Slidre kirke

Slidre kirke
Fylke	Oppland fylke
Kommune	Vestre Slidre kommune
Prosti	Valdres
Bispedømme	Hamar bispedømme
Koordinater	61.090382,8.979953
Fellesråd	Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	054300101
Soknekatalognr	09110201
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Vestre Slidre Prestegjeld

Slidre kirke ligger på en høyde på nordøstsiden av Slidrefjorden. Bygdeveien går øst for kirken og gjennom prestegårdstunet. Riksveien er omlagt og går nå nede ved fjorden. Kirken er omgitt av kirkegård. Inngangen til kirkegården er på nordsiden av kirken.

Den første skriftlige opplysning om en kirke i Slidre er i et brev fra 1264 der pave Urban IV skriver fra Orvieto at han er kjent med at prestestillingen ved "ecclesia sancte Marie de Slidrum Stawangerensis diocesis" er ledig og pålegger biskop Peter i Bergen å overdra kirken til den fattige geistlige Thorstein, som er uten embete. Trolig har dette vært en annen kirkebygning enn den eksisterende. Tidligere var siste del av 1100-tallet en vanlig datering av Slidre kirke. Kirkens 800-års jubileum ble feiret i 1987. Dendrokronologiske prøver fra skipets takkonstruksjon viser imidlertid at materialene er felt i perioden 1266–68. Korets takkonstruksjon synes å ha blitt reist noe før skipet sto ferdig, men tidsforskjellen kan ha vært liten.

I middelalderen var Slidre kirke sognekirke og dessuten prostikirke for Valdres, som lå isolert i forhold til resten av Stavanger bispedømme. Et brev fra 1363 omtaler "Sira Juar Þrondason profastar a Slidrum a Valdrese". Prosten er også omtalt i et brev fra 1364. I 1743 skriver presten Hermann Ruge at han hadde lest ”i Thorfæi Hist. Nord., […] at i Slidre udi de ældgamle Tider stedse Residerede een Provst, der havde 10 Præster under sig”. I Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 heter det at "Dette Slidre Præstegield, hvortil nu er en Sognepræst og en residerende Kapellan, har i fordum Tid været et Dom=Prosti".

Etter reformasjonen ble Slidre hovedkirke i Slidre sogn. Ved kirkesalget i 1720-årene ble Slidre og de tilhørende annekskirker solgt til allmuen. Kirken var i 1790 eiet av "Hovedsognets Almue som bestaar af 39 Opsidere". Før delingen av prestegjeldet i 1848 var Slidre kirke hovedkirke for hele Slidre, mens den etter delingen ble hovedkirke i Vestre Slidre prestegjeld.

Bygningen

Slidre kirke er murt av sten. Etter en muntlig tradisjon skal stenene i murene være brutt i "Ravnebjerget ved Slidrefjorden nedenfor Gaarden Steine".

Kirken har et rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Koret er noe dreiet mot nord i forhold til skipet. Hovedinngangen er i skipets sørmur. Både skip og kor har saltak, og over skipet har kirken en takrytter. På sydsiden av koret er det bygget til et sakristi.

I 1736 ble koret innarbeidet som en del av kirkerommet, og de tidligere korstolene ble fjernet. Også senere har kirken gjennomgått enkelte ombygginger. Alt i 1927 var det planer om istandsetting av gulv og andre deler av kirkebygningen. Første del av istandsettingen var restaureringen av korets trehvelv som skjedde i 1930-årene. Etter dette ble gravkjelleren under koret satt i stand, noe som bl.a. resulterte i funn av en rekke begravelser. I 1955 ble det lagt frem planer om en omfattende istandsetting av selve bygningen. Som en del av utbedringen ble det montert elektrisk lys- og varmeanlegg, og gulv og tak ble isolert. Arkitekt for arbeidet var Jens Dunker. Kirken ble gjeninnviet etter arbeidene 26.9.1956. I dag har kirken 254 sitteplasser.

Vegger

Murene er konstruert som kistemurer med hjørner og innfatninger av kvadersten av kleber og kalk. For øvrig består vangene av bruddsten. Skipets murer er 160-170 cm tykke, bortsett fra vestmuren som er ca. 215 cm tykk. Utvendig står murene uten puss eller kalk. Korets murer er 120–130 cm tykke. I 1750 er kirken beskrevet slik: "Kirken er opbygd af steen, hvoriblandt visselig findes Marmor-aarer paa adskilige. Alle Hjørnene ere opbygde af høvledt Kleeber".

Kirken ligger på en knaus som faller bratt ut mot Slidrefjorden. Terrenget har sitt høyeste punkt omtrent ved skillet mellom skip og kor. Herfra heller det svakt mot øst. Deler av kirkebygningen har en markant sokkel med loddrett ytterflate og vannrett topp. Sokkelen er også markert innvendig. Det skrånende terrenget gjør at sokkelen er høyest mot vest.

Ved skipets syd-vestre hjørne er sokkelen 110 cm høy. Mot syd er fremspringet 15 cm. Ved sydportalens vestside er sokkelen 20 cm høy og stikker 30 cm ut. Øst for portalen går sokkelen ca. 15 cm høyere enn trammen og stikker 5 cm frem. Østover stiger sokkelen betydelig svakere enn terrenget til ca. 550 cm fra portalen, der den har en nedtrapping. Der sokkelen går inn under sakristiet, er høyden 20 cm og fremspringet 20 cm.

Mot vest har sokkelen en avtrapping og springer maksimalt 40 cm fram. Ved skipets nord-vestre hjørne er sokkelens maksimale høyde 120 cm. Mot nord er vestmurens sokkel avsluttet i flukt med nordmuren. Nordmurens sokkel går ca. 60 cm lavere enn vestmurens. Sokkelen har fremspring 20 cm og stiger svakt mot øst. Omtrent midt på skipet er sokkelen dekket av terrenget. Videre østover har ikke skipet synlig sokkel.

Ved skipets østmur har korets nordmur sokkel med høyde 20 cm som springer 15 cm frem. Ca. 185 cm fra skipets østmur blir sokkelen trappet ned til bakkenivå, der den springer 40 cm frem. Ved korets nord-østre hjørne er sokkelens høyde 50 cm og fremspringet 15 cm. Korets østmur har svakt markert sokkel som går tilnærmet vannrett mot syd. Ved det syd-østre hjørnet er høyden 10 cm og fremspringet 5 cm. Korets sydmur har ikke synlig sokkel.

Hjørnenes kvaderstener består for det meste av lange, lave skift som er omhyggelig hugget. Stenene har kantrand som er hugget vinkelrett på siden og skråhugget flate. Det veksler mellom klebersten og kalksten. Skipets hjørner synes bare å være av kalksten. Korets nordhjørne er av kalksten til topps, mens sydhjørnet er klebersten til 270 cm over sokkel og kalksten videre.

De øvrige stenene i murene har jevn visflate. Enkelte stener har betydelige dimensjoner. I første skift over sokkelen i korets østvegg ligger en sten som er ca. 290 cm lang og 70 cm høy. I samme skift i korets nordvegg ligger en sten som er ca. 210 cm lang og 90 cm høy. Murene har fuging som dels er rosa-hvit og dels gråhvit.

I kirkerommet er murene pusset. Under gulvet i skip og kor er murene pusset ned til sokkelen. Det er ikke hel puss på murene i kirkerommet, men fugemørtel som er trukket ut og noe slemming som gjør at stenene kan skimtes.

Skipets gavler er murt helt opp. Utvendig i vestgavlen stikker to stokker ut noe over raftehøyde. Øverst i gavlen stikker det ut fire stokker. Stokkene synes å være gjennomgående. Den øverste delen av østgavlen er utvendig kledd med sulagte bord som har sammenheng med inntrappinger i murlivet.

Over loftsgulvet i skipet kan murverket i gavlene studeres fra innsiden. Stenene i vestgavlen har jevn visflate. For det meste er stenene murt på ligg, med gjennomgående skiftegang. Det forekommer også skift av sten reist på kant. Fugemørtelen er på enkelte steder strøket noe utover stenflatene. Ved bordtaket er mørtelen trykket inn mot dette etter at taket var på plass. Muren har en ca. 40 cm dyp avtrapping ca. 80 cm over loftsbjelkelaget og en annen avtrapping ca. 200 cm under mønet. Like over den øvre avtrappingen er to stillasstokker av rundvirke som er festet inn i muren, med ender som stikker opptil et par meter ut i rommet. På undersiden av den øvre avtrappingen er det to andre stillasstokker som stikker ca. 100 cm ut i rommet. Ca. 20–30 cm over loftsbjelkelaget er det to rundstokker som stikker 20–40 cm ut i rommet. Den nordre stokken har hankehull i enden, i den søndre er det slått ned en trenagle i flukt med murens innside. Skipets østgavl har murverk av samme karakter som vestgavlen, men med mindre stener og bredere fuger.

Korets østgavl er mot murt helt opp av bruddsten med noe varierende størrelser og skift. Over hvelvet i koret kan murverket studeres fra innsiden. Den synlige delen av gavlens vestside har tilsvarende muring som skipets gavler, men med noe grovere fuger. Enkelte stener synes å være reist på kant. Murlivet er inntrappet i to avsatser, ca. 30 og 20 cm. Ved nordenden av den øverste avsatsen er det en innmurt bjelke, 20 x 15 cm, med avhugget ende. I muren er det to innmurte stillasstokker. Murlivet er slett.

Stort sett synes de opprinnelige murene å være intakte. Av de skriftlige kildene fra 1600- og 1700-tallet framgår det imidlertid at murene har vært utbedret. Ved besigtigelsen i 1665 var muren i dårlig stand og hadde store sprekker som måtte repareres med sten og kalk. I 1675 var det sprekker enkelte steder innvendig både i kor og skip, disse måtte ”Effter strygges”, og muren ellers kalkes. I 1740 var vestrøstet i kirken ”bröstfeldig og hullede”. I forbindelse med istandsettingen i 1950-årene ble tidligere sementfuging utvendig på murene fjernet.

Portaler, dører og korskille

Skipet har portal i nord- og sydveggen. Portalene er i den vestre delen av veggene og er stilt tilnærmet rett overfor hverandre. Koret har portal mot syd. Portalene synes å være opprinnelige.

