Aurdal kirke

Aurdal kirke
Fylke	Oppland fylke
Kommune	Nord-Aurdal kommune
Prosti	Valdres
Bispedømme	Hamar bispedømme
Koordinater	60.924717,9.413421
Fellesråd	Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	054200301
Soknekatalognr	01060801
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld

Aurdal er dalføret syd-øst for Fagernes. Dalen har fått navn etter elven i dette området. I den øvre delen er gårdsbebyggelsen samlet på østsiden av dalen. Senteret i området er det lille tettstedet Aurdal. Kirken står ved nordenden av "Aurdal-byen".

Første gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for "Pavelige Nuntier” fra 1327, der "ecclesia de Ordal cum capella" – Aurdal kirke med kapell – er plassert mellom Reinli og Svenes kirke. Kapellets plassering lar seg vanskelig påvise. Etter reformasjonen ble Aurdal hovedkirke i Aurdal prestegjeld. Da prestegjeldet ble delt i 1805, ble Aurdal hovedkirke i Nord-Aurdal prestegjeld.

Tidligere gikk hovedveien rett øst for kirken, der det står en milesten med årstallet 1684. Nå er hovedveien gjennom dalen trukket noe lenger vest.

Kirken fra 1737

Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kircke met Kaars Biugning", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken. Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig. I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt "dagen før Christi Himmelfartsdag 1735", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737. Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg. Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.

Bygningen

Aurdal kirke er en korskirke der koret opptar den østre korsarmen. Korsarmene har saltak, og over korsmidten er det en takrytter med spiss tårnhette. Ved østenden av koret er det bygget til et sakristi. Hovedinngangen er i vest. I alt har kirken 260 sitteplasser.

1866 ble det utført en større reparasjon på kirken, tårnet og grunnmuren m.m. I kallsboken for 1885 omtales kirken som "forfalden og trækfuld", og i 1892 ble det igjen foretatt en omfattende utbedring av kirken. Til kirkens 200-års jubileum i 1937 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann.

Vegger

Veggene er av laftet tømmer. Øst-veggen i nordre korsarm og syd-veggen i vestre korsarm er forsterket med strekkfisker. Gavlene er laftet helt opp. Dette gjelder også gavlene inn mot korsmidten.

Innvendig står tømmerveggene i kirkerommet uten kledning. Veggstokkene er 20–35 cm høye og er delvis flattelgjet. I kallsboken heter det at kirken i 1892 "blev indvendig fuget og malet, forsynet med flere Strækfisker". Malingen på veggene i kirkerommet ble fjernet i forbindelse med restaureringen av kirken til jubileet i 1937.

Nå er de innvendige veggene i kirkerommet trehvite. Mot korsmidten er det skåret ut åpninger i tømmerveggene med buet overdekning. Buene er kledd med bord og lister. Over åpningene er det fem hele stokker. Stokkene er skjøtt med skrå hakeskjøter. De innstikkende novendene er skjult av laftekasser.

Opprinnelig har kirken stått uten utvendig kledning. En viktig årsak var at tømmerveggene skulle sette seg. Det frilagte tømmeret i gavlveggen i korets østende, som er synlig fra loftet over sakristiet, tyder imidlertid på at dette har vart relativt lenge. Den eldste kjente kilden om utvendig kledning på kirken er en tegning fra 1851. Den viste kledningen synes å være den samme som den eksisterende.

Nå har kirken utvendig tømmermannskledning med profilerte overliggere. I nedre ende er kledningen avsluttet mot et vannbord over grunnmuren. Et stykke over vinduene og noe over midten på gavlene er det lagt inn vannbord som deler panelbordene. I øvre ende er panelet avsluttet mot takutsikkene. De utsikkende laftehjørnene er skjult av laftekasser.

Portaler, dører og korskille

Både portalene og korskillet har gjennomgått atskillige endringer. Av portalene er det bare den i vest som sikkert er opprinnelig. I korets sydvegg er det innspunsete stokker i en tidligere portalåpning. Mellom takrytteren og loftet over vestre korsarm er det en døråpning som også kan være opprinnelig. Åpningen har rundbuet overdekning og har tidligere gått over fem og en halv stokk. Den er nå lukket med en enkel labankdør. Til de øvrige loftene er det bare små åpninger i gavlene.

Utenfor portalene har det vært våpenhus og bislag. I en beskrivelse fra 1740 blir "Væstre Sval" og ”Østre Kiercke Svale" omtalt. Den østre svalen kan ha vært foran den tidligere døråpningen i korets sydvegg, men det er også mulig at det har vært et bislag foran en tidligere dør i korets østvegg.

På sydsiden av koret og på østsiden av søndre korsarm er det utvendig spor etter et tidligere bislag som var bygget foran døren. Bislaget er vist på tegninger fra 1851 og 1861. På en tegning fra 1879 er døren i korets sydvegg borte, mens det til gjengjeld er en dør i korets østvegg. I 1880 ble det betalt for "Maling paa den nye Kirkedør", men dette kan også være døren i nord-veggen til nordre korsarm. Døren i korets østvegg er vist på et fotografi fra før byggingen av sakristiet i 1892.

En del av en labankdør med utvendig bordkledning i fiskebensmønster og smidd dørring stammer fra kirken og kan ha vært en av de opprinnelige ytterdører. Skipets vestportal har nå en tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad, som trolig stammer fra arbeidene på slutten av 1800-tallet. Det er en tilsvarende tofløyet fyllingsdør i portalen i nordveggen i nordre korsarm. Til innsiden av dørbladene i nordportalen er det festet indre varedører. Foran portalen er det en oppmurt rullestolrampe som er kledd med skiferheller. Til sakristiet er det en tofløyet fyllingsdør av empire-type.

Over nordportalen er det plassert en utskåret dekorasjon med kongemonogram og flankerende løver med hellebarder, som synes å stamme fra det tidligere korskillet som skal ha blitt tatt ned i 1880-årene. I dag åpner koret seg med full bredde mot skipet. Over koråpningen er det skåret en tilsvarende rundbue i tømmerveggen som over åpningene mellom midtrommet og de øvrige korsarmene.

Vinduer

Av de opprinnelige vinduer synes det bare å være bevart to enkle vinduer med midtpost og 2 x 4 glass i hver ramme i gavlen i vestre korsarm, og et tilsvarende vindu i vestfasaden ved orgelgalleriet, det siste er nå blokkert innvendig. Over vinduene i kirkerommet er det gjenspunsinger fra tidligere vindusåpninger.

I 1836 ble det "indsat et Windue i Kirken". I 1846 ble det betalt "For 12 Glasruders Indsættelse". Tegningen fra 1851 viser midtpostvinduer med rektangulært format og tilsynelatende 1 x 3 glass i hver ramme i skipets og korets sydvegg og i sydveggen i søndre korsarm. Vindusåpningene er på samme sted som nå. På et maleri fra 1878 er det også vist et vindu i korsarmen mot nord. I forbindelse med arbeidene i 1892 synes det å ha blitt satt inn nye vinduer i kirkerommet. Vinduene er vist på eldre fotografier, med midtpost og tre glass i hver ramme. I tillegg var de kronet med et halvsirkelformet vindu med radiært stilte glass.

Dagens vinduer stammer fra restaureringen av kirken til jubileet i 1937. Korsarmenes langvegger har doble vinduer. Yttervinduene har to rammer, med tre glass i hver ramme. Det er også et tilsvarende vindu i sørenden av søndre korsarm. De indre vinduene er delt i tre rammer med blyinnfattet og farget antikkglass. Innervinduene ble gitt som privatgaver. Vinduene er merket Finn Hansen, Oslo. Enkelte er datert 1936.

