles veggenes stående faspanel av en profilert list i vinduenes sålbenkshøyde. Takstolen i skipet støttes av 2 par stolper som korresponderer med veggenes strekkfisker og er utformet som profilerte pilarer. Fra pilarenes profilerte kapiteler springer skipets krysshvelv av staffpanel med treribber. Koret har tønnehvelv. Vinduene har vederlag i samme høyde som hvelvene og avdekkes med små stikkhvelv. Skipets takstol har sperrer og 2 sett hanebjelker som understøttes av drager båret av de 2 stolpeparene fra skipsgulvet. Alle tak er tekket med skifer. Sakristiene har adgang til koret og dør ut. Østveggen er brutt slik at rommene er 5-kantet. Hver av de østvendte veggene har ett spissbuet vindu. Vesttårnet har trappehus i nord og syd med brutte vestvegger. Det kvadratiske vesttårnet har gavloverdekket vestportal og bærer en 8-kantet klokkestue. Hver av klokkestuens vegger har spissbuet lydglugge og avsluttes med spiss gavl under den 8-kantede kobberkledde hjelmen, som bærer spir med kule og kors. På hver av tårnfotens fire hjørner står et 8-kantet miniatyrtårn.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, klokkerbenk ved syd veggen. Prekestol på nordsiden, mellom skip og kor. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

Farver

Farver fra 1957 ved malermester A. Johnsrud, Lillestrøm; lysegrå vegger med mørkere grått brystpanel. Trefarvet himling, grått gulv. Søyler i lyseblått med gull.

I korets vinduer katedralglass med evangelistsymboler i toppfeltene. Utført 1933 samtidig med at feltene over dørene til sakristiet og dåpsbarnas rom ble dekorert av Borgar Hauglid med lammet og duen.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Inventaret er fra 1883, bortsett fra altertavlen, som har stått i den gamle kirken.

Altertavler

Altertavler reparert 1632. Erstattet av den nåværende altertavle 1738; akantustavle i 2 avdelinger. Ant. skåret av Torsten Hoff (Hauglid: Akantus II). I storfeltet nadverden under draperi, i toppfeltet korsfestelsen. Bekroning med den oppstandne Kristus. Vinger med regence-akantus. Ifølge innskrift på baksiden ble tavlen bekostet oppusset 1882 av grosserer L. Christiansen i Chra. fra Larsbråten i Høland. Farver: Brunt og gull. Bånd verk i blått og sølv. Figurene i rødt og blått. På predellaen i gull mot sort bunn: «Til Guds Ære og denne Kiercke til Prydelse og Sirat er oven stoende Alter Ta vel af Welædle Herr Leiuatenant. (!) Uldrich Friderich Jonstrup samt Hans Elsckelige Frue Catharina Colbiørnsen Foræret 1738». (Fru Jonstrup var fra Sørum hvor det finnes altertavle av samme type.) Altertavlen står på postament fra 1882 med innskrift fra Luk. 22. 15 («Jeg haver hjertelig længtes efter at æde dette Paaskelam med eder»). Postamentet flankeres av 2 klassisistiske, blålaserte flammekonsoller, h. 70 cm, som ant. har erstattet 2 primitivt utførte flammekonsoller, nå på NF.

2 kneleskamler, trukket med rød fløyel med gullfrynser.

Knefall, rettvinklet med rekkverk av dreiede, blåmalte balustre, h. 48 cm, står i sakristiet på den gamle kirkegård.

Alterring

Alterring fra 1883, dreiede balustre malt i gulbrunt og mørkere brunt. Håndbrett og knefall trukket med rød fløyel.

Døpefont

Døpefont, renessanse, 6-sidet timeglassform. Defekt og uten farver. H. 87 cm, diam. 68 cm. Står i sakristiet på den gamle kirkegård. - Døpefont fra 1883, kalkformet, kraftig profilert med liljepalmetter, perlestav og rillestav. Farver: gråblått, rødbrunt og gull. H. 80 cm.

Prekestol

Prekestol, renessanse. Opprinnelig 4 fag, men bare 3 bevart. Stolfelter med fyllinger i portalformet ramverk. Ant. malt av Holmgreen 1792. Farver: blått, sølv, rødt og gull. I storfeltene evangelistene. (Matteusfeltet mgl.) I smalfeltene øverst marmorering. H. 116 cm. Står i sakristiet på den gamle kirkegård. - Prekestol fra 1883, nygotikk, 4 fag med 2 høye smale spissbuefyllinger i hvert. Frisøyler på hjørnene, 6-kantet fot. Oppgang med fyllinger. Farver: Lysegrått og mørkere grått, gråblått og gull. Karmen trukket med rød fløyel.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, 6-kantet, gotiserende med fialer på hjørnene.