Skipets sydportal har halvsirkelformet overdekning og lysåpning ca.135 x 295 cm. Sidene i portalen er presist hugget av kalksten. Innrammingsstenene er ikke murt i skift med stenene i vegglivet. Portalåpningen har dobbel resess. Ved resessen i ytre murliv er kantene dekorert med halvsøyler. I nedre ende er halvsøylene avsluttet ved bunnen av åpningen. I øvre ende er de avsluttet ved kapitel-liknende vederlagstener. Vederlagstenene stikker ca. 10 cm ut, med buete underkanter. Stenene i overdekningen har buet underside og faset underkant og er noe grovt murt. Indre resess er dekorert med halvsøyler langs kanten som følger buen helt rundt. Opprinnelig har dørbladet vært innadslående og stengt med en bom. Bunnen i portalen ligger 30 cm under gulvnivået i skipet. Foran portalen er det en stentrapp med repos.

På østsiden av portalen er det et innhugget kors, 7 x 7 cm. Korsarmenes sider er ca. 1 cm dype og vider seg ut innover. Det synes å ha vært festet noe inne i korset.

I forbindelse med arbeidene i 1950-årene ble konturene av skipets gjenmurte nordportal avdekket. Portalen kan ha blitt gjenmurt i 1620 i forbindelse med at dørene i kirken ble fornyet (se nedenfor). Den ble gjenåpnet i 1961. Nordportalen har halvsirkelformet overdekning og lysåpning 135 x 235 cm. Portalen har en enkel resess i ytre murliv. Sidene består av kalkstenskvadre som ikke er murt i skift med resten av muren. Vederlagstener stikker noe ut i åpningen. Ytterkanten på resessen er faset, avfasingen er avsluttet mot vederlagstenene. Stenene i overdekningen har buet underside og faset underkant mot utsiden. Portalen har opprinnelig hatt et innadslående dørblad. Bunnen i portalen ligger ca. 50 cm under gulvet i skipet. Mot innsiden av portalen ble det ved gjenåpningen i 1961 satt en isolert plate med innvendig bom og utvendig kledning av stående bord, etter tegninger av Cato Enger, Riksantikvaren.

Korets sydportal har halvsirkelformet overdekning og lysåpning 95 x 300 cm. Blant kvadrene i sidene er det en del klebersten. Kvadrene er ikke er murt i skift med resten av muren. Portalen har enkel resess i ytre murliv. De ytre kantene i portalen er faset opp til vederlagstenene. Vederlagsstenene flukter med murlivet, men stikker noe ut i åpningen. Stenene i overdekningen er hugget i bueform. Underkanten av buen er faset. Opprinnelig har døren vært innadslående.

De opprinnelige dører i skipets og korets sydportal ble trolig skiftet ut i 1620 da man hadde "Forferdigett thuende nye Kierke dörre, […] den ene till den storre döer, den anden till Corsdörren, giffuet for dj gamle dörre att afftage, Jernen att affbryde, Spiger att Rette och forbedre, Saa och dj nye dörre Jgien att ophenge, med Jern att paaslaae […]".

I 1740 ble det ved besigtigelsen påpekt at "den stoere Kierckedör" hadde behov for nytt lås. Samme år ble korets sydportal fornyet.

Døren i skipets sydportal ble gjort utadslående i 1824, som en følge av påbudet fra 1823. Dørbladet er satt inn i en ramme med lysåpning 110 x 206 cm og er dobbelt. Det ytre er en fyllingsdør med 2 x 4 speil, med riflemønster av louis-seize type. Til utsiden av døren er det festet jernbeslag og en dørring av middelalder-type (se Smijern.) Til dørringen er det festet et alenmål av jern (se Alenmål.) Innvendig er døren kledd med stående bord som blir holdt sammen av labanker. Låsen er tilsynelatende opprinnelig. Over døren er et halvsirkelformet vindu med seks radiært stilte glass med tresprosser, der årstallet 1824 er innskåret. Mot innsiden er portalen lukket med en moderne tofløyet fyllingsdør som er plassert i indre murliv. Hvert dørblad har fire speil. Overdekningen er rundbuet med seks radiært stilte glass med tresprosser. På østsiden av trappen foran skipets sydportal er det relativt nylig anlagt en oppmurt rullestolrampe.

I korets sydportal er den midtre stenen i buen over døråpningen erstattet med et trestykke. Inn i portalen er det satt en dørkarm med lysåpning 85 x 235 cm. Døren er dobbel med innvendig dørblad av stående bord som blir holdt sammen av labanker. Det ytre dørbladet er en fyllingsdør med fire speil. Øvre og nedre speil er dekorert med to forbundne sirkler med louis seize-rifler. De midtre har liggende romber med tilsvarende rifler. Til utsiden av døren er det festet en smidd dørring av middelalder-type, diameter 16 cm. Over er døren er det et vindu med fem radiært stilte glass.

Koråpningen var opprinnelig ganske smal. Den eksisterende åpningen er fra ca. 1730. I en beskrivelse fra 1750 heter det at koråpningen tidligere var ”meeget trang; men forrige Kirke=Ejer [Presten Abelsted, sogneprest 1724-1738] har gjordt Hvælvingen fuldkommen stoor".

Koråpningen har noe mindre bredde enn koret. Den rundbuete overdekningen er relativt grovt muret. Buens anfang er ca. 200 cm over gulvet i koret. I åpningen er det satt inn et korskille med stolper på hver side av midtgangen. Stolpene understøtter en forkrøppet bjelke. Bjelken bærer en utskåret dekorasjon med kongemonogram. Mellom midtgangen og nordsiden av koråpningen er det satt inn en lav brystning med dreide spiler. På sydsiden av midtgangen er det oppgang til prekestolen. (Se nedenfor under Korskille.)

Vinduer

Det er opprinnelige vindusåpninger i skipets syd- og vestvegg og i korets syd- og østvegg. De opprinnelige vinduene i kirkerommet preges av samme type murverk som portalene. Vinduene har rundbuet overdekning med utvendig avfasing, innvendig har de skrånende smyg. Det er også to opprinnelige lysåpninger i skipets østgavl med en relativt grov utførelse.

Av den østre vindusåpningen i skipets sydvegg er bare øvre delen bevart. Bredden i lysåpningen er 32 cm. Sidene består av tre skift kvadre av kalksten. Åpningen er gjenmurt. Den vestre vindusåpningen er bevart, også den er gjenmurt. Omrammingen er av kalkstenskvadre, overdekningen er litt høyere enn en regulær rundbue. I lysåpningen er bredden 30 cm, høyden til vederlag er 90 cm og 110 cm til buetopp.

I det opprinnelig vinduet i vestmuren er den nederste delen gjenmurt. Vinduet har omramming av huggen kalksten. Overdekningen er rundbuet og hugget ut av én sten. Lysåpningen er 43 cm bred, med anslag mot innsiden. Av sidehøyden er ca.150 cm bevart. Den gjenmurte delen er ca. 2 m høy. Innvendig går buetoppen helt opp til himlingen.

I korets sydvindu synes den opprinnelig buen å være bevart innvendig, men utvendig er både buen og sidene brutt ut til nåværende størrelse. Vinduet i østveggen har buet overdekning og omramming av huggen kalksten, bortsett fra tre buestener av klebersten. Stenene er avfaset langs ytterkanten. Lysåpningen er 42 x 175 cm. Åpningen har anslag mot innsiden.

Vinduene i skipets østgavl er plassert på hver side av kortaket. Vinduene har vannrett overdekning og skrånende smyg mot innsiden. Lysåpningene er ca. 30 x 70 cm.

I vindusåpningene i kirkerommet var det blyglassvinduer. Vinduene var sårbare og er gjengangere i kirkens regnskaper. Reparasjon av vinduene er nevnt i regnskapene i 1630 og i 1638. Ved besiktigelsen i 1665 blir mangler ved vinduene påpekt, og det går her frem at vinduene ble sikret med ”behörig Jern Vindstænger". I 1673 er det betalt for to vinduer i koret, for ”Fiire Jern at bebinde Glassene med, noch otte Hiörn Jern oc fiorten blixer at befeste dem med i Muuren". Vinduet bak alteret oppe i koret ble reparert i 1696.

Det er mulig at det dreiet seg om et nytt vindu da man i 1693 hadde "Bekostet it nyt fuldkommen vindue udj Kircken neder ved Funten". Først fra presten Peter Abelsteds tid er det imidlertid sikre opplysninger om nye vindusåpninger. I en beskrivelse av kirken fra 1743 heter det i forbindelse med en reparasjon av kirken også hadde "giort den Lysere end som den Var föer, thi den Var megit Mörck ind Vendig i sig Selv, med Alt for smaae Gammeldags Vinduer udi". I en beskrivelse av kirken fra 1750 heter det at "Den havde för efter den gamle Architectur lange, smale Vinduer" og at den forrige eieren hadde "forsynedt dem med Reelle Vinduer".

De eksisterende vindusåpningene i skip og kor har lysåpning 115 x 270 cm, med en buet og noe flattrykt overdekning og smyg som skråner sterkt innover.

I forbindelse med istandsettingen av kirken i 1950-årene fikk kirken doble vinduer. Samtidig ble den nedre delen av vindusåpningen i skipets vestvegg murt igjen.

I skipet er det to nå like vinduer i sydveggen. I åpningene er det satt inn et krysspostvindu med et rundbuet vindu over. Vinduene er doble. De to øvre rammene i krysspostvinduet har 2 x 2 glass, de nedre har 2 x 4 glass. I overvinduet er det satt inn 2 x 6 radiært stilte glass. Overvinduene har enkle glass. De utvendige geriktene har enkle kapitelformer. Innervinduet i vestveggen har rundbuet overdekning. Vinduet er dobbelt. I den nedre delen er det satt inn en ramme med 2 x 5 glass i yttervinduet. I overvinduet er det fire radiært stilte glass. I vindusåpningene i skipets østgavl er det satt inn enkle vinduer med 1 x 3 glass.

Vinduet i korets sydvegg har tilsvarende utforming som vinduene i skipets sydvegg. Korets østvindu er plassert i ytre veggliv. Vinduet er dobbelt. I yttervinduet er det 2 x 5 glass i nedre del og fire radiært stilte glass i øvre del. Innervinduet har enkelt glass.