Tak

Saltakene over korsarmene er understøttet av åser som er festet inn mellom annenhver stokk i gavlene. Taket over vestre korsarm er noe oppfôret. Takets opprinnelige tekking er ikke kjent. På tegningen fra 1861 synes takene å være tekket med tungeformet sten. De er nå tekket med sagete bord og lappheller.

Takrytter

Den firkantete takrytteren er opprinnelig og er plassert over korsmidten. I den øverste delen av takrytterens underbygg er det en klokkestue.

Takrytterens vegger er av bindingsverk som er fundamentert på bjelker som er festet inn i de tømrete gavlene mot korsmidten. Innvendig står bindingsverket bart. Bindingingsverket er konstruert av bjelker med avfasete kanter som er forbundet med bladninger og låst med svalehaler og trenagler. Det er også brukt selvvokste knær og smidde holdhaker for å styrke konstruksjonen.

De deler av takrytterens yttervegger som stikker opp over takflatene er utvendig kledd med dobbel bordkledning. Det innerste laget består av liggende bord med skrådd under- og overkant. På innsiden av veggene er det spor av tjære som har rent inn fra utsiden. Det er usikkert når den utvendige kledningen er kommet til. På tegningen fra 1861 er takrytterens underbygg vist med stående bordkledning. Den ytre kledningen er nå av tilsvarende stående panel som på kirken for øvrig. Klokkestolen er integrert i underbyggets konstruksjon.

Av eldre fotografier fremgår det at lydgluggenes form er blitt endret mellom ca. 1900 og 1933. På de tidligste fotografiene er det vist to rektangulære lydglugger i hver retning. Lemmene foran gluggene synes å være malt i mørk farge. I dag har klokkestuen to lydglugger med rundbuet overdekning i alle fire retninger. Gluggene er lukket med luker som også har buet overkant.

Den åttekantete tårnhetten er inntrukket med et slakere skjørt og synes å være opprinnelig. Hetten og skjørtet er understøttet av gratsperrer som er plassert på toppsvillene i underbygget og på bjelker som er lagt diagonalt over hjørnene. Enkelte av diagonalene er sekundært anvendte materialer, med profilerte kanter. Hetten er dessuten understøttet av en midtmast som er ført ned til fundamentet for underbygget. Tårnhetten er tekket med bord og lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med kule, kors, utsmidde ornamenter og vindfløy der årstallet ”1735” og initialene ”NK” er utspart. Hetten og spirstangen ble reparert i 1968. Spirstangen med dekorasjonene ble utbedret i 1985.

Himling

I korsarmene er det flate himlinger av slettpanel som er festet til overkant av takbjelkene. I korsmidten er det flat himling i samme nivå. Takbjelkene er her lagt i retning nord–syd.

Gulv og fundament

Opprinnelige hadde kirken bordgulv som var festet til gulvbjelker og som igjen var fundamentert på murer. Av et brev til biskopen fra sognepresten som var til stede da grunnmuren ble lagt, fremgår det at laftestenene på en del steder var gravet ned i jorden i mannshøyde, og at grunnmurene i enkelte tilfeller var over 2 ½ alen høye.

I følge en besiktigelse fra 1740 skulle gulvet i ”gangen” repareres med nye bord. Gulvbordene, som tidligere var festet med trenagler, skulle spikres fast. I 1844 ble det lagt nytt gulv i kirken. Samtidig fjernet man en "liklem" som dekket nedgangen til kjelleren. I kallsboken fra 1892 heter det at "Ny Grundvold er lagt paa hele nedre (vestre) Side". Gulvene ble omlagt i 1950-årene. På slutten av 1990-tallet ble kirkens grunnmur utbedret.

Nå består gulvet i skipet av smale bord som er lagt i retning øst–vest. Gulvet er fôret opp over det tidligere gulvet som består av pløyde bord. Gulvet i koret ligger to trinn høyere enn gulvet i skipet. I koret er det gulvbord i retning nord–syd. De opprinnelige tregulvene i vestre, nordre og søndre korarm er festet til gulvbjelker som er lagt på tvers av rommet. Gulvbordene i korsmidten er festet til gulvbjelker som er lagt i retning nord–syd. Gulvet har stubbloft av sagete materialer som virker gjenanvendt.

Under gulvet er det kryperom med varierende høyde og vegger av tørrmurt bruddsten. Under vestre og søndre korsarm er det kjeller med full høyde, der veggene er av tørrmurt bruddsten. Under nordre og østre korsarm er det bare lave kryperom.

Gulvbjelkene i korsarmene er lagt på grunnmurene, uten forbindelse med tømmerveggene. I korsmidten er gulvbjelkene lagt i retning nord–syd med fundamenter av sten. Gulvbjelkene er understøttet av sentrisk plasserte dragere som er understøttet av fundamenter av sten. To av dragerne er de gjenanvendte stavene som tilsynelatende har vært i skipets hevete midtrom i den tidligere stavkirken.

Grunnmurene er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten og fyllmasse av jord og sten. Murene har betydelige dimensjoner. Sydmuren i søndre korsarm er ca. 2,5 m tykk. Utvendig er murene fuget. Muren følger terrenget. Mot syd er grunnmuren opp til 170 cm høy.

Sakristi

I 1735 skriver Landt at det var kommet påbud fra biskopen om å bygge sakristi ved Aurdal kirke, og at man hadde laget grunnmur. Det er ikke noe som tyder på at sakristiet ble bygget. I 1885 ble det rapportert at kirken var "uden Sakristi". I 1892 ble det imidlertid betalt for en "opsat Ovn i Sakrestiet", som tilsynelatende var blitt bygget samme år. På et fotografi fra ca. 1900 har kirken sakristi med en etasje og med møne i retning øst–vest, dette synes å være identisk med dagens sakristi. Sakristiet har tilsvarende rundbuete vinduer i sakristiets syd- og østvegg som i kirken for øvrig. Disse ble trolig erstattet med de eksisterende vinduene til jubileet i 1937. Sakristiet ble pusset opp i 1980.

Veggene i sakristiet er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående vekselpanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmur, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. I gavlen er panelet brutt av et vannbord i høyde med takfoten. Innvendig er veggene kledd med stående staffpanel. Sakristiet har egen inngang fra nord med en enkel fyllingsdør. Innvendig er det festet en ny varedør til dørbladet. I østgavlen er det en luke til loftet over sakristiet. Det er doble vinduer med midtpost i syd- og østveggen. I både yttervinduet og innevinduet har hver ramme tre glass. Sakristiet har saltak med samme vinkel som østre korsarm. Taket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. På takkonstruksjonen er det skrevet med blyant ”GULBRAND A. HAUERSTUEN 1892” og ”forferdiget 1892”. Taket er tekket med bord og lappheller. Den flate himlingen er av staffpanel som er festet til takbjelkene. Gulvet er av smale bord. Det er en lav grunnmur av bruddsten, som er delvis fuget.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestportalen er med på tegningen fra 1851 og kan være opprinnelig. Våpenhuset har innebygget trapp av tre med ni opptrinn som leder opp til et repos foran skipets vestportal. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående vekselpanel med profilert overligger. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over underkonstruksjonen, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Portalen mot vest har svakt buet overdekning og en enkel labankdør som utvendig er kledd med panel i fiskebensmønster. Døren har gammel lås og smidd nøkkelskilt. Våpenhuset har saltak med noe brattere vinkel enn korsamene. Taket er tekket med lappheller. Våpenhuset har flat himling av vekselpanel som er lagt i retning øst–vest. Gulvet er av bord. På hver side av trappen er det rekkverk med dreide spiler. Utvendig er den nedre delen av konstruksjonen kledd med liggende skyggepanel. Fundamentet er utilgjengeling.