Benker

Benker med sveifede vanger, opprinnelig malt gulbrune. I 1957 fikk de rosa vanger og grå rygger.

Galleri

Galleri lagt opp i veggen, mot skipet understøttet av søyler med buet avstivning og gjennombrutt treblad i sviklene. Grotiserende brystning med frisøyler og fyllinger. Farver: lysegrått, grått, gråblått og gull.

Orgel

Orgel† forært til den gamle kirke av mad. Anna Elizabeth Sl. Andersens.

Orgel bygget av Aug. Nielsen, Chra. 1884. 10 stemmer. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 felter. Malt i brunt og gull. Bekostet av vaktm. Christian Haneborg og aksjonærer i Løkens forbruksforening.

Skulptur

2 barokkmasker, bjerk, forgylt. Høyde 16, 5 cm. (NF.)

Rituelle kar

Kalk† og disk† av sølv (1629), i 1649 erstattet av ny kalk† og disk† som ble stjålet 1952. (Kalken og disken er beskrevet i Kat. 1901, nr. 220 og ble fotografert 1944.) Kupa innvendig forgylt med svakt utbrettet, forgylt kant Innskrift: «Friderico Tertio Regnante Piissimo Rege». Nodus med blader og knopper hvorpå gravert IHESVS. 6-buet profilert fot med forgylt vulst. Stpl. Kronet C 47 (Chra. bystpl. 1647), BP (Berent Plat, Chra.). H. 27 cm, diam. 13 cm. Disk, forgylt på oversiden. På baksiden årstall 1649.

Kalk og disk, plett. Stpl. M. Aase (Bergen).

Sognebudskalk† med disk† (1629, omtalt som defekt 1748).

60 nye særkalker.

Oblateske†, sølv, stjålet 1952, men beskrevet i Kat. 1901, nr. 221 og fotografert 1944: oval, brukket form med opphøyet, profilert, forgylt midtfelt hvorpå gravert «Gud til Ære og Høelands Kirke til Prydelse givet af Anna Rolfsdatter den l. Janu: 1754». Stpl. kronet C 1753 (Chra. bystpl.), IM St W (Jacob Møller, Stads Wardein), M M 52 (Marcus Møller 1752), vektens tegn. 10,5 x 8 cm. H. 5, 5 cm.

Oblateske, plett, stpl. Th. Marthinsen.

Tinnflaske† på «½ Kande» til å hente vin i, anskaffet 1675-1688. Omgjort 1707.

Vinkanne, plett, fra slutten av 1800-årene, slank, avsmalnende. H. 38, 5 cm.

Dåpsfat, messing, drevet, forært mellom 1675 og 1688. Senmiddelaldersk type, ant. tysk. I bunnen syndefallet omgitt av minuskelrekke samt bord av malteserkors. Bred kant med bord av ender og stiliserte blomster. Stpl. 4 ganger med skjold hvorover A B. Diam. 48 cm. H. 7 cm.

Vannkanne, messing, forært av Cecil Haneborg 1929.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret (1629), b) † Av dreil (1675). c) † Av damask anskaffet mellom 1675 og 1688. d)† Av «9 alen fint Læret med een haands brede Kniplinger om paa de 3 siider» anskaffet 1702. e) Hvit lin med bred utskårssøm, ant. fra 1800-årene. f) Fra 1933; hvit lin med rik richelieusøm, brodert av damer i bygden, blant andre Klara Helena Theresia Gran og håndarbeidslærerinne Signy Seland.

Alterklede† av rød «rask», omtalt som gammelt i 1760.

Antependium, rød plysj, forært av Hanna Holmsen 1933.

Kalkkleder. a)†«Kammerdugs Klæde offr. Kalchenn» kjøpt 1653. b)† Av damask 1688. c)† Av dreil 1748.

Messehagler. a)† omtalt 1675 som «halfslidt sort fløyels. . . med grøn taft under oc it Kaars paa af Guld Galuner oc Kandtet med guld Snoer Runden om». b)† «god og brugelig Rød fløjels med Guld Snoer bebremet» (1748). c) Fiolett fløyel med gullgaloner og kors på ryggen, d) Rød silke med brodert kristogram på brystet, applikert Agnus Dei på ryggen. Utført i DNH.