Tak

Skipets saltak er understøttet av 12 sperrebind som synes å være opprinnelige. Sperrebindene er festet til doble murremmer på langveggenes kroner. Murremmene er skjøtt med hakeskjøt som viser at den vestre delen er lagt først. Sperrebindene består av bindebjelke, sperrer, undersperrer tilnærmet parallelle med sperrene og hanebjelke. Dessuten har de en vertikal knestokk som er festet ved indre murrem. De seks midtre sperrebindene har en øvre hanebjelke i tillegg. Også disse hanebjelkene synes å være opprinnelige. De enkelte deler i sperrebindene er pent sprett-teljet. Delene er forbundet med bladninger og overbladninger som er sikret med trenagler. Bindebjelkene fungerer som takbjelker og har slettpussete sider og et flatbunnet profil langs underkantene. Profilene er trukket før bjelken er plassert over murremmene. Enkelte av bjelkene er betydelig nedbøyet.

Den ekstra hanebjelken kan skyldes en spesiell belastning på midtre halvdel av taket, muligens fra veggene i den tidligere takrytteren. En annen mulighet er at også hanebjelkene har vært brukt til oppbevaring. I overkant av de nedre hanebjelkene er det flere plugghull som kan tyde på at det tidligere har ligget et bordgulv på disse. Avstanden mellom nedre og øvre hanebjelke er ca. 200 cm.

Skipets tak er tekket med grovt øksete takbord som er ca. 30 cm brede og ca. 4 cm tykke. Enkelte bord har spor av sprett-teljing. Bordene er lagt kant i kant med skrå sider. Det er atskillige naglehull og tynne trenagler etter spon i bordene. Takbordene er skjøtt i lengderetningen ved det fjerde sperrebindet, regnet fra hver gavl. Bordene er skrådd i enden slik at skråskjøtene danner en sammenhengende sikksakklinje. Skjøten har trolig sammenheng med at stry er blitt brukt som tetting mellom de skjøtte borden. Bordtaket ligger inn over gavlmurene. Murens mørtel er avsluttet mot bordtaket og viser at gavlen er muret opp etter at tretaket var satt opp. Opprinnelig har taket trolig vært tekket med spon. Det er ikke spor etter tjære på oversiden av takbordene.

Korets saltak er understøttet av syv sperrebind som synes å være opprinnelige. Sperrebindene består av stikkbjelker, sperrer, undersperrer, hanebjelke og knestokker. De enkelte deler er firkant-teljet med sprett-teljete sider og er forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er sikret med trenagler. Sperrebindene er kammet over doble murremmer som er festet inn i gavlveggene. På vestsiden av sperrebindet lengst vest er det satt inn spiker og trenagler som synes å tyde på en midlertidig avdekking. Koret kan dermed ha stått ferdig før skipet. Siden det ikke er spor etter tjære, synes dette imidlertid ikke å ha ha vart særlig lenge. Taket er tekket med sulagte bord med trenagler – og hull etter nagler – for feste av spon. Til undersiden av takkonstruksjonen er det festet et trehvelv som også synes å være opprinnelig.

Skipets og korets tak har trolig opprinnelig hatt ytre tekking med spon. Til mønet har det vært festet en mønekam – ”bust”eller ”huve”, langs gavlene var det festet vindskier.

Utgifter til spon og tjæring er et punkt som stadig går igjen i regnskapene. Sponen ble delvis festet med spiker. I 1617 ble det brukt 4000 spon og 600 spiker, sponen ble tjæret før den ble lagt opp på taket. I 1665 hadde sørsiden av taket på skipet og nordsiden av kortaket behov for ny spontekking. Spontekket over koret ble fornyet igjen i 1703. Samtidig ble det laget ny mønekam, 24 alen lang, til koret. Ved besigtigelse i 1740 bled det konstatert at det meste av spontekket på østre del av skipets sørtak og mye av sponen på korets sørtak var rotnet og at det ville gå med 8000 spon og 4000 spiker til reparasjonen.

Omkring 1790 ble spontekkingen erstattet av skifersten. I et notat fra samme år heter det at "den söndre Side er tækket med Skiæfer Steen, og almuen er i arbeide med at tække den overalt med samme Steen". Skifertaket er vist på en avbildning av kirken fra 1819 der kirken er sett fra syd-vest, der det også er vist spir på skipets og korets østgavl.

Skifertaket synes å ha blitt fornyet omkring 1900. Kirken er nå tekket med lappheller. Til skipets gavler er det festet smidde jernkors og fløyer med årstallet 1791. Til korets østgavl er det festet et jernkors med utsmidde ornamenter.

Takrytter

Kirken synes opprinnelig å ha hatt en takrytter der det har hengt klokker. Takrytteren ble fornyet i 1700, men det er usikkert om den takrytteren vi kjenner fra skriftlige kilder på 1600-tallet, var den opprinnelige.

Den opprinnelige takrytteren har trolig vært understøttet av staven som står midt i skipet. Staven går ned under gulvet og står på en sten med overflate som ligger ca. 110 cm under nåværende gulvnivå. Staven har sirkulært tverrsnitt med diameter ca. 40 cm i nivået ved gulvet. I nedre ende har staven to vulster og under det en hulkil som går ut til base med diameter ca. 50 cm. Staven er skjøtt med kløft og trenagler ca. 2 m over fotenden.

Ved gulvet i skipet har staven et sirkulært postament i to trinn som er lagt utenpå skaftet. Nederste postament har 51 cm tverrmål. Hvert ledd har en profilert list øverst og et tilsvarende profil-ledd sitter som fotlist mot gulvet. Ved loftsgulvet er staven avsluttet med et bolleformet kapitel.

Staven understøtter stokker som danner fundament for den eksisterende takrytteren. En av stokkene er av middelalder-type og kan ha vært en del av midtmasten i den opprinnelige takrytteren. Stokken er tilhugget 12-sidet, i fasetter som er ca. 6 cm brede og har sprett-teljet overflate. I den ene enden er stokken 26 cm i tverrmål og avsluttet med en sirkulær tapp som er 21 cm lang og 11–11,5 cm i diameter. Tappen er grovt avøkset i enden. Fra tappen er stokken 706 cm lang. Den andre enden er grovt avøkset med tverrmål 29 cm.

1600-tallets takrytter hadde underbygg med klokkestue som utvendig var bordkledd. En inventarliste fra 1675 nevner i tillegg til de øvrige klokker to klokker som henger i ”Taarned paa kircken". Takrytteren var i dårlig forfatning på slutten av århundret. I 1665 "Befindes Taarnet Gansche at Være Bröstfældig och vil Opbygges aff nye, Thil Huilcket giöres fornöden Thiue Tylter Bord". I 1700 går det frem av regnskapene at ”Tornet” ble revet: ”Formedelst at det […] var ganske forraadnet og til Reparation u-tienligt […]”.

En ny takrytter, ” it sömmeligt, vel bebundet og proportioneret Tornn”, ble reist samme år. Tårnet ble oppsatt med ”Knap og Fløye” og det ble brukt 5000 bord og spiker til bordkledning. Tårnhetten ble kledd med 32 ark enkel blikk. I forbindelse med besigtigelse i 1740 er det påpekt at det trengs et nytt bordgulv under klokkene. Det skal da også lages to nye trapper av bord fra himlingen til tårnklokkene og en ”Bord Pal imellem”. På avbildningen fra 1819 har kirken en tilsvarende takrytter som i dag . På 1800-tallet ble tårnet rettet opp av kirkebygger Svein W(?)en. Dette kan ha hatt sammenheng med en udatert innskrift i kallsboken der det heter at "Udi taarnet var der tvende klokker, som med taarnet for tvende aar siden nedblæste". Tilsynelatende er likevel takrytteren fra 1700 i hovedsak bevart.

Takrytteren er plassert mellom tredje og niende sperrebind, regnet fra vest. Takrytteren har kvadratisk underbygg og inntrukket, åttekantet hette. I underbygget er det klokkestue.

Underbygget står på fundamentet av stokker som er lagt på skipets loftsbjelker. Underbygget er av bindingsverk med hjørnestolper og fire mellomstolper som bærer toppsviller. Stolpene er tappet ned i tre stokker som er lagt tvers over skipet. Stokkene hviler igjen på tre stokker som ligger på loftsbjelkene, den ene på midten og de andre helt ute ved sperrebindenes knestokker. De åtte stolpene er innbyrdes avstivet med diagonale bjelker og losholter. Også de avstivende delene er grovt hugget og er festet med trenagler. De fleste stolpene er skjøtt 1-2 m over fotenden, som kløfteskjøter med trenagler. Kløftene vender ned.

Utvendig har underbygget liggende bordkledning. Bordkledningen består delvis av gamle sagbord og delvis av nyere bord. Langs hjørnene og midt på nord- og sydveggen er det festet stående bord. I hver vegg er det to lydglugger med stikkbuet overdekning som er dekket med luker. Mot innsiden er årstallet 1891 malt over en av lydgluggene.

I toppsvillene er det nedfelt diagonaler på tvers av hjørnene. Toppsvillene og diagonalbjelkene understøtter de åtte gratsperrene i tårnhetten. Diagonalbjelkenes ender er fortsatt på utsiden av toppsvillene der de er forbundet til et nytt kvadrat. De åtte utstikkene hjørnene danner underlag for stikkbjelkene som understøtter tårnhettens skjørt.

Takrytterens midtmast er plassert på den midtre stokken i retning øst-vest i fundamentet, denne er igjen understøttet av staven i skipet. Midtmasten er skjøtt med en fornaglet og lasket kløft i nivå med øvre hanebjelke i sperrebindene. Videre oppover er masten faset med temmelig grov øksing. Midtmasten er dessuten avstivet av to par tenger som er lagt opp slik at de danner et kors over kransen av toppsviller og diagonale bjelker. Hetten er tekket med sagete bord og lappheller. Til hetten er det festet spirstang med kule, fløy og lite kors. Fløyen har årstallet 1700. I klokkestuen er det bordgulv. Enkelte av gulvbordene er gjenanvendt og har hull etter nagler.

Himling

Korets hvelvete himling er opprinnelig og består av bord med skrå sider som er spikret til undersiden av takkonstruksjonen. På oversiden av murremmene synes det å ha vært festet beter i hver ende av rommet, som senere er blitt kappet. Betene kan ha hatt sammenheng med at man har fryktet at sperrebindene skulle komme til å skyve murremmene utover. På undersiden av de indre murremmer stikker det ender av grove stokker ut av muren som kan ha sammenheng med et midlertidig stillase som har vært brukt både ved monteringen av hvelvet og i forbindelse med arbeidet med dekorasjonene. Hvelvet er rikt dekorert med opprinnelig bemaling. I beskrivelsen fra 1750 heter det at "Lofftet i Choret er av gammel Bygning hvælved med Breder, anstrøget med gammeldags Vandfarve".