Bislag

Et bislag† foran korets tidligere sydportal som er best vist på tegningen fra 1861, kan ha tjent som garderobe for presten. Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med stående panel. I nedre ende var panlet avsluttet mot vannbord, i øvre ende mot takutstikket. Bislaget hadde utgangsdør mot øst med en trapp foran. Mot syd synes det å ha vært et midtpostvindu. Bislaget hadde pulttak som tilsynelatende var tekket med lappheller. Trolig ble bislaget revet i forbindelse med byggingen av sakristiet i 1892.

Interiør

Døpefont, klokker- og medhjelperbenk på sydsiden i koret. Prekestol med himling under korbuen. Vestgalleri med orgel og ekstra sitteplasser. Elektrisk lys og oppvarming. Interiøret har undergått betydelige forandringer i årenes løp, bl.a. i 1892-93 da det ble satt inn nye benker.

Farver

I 1936-37 ble det foretatt en gjennomgripende restaurering under ledelse av Domenico Erdmann. Interiøret, som var malt av Ola Hermundson Berge 1795, var overmalt, men fikk sin gamle farveholdning tilbake. Tømmerveggene ble renset og står umalt. Himlingen har rustrøde bjelker og grå bord, dørene gråblå med karmer i grått og røde profiler. Oljet gulv.

Ni vinduer med tonede, blyinnfattede glassruter, utført hos Finn Hansen, Oslo, er gitt til kirken i anledning av jubileet i 1937. På vinduet på korets nordside er det påmalt ”Lensmann Hansen og hustru Elonores minde J.C.M.H.”. På vinduet på korets sydside er påmalt ”Gave fra Margit og Einar Kjørstad”. I søndre korsarm er det på vinduet på østsiden malt ”Gave fra Marit og O.T. Granheim”. På vinduet på sydsiden er det malt ”Gave fra Knut Vesterbøs barn”. På vestsiden står det ”Gave fra Anne E. Og Olaf A. Diserud”. I vestre korsarm er det på sydsiden malt ”Gave fra B. og O.T.”. På vinduet på nordsiden er det malt ”Gave fra Tolline Dahl”. I nordre korsarm er det på vinduet mot vest malt ”Gave fra Leira krets”. På vinduet mot øst er det malt ”Gave fra Turid Kjørstad, Knut, Asbjørn, Lage”.

Øst-vinduene i nordre og søndre korsarm mot innsiden er dekorert med medaljonger med akantus som er festet over åpningene. Over søndre vindu i søndre korarm er det festet utskårne engler med basun.

Inventar

Alter

Alter, sammenbygget med altertavlen. Stående panel. H. over gulv 119 cm, br. 172,5 cm, dybde 70 cm. Innkledd med rød filt.

Altertavle

Altertavle fra 1792, muligens utført av «Kviten», Ola Kvit fra Kviteberg i Nord-Etnedal samme type som altertavlen i Bruflat; portalformet med dobbelte søylestillinger, kraftig sokkel med utbygg på hver side av alteret, tilsvarende kraftig gesims over søylene. Mellom søylene Aron som yppersteprest til venstre og Moses med lovens tavler og stav til høyre. Over dem hengende blomsterfestong. Utenfor søylene små vinger med knekket kontur, relieffskåret fugl med slangehale, mot gitret bakgrunn. I storfeltet korsfestelsen med Maria og Johannes. Kristus, barokk type, lukkede øyne, halvåpen munn. Lendeklede med knute og flik ved hoften, dessuten trekantet flik på midten. Feltet har buet buet topp med knekk. På gesimsen over søylene sittende basunengler.

Toppstykke med segmentbue, pilastre med blomsterfestong og øverst engler som holder rokokkokartusj hvori Christian 7.s monogram og over dette en krone. Bekroning med bue og knekk, øverst kule med kors. På hver side en dreiet vase. Ytterst på predella og gesims sitter skåret blomsterpotte med høye, stive blomster og blader. Farver ved Ola Hermundson Berge 1795, restaurert av Domenico Erdmann. Sort bakgrunn i storfeltet, for øvrig gråblå bakgrunn. Grå søyler og pilastre, listverk i rødt og gull. Kristus forgylt lendeklede med rødt fôr. Maria gråhvit kjole og forgylt kappe, Johannes grønn kjortel med rødt fôr, forgylt kappe. Moses lysegrå kjortel med gullbelte, Aron grå kjortel, grønnskimret overkjortel med gull ornamenter og gull røkelseskar. I kartusjen Christian 7.s monogram i gull på rød bunn. Postamentets fyllinger grå med gråmarmorert ramverk. På predellaen små, elegante og varierte blomstermotiver.

Kneleskammel

Kneleskammel, sveifede fotstykker, profil nederst på hver sarg. Har hatt hull for håndgrep i setet, men er senere overstoppet og trukket med rød filt, kantet med bred gullblonde. H. 27 cm, l. 55 cm, dybde 26 cm.

Alterring

Alterring, tresidet. Samlet h. 78 cm. Fot største diam. 68 cm. Skaft diam. ca 36 cm. Kum diam. 58 cm.

Døpefont

Døpefont, marmor og kleber, romansk fot av kleber, rund med fire avtrapninger og flettet kjede rundt skaftet. Ny kum av grønnflammet marmor. Samlet h. 78 cm. Fot største diam. 68 cm. Skaft diam. ca. 36 cm. Kum diam. 58 cm. Foten har tilhørt døpefonten fra stavkirken.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, åttekantet med skårne plater som danner kroneform. Platene har grov bladskurd. Det samme har undersiden. Oppheng for en due. Farver: grårødt, gråblått, grågrønt. Undersiden mørkeblå med sirlig malt skrift: «Dette foræret af Ole Andersen Nord Ager Ao 1753». Diam. 64,5 cm. H. ca. 34 cm. Sideplatene 19 cm nederst, 24 cm øverst.

Korskille

Korskille finnes ikke, men har ant. eksistert idet det er bevart tre utskårne ornamenter som kan ha tilhørt et korskille. Det ene, som kan ha sittet over midten, har antitetiske løver med hellebarder ved en medaljong, omgitt av akantus. I medaljongen et separat skåret speilmonogram, CJ, innsatt i Carl Johans tid. Farver: gull, lasert med rødt og grønt. Br. ca. 200 cm. De to andre bekroningsfeltene har akantusmotiver, en liten blomsterstilk øverst samt medaljong, skåret i ett med rammen. Br. ca. 140 cm. Farver: forgylt akantus, rød medaljong, grønne grener.

Prekestol

Prekestol, opprinnelig enkelt snekkerarbeid fra 1694. Korpus har en stor fylling i hver side, begrenset av brede rammelister med småriflet profil på siden. Øverst glatt smalfelt, innrammet av profilert listverk. Trolig i 1790-årene er prekestolen forsynt med kraftig akantusskurd med store, underskårne volutter og blomster med frøhus. På hjørnene blader og laurbær og store blomster. Nederst kraftig laurbærvulst. Hengende, gjennombrutte akantus-ornamenter langs kanten. Bøyler mot en bærende stokk. Prekestolen ble malt av Ola Hermundson Berge med bibehold av eldre farver. På smalfeltene rødt, sort, hvitt og dodenkop, hjørnene har malte bosser. Akantus med gull, litt sølv, grønt og rødt mot sort bakgrunn. De hengende ornamentene rundt kanten er i gull, grønt og sort. Fotstokk og bøyler i sort, rødt og grønt. Rødt filttrekk på karmen. (Ved besiktigelsen 1740 ble det påpekt at karmen manglet rødt plysjtrekk med silkefrynser på fremsiden.) Lesebrett med rød filt, kantet med bred gullblonde. I følge udatert notis ved A. Bugge skulle prekestolen være skåret av en mann fra Onstad (ant. Onstad i Aurdal).