Messeserk† «1 gammel Cartuns og 1 gammel dito† af Lerrit» (1675). I 1699 ble anskaffet en messeskjorte† av 16 alen klosterlerret.

Lysstell

3 gamle rinnstaker 1629, derav 2 ubrukelige.

2 Stoere Drefuen Meszing Liusestager† til Woxlius», kjøpt 1656 for 10 rdr.

1 liten, støpt messingstake til talglys (1675).

Et par messingstaker† til talglys kjøpt 1676 for 4½ rdr. hos «Rotgiætteren udj Gamlebyen Michel Kedzier». Ant. var stakene støpt av ham.

Nyere alterstaker. a-b) Plett, forært av Mo Spareforening 1883. H. 70 cm. - c-d) Plett, forært av vaktm. Haneborgs barn i anledning av farens begravelse 1905. H. 61 cm.

Begravelsesstaker av jernblikk forært 2. juni 1851 på Haagen og Oline Elisabeth Heyerdahls felles begravelsesdag. Angivelig hadde stakene stått i Vår Frelsers kirke i Christiania (kallsb.) H. 77 cm. - 4 par sortmalte begravelsesstaker av tre hensatt i tårnet.

4 lysekroner, messing, 2 for 18 lys, 2 for 16 lys. En av kronene ble gitt av H. Hanneborg 1883, en annen av Johan Kilde og hustru 1888.

Lysskjold, messing, 8-sidet. drevet barokktype med refleksplate. 3-armet lysholder. Skjoldet er forsynt med et «Stangbidsel» og innskrift: «Denne Sølvstang fra Dragonernes Tid har en Officer skjænket Holands jægere 1887.» Refleksplaten har påloddet riksvåpen. Mål 43x33 og 22x22cm.

Nummertavler

Nummertavler, tegnet av Per Vigeland.

Klokker

Biskop Jens Nilsson som visiterte kirken 1597 omtaler «2 skøne klocker». Den største hadde innskrift: «Udi ærlig og velbyrdig Offe Juuls Slotsherris paa Aggershuis Tid bleft denne Klokke støbt udi Osloe Aar 1588. Hr. Augustinus Fransson Præst til Høland, Ingeborg Biønsdatter», Den andre ble omstøpt 1699 av «rotgietteren».

2 klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1888, diam. 100 cm og 81 cm.

Bøker

En gammel bibel† (1629), Christian IVs bibel† «in Folio» og «Ressinij Bibel† i fire Parter» (1675).

Alterboka ny 1629.

Alterbok, Kbh. 1812, forært av baron Wedel Jarlsberg 1822.

Rituale† kjøpt 1688.

Graduale† kjøpt 1629.

Luthers postill† på latin kjøpt 1626-28.

1 gammel salmebok† (1675).

Møbler

Kiste† til ornamentene kjøpt 1653, omtalt som «1 Stoer beslagen Kiste» 1675.

Kiste, ant. fra 1700-årene, svakt skrånende langsider, sinket i hjørnene, hjerteformede beslag. Svakt hvelvet lokk med jernbeslag. 177 x 72 cm. H. 73 cm.

Offerkar

«I Jern beslaaen Træblock»† nevnes 1707, men i 1760 heter det: «2de maadelige Tavler† men Blokker har ingen Tiid været ved denne Kirke».

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirkegård var omgitt av et tømret gjerde som sees på gamle fotografier og er rekonstruert ved inngangene i nord, syd og vest. Det har dobbelt stokkebredde med tverrliggere mellom stokkelagene. Øverst har det en ås som avdekkes av sadeltak med liggende bord. Portene har 2 stolpepar som bærer et tegltekket sadeltak.

På den nye kirkegård ligger et gravkapell av bindingsverk fra 1931. Tegnet av statens bygningsinspektør.

Gravkammer under den gamle kirken. Oberstløytnant. Heyerdahls kiste, som var bisatt i gravkammeret, ble satt ned på kirkegården da kirken ble revet.

Gravmæler

På den gamle kirkegård er bevart en rekke gamle gravmæler. Gjellebekk-plate med hjørneblomster over Magdalena Petersen f. Darjes 1758-1796.

2 høye smijernskors med fløy og 2 små tverrarmer over korsarmen. Armene er forsynt med sirkler. Det ene kors har årstall 1707 og monogram TISS på fløyen. Det andre tilhører begravelse fra gården Hjellebøl.

Jernplate med korslagte fakler og lacrimaler, innskrift i oval bladkrans over «fru pastorinde» Middelthon død 1844.