Skipet har opprinnelig hatt himling av bord festet til oversiden av bindebjelkene. Av de skriftlige kilder fremgår det at skipets himling fra tid til annen ble utbedret. I 1620 ble det lagt ny himling i skipet av ni tylfter sagbord. Atkomsten til loftet var via en stige i skipet, ved besiktigelsen i 1740 har en hatt ønske om å bedre situasjonen: "Jnden i Kierken er fra Selve gulvet til Himling – er een gamel og meserable Stie, een nye Bord Trappe vil anskaffes".

Omkring 1860 ble det festet himlingsbord til undersiden av skipets takbjelker. I forbindelse med istandsettingen av kirken i 1950-årene ble bordene på undersiden av takbjelkene i skipet fjernet og himlingen over skip og kor isolert. Himlingen i skipet består nå av relativt nye bord som er lagt på sperrebindenes bindebjelker.

Gulv/fundament

Kirken har trolig alltid hatt bordgulv i skip og kor. Det opprinnelige gulvnivået synes å ha ligget betydelig under det nåværende. Alt tidlig kan gulvet ha blitt hevet. Staven som går ned i skipet som understøtter takrytterens midtmast er avfliset i nivå under hulkilen som avslutter basen. Det er mulig at noe av basen har vært dekket av et tidligere gulv.

Under gulvet ble det foretatt begravelser. I koret er det anlagt et regulært gravkammer med vegger av sten som er murt med leire. (Se nedenfor under Kirkegård og gravminner.)

Begravelsene inne i kirken har nødvendigvis medført at gulvene er blitt berørt. I 1656 hadde man "Ladet legge Jt Stöcke gullf udj Kiercken". I den vestre enden av skipet er det et dessuten et murt rom, med grunnflate 150 x 170 cm og vegger av tørrmurt bruddsten, som synes å ha vært brukt til oppbevaring. I vestveggen er det en innmurt safe. I 1950-årene ble gulvene i kirkerommet isolert.

I kirken består gulvet i skipet av brede og slitte planker i retning øst-vest. Det gamle gulvet er i første rekke bevart i nord- og syddelen av rommet, mens det i midtgangen er nyere bord. I vestenden av skipet er det en luke. Korgulvet er hevet ca. 8 cm i forhold til gulvet i skipet. Korets gulv består av gamle planker som er lagt i retning øst-vest i den vestre delen. Plankene er festet til et bjelkelag av barket rundtømmer som virker nyere og tyder på at gulvet er omlagt med gamle planker. Under gulvplankene er det dessuten lagt et stubbloft som virker helt nytt. Bjelkene ligger på dragere som er plassert rett på bakken. I østre del av koret ligger gulvplankene i retning nord-syd på et undre gulv. Det er tatt opp en luke i gulvet foran alterringen.

Sakristi/bislag

Opprinnelig hadde kirken verken sakristi eller vindfang foran noen av portalene. På en avbildning av kirken fra 1819 der kirken er sett fra syd-vest er det heller ikke utbygg foran korets syd-portal. Det samme gjelder for en tegning fra 1852 der kirken også er sett fra syd-vest. I siste del av 1800-tallet synes det å ha blitt bygget et utbygg foran korportalen. Utbygget ble i 1901 beskrevet som ”en senere helt indebygget vindfang at træ, i flugt med skibet og med indgang fra øst”.

I 1935 ble det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse til utvidelse av det eksisterende sakristiet, med bruk av eksisterende bygningsdeler i den grad det var mulig. Under sakristiet skulle det innredes fyrrom. Av et brev fra 1956 framgår det at utbygget foran korets sydportal var delt i to rom og at det i det ene rommet var nedgang til fyrkjelleren. Nedgangen var nå blitt unødvendig, mens det var behov for et rom for presten. Sakristiet ble utvidet og pusset opp i 1956. I 1956 tegnet arkitekt Dunker også et forslag til et nytt sakristi, i form av en separat bygning plassert ved østenden av koret.

Sakristitilbygget på korets sydside består nå av ett rom og stikker noe ut i forhold til skipets sydmur. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående slettpanel som i nedre ende er avsluttet mot et vannbord over grunnmuren og i øvre ende mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med stående skyggepanel. Utgangsdøren mot øst er dobbel. Begge dørblad er enkle fyllingsdører med tre speil som er dekorert med romber av louis-seize type. Dørene har moderne dørringer av støpejern med diameter 10 cm. Foran portalen er det en stentrapp. Mot syd er det et krysspostvindu. Vinduet er dobbelt, med 2 x 4 glass i de nedre rammer og 2 x 2 glass i de øvre i yttervinduet. På utsiden er det festet bord på siden av vinduet med kapiteler. Over vinduet er det festet en rundbuet overdekning. Innervinduet har rammer med enkle glass. Sakristiet har pulttak som i øvre ende starter ved nedre ende av korets tak, men med slakere takvinkel. Taket er tekket med lappheller. Innvendig er det takbjelker med profilerte kanter som bærer himlingsbord. Gulvet har smale bord i retning nord-syd, ca. 30 cm over gulvnivået i koret. I det syd-vestre hjørnet av rommet er det en nedgang med tretrapp til kjelleren. I kjelleren står de støpte veggene bare. Utvendig er grunnmuren forblendet med fuget bruddsten. I muren mot syd er det et enkelt vindu med 2 x 2 glass.

Runer

(NIYR 76) Syv streker, risset inn på en bygningsstein i koret utvendig, i sørøstre hjørne på sørsiden, ca. 120 cm over bakken. Kan ikke tolkes, er ikke nødvendigvis fra runeinnskrift. Lokalt har det hett at strekene var et armmål.

(NIYR 560). I sjette bygningsstein (kleber) nedenfra på høyre side av av døren fra sakristiet inn til koret, ca. 140 cm over gulvet. Flere dype skader. Tvilsomt om dette er runer.

(NIYR 561 og 562) står nedenfor den malte labyrinten til høyre inne i skipets søndre inn-gangsportal. Begge er skadet, men ved å legge dem sammen kan de med temmelig stor sikkerhet tolkes som MA(R)IA.

Smijern

Smijern, middelaldersk, på sydportalen, omfatter dørring og festeplate. Ringen består av to vingede, langørede drager som biter mot festet og har halene slynget om hverandre. Kroppene har buemønster på oversiden. Hals og hale har prikket linje. Halene ender i et lite dragehode. Begge dragene har en vinge, som er brukket av. Den ene dragen har dessuten et brukket øre. Festeplaten er firkantet med svungne sider. Langs hver side går en bøyle. Hvert hjørne har utspringende, symmetriske bladgrener med små rosetter som danner feste for nagler. Alle har hatt midtstengel med rundt ledd og endeblomst, men to av disse er brukket. Ringens diam. 21,5 cm, festeplatens side 17 cm, beslagets totale l. og br. 59 cm. Smijernet er av liknende type som smijern fra Nes revne stavkirke i Hallingdal.

Dørring, middelaldersk, opprinnelig fra korportalen, henger på sakristidøren mot koret. Den er tvunnet og har dyrehoder mot festet. Beslaget er rundt med gjennombrutt mønster rundt kanten og fire gjennombrutte, utspringende grener for feste. Ringen og beslaget ble målt av Olaf Nordhagen, men beslagets festeflater var allerede da meget defekte. Ring diam. 16 cm.

Dørring, tvunnet med firkantet beslag, henger på den indre dør i sakristiet mot øst. Diam. 10 cm. Beslaget br.11,5 cm.

Vindfløyer. a) Fløy fra skipets østgavl. Splittet i tre fliker ytterst. Den midterste fliken er gjennombrutt av hjerteform. Fløyen er gjennombrutt av initialer EGV og årstall 1793. b) En lignende fløy, men med initialer MA over vestgavlen. c) Over korgavlen fløy med initialer OOS 1807 .

Alenmål

Alenmål, opphengt i dørringen på syddøren. Innstøpt skjold med tre liggende bjelker. Total l. 69,5 cm.

Interiør

Ved korets nordvegg, nær korbuen, en fast benk og rett ut for denne, døpefonten. I 1693 stod døpefonten nede i kirken. Da ble det satt inn «it nye fuldkommen vindue udj Kircken neder ved Funten». I en besikt. 1740 omtales en alterpall «udi Hiørnet» og her har det tydeligvis stått et sidealter opprinnelig. Det anbefales i samme besiktigelse at man setter opp en «oval» skriftestol på pallen. Ved korets sydmur, vest for korinngangen, står et stort skap for paramenter.

Prekestol ved skipets østmur, halvt foran korbuen, med oppgang langs korbuens sydmur. Under korbuen, på nordsiden, to benker med eget gulv, den forreste tjener som klokkerbenk. I skipet vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. Lysanlegget utført etter forslag av A/S Christiania Glasmagasin og fyringsanlegget ble installert etter plan fra A/S Per Kure 1955.

Av sokneprest Herman Ruges innberetning til kanselliet 1743 går det frem at koret hadde vært innredet med seks «gammeldags Bispe- eller kannikestoele», men disse var blitt fjernet seks á syv år tidligere, da hans forgjenger, prost Niels Abelsted, var kirkeeier. Ruge beklager dette sterkt, stolene burde ha vært bevart som «eet Monumentum Antiquitatis». I en skrivelse datert 13. Juni 1750 meddeler Ruge videre at han har funnet et dokument om «Slidre Kirkes Fata» i en innmurt klebersten i kirken. I dokumentet heter det bl.a. at det ble holdt møter av kanniker i kirken: «Jeg var stedse Prouste Sæde - Cannikernes Samlestæd». Også sorenskriver Niels Wisløffs innberetning fra 1743 forteller at det ble holdt rådsmøte i Slidre kirke i løpet av sommeren, hvor stiftsbefalingsmennene, biskopene og prester fra Christiania og Bergen drøftet saker som angikk landets beste og undersåttenes nytte. I følge Wisløff satt rådet samlet i koret, som var innredet med en lang benk med plass for 12 personer. Også i følge Wisløff var stolen blitt fjernet da prost Peter Abelsted var kirkeeier.