Prekestolens oppgang har to fyllinger med enkelt vulstprofil. Malt med gråhvite fyllinger i gråmarmorert ramverk med rødt profil. I fyllingene spinkel girlande med hengende blomsterbukett og klokker i snor. Maleriene har meget tilfelles med blomstene på orgelgalleriet.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, sekssidet med en bred side som egentlig skal vende inn mot veggen, men er plassert ut mot kirken. Den brede siden er helt glatt, mens de andre sidene har profilerte lister øverst og nederst. På hjørnene små bosser med snitt i sidene Undersiden har rombe av lister og fra denne henger en utskåret due med utspilte vinger. Farver: sorte lister, bosser i grønt og hvitt med rødt på hjørnene. Skymalt underside. Grønn rombelist og rødt midtfelt.

Benker

Rektangulære vanger. Farver: grå med grå marmorering, ramme i rødt og dodenkop. Klokker- og medhjelperbenk, adskilt ved vange, men med felles brystning, grå med gråmarmorert fylling i grått ramverk med rødt profil.

Galleri

Galleri, utvidet mot øst, ant. i 1795, idet dette årstallet står på den midtre fyllingen. Den eldste delen fremgår av konstruksjonen på vestsiden, med fire kraftige tverrliggende bjelker. Den nyere delen har spinklere bjelker og ligger dessuten lavere. Midtre del er trukket frem, og det ser ut til at fremspringet er samtidig med utvidelsen for øvrig. Brystningen har store fyllinger i ramverk med flat hulkil. Malt av Ola Hermundsson Berge. Farver: gråblått ramverk, elfenbenshvite fyllinger med blomstermotiver i rosa og rødbrunt med grønne blader, opphengt i bånd med sløyfer. Midtfyllingen har Chr. 7.s kronede monogram og årstall 1795. Sokkellist og kronlist har en skjematisk marmorering i svart, dodenkop og hvitt.

Orgler

Det eldste orgelet i kirken var et skaporgel, fra 1700-tallet, forært til Aurdal 1792. Deler av det er bevart på Valdres Folkemuseum. Overdelen er malt i gråblått med blomsterkvaster i hengende bånd med sløyfe ogog dusker. Sirlig innskrift fra salme 150: «Op lad Gud til Ære Maa alt dette alvor være». To dørfyllinger fra fasaden har «falske» trepiper på utsiden og sirlig malt innskrift på innsiden: «Anno 1792 den 12 december er dette Orgel Til Ourdahs[sic!] Hoved Kierke foræret af den gudfrygtige Matrone Anne Sofie Landt Enke efter forhen 1777 afdøde wærdige Sognepræst Her Til Ourdhl[sic!] Jonas Landt, som begge ware født Her Paa Stædet - Deres ærværdige Minde Bliver Her Til Børen og Børne Børens Slægter. Anne Sofie Salig Landt Fød Stilau Enke. Stapheret Aar 1795». Stemmer er angitt 1-28. Orgelet fikk senere utskårne ornamenter, ant. utført av Aslak Olson Lie i første del av 1800-årene, bl.a. en bekroning av lignende type som bekroningen på orgelet i Reinli kirke, som også er tillagt Aslak Olsson Lie. Det har stående engel, grovt skåret akantus, store, grovt skårne blomster samt korslagt fele og gige, den ene holdes av en arm. Farver: engelen svak rødlig karnasjon og brunsort hår, vinger og lendeklede forgylt, akantus i lasert grønt samt gull, blomstene i brunlig grårosa. Br. ca. 150 cm. Bekroningen er satt opp over vinduet i søndre tverrskip. Noen akantusvolutter, som tydelig er av samme type, er satt opp i sviklene ved midtfeltet i det nåværende orgels front. Dette ble bygget av orgelbygger P.B. Berntzen og sønn 1903. Åtte stemmer, en manual og pedal. Kassen, pipene og noen registre er bevart i det nye orgel, som ble levert fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk 1972. 16 stemmer, to manualer og pedal. Ny spillepult oppsatt på sydsiden. Prospektet har piper i tre rundbuede felter, det midtre høyest. Feltene adskilles av riflede pilastre. På sidene akantusvinger med englehode, har ant. tilhørt inventar fra første del av 1700-tallet. Farver: blågrått, marmorert grått, bonderødt. Vingene malt med blått, grønt, rødt og hvitt, engler med gullhår.

Skulptur og maleri

Krusifiks, elfenben på kors og sokkel av ibenholt. Svunget kurve, lendeklede med frontknute. Skrått påslått titulusplate. På sokkelen sølvplate, hvorpå gravert: «Gitt til Aurdal kirke til minne om pastor A.F.W.J. Prytz og hustru Milda Dorothea 1886-1887». H. med sokkel 65 cm. Korsets tverrarmer 27,8 cm. Står i gravkapellet.

Basun, avbrutt, fra englefigur. L. 55cm.

Maleri av oppstandelsen, malt på lerret, ant. fra 1700-årene etter kobberstikk av Cornelis Bloemaert etter Paolo Veronese. Friske farver, Kristus rød kappe mot lysende, gul skyhimmel med englehoder. Sorte skyer ytterst. Vaktene i blått, gråsort samt friskt rødt. Restaurert og oppsatt på treplate. H. 120 cm, br. 71 cm.

Prestetavle, oval. Malt i dodenkop med sirlig innskrift i gråhvitt over Martin Luther i Wittenberg og over de lutherske prestene i Aurdal. 1. Hr. Hans. 2. Hr. Peder Clementsøn fød paa Strøm paa Øvre Romerige. 3. Hr. Chresten Pedersøn fød Paa Ringsager paa Hedmarken. 4. Hr Peder Hansøn fød udi Colding var sognepræst og proust 42 Aar døde i sin Alders 70 Aar. 5. Hr. Peder Pedersøn fød Anno 1611 var sognepræst og proust 40 aar døde i sin Alders 74 Aar. 6. Hr. Laurids Nilsen Gran fød udi Lands Præstegaard an 1627 var sognepræst udi 5 Aar døde i sin alders 30 Aar. 7. Hr. Anders Christensøn Morland fød udi Tønsberg Anno 1666 var sognepræst...Aar døde i sin Alders...Aar». Langs kanten en rød rand, mønstret med brune skyer. I øvre del et akantusornament i friskt rødt og grønt. H. 162 cm, br. 117 cm. Står på kirkeloftet.

Rituelle kar

Kalk† og disk† «aff huit sølff», ca. 1620. Alterkalk† og disk†, uforgylt, vekt 19 ½ lod (invl. 1675). Alterkalk, sølv. Kupa forgylt innvendig. På utsiden gravert innskrift i forgylt kartusj: «Peder Landt Maria Hedevig Lemmich». Nodus med graverte blader på over- og undersiden. Sekspassformet fot med vulst og fotplate. Stpl. på fotplaten og kupa IM STW (Jacob Møller, Stadswardein), kronet C hvori årstall 1746 (Chra. byvåpen), vektens tegn (23. sept-23. okt.). H. 24 cm, fot diam. 15,7 cm.

Disk, sølv. Forgylt på oversiden. Gravert kors på kanten. Stpl. som alterkalken, men med skorpionens tegn (23. okt.-23. nov). Diam. 16 cm.

1 sognebudskalk† og disk†, vekt 10 ½ lod (invl. 1675).