Blant yngre gravmæler er det en høy, polert granittstøtte over Halvor Hanneborg d. 1892.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Et kornmagasin sto tidligere på kirkebakken syd for den gamle kirkegården. Det sees på gammelt fotografi.

Et telthus, oppført 1728 (L. Kiærland) for holandske kompani står fremdeles på kirkebakken nord for den gamle kirkegården. Ved siden av telthuset sto tidligere «tremerra»† som ble benyttet til avstraffelse av militære. (Opplysn. ved Kr. G. Skedsmo i Akershus blad 8. aug. 1957.)

Diverse

Lysskjold. Diverse fra 1800-årene oppbevares i den nye kirken, derav ett med monogram HH OEH (Haagen og Oline Elisabeth Heyerdahl som begge døde 1851). Ett skjold har innskrift SS 1859.

Minneskranser. 2 minnekranser i sølv på sort plysj pute over sogneprestene Wilh. Nicoll Leganger, d. 1912 og hans etterfølger Halfdan Støp oppbevares i den nye kirken.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722.
2. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85.
3. Chra. bispeark, prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), prot. 43 (1626-28), pk. 67 (1693, 1695-96), pk. 68 (1700-1702, 1706-07, 1720), prot. 8 (1674, 1676, 1679).
4. Chra. stiftsdir. pk. 26 (skjøte 1723); pk. 25 (1737, 1744, 1747-48, 1751, 1755, 1757), pk. 27 (1801), pk. 28 (1807-08, 1810).
5. Kirkebesikt. 1688, 1691.
6. Tingbok 42.
7. Nedre Rom. (besikt. 1760).
8. Generalforstamt F l.
9. Ekstraktprot. (1761). B. Svendsens ms.
10. Riksarkivet. Rentek. 1621-30, 1632, 1651, 1655, 1655 -56, 1662, besikt. 1665, pk. 17 (1663, besikt. 1669).
11. Regnsk. Akershus 1664-69.
12. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), pk. 39 (1749).
13. Rentek. pk. Q 1 (1721).
14. Stath. ark. D IV 133 (1761). Utrykt diplom 1761.
15. Localia pk. 8 (1761).
16. Kirkedeptet. visitasberetn. 1820-21, 1824, journalsager 1826.
17. Diverse. UB Ms. 1056 I-III (1755 og 1810).
18. Formannskapets forh. prot. 1837-57, kontrakt 1831, regnsk.-bilag 1883 (Høland kommunearkiv).
19. Kirkedeptets arkiv 1880 .

Trykte kilder

1. DN VI 80 (1311): «Sigurder prester a Læykini».
2. DN II 297 (1348): Erkebiskop Arne av Nidaros tilstår 30 dages avlat til alle botferdige som på bestemte festdager besøker jomfru Marias kirke i Høland.
3. DN II 330 (1356): «j Læykinær kirku garde».
4. DN II 1058 (1518) gaver til Mariabilde og et hellig kors i kirken.
5. RB s. 448 (1394): «Sancte Marie dedicacio VIII die mensis februarii».
6. Povel Huitfeldts stiftsbok s. 122 «Løgin» hovedkirke.
7. JNV s. 444 (1597).
8. R. Giellebøl: Beskrivelse over Høland Præstegield. Kbh. 1771.
9. Gabriel Smith Faye: Bidrag til Hølands Menigheds og Præsters Historie. Chra. 1866.
10. «Ved den sidste Gudstjeneste i Løken gamle kirke». Krå 1881.
11. Årsb. 1888 s. 102.
12. L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kat. 1901 nr. 220-221.
13. Olaf Holtedal: Høland og Setskog. Kra. 1914.
14. Artikler av Nina Moe Leganger vedr. Løken k. og kgd. i Nationen 16. nov. 1924, Morgenbl. 21. nov. 1931 og Indre Akershus blad 21. aug. 1934.
15. Norsk Militært tidsskrift 1952. (L. Kjærland: Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)
16. Indre Akershus blad 8. aug. 1957. (Kristian G. Skedsmo: De gamle kirker på Løken.)

Oppmålinger og avbildninger

1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
2. Foto av den gamle kirken fra sydøst, vindusdetaljer, snekkerprofiler, smijernsspir med fløy, nøkkelskilt, 4 blad, m. 1:l, 1:10 ved Håkon Christie 1958 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• Eksteriør
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• 

  Koråpningen

• 

  Korhimling

• 

  Sakristi

• 

  Våpenhuset

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Storfeltet i altertavlen

• 

  Døpefonten

• 

  Prekestol med prekestolhimling

• 

  Orgelet