Middelaldersk murmaleri

Innvielseskors er det spor etter flere steder. Et restaurert kors sees på skipets sydmur, ved siden av inngangen, og på skipets nordmur er det spor etter kors på tilsvarende sted. Det er også spor etter kors midt på nordmuren i skipet og midt på korets nord- og sydmur. På korets østmur er det rester av et stort kalkmaleri, muligens fra 1400-tallet. Det har vært overmalt med grått og senere overkalket, og ble forsøksvis avdekket av Gerhard Gotaas i 1938. Imidlertid var det et meget komplisert arbeide, idet overmalingen hadde trengt ned i farvelagene og tok med seg deler av dekorasjonene ved fjerning av overmalingen. Senere er dekoren forsøksvis restaurert, men det har ikke vært mulig å fastslå ikonografien med sikkerhet. Dekorasjonene viser to soner, en nedre og en øvre. I nedre sone står apostler på hver side av en stor figur, tre av dem er navngitt: Andreas, Johannes og Peter. Av den store figuren sees bare føttene og den nedre kjortelkanten. Det dreier seg således om en himmelfartsfremstilling. Øvre sone har en velsignelses-scene, eller kanskje en kroningsscene, som er flankert av musiserende engler mot en bakgrunn med stjerner. Gotaas regnet med at det dreiet seg om Marias himmelfart i nedre sone og Marias kroning i øvre sone. Dette synes også å være det mest sannsynlige. Skikkelsen til høyre, som sitter med løftet arm, er etter alt å dømme Kristus, og den svakt fremoverbøyde skikkelsen til venstre er Maria. Avvikelser fra vanlige fremstillinger kan bero på misforståelser i forbindelse med den problematiske avdekkingen.

På skipets nordmur sitter et malt, skråttstilt våpenskjold, malt med grått, dypere grått og gråsort. Inne i skjoldet sitter et hjerte med hengende kløverblad (også tolket som «sjøblad» eller «vasslilje»). Langs ytterkanten av skjoldet løper en tunget kant. Over skjoldets øvre hjørne er malt en hjelm og over denne igjen et stort to-delt felt med tverr-streker samt fjærbusk (?). Våpenet har trekk tilfelles med flere stormannsvåpen fra 1300-tallet og er tidfestet til perioden 1330-50.

Ved skipets sydinngang, på høyre side, er malt en labyrint.

Murmaleri, nyere tid

Midt på korets sydmur sitter rester av en innskrift malt med rødt, tolket som «Anno Domini I.H.X.O ( Jesu Christi) 1591 obiit dn (dominus) Haquinus Olai in die januarii sanctus in die Epiphaniorum»: Muligens er dette Haakon Olavsson, den første protestantiske sokneprest i Slidre.

Middelaldersk maleri på tre

Korets hvelvede himling har bevart middelaldersk maleri, ant. fra omkr. 1250. Dekoren ble inngående undersøkt og konservert av Riksantikvaren 1986-87. Den er malt med limfarve, og er sterkt beslektet med de forsvunne takmaleriene fra Vang stavkirke, slik de ble gjengitt av F.W. Schiertz i 1841. Dekoren omfatter brede bånd i korsform, som går inn mot et rektangulært midtfelt hvori tronende Kristus i mandorla. Kristus løfter høyre hånd til velsignelse og holder bok på sitt venstre kne. Evangelistsymboler i sviklene.

Båndet som går nord-syd mot midtfeltet har parstilte, svungne grener som løper sammen i tilnærmet hjerteform, og har vifteformede blader, malt med rødt, blått og hvitt, alt konturert med sort. Båndet som løper øst-vest har også hatt parstilte grener som løper sammen i hjerteformer og vifteformede blader. Båndene som følger murkanten har sirkler med innskrevne palmetter. Utformingen er variert. I det nordre båndet er palmettgrener trukket ut over sirklene og samlet i vifteformet blad. Båndet langs vestmuren er svært slitt, men har tydelig hatt rankemotiver. Båndet langs østmuren er likeledes svært slitt, men er diagonalt inndelt av av hvit-gule/ brune bånd. I de midtre rutene er malt blomster, vekselvis blå og røde. De røde blomstene er konturert, henholdsvis med rosa på søndre del og gult på nordre del. I de trekant-formede feltene er malt blader, noen i grønt, andre i rødt.

Murremmen har sikksakkborder i hvitt og høyrødt. I hvert av hvelvets hjørner samt i midtfeltet på nord-og sydmuren er det halvsirkler med engler. Engelen på nordsiden holder sol og måne. Den tilsvarende engel i syd holder en krone som den peker på. Engelen i sydvestre hjørne holder et skriftbånd. Himlingen for øvrig er inndelt med sort og rødt i med en liten rød blomst i hver kvader.

Rester av middelaldersk dekor finnes også på planke på loftet. Oppmålt av Håkon Christie.

Dekor fra nyere tid

I 1797-98 ble foretatt betydelige malerarbeider av Ola Hermundsson Berge. Det nye inventaret ble malt opp og farvene står i fin balanse. Hovedfarver er grønt, rødt og gull. Dessuten bruker maleren i stor utstrekning marmorering i rødt og blått. På muren over korbuen, mot skipet, har han malt en stor akantusranke i blått.

Inventar

Alter

Alteret er oppført på en platting. Det er bygget av brede, stående planker som er sammenføyd med alterplaten ved sinking. H. 106 cm, br. 190 cm, dybde 82 cm. Det er oppført samtidig med altertavlen, som danner bakvegg for det.

Altertavle

Altertavle ønskes anskaffet i følge besikt. 1665. I følge besikt. 1740 var det en altertavle† som var ganske liten og gammel og hadde maling som var mørk og dårlig. Det anbefales at man i stedet får en liten altertavle «Sort malet med forgylte Bogstaver og løvværk paa siderne, samt Crone ovenpaa alt af bilthuggerarbeide og gult farvet med Olie Farve» for en sum av 30 rdr. På «Tral Værket» rundt alteret «vil settes 2de armer og 2de dører». I 1790 heter det at altertavlen er «i slet» stand. Noen år senere ble den nåværende altertavle anskaffet. I følge tradisjonen som var nedtegnet i kallsboken var den utført av bilthuggeren Jonassen, hvis fulle navn var Hans Jonassen Felde (1752-1818) og som kom fra Torpen. Den er som nevnt sammenbygget med alteret og danner bakvegg for det. Samtidig springer den ut på hver side av alteret. Den er portalformet og bygget opp med predella, høy hovedetasje og lavere toppetasje. Hovedetasjen har dobbelte søylestillinger på fremtrukne, forkrøppede postamenter. I midtfeltet krusifiks mellom Maria og Johannes. Søylene har korintiserende kapiteler. Mellom søylene står Moses til venstre og Aron til høyre. Moses har strålebunter fra pannen og holder lovens tavler og staven, Aron er i yppersteprestlig drakt og har røkelseskar. Gesimsen har forkrøpninger over søylene og her sitter på hver side en basunengel, som også holder palmegren. På hver side av engelen en urne med flamme. Over gesimsen ligger en flat buelist og over denne hever toppetasjen seg. Den har to engler som holder en kronet rokokkokartusj mellom seg. Inne i kartusjen har det opprinnelig stått et stort Christian 7. Monogram, men det ble beordret fjernet etter påtale av prosten I.H. Berg ved en visitas 1805. På hver side dobbelt rifle-pilaster. Tavlen avsluttes av en kraftig profilert voluttgavl med urne med flamme over midten og en urne med flamme ytterst på hver side. Både hovedetasjen og toppetasjen har kraftig skårne akantusvinger med blomster.

Hans Jonassen Felde samarbeidet med Ola Kviteberg i Bruflat, og altertavlen har mye tilfelles med altertavlen i Bruflat.

Altertavlen ble malt av Ola Hermundsson Berge i 1797. Årstallet står over korsfestelsen i lyseblått mot en rød festong. Tavlen er dypblå med staffering i rødt og gull, gråhvite søyler med brune vinranker, rødbrune druer og grønne blader. Fyllingsfeltene på predellaen er sorte i blågrå, marmorert ramme med gullstaffering. Postamentfremspringene under søylene er i gråhvitt med rosa blomstermotiver og grønt bladverk, opphengt i spinkle snorer med sløyfer og dusker. Postamentkassene på hver side av alteret har fyllinger marmorert med rødt og blått på gråhvit bunn samt gråmarmorert ramverk.

Kneleskammel

Skinntrukket kasse med skrå kneleflate.

Alterring

Alterring, bygget som kant rundt alterpallen. Rund med tettstilte spiler. Mellom spilene sitter kraftige støtter og til disse er festet girlande og festonger. Girlanden har rosett midt på buen. Profilert håndlist. Farver: rødbrune spiler med sort ådring. Blå håndlist. Grønn girlande med rosa rosett. Knefallet trukket med brunt skinn. H. på spiler med håndlist: 68 cm.

Døpefont

Døpefont† av tre nevnes 1790. Døpefont, snekret. Muligens fra 1830-40. Åttekantet, spiss kremmerhusform, båret av tre høye, sveifede ben. Malt gråblå med tegninger i rødt og gråsort. Benene gråblå med rødbrunt snitt. H. 97cm, kum 37 cm. Kummens dybde 20 cm.

Korskille

Skåret av Hans Jonassen Felde. Sammenbygget med prekestolen i søndre del. Brystning med høye balustre på nordsiden. Ved midtgangen kraftige stolper og søyler som bærer en kraftig, tverrgående bjelke med forkrøppede fremspring over søylene og på sidene. Høy, utskåret bekroning med akantus, medaljong med speilmonogram C samt to basunengler som løfter en kongekrone. På sidene små akantusfelter, det søndre med medaljong. Ytterst på hver side en urne med høy blomst.

Malt av Ola Hermundsson Berge. Farver: Gråmarmorert brystning, søyler og bærestokker, staffert med gråbrunt, grønt og noe rødt. Kapiteler i gull og rødt. Tverrbjelken blågrå med blomstermotiver i gråsort, blågrått og hvitt. I midtfeltet med fraktur i gull: «Frygter Gud ærer Kongen». Gesimsen er malt rød med sorte tegninger. Akantus i gull med grønne blader. Krone i rødt og gull. Blomstervaser med grønt draperi, grønne blader, blomst i rødt, gull og grønt. På bjelkens bakside leses med sirlig, sort skrift på lysegrå bunn: «Stafferet Aar 1798». På hver side en rød akantusranke, konturert med sort og delvis modellert med gråhvitt. Bekroningens bakside er malt i grårødt.

Prekestol†

Prekestol† anskaffet 1618. Den ble utført av en snekker «sielff anden udj 19 dage» og derpå malt med ferniss og farve. Ved besikt. 1740 heter det at malingen var gammel og avslitt, og at prekestolen var blitt reparert med nye lister, men at de ikke var blitt malt. Det anbefales at den (d.v.s. karmen) blir trukket med rødt «skiæg». Oppgangen var delvis fornyet med «sidefiæler», som heller ikke var malt. I 1790 het det at prekestolen og altertavlen var «i slet Stand».