Særkalker, 50 stk. Inngravert: «Fra I og OF». (Ingebjørg og Olaf Frydenlund) Stpl. Th Marthinsen.

Oblateske, tre, dreiet, blåmalt med rosemaling i rødt på lokket. Innskrift med sort på eskens overside: «Denne Daase er For erret Til Ordahls Hovede Kirkke 1828» samt «OKS Ovoch» (Ola Knutsson Åvåk). Diam. 22 cm. H. ca. 9 cm.

Sølvkanne i stil med alterkalken. Stpl. Thune 830. H. 26,5 cm.

Dåpsfat omtales første gang i invl. 1675 og senere i invl. 1686, hvor det benevnes som «et lidet messingbecken† i fundten». Tinnfat, ant. fra 1700-tallet. Det er skålformet, dypt med smal kant. Ant. engelsk. Under bunnen fem utydelige stpl. bl.a. IF over harpe. Diam. 26 cm, h. 7,5 cm.

Kobberfat, drevet, i bunnen fire hjerter. Ant. fra slutten av 1700-tallet. Diam. 42 cm, h. 7,5 cm.

Dåpsfat, plett. På kanten punslet innskrift fra Mat. 28,19 (dåpsbefalingen). Forært av Nils Frydenlund 1893. Diam. 48 cm.

Kanne, ant. til dåpsvann, fra Egersund fayance-fabrik. Brunspettet med kors på korpus H. 30 cm.

Tinnkanne til dåpsvann. Gravert innskrift: «Til Aurdal kirke 24-12-1938». Stpl. David-Andersen. H. 24 cm.

Paramenter

Alterduk† innkjøpt 1632 for 1 ½ dl, ant. identisk med en av de etterfølgende: en gammel dreiels alterduk† og en gammel lerretsduk† (invl. 1675). To alterduker. a) Hvit lin med bred bord av firfletting. b) Hvit lin, bred, heklet kant med blomster- og korsmotiver. Utført og forært av Magnhild Bøe.

Et gammelt. stripet alterklede† (invl. 1675). Antependium, rødt linstoff med vevet mønsterstruktur, brodert med lin og ulltråd: de fire evangelister, adskilt av trær, hvorav det midterste et vintre, de to nærmeste har fugler i spinkelt løvverk og de ytterste har spinkelt bladverk. Utført av Valdres-kvinner bosatt i Oslo. L. 174 cm, h. 102 cm. Alteret for øvrig er trukket med rød filt.

En sort «blommet Kafues» messehagel†, «gandsche forslitt» (invl. 1675). En messehagel† av sort plysj med hvitt «atlasches» kors forært av sognepresten og almuen 1694. Invl. 1731 omtaler dessuten en ny, sort fløyels-messehagel† med hvitt kors og «forgylte Lidser omkring». Messehagel, sterkt ødelagt. Muligens fra beg. av 1700-tallet. Av sort ripssilke, tettmønstret med små, rødlige «korn». Bred rygg, sterkt innsvunget forstykke. Kantet med vevede, gulfarvede bånd. På ryggen sort fløyelskors, på forsiden sort fløyelsstolpe. Fôret med okerfarget, glittet lerret. Rygg 112 cm x 66 cm. Forstk. 98 cm x 59 cm.

To messehagler, ant. fra 1800-årene, den ene ant. identisk med messehagel som ble anskaffet 1868. a) Sort bomullsfløyel med sølvbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 98 cm, br. 73 cm. b) Rød fløyel med brede gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 98 cm, br. 75 cm. Messehagel fra 1937, utført ved Licium, Sverige. Gulhvit casula med rødbrunt bærestykke på begge sider. På ryggen bred stolpe, forsynt med gaffelkors av smalt, brunt ripsbånd, brodert med «Lutherroser» i gulltråd. På forsiden bare en rødbrun, smal stolpe og en Lutherrose på det tverrgående, brune båndet. Merket GOH LICIUM 1937. Mål: rygg h. 126 cm, br. 104 cm.

«En nye røckelin»† ca. 1620. To gamle lerrets messeserker† (invl. 1675). En ny messeskjorte† av «fin Slesen lærit» forært av prosten og hans «kiæriste» (invl. 1714-16).

Lysstell

To små lysestaker† av messing. (Invl. ca. 1620). To middels store lysestaker† til vokslys og to mindre† (invl. 1675). I 1704 omtales to store messingstaker til vokslys, to «middels dito» til talglys og to gamle, mindre. De fire førstnevnte er ant. identiske med de nåværende alterstaker: a-b) Messing, støpt, balusterformet skaft, lavtsittende dryppskål over stor vulst, hvorpå gravert: PPS DKD (Peder Pedersøn og Dorthe Knutsdtr. Sogneprest Colding ble sogneprest i 1647). Den ene stemplet med saks mellom to S-er. H. 31,5 cm, diam. fot 21,5 cm. c-d) Av samme type, men mindre. Den ene har saks-stempelet, den andre har to sammensatte H-er. H. 24,5 cm, diam. fot 16,5 cm.

To små lysearmer av messing, svungne, med bladkalker som er opprullet med volutt og dragekjeft med lysholder. H. 15 cm, br. 14 cm. Lysesaks, messing, l. 16 cm.

Lysekrone, messing, 12-armet. Innskrift på kulen: «Gave fra Erik Landmark 1937». Øverst dobbeltørn, nederst løve med ring i kjeften. 16 trearmede messinglampetter.

Klokker

Seks klokker (invl. ca. 1620). To små klokker† i bruk og to store klokker† som hadde hengt i støpulen, men som var tatt ned (besikt. 1665). I følge kirkestolen 1688 var de to store klokker opphengt i nedre del av kirken, mens de to mindre stod i kirken. I 1697 var de små klokkene hengt opp i støpulen. To eldre kolver er bevart, en langstrakt og en med kule. To små munkeklokker† (invl. 1675, forsvunnet før 1740). En klokke† ble omstøpt av Schmidt i 1835.

To klokker. a) Øverst ornamentbord med engler som musiserer, nederst akantuspalmetter. Mellom bordene innskrift: SOLI DEO [.] LORIA: IOAN NICOL AUS DERCK ME FECIT HORNÆ AO 1752. Riller på overg. og nederst. Reparert i kappen. Ny kolv. Diam. 86 cm, h. 83 cm. b) Klokke støpt av O. Olsen & Søn, Nauen Tønsberg 1927. Diam. 75 cm.

Bøker

En gammel bibel† (invl. ca. 1620). Bibel, trykt hos Melchior Martzan Kbh. 1633. Restaurert, men galt innbundet, slik at den starter med «Propheterne paa danske». Titelblad med de fire store profeter, usign. Skinnbind med store spensler og bronsebeslag. På ryggen leses: BIBLIA.

Ressens bibeloversettelse i fire deler (invl. 1675). Ant. identisk med noe defekt bevart eksemplar, trykt 1647. Det nye testamente, trykt Chra. 1856. Bibel, trykt hos Grøndahl, Chra. 1871.

En ny gradual† innkjøpt 1699. Ritual† (invl. 1704). To små defekte salmebøker i skinnbind. En gammel Landstads salmebok. Lindemans Choralbog, Chra. 1838.

Die Evangelische Lebens-Pflichten av Philipp Jacob Spener. Berlin og Potsdam 1727. Huspostill, mangler titelblad, eldste innskrift fra 1837. Norsk salmehistorie, av Johs Nilsen Skaar, 1880.

Møbler

Skap. Stor dør med fylling i ramme med bue og knekk oventil. Smal fylling på hver side med profilerte rammer, smal skuff nederst. Kraftig profilert kronlist. På døren er bl.a. innprikket initialer OSL, før skapet ble malt. Farve: grågrønt med lyse, gråhvite fyllinger som er dekorert med spinkel blomsterornamentikk, opphengt i snorer med dusker, av lignende karakter som dekorasjonene på galleriet og antagelig også av Ole Hermundsson Berge.

Marmorert vulst på kronlisten. H. 143 cm, br. 107 cm, dybde 29,5 cm (alle mål er tatt over kronlisten).

Utstillingsskap fra 1998, oppsatt på vestveggen i søndre korsarm. Her står bl.a. prost Kjørstads soknebudskoffert. Stoler, fire nye, rokokkotype, derav to lenestoler.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stk. sølv, konisk beger med riflet belte nederst. Punslet innskrift: «Minne fra Ingeborg og Torgeir Skaar 1967». Stpl. Marthinsen. H. 28,1 cm. Blomstervase med drevet barokkmønster. Innskrift: Fr. (Frithjof) Biørn gitt av venner i Aurdal 1917. Stpl. Thune 830. H. 27 cm.

Blokk

Blokk, jernbeslått med to hengelåser (Norsk Folkemuseum).

Fattigtavle

Profilert skuff, halvt overdekket. Høyt bakstykke med gjennombrutt akantus og midtfelt med buet topp og relieffskåret kors med skrå armer. Kort, dreiet skaft. Farver: skuffen er utvendig lyst grå med spinkle, røde blomster og grener i lyst brunt. Innvendig blågrønn og på lokket innskrift med skriveskrift: «Til Guds ære og de fattiges Bæste 1788 OCS CS [?]». Forgylt akantus, rødmalt bakside. L. med skaft 37 cm. Skuff l. 21,5 cm, br. 15 cm.

Diverse

Bekroning fra innelukket stol eller døroverstykke (?). Muligens fra 1600-årene. Har hatt tilnærmet symmetrisk utforming, men er avbrutt flere steder. Gråmalt. L. 98 cm. 1 ildkar† (invl. ca. 1620).

Kirkegård, gravminner og bygninger

Begravelser i kirken

Under vestre korsarm er det en kjeller av tørrmurt bruddstein. Den rommer en stor kiste og plassert på den, en barnekiste. Barnekisten, mål 62 x 31 cm, inneholder en barnelue og andre tekstilrester.

Den store kisten, mål 192 x 79 cm, har påskrift på lokket: «Her hviler PEDER JOACHIM LANDT f. 1696 d. 1759 og et av hans barn. Sokneprest i Aurdal 1730-1739. Prost i Valdres og Toten prosti». Prost Landt ble begravet i fullt ornat. Et ovalt blyskjold i sakristiet har tilhørt kisten. Det er avbrutt nederst, men det meste av den lange innskriften er bevart: «Menneske: Hvo du er som betragter Dette Døde af et Meniske./ Lær/ Ikke saa meget at du Selv er Dødelig/ som at Leve Saaledes at du I Døden Kan Blive udødelig/ Den i Livet Welædle og Høylærde/ I Forraadnelsen Selv Welærværdige/ Peder Joachim Landt/ er fød 1696 i Landsbyen Wissenberg paa Gadsbølle Gaard i Fyens Stift/ Kaldet de 24de Juny 1720 til med Tiener I Ordet for Ide og Eningdalens Menigheder/ Hvor Han endnu hos de Gamle er I Kierlig Erindring/ Kaldet d. 22 May i 1730 Til Sogne Præst for Ourdahls Menighed i Walders/ Der lige saa bitterlig begræder Hands avskied fra Werden/ som den 1756 begræd Hans frivillige Av-Skied fra Præste-Embedet/ den 3d April 1739/ Udvald til Proust udi Walders og Thotens Prosti/ Hvis Ærværdige Klericie har Intet anke paa Ham uden dette/ Han Resignerede/ Han Tog til Ægte førstegang 1721 den Dydædle og Hederbaarne/ Jomfru Martha Johns Datter Biørnestad/ Hvis efterlevende Toe Sønner og Eene Datter grædende tage Afsked med/ Een Elskelig Fader Ved Hans Grav./ men Hvis Fire I Herren hensovede Søner Tage Imod Ham i Ævigheden med et ævig/ Takker Herren! Anden Gang Indtraade Han i ægteskab med Dydædle og hæderbaarne/ Jomfru Maria Hedevig Lemmich/ Hvis Eene datter hielper Moderen at avtøre graaden over den bittre Skilsmisse/ Da den anden datter forøger faderens glæde I de Sejerfulde udvaldes forsamling/ Han levede Saaledes/ At Hans liv var en Daglig Døød/ Døde fra Werden/ I Det Han Ikke blev lige skikket med Denne Werden/ Død fra Sig Selv/ I Det han ikke giorde de Ting som Han Wilde/ Der for var den Død Som Fældede Hans Legeme d.28de Martii 1759/ Ingen Død/ Thi han blev udødelig midt I Døden/ Da Hans Naven bliver paa Iorden I Welsignelse/ Hans udødelige Siæl Bliver I fuldkomen Salighed/ Læsere! Hvo Du er! / Tenk paa Døden I livet / Saa bliver Det aldrigen Bittert at (forlade Livet / i Døden der) / Hvordan den end bliver / bliver Dig en Overgang/ til Livet ». H. 37,5 cm (avbrutt nederst), br. 27,8 cm.

Under vestre korsarm står to kister, begge sterkt restaurert. a) 195 x 84 cm. b) Buet lokk med karnissprofil, 184 x 77 cm.

Fra en av de gamle begravelser kjennes omtalt en blikkplate† med innskrift: ”Herunder hviler /den som Statsborger, Religionslærer, Ægtefælle,/ Fader, Wen og Velgjører lige høiagtede og/ hæderværdige Provst og Sogneprest/ Hans Jørgen Helt/ fød den 15de Januar 1774/ død den 28de Januar 1827./ Fred og Velsignelse over dit Støv og/ Minde.”

I kirken er det bevart en kårde som ant. har ligget på et kistelokk. Den har messingskjefte med støpte figurer. Håndgrep av tre, omvunnet av tynn metalltråd. På en side av klingen støpt innskrift «x... FRANCISCO...RVI Z ANTOLXXO». L. 93,2 cm. I følge arkivopplysn. skal kården ha tilhørt major Stielau, hvis datter var gift med sogneprest Jonas Landt. Major Joachim Henrich Stielau døde 1791 i Aurdal,og kården har antagelig ligget på hans kiste. Tidligere var kården floromvunnet. Et lysskjold som er bevart (se nedenfor) har ant. vært brukt ved begravelsen.

Lysskjold

Lysskjold fra begravelser. a) Av blikk, oval hvelvet plate, innrammet av kartusj med visir på toppen, ljå (avbrutt) og palmegren på sidene. Våpen, sortmalt med tredelt skjold i forskjellige farver, i feltene øverst en ørn og en vepnerarm, i nedre felt en stor trestamme. Hjelmtegn: vinget hjelm med stjerne og hjelmklede. Mål 33,5 x 25 cm. Har ant. vært brukt ved major Joachim Henrich Stielaus begravelse i 1791. b) Oval plate, sortmalt. Forgylt kartusj, blått midtfelt med initialer IL i gull, antagelig fra sogneprest Jonas Landts begravelse. Mål 33,5 x 25 cm.