Ny prekestol anskaffet i 1797, skåret av Hans Jonassen Felde. Fem-sidet, med forlengede sider inn mot muren. De tre forreste feltene har ett stort akantusfelt, mens sidene har to felter. Oppgangen har ett parallellogramformet akantusfelt. Akantusen er fyldig, med store, underskårne blader. Den er variert, og blomster, blader og rocailler forekommer. Hjørnene har skårne, hengende blader, blomster og frøhus (drueklaser?). De to fremste hjørneplatene har dobbelt sett av hengende dusker. Fra den nordre hjørnebord vokser det opp en stengel som bærer bokbrettet. Oventil avsluttes stolen av en glatt list og en enkel, profilert håndlist, som ant. er delvis fornyet. Nederst er det en kraftig bladvulst med kryssende bånd.

Under de fem fremste akantussmykkede fag er det hengende akantusplater. Videre er det seks akantusbøyler fra hjørnene og inn mot bæresøylen. Farver: rødt, grønt og gull mot gråsort bunn i akantusfeltene og hjørnebordene. Gråmarmorert bæresøyle.

Oppgangen har vange med fyllinger, lav dør med høy omramning som bærer bekroning med akantusinnfattet innskriftfelt. Farver: Vanger med fyllinger i marmorert blått på grå bunn. Ramverket marmorert i grått og hvitt. Blåmarmorert dørfylling i mørkeblå ramme. Bekroning i rødt, grønt og gull. Innskriftfelt i dodenkop med innskrift i gull: «Giver Agt paa Eder Selv og paa den ganske Hiord». Ny lesepult 1987.

Prekestolhimling†

Prekestolhimling† nevnes i besikt. 1740 og det heter at den henger løst og må festes, slik at den ikke kan bevege seg.

Tidligere korstoler

Fra 1750 finst følgende beskrivelse av tidligere korstoler: ”Efter traditioner skal der og have været paa de Tiider et Convent Stæd i Slidre Hoved Kjerken […] at førens Hoved Kjerken for 6 a 7 År siden blev repareret, fantes der i Choret 6 gammeldagse Bispe eller Canike Stoele”.

Benker

Benkene var forsynt med dører, men i besikt. 1740 blir det påpekt at det manglet 23 dører til stolene.

Fra den gamle benkinnredning er bevart seks dører med skåret og malt dekor, fire er opphengt på nordmuren under galleriet, to er satt opp i portalsmygen i nordmuren. a-b) Dører med fylling, har skåret kartusj festet til fyllingen. Farver: blågrått ramverk, gråhvit fylling med ådring i rødt. Kartusj med blader i grønt og rødt, innskrift i sort på gråhvit bunn: «Store Qvale 1798.» a) H. 85,5cm, br. 61 cm, b) h. 85 cm, br. 58 cm. c) Dør med noe enklere skåret kartusj. Lyst blått ramverk, grårosa ådring i fyllingen, kartusj med bladverk i oker og rester av gull. Sort innskrift på gråhvit bunn: «Reien og Berge 1802.» H. 85,5 cm, br. 57,5 cm. d) Dør med profilerte, tverrgående lister, en stor nedre fylling og en smal øvre fylling. Fyllingene gråhvite, den øvre med gråsort innskrift: «Følken og Hamre aar 1798». Nedre fylling er ådret med grårosa. Lyseblå rammelister. H. 87,5 cm, br. 61 cm. e) Fylling med formet, profilert innskriftfelt. Blågrått ramverk, fylling med grårosa ådring. Gråhvitt innskriftfelt med gråsorte navn: «Vika Køliore Stenne og Iomen (!)1804». H. 62,5 cm, br. 85,5 cm. f) Ramme med svunget, brukket utsparing over fyllingen. Malt grågrønn med blåmarmorert profil. Grå fylling med sirlig innskrift i sort: «Rejen Og Berge». Malt ornament øverst og nederst. To av dem dekker tydelig eldre bemaling. Også det nederste navnet dekker eldre bemaling. H. 85,5 cm, br. 59,5 cm.

De nåværende benker ble utført etter forslag av ark. Jens Dunker 1955. De har rektangulære vanger med enkel dekklist. Ryggene har rektangulære fyllinger. Malt gråblå med vangelist i lyst grått og rødgult.

Prestestolen ved korets nordvegg har brystning med to store fyllinger. Rammens stående bord er forlenget opp og bærer en tverrgående rammelist med høy, profilert kronlist. Denne følger kortsiden mot vest, men går bare 33 cm inn på østsiden. Stolen har eget gulv, som ligger 8 cm over korgulvet. Farver: Brystningen har marmorerte fyllinger med blå og grårød tegning på gråhvit bunn. Ramverket er blågrått og de forhøyde bordene har blomstermotiver i sølv, grårødt, gull og sort. Kronlisten er rødgul, fotlisten sort. H. (med kronlist) ca. 233 cm, l. 228 cm, dybde ca. 84 cm.

Klokkerstol eller medhjelperstol i korets syd-østre hjørne. Brystning med smale, rette vanger og tre store fyllinger i ramverk. Benkevanger med smal, svakt sveifet fremside. Rett rygg av liggende planker. Profilert dekklist. Skrått bokbrett med rett pengebrett i vestre hjørne. Stolen har eget gulv. Farver: blågrått med fyllinger i gråhvitt, marmorert med blått og grårosa (som prestestolen). H. 110 cm, br. 240 cm, dybde 83 cm.

Under korbuen, på nordsiden, står en stol med to benker og en brystning. Stolvangene står på en fotlist. Brystningen har to store fyllinger, hylle og skråbrett med et lite, rett pengebrett. Stolen har eget gulv som hviler på murt sokkel mot øst. Farver: gråblått, brystningens fyllinger har marmorering i gråblått og grårødt på hvit bunn. H. over korets gulv 104 cm, br. 161 cm, dybde 149 cm.

Skriftestol ble anbefalt satt opp «paa alter Pallen udi Hiørnet 1740. Den skulle være oval (her menes ant. avlang), med himling og grønne «macheies» gardiner.

Galleri

Et «Popeltur till Ungdommen» ble oppført 1618, tvers overfor prekestolen

Vestgalleri, oppsatt 1955 etter forslag av ark. Jens Dunker. Det bæres av fire søyler i fronten og fire ved vestmuren. Brystning med fyllinger i profilert ramverk. Malt i gråblått med fyllinger marmorert med grårødt på gråhvit bunn. Frontsøylene grå, marmorert i grått og grårødt.

Orgel

Orgel, bygget av Hollenbach 1891. I 1955 ble det tatt ned og reparert med elektrisk innstallering, men i 1983 ble nytt, mekanisk orgel fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk satt inn i den gamle orgelkassen, som ble beholdt. Fasaden har synlige piper i tre rundbuede felter, det midtre forhøyet. Alle feltene har høy, profilert gesims, den midtre har tannsnitt.

Disposisjon: Manual I: Principal 8’, Gedakt 8’, Gamba 8’, Oktav 4’, Rørfløyte 4’, Mixtur 3 fag 2. Manual II: Rørgedakt 8’, Koppelfløyte 4’, Sesqualtera 2 2/3’ + 1 3/5’, Principal 2’, Kvint 1 1/3’, Tremolo, Subbas.

Piano

Piano, hvitlakkert, i skipets nordøstre hjørne.

Skulptur og maleri

Epitafium, barokk, skåret og malt. Midtfelt i oval ramme, englehoder i sviklene. Innrammet av søyler. Utenfor søylene Moses til venstre, med stav og lovens tavler, til høyre Kristus med kors og hånden løftet til velsignelse. Bekroning med oval kartusj i barokkornamentikk og med medaljong i midtfeltet. På hver side basunengel på konsoll. På toppen den oppstandne Kristus. Nederst stor hengende kartusj med barokkornamentikk og medaljong. Skårne lister med eggstavmotiv. Farger: Moses lys rødgul kjortel, Kristus dypblå kjortel og rødgul kappe. Toppfelt og hengestykke lyst gråblått med ornamentikk i gråhvitt med rød staffering. I midtfeltet maleri av korsfestelsen i gråblått og grårødt mot gråsort, skyet bakgrunn. I øvre medaljong malt våpenskjold med korslagt kors og fane (?) i blått og rødt på sort bunn. I nedre medaljong gul innskrift på sort bunn «Anno 1687 Er dette Epitaphiumb Bekaastet Af Hæderlig oc Gudfryctige Matron Anne Peders d. Ofver Hendis S: k: Mand Hæderlig oc Wellærd Mand Hr. Niels Andersøn Spydeberg, førrige Sogne P Til Slire Meenighed. Sampt Hendis K: nu S: Søn Hæderl. oc Wellerd unge Mand Sl: Jens: N: Slire: SS Theol.studiosus. Gud Samble os igien med Glæde.» Den nåværende skrift sees flere steder å være malt over en eldre. H. ca. 265 cm, br. 153 cm.

Epitafium, oljemaleri på lerret. Malt 1654. Forestiller sokneprest Niels Andersøn Spydeberg og hustruen Sitzel Evensdatter Hiort med seks barn, gruppert med soknepresten og sønner til venstre og prestefruen med døtre til høyre. I bakgrunnen åpning mot krusifiks mot skyhimmel. Presten står i samarie med salmebok i høyre hånd og stor hatt i venstre hånd. Sønnene bærer frakk og hvit skjorte. Den ene holder stor, grå hatt. Prestefruen har sort hårklemme, hvit skjorte med stor oppstående krave, sort kjole, forklæ i hvitt og rosa. Sjal (eller pelskrave?) over armen. En voksen datter som står til høyre for henne, har håret samlet med hårbånd, tilsvarende skjorte, krave samt forklæ som moren. To småpiker er kledd i mønstrede kjoler, skjorte med halslinning og utadbrettet krave, forklær som de voksne kvinnene. Begge har muffe(?). Den minste holder dessuten en rød blomst i høyre hånd. Navnene er skrevet ved siden av gruppene. Til venstre: «Niels Andersøn Spiudeberg ætatis 53- Anders Nielsøn æta: 1, Anders Nielsøn Æta 10 (en av sønnene var dødfødt) - Edvart Nielsøn Hiort Ætatis 5 -Men: 6». Med blekere skrift: «Anno 38 blef ieg kallet til sognepræst til Slire Anno 1654.» På høyre side leses: «Sitzel Eversdater Hiort 33 - Anne Nielsdater eta. 14 - Giertrud Nielsdater æ 9 - Sitzel Nielsdater æta 7.» Bred, profilert ramme, sort med gullstaffering. Lysmål: h. 118,5 cm, br. 190 cm. Rammelistens br. 8,5 cm.