Kirkegården

Kirkegården omgir kirken. I 1735 søkte prost Landt om at man måtte få sette opp et gjerde av stokker avdekket med tak rundt kirkegården. Men eldre avbildninger viser at den bare hadde et stakitt, hva den også har hatt senere. Kirkegården ble utvidet mot nord i 1902. En tegning fra 1851 og et fotografi fra ca. 1900 viser et portoverbygg vest for kirken, på samme sted som nå, og en enkel port mot nord. Hovedinngangen fra kirkebakken i syd har portoverbygg formet som en liten kirke. På kirkebakken, nordvest for kirken, står et gravkapell, på kirkebakken i sydvest et menighetshus.

Gravminner

Jernkors med trepassformede armender og separat støpt sommerfugl øverst over Pauline Granheim ”F. 3die februar 1866. D. 21de januar 1896”. Mål: 124 x 72,5 cm. Et par kors av liknende type har hatt malt innskrift, men disse er avvasket.

Jernkors med trepass-formede armender, sommerfugl over puppe øverst. Malt innskrift over Engebret Hjellebraaten 1873-1918. (Støpt innskrift opprinnelig?) Mål 119 x 73 cm.

Jernkors med gjennombrutt, gotiserende motiv i armendene, hvitmalt innskrift over Kjersti Anmarkrud f. 1836, d. 1916. På fotografier fra 1930-årene sees flere forskjellige typer støpejernskors fra siste del av 1800-tallet, men disse er nå lagret i kapellet.

Jernplate over barnegrav på sorenskriver E.A. Engelschiøns gravsted (d. 1892), svakt avsmalnende mot fotenden. Blomsterbukett nederst. Innskrift over ”Andrea Margrethe Engelschiøn. Født 6. october 1860. Død 20 Novbr. 1862”. L. 52 cm, br. øverst 37 cm, nederst 31 cm.

Trekors, visstnok fra 1910, trepassformede armender og små vifter i krysset. Profilert nederst. Har vært hvitmalt med sort innskrift som er avslitt. Påslått bord danner «postament». Mål: 165 x 87 cm. Et kors av samme type, visstnok fra 1918, og ett defekt fra 1935 over Marit O.G. Haugen.

Trestøtte†, avsmalnende med trekantgavl, malt, over Anne Toresdatter Sofienlund (1813-1896), fotografert av Domenico Erdmann, som beskriver støtten som «typisk».

I inngangsporten er lagret noen gamle gravstøtter av tre. En er avsmalnende med lav gavl og har postament. Den er marmorert og har innskrift i oval: «Her hviler den afdødde Man Thore Olsen Dahl.» (28/12 1791 - 8/10 …1874.) H. 173, sokkelbredde 48 cm.

Plate med gavlformet, avdekket topp. Skåret innskrift ”HUH Maria Hansdatter født 1862 død 1876”. H. 150 cm.

Plate med skåret og spiss gavlform. Innskrift ”Her under hviler støvet af Konen M.H.D. Bøe Fød 1737 Dødde 4. juli 18..[?]” H. 180 cm.

Plate av rød granitt med vulst langs kanten. Mål 188 x 78 cm. Innskrift med bokskrift, store og små bokstaver over «den trofaste og uforglemmelige husbestyrerinde paa Fogedgaarden» Karen Larsen 1825-1891. ”Du har været tro over lidet. Jeg vil sætte dig over Meget. Gak ind til din Herres Glæde.” Stenen lå på en hedersplass nord for sakristiet, men ble ødelagt av en gravemaskin.

Skiferstøtte, gammel Valdres-type, høy, avsmalnende på postament, med innskrift over «Engebret Høve f. 1792, d. 1882. Han deltog med ære i krigen i 1814 og var den sidste Veteran fra øvre Valdres». På baksiden: «Taknemmelige militære og civile sambygdinger reiste ham dette minde». H. 236 cm, br. på postamentet 53 cm.

Skiferstøtte over Ingrid Lund f. Kattevold f. 1854, d. 1917.

Granittobelisk, rød, på profilert postament, over kirkesanger Erik Kjørstad 1823-1883 og Marit Kjørstad 1833-1879. H. ca. 200 cm.

Portoverbygg

På tegningen fra 1851 består portoverbygget av et underbygg som bærer to kryssende saltak. Over korsmidten er det plassert en takrytter. I vestgavlen synes det å være liggende kledning. I en beskrivelse fra 1852 heter det at Aurdal kirke er ”lik Bruflat [kirke], med en mer ornamentert port inn til kirkegården”. På et fotografi fra ca. 1900 er gavlene kledd med stående panel, mens saltaket og takrytteren er tekket med grovt tilhugget skifer. På toppen av takrytteren synes det å være en rest av en spirstang.

Nå har portoverbygget gjennomgang med redskapsrom på begge sider og kryssende saltak. Over korsmidten er det plassert en takrytter. Veggene er av bindingsverk som i overkant er avsluttet med to omfar. Utvendig er bindingsverket kledd med stående vekselpanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over underkonstruksjonen, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Saltakene er understøttet av åser og tekket med sagete bord og lappheller. Takrytteren har et underbygg av bindingsverk som utvendig er kledd med stående bord. Det er ikke oppheng for klokker i takrytteren. Til portoverbygget er det festet et skilt med påskriften ”AURDAL KIRKE VIGSLET 1737 RESTAURERT 1937”.

Kapell

Tidligere ble kistene satt inn i kirken før begravelsen. I 1937 ble det nedsatt en komite som skulle arbeide for et eget gravkapell i Aurdal, og tegninger ble utarbeidet av arkitekt L. Krogseth. Penger til det nye kapellet, som sto noenlunde ferdig i 1940, ble gitt av Gustava Rasch, som også var den første som ble begravet fra kapellet.

Kapellet er plassert syd-vest for kirken og er en bygning med en etasje og kjeller. Hovedrommet er i første etasje, i kjelleren er det innredet et bårerom, i tillegg til redskapsrom. Bygningen er orientert i retning øst–vest, med koret mot syd. Hovedportalen er mot nord. Ved inngangen er det satt opp et skilt med påskriften ”Aurdal kapell 1959”. Inngangen fører inn til en gang, med rom for presten og trapp opp til galleriet på hver side. Kapellet har ca. 100 sitteplasser. Inngangen til kjelleren er fra syd.

Veggene i selve kapellet er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med liggende supanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig i kapellet er veggene kledd med plater, på orgelgalleriet er det stående vekselpanel. I nordportalen er det en tofløyet speildør. Foran portalen er det trapp med heller som er skjermet av et takoverbygg. For øvrig er det enkle og tofløyete fyllingsdører. De høytsittende vinduene i øst- og vestveggen har midtpost og høydeformat. Vinduene er doble. Yttervinduene har enkelt glass, mens innervinduene har blyinnfattet antikkglass. Til orgelgalleriet er det dessuten et tredelt vindu i nordveggen med enkelt glass i yttervinduene og blyinnfattet antikkglass i innervinduene. Saltaket er understøttet av sperrebind og tekket med lappheller. I kapellet er det et hvelv av tre. Over orgelgalleriet er det en brukket himling av vekselpanel. Gulvet i kapellet av bord.

Underetasjen har støpte vegger. I bårerommet er veggene kledd med skyggepanel.

Inngangsdøren er tofløyet og kledd med bord i fiskebensmønster. Mot nord er det et midtpostvindu med liggende format. Vinduet er dobbelt med enkle glass i yttervinduet og blyinnfattet antikk-glass i innervinduet. Himlingen kledd med skyggepanel, gulvet er dekket med et teppe.