I følge kallsboken var det også et meget «tarveligt epitafium» over major Adam Bech, død 1816, og hustru Eleonore Josine Fietzens, død 1813.

Presteportrett, angivelig prost Abelstedt sokneprest til Slidre 1724-1738. Olje på lerret. Bryststk. innskrevet i oval, en face mot høyre. Grå stussparykk, samarie med pipekrave. Gråblå bakgrunn. Sviklene utenom ovalen er i gult til venstre og sort til høyre. Smal, forgylt ramme. H. 77 cm, br. 61,5 cm.

Kvinneportrett, visstnok Anne Pedersdatter, sokneprest Niels Spydebergs andre kone, som i 1687 forærte epitafiet over soknepresten og deres avdøde sønn. Oljemaleri på lerret. Blek karnasjon, hårklemme i sort og grått, gråhvit bluse. Stor, stivet, utstående krave, sort kjole med trangt liv og liten kappe over hoften. Blusens ærmer, som er synlig under kjoleærmene, er sterkt plissert og har rysjet linning. Hun holder to kirsebær i høyre hånd og hatt med pels i venstre hånd. Fire-raders rødt perlearmbånd om venstre hånd samt ring på lillefingeren. Lyseblå bakgrunn med blåsort skygge. Bred, profilert, sortmalt ramme. Lysmål: h. 85 cm, br. 76 cm. Rammelistens br. 6,5 cm.

Maleri, olje på lerret, stilleben med krusifiks, blomster, andaktsbok, vievannskar(?), hodeskalle og timeglass. Signert CA Printz Düsseldorf 1855. Halvrund beskjæring oventil. Mørk tone, men friske innslag med blomstene og rosenkransen. 87 x 65 cm. Forgylt ramme med palmettmotiv i stukk, 94 x 15 cm. Maleriet oppbevares i prestegården.

Rituelle kar

Kalk og disk, sølv, forgylt «uden och Inden» vekt 54 lod (invl.1675). Fremdeles i behold. Middelaldersk, ant. laget i Oslo i annen fjerdedel av 1300-tallet. Bred, lav, kegleformet kupa, åttekantet skaft med risset rombemønster på hver side. Flat, puteformet nodus med påfestede blomster og blader, åtte firbladformede knopper med blomsterornert fremside. Vid, åttekantet, traktformet fot, forsynt med 20 forskjellige edel- og halvedelstener i innfatning samt fire medaljonger med motiver fra lidelseshistorien, gjengitt mot dypblå emalje, forestiller Bespottelsen (Jesus sittende med bind for øynene), Hudstrykningen (Jesus bak søylen med hendene på fremsiden), Korsbæringen(?) og Korsfestelsen. Profilert og ornert standkant, svakt innadsvunget. Under bunnen gravert: DENNA KALIK GAF SALOMON BISKVP I OSLO SLIDRA KIRKIV. (Biskop Salomon hadde tidligere vært prest i Slidre kirke. Han var biskop i Oslo 1322-1352). H. 17,5 cm, fot diam. 17 cm. Kupa 14 cm. I bunnen av kupa en nyere sølvplate. Den dekker ant. hullet som ble laget i forbindelse med anbringelse av en innsats. Innsatsen har åttekantet «fot» for nedfelling i kalkens skaft. Diam. 13,2 cm. Disk middelaldersk, samtidig med alterkalken. Forgylt sølv. I bunnen forsenket firpass med påloddet plakett med Guds Lam mot dypblå emalje. På kanten gravert likearmet kors. Diam. 18,5 cm.

42 særkalker, sølv, stpl. DA 830 S. (David-Andersen). 30 særkalker var tatt i bruk 1954. Øse til altervin. Stpl. N 830 S NM. En liten sognebudskalk†, vekt 17 lod (invl.1675).

Oblateske, sølv. Rund med profilert lokk, i det opphøyede midtfelt gravert: «Til Hører Slidre Kirke Ano 1737». Utydelig stpl. S(?), Chra. bystpl. 1725 og CW. H. 6 cm, diam. 10,5 cm. Oblateske, hvitt porselen med gullkors på lokket. Mrk. Porsgrunn. Diam 14,5 cm. «1win flasche» (invl. ca. 1620).

Vinkanne, hvitt porselen med gullkors på korpus. Mrk. Porsgrunn. H. 33 cm. Vinkanne, ant. sølv. Lokk med støpt kors på toppen. På korpus plakett med forgylt Guds Lam mot dypblå emalje. På foten gravert: «Slidre Kirke juni 1957. Fra Norges Kolonial-og landhandelforbund, Ølken.» Stpl. J. Tostrup 1957. H. 24 cm.

Dåpsfat. Et «lidet gl.messing becken i Fundten»† (invl.1675). Dåpsfat av messing (invl.1790). Muligens identisk med nåværende messingfat: senmiddelaldersk type, ant. sydtysk. I bunnen drevet fremstilling av Bebudelsen, omgitt av minuskelrekke (hvori muligens bokstavene «M LutHEr» På kanten rader av innslåtte motiver, små ender ytterst og små rosetter innerst. Stpl. RS. Diam. 40 cm, h. 7,6 cm. Dåpsfat, tinn. Gravert speilmonogram EL, stpl. AK/S og løve med hellebard. (Ant. Anders Knudsen, Chra.). Rand langs kanten. Diam. 52,5 cm, h. 4,5 cm. (Nevnt i invl. 1732, fotografert 1941, omtalt 1944, men senere ikke funnet.)

Paramenter

Alterduker og alterbrun. En «Leritz Alterdug med Knipling Om Kring»†, en gl. Slet dito»† (invl.1675). Alterduk, hvit lin, bred, tunget bord i utskårssøm, på midten Kristogram, på sidene medaljonger med kalk- og korsmotiv og mellom dem vintrær. I tungene kronemotiv. Brodert av Gjertrud Skipenes 1933-34. L. 243 cm, br. 188 cm. Alterduk med bred alterbrun av grov lin, vevet av Marit Anny Løken Tvenge. Alterbrunen er vevet i kniplingsteknikk og er brodert med alterkalk i fronten og triangelmotiver på sidene. Brunens høyde: 38 cm.

Alterkleder. En «Pralsachtes Omheng for Alteret»†(invl.1675). I «gammelt blommed Calemanches» alterklede† (invl. 1732). I besikt.1740 anføres at det burde anskaffes et nytt, rødt alterklede, forsynt med «Camelgarns» snorer. I 1790 nevnes et «Rødt skarlagens alterklede og en lerrets alterduk «i passabel Stand». Alterklede. rød filt, brodert med hvit lintråd: blomsterranke nederst på hver side og i to loddrette stolper på forsiden. L. 300 cm, h. 100 cm.

Messehagler. En sort fløyels messehagel (invl. ca. 1620) kostet 30 daler, ant. identisk med en «Sort Kaffes messehagel med It Guld Tafftes Kaars paa»† (1675), og muligens også en gammel og utslitt sort fløyels messehagel med gult damask-kors på ryggen i invl. 1732. I 1740 heter det at messehagelen er gammel, men kunne passere en tid ved en av annekskirkene. Istedet burde anskaffes en ny messehagel av rød «skiæg» med sølv snorer. Fremdeles er bevart en rød fløyels messehagel fra 1761. Bredt, palmettmønstret sølvbånd langs kantene, sammensatt til kors på ryggen og i stolpe på forstykket. Under korsarmene påsydd årstall 1761 med sølvtall. Messehagelen er sterkt reparert. Nytt grønt silkefôr. Fire sølvhekter, rokokkopreg og med graverte initialer ICF. Rygg h. ca. 118 cm, br. 87 cm. Forstk. h. ca. 93 cm, br. 74 cm. Fire nyere messehagler. a) Rødt blandingsstoff, ant, fra DNH. Bred, rett form, brodert kors med applikert due på ryggen. På forstk. brodert plakett med Guds Lam og fire små vifter som angir form av gresk kors. Broderiene utført av damer i bygden , bl.a. Gjertrud Skipenes, Gudrun Fyrstro, Signe Riste ca. 1935. b) Grønn messehagel av bomull og lin med tilhørende stola, tegnet og brodert av Bjørg Abrahamsen og vevet i «odd- og vend»-teknikk av Marit Anny Løken Tvenge. Mønsteret i veveteknikken er utnyttet i broderiet, med stort kors på ryggen og kristogram på forsiden. H. 114 cm, br. 95 cm. c) Hvit casulaformet messehagel av bomull og silke, tegnet og brodert av Bjørg Abrahamsen, vevet i toskafts «dragrustningsteknikk» av Marit Anny Løken Tvenge. Broderiet omfatter stort gaffelkors i nyanser av rødgult på ryggen og stolpe på forsiden. H. 114 cm, br. 109 cm. d) Messehagel fra 1987 av fiolett og rødlig ull, dobbeltvevet med bred, rett form. Mønsteret på ryggen består av stor rombeform, sammensatt av mange små kors, på forstykket kristogram (XP). H. 117 cm, br. 74 cm.

Prekestolkleder og lesepultkleder i de samme liturgiske farger er utført av Bjørg Abrahamsen og Marit Anny Løken Tvenge. Grønt: prekestolklede med Jesu monogram (IHS), lesepultklede med treenighetstegn. Hvitt: prekestolklede med gresk kors, lesepultklede med Jesu Kristi monogram (IX). Fiolett: prekestolklede med korskomposisjon, lesepultklede med Jesu monogram (IHS).

I røckelin† (invl. ca. 1620). To «gl. Leritz messesercher»† (invl. 1675). En fin lerrets messeserk† omtales 1790. Et «Cartuns Tørklæde med Knipling Omkring»† (invl. 1675). Av invl. 1704-07 fremgår at det dreiet seg om en kalkduk.