Interiør og inventar Veggmalerier i kapellet er i kaseinteknikk, utført av Mons Breidvik og hans sønn Arne Breidvik. I fonden mot vest sees den oppstandne Kristus foran den tronende Fader, Faderens hånd sees tydelig til høyre, den Hellige ånds due sees til venstre. Nederst evangelistene. På sydveggen motiver fra dagliglivet, på nordveggen ant. bibelske scener. I øst bebudelsen over midtgangen, Jesu frembæring i tempelet til venstre og barnedåp (med prost Einar Kjørstad og to kvinner fra bygden) til høyre. Benker med beisede vanger. Kapellet har også et støpt relieff (diam. 25 cm) av Gustava Rasch (d. 1940) som gav penger til oppførelse av kapellet, men ble skutt ved krigshandlingene. Relieffet er datert 1959 og sign. M.D. Hilliard.

Bårerommet i kjelleren er innredet med et lite bord med to små, nye messingstaker samt elfenbens-krusifikset som ble forært av pastor A.J.F. Prytz og hustru og som tidligere har stått på alteret i kirken. På veggen henger et Kristnateppe.

Uthus

Tidligere sto det et uthus† syd for kirken som ble bygget for midler som ble bevilget i 1954. Av eldre fotografier går det frem at bygningen var i en etasje med vegger av bindingsverk som utvendig var kledd med stående bord, og med saltak i tilnærmet retning nord–syd.

Menighetshus

Menighetshuset syd for hovedinngangen til kirkegården er tegnet av arkitektkontoret Frydenlund & Hermanrud og sto ferdig i 1989.

Gapestokk

Gapestokk (Valdres Folkemuseum). Funnet på kirkeloftet, overlatt Valdres Folkemuseum 1938. Stokkens høyde er 145 cm. Halsjernet er opphengt i lenker festet til en jernring øverst rundt stokken. Halsbåndets diam. er 21 cm og er åpent med to hull for lukning. Straffemetoden med bruk av g apestokk ble avskaffet ved lov av 17. Mai 1845.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentek., Kirkergnsk., Akershus Stift. Pk. 1b (1618-22), pk. 2 (1623-28), pk. 9 (1651-53), pk. 15 (besikt. 15.1.1665).
2. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1675-1722. – Aurdal kallsbok 1731–94.
3. Statsarkivet i Oslo. Chra Stiftsdir., Kirker, Vedlikeh., c) Pk. 8. (Besikt. 1680-81, kontrakt 23.3.1681), b) Pk. 8 (Besikt. 13.6.1740, regnsk. 1673-85, 1694, 1697), Synsprot. 1 (Besikt. 6.8.1675), Synsprot. 3 (Besikt. 16.7.1686).
4. Chra. Bispearkiv., Kontor, Brev II, nr. 10. (Brev fra biskopen til sogneprest Landt, 9.5.1735).
5. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. A. Bugge, Utskrifter av regnskaper og notater. D. Erdmann, innberetning 14.9.1933, 5.9., 15.10. og 29.12.1936.
6. A. Madsen, rapport 17.2.1976.
7. H. Christie, Aurdal kirke, bygningsbeskrivelse, 27.6.– 28.6.1985.
8. B.C. Lange, Oversikt over begravelser under kirkegulvet, 5.4.1989.
9. Fortidsminneforeningen. Det gamle arkiv 1877-.
10. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
11. Sognepresten i Nord-Aurdal. Kirkeregnskabs Protokol for Nordre Ourdahls Præstegjelds Hovedkirke i Totens og walders Provstie, 1807-1912.
12. Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885-.
13. Forhandlingsprot. for Nord-Aurdal kirketilsyn.
14. Norges Kirker, NIKU. S. og H. Christie, dokumentasjon/registrering 1985 og 1988.
15. S. Christie, dokumentasjon 1997.
16. O. Storsletten, Aurdal kirke gravkammer/kister, notat 18.09.1997.
17. Diverse. Peter I. Landt, Underretning om Ourdahl Kalds Situasjon og Beskaffenhed. Avskrift av det som angår antikviteter. (NB ms. fol. 1056V.)
18. W. Scholz, Pfaffenburg, Eine mitteldeutsche Glockengiesserfamilie des 18. Jahrhunderts. Materiale under innsamling. Brev fra 25.3.1996 i NK arkiv.

Trykte kilder

1. DN – PNR – NIYR – Grågås – F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1845, Chra. 1845-47.
2. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66.
3. L. Dietrichson, Norges Kirkebygninger, Kra. 1888.
4. O. Rygh, Gaardnavne i Kristiania Amt, bd. 2, Kria. 1900.
5. Personalhistorisk Tidsskrift, fjerde rekke, 4. bd., Kbh. Chra. 1901, fjerde rekke, 6. bd., Kbh. Chra. 1903.
6. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900 årsskrift, Gjøvik 1923.
7. O. Thorsrud, ”Et kapell paa Revling?”, Valdres, 23.12.1926.
8. E.O. Bosheim og I. Simensen, ”Kommunal-jubileet i Valdres - Nord-Aurdal 1837-1937”, Tidsskrift for Valdres Historielag 1938, 1938.
9. O. Thorsrud, «Aslak Olsen Lie», Tidsskrift for Valdres Historielag, 11-15. Årg. 1933-37, bd. III.
10. D. Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
11. R. Hauglid, «Portaltavlene i Land og Valdres», FNFB 1940, Akantus, Oslo 1950. ”Nord-Aurdal herredsstyre lover avsetninger til kirkebygg [..]”. Valdres, 25.3.1954.
12. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
13. ”Reparasjon av kirketårn i Nord-Aurdal”, Valdres, 22.7.1968.
14. ”Aurland kirke”, Oppland Arbeiderblad, 24.7.1976.
15. I. Kulterstad, ”Tre kirker?”, Årbok for Valdres Historielag 1979, 1979.
16. ”Sakristiet i Aurdal kyrkje er sett i stand”, Valdres, 26.8.1980.
17. N. Ellingsgard, Norsk rosemåling, Oslo1981.
18. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring i Valdres og Vest-Oppland», Vest Oppland og Valdres, bygd og by i Norge, Oslo 1982.
19. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
20. I. Aars, Aurdalskyrkja - frå Lund sokn til Valdres prosti, Fagernes 1987.
21. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres , Fagernes 1987.
22. S.J. Kolnes, Norsk orgelkultur, Oslo 1987.
23. A. Rønhovde, ”Allsidig kirkejubileum”, Oppland Arbeiderblad, 10.6.1987.
24. J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, Årbok for Valdres 1988, 1988.
25. I. Kulterstad, ”Hvor stod gamlekirken i Aurdal?”, Årbok for Valdres 1991, 1991.
26. S.J. Kolnes, Norsk orgelregister1328-1992, Førdesfjorden 1993.
27. F. Moe, ”Aurdal kirke i forfall”, Valdres, 5.9.1996.
28. H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
29. R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie, Oslo 2000.

Oppmålinger, tegninger og avbildninger

1. Nasjonalbiblioteket. Ms 8° 1994, J.N. Prahms skissebok 1857-62, tegning av kirken sett fra nordvest, 25.7.1861.
2. Nasjonslgalleriet. NG.K&H.B.04554-001, P.B. Anker, tegning av kirken sett fra syd, 30.4.1851.
3. A. Tidemand, Blyanttegning fra syd, 30.7.1851, Skissebok 96/297.
4. Antikvarisk arikiv, Riksantikvaren. Fotografi av maleri av H.W. Anker som viser kirken sett fra nord-vest, 1878.
5. H. Holsts skissebok 1879-80, tegning av kirken sett fra syd-øst, 13.8.1879.
6. J.H. Jensenius, oppmåling av Aurdal kirke, 1975. – Eldre fotografier.
7. Diverse. Klokke med runeinnskrift, tegning på grunnlag av Ole Worm. NIYR I, s. 213.