Lysstell

To små lysestaker† «m(eth) jernn piber» ca. 1620. Alterstaker bør anskaffes i følge besikt. 1665. I følge invl. 1675 var det to «middels Stoere messing liusestager til Telgelius to Smaa dito», ant. er de identiske med nåværende staker: a-b) har årstall 1652: messing, støpt. Balusterformet lyspipe og skaft. Lavtsittende krave, kraftig utbuket fot med graverte våpen og innskrift: «Niels Anderssøn Sitzel Hiort Anno 1652». Gravert to våpen: ett med korslagt kors og flagg(?) og ett med en hjort. Stpl. med saks mellom to S’er. H. 33 cm, fot diam. 21,9 cm. c-d) ble muligens anskaffet like etter besikt 1665: messing, drevet med blomster, blader og drueklaser. Bred skål med lysholk, vridd skaft med ornert vulst på midten (hvor det dessuten går en skjøt). Kraftig fotvulst og bred fotplate som hviler på tre støpte løvefigurer som holder kule mellom forpotene. H. 52 cm, fotplate diam. 33 cm (målt uten lysholk). Mål med lysholk: 56 cm.

To lysstativer, smijern, med fire ben som bærer hjulkorsformet plate for syv lys. H. 110 cm, diam. 43 cm. Elektrisk lys med seks pendler som holder i alt ni lamper, montert tre og tre.

En messing lysesaks† (invl.1790). To lysesakser a) jern med vridd skaft samt vekeskuff mrk. G.L. 15 cm, b) blankt metall, på undersiden: Slidre K. L. 16 cm. Lyseslukker, messing, vridd skaft, klokkeformet hatt. Stpl. Norway. «En liden ildtæst† af Malm» (invl.1686) (ildæst= en jernskuff med lokk og håndtak til frakting av ild).

Klokker

I følge kallsboken hadde Slidre kirke «før i tiden» «12 med hinanden harmonerende Klokker». I invl. ca. 1620 nevnes bare seks av klokkene. Men i besikt.1675 omtales i alt ni klokker: «2 stoere Klocker, 2 mindre dito, 2 dito henger i Taarned paa Kircken, 1 mindre dito er sprucken och staar i Kirchen, 1 Endnu mindre dito fattes alleene 1 Knebel i staar och i Kirchen, 1 liden munche dito henger i Koret». I 1740 omtales likeledes de ni klokkene i tårnet og i støpulen og det gjøres rede for manglene.

Fremdeles er det fire middelalderske klokker i tårnet og to klokker i støpulen, hvorav den ene middelaldersk. Klokkene i tårnet er følgende: a) Ant. fra slutten av 1200-årene eller beg. av 1300-årene, med rille på overgangen. Diam. 53 cm, h. 60 cm. (Øverste del av kronen går opp i svingbjelken.) b-c) Ant. fra 1300-årene. Langstrakt form, riller øverst på kappen og på overgangen samt to stempler og to sigiller innstøpt øverst på kappen. Stemplene viser: 1) en rute med et likearmet kors med utsmykkede armender, 2) et skjegget mannshode med midtskill og langt hår som krøller ved ørene. Sigillene viser: 1) en knelende skikkelse foran en mann som holder et sverd eller et lys i hånden, 2) en stående prest som løfter kalken fra et alter. Denne sigillen ligner et segl som tilhørte presten Eindrid Sigurdsøn i Tønjum i Lærdal og var brukt på et brev fra 1341 og den kan muligens ha tilhørt ham. Diam. 60 cm, h. med krone ca. 72 cm. Kappens h. 55 cm. d) Klokke med langstrakt form, fire riller øverst på kappen og to nederst på overgangen. Diam. 60 cm, h. 62 cm.

Klokkene i støpulen er følgende: a) Middelaldersk klokke med bredt belte av riller øverst på kappen, dessuten riller nederst på overgangen og ved munningen. Kronen består av to trekoblede bøyler. Bøylene har taustav etter midten. Diam. 88 cm, h. 88,5 cm. Kolven er nyere, har kule og er åttekantet nederst, men en langstrakt, avsmalnende kolv, som ant. er den opprinnelige, er også bevart i støpulen. b) Klokke med riller øverst på kappen og nederst på overgangen. Innskrift: «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten og bekostet af Vestre Sledres (sic) Kommune Aar 1868.» På baksiden: «Klokkens klang er Herrens røst / la dig minde trygge synder / Naar den alvorsfuld forkynder / som din udsæd saa din høst». Diam. 94,5 cm, h. 83,5 cm. Kronen har seks bøyler mot en midtstokk og samme slags kolv som a, i følge kallsboken var klokken omstøpt av en stor, sprukket malmklokke i støpulen og to små «stuppulklokker» som var i ustand.

Møbler

«1 liden gl. half Kiste† at lege ornamenter i, 1 stoer beslagen gammeldages Kiste† Vden Laas» (invl.1675). I kirken står nå en stor, middelaldersk kiste, som i følge innskrift har tilhørt Mo kirke «i fordom Tid 1534». Hver av kistens sider samt lokket består av én stor planke med profil langs kantene. Sidene er sammenslått og festet med store trenagler og forsterket med brede jernbeslag, tre på hvert hjørne. Disse har enkel trekantform. I hver av kortsidene er festet to snodde jernbøyler som samles i en bærering. Tvers over lokket og ned på for- og baksiden løper jernbånd. Jernbånd også langs kanten nedentil. Låsbeslaget er firkantet, fastslått med seks store nagler med korsformede hoder. Kisten er malt opp av Ola Hermundsson Berge i 1790-årene med store, forgrenede blomster i rødt, hvitt og blågrått mot lysere blå bakgrunn, dessuten med rokokkopregede trær. Innskrift med rødkonturert gult: «Denne Kiste har været I (?) Moes chierke i Fordom Tid 1534 HO SM» (Helge Olsson Mo, trolig Helge Mo, som er nevnt 1528). H. med lokk 75 cm, l. 160 cm, dybde 80 cm. Besikt. 1740 anfører at det burde anskaffes en låsbar kiste som kunne settes på dreiede stolper (!).

Stoler. Tre stoler, eik, historisme. H-kryss med knekk, svulmende forben med riller. Høy rygg med svunget topp, oval medaljong med skinntrekk i ryggen. Skinntrukket sete. H. ca. 110 cm. Tilhørende bord, eik, historisme, med voluttformede føtter. H-kryss og dreiede ben. H. 72 cm. L.117 cm, dybde 70 cm. Fire nye stoler, renessansetype, med dobbelt sett små ryggsprosser, H-kryss og høytsittende forsprosse. Blåmalte. Stolene er inspirert av stol på Jarstad. To små bidermeyer-stoler, ant. nye. Ryggbrett med rosett og rifler. To høyryggede , utskårne brudestoler med armlener, barokk-inspirert med kronet akantus. Bukkeben. Rødt ulltrekk i rygg og på sete. Gitt av Bergit (!) og Rolf Karlsrud Trøgstad.

Bøker

Bøker, 1 bibel†, 1 alterbog†, 1salmebok† (invl. ca. 1620). Hans Thommesens salmebok† anskaffet 1638. En ny alterbok† og ritual† anskaffet 1688. Gradual (Kingos) i skinnbind, anskaffet 1699. Alterbok† bekostet av «selve almuen» 1785.

Nummertavler

Nummertavler, sortmalte med hvit frakturskrift: «For Prædiken Efter Prædiken.» Mål 85 x 60 cm.

Fattigtavler

To stk. a) Utskåret bakstykke med hjerteformet bekroning, halvt overdekket skuff med profilerte sidestykker. Bunnen forlenget og utskåret. Kort skaft med knott. Sortmalt. H. 14,3 cm, l. 30 cm, br. 11 cm. b) Utskåret, gjennombrutt bakstykke med kors med skråttstilte armer i ovalt felt. Skuffen halvt overdekket av plate med svunget beskjæring. Kort håndtak. Malt med forgylt fremside på bakstykket, rødgul bakside, rødbrun bunn, grønn dekkplate med sort, sirlig innskrift «Til Guds Ære og De Fattiges Beste». Gråhvitt skaft med sort innskrift: «For Æret Til Slidre Kierke Af Maleren Ole Hermundsen Bærge 1800». L. 29,5 cm, h. 22,5 cm, br. 16 cm.

Offerbolle, tinn, stor drevet rosett i bunnen. Innskrift: «V.Slidre Kirke fra Marie og Olav Hande 24.1.1987.» Diam. 21 cm.

Diverse

«2 kiedler, En halffsleden og en gammell, Om halvfierde pundt.» «1 bruglig Kaaber Kiedel† paa 1 td. storlighed, 1 liden drag Kiedel† paa ½ qt storlighed» (invl.1675). Jernstang, smidd, med åtte lange, svungne «mothaker» langs stangen. Krok med ring i toppen, fortykning nederst på stangen. L. 77 cm. Stangen kan ha vært brukt til å sokne i fjorden med, ev. benyttet som brannhake.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

På en avbildning av kirken fra 1819 der kirken er sett fra syd-vest, er kirkegården omgitt av en mur dekket med stenheller. Den gamle formen på kirkegården, som var tilnærmet rund, vises på et Wilse-fotografi fra begynnelsen av 1900-tallet, og er også inntegnet på Olaf Nordhagens situasjonstegning fra 1905. Her er kirkegården uten beplantning.

Kirkegården er nå sterkt utvidet og oppfylt mot forstøtningsmur i nord, syd og vest og er terrassert mot syd og vest. For øvrig er den omgitt av et hvitt trestakitt. De fleste gravene er på sydsiden. Også mot veien på østsiden er det en oppfylling.

Inngangen til kirkegården, som er i nordvest, har et lite portoverbygg. Porten er overdekket av et saltak i retning øst-vest. På hver side av gjennomgangen er det vegger av bindingsverk som er kledd med slettpanel. I gjennomgangen er det satt inn en enkel, tofløyet treport. Taket er tekket med lappheller.

Begravelser i kirken

I februar 1889 ble det søkt om tillatelse til å ta en del kister opp fra kjelleren under «hovedkirken» og sette dem ned på kirkegården. Det fremgår at man ikke kunne finne noen navn på kistene, som var tildekket av støv og høvelspon fra innredningsarbeider i kirken. Imidlertid må to av disse kistene ha tilhørt major Adam Bech (muligens død 1816) og hans første hustru Eleonora Josine Bech f. Fietzentz, død 1813. Noen innskriftplater av metall, antagelig tinn, fra kistene er tatt vare på og montert på en plate, sammen med to hodeskaller, korslagte knokler og to timeglass. Innskrift: a) «Her hviler de jordiske levninger af Frue Eleonora Josine Bech. Hun blev fød i Trondhjem d. 19de Julii 1775 af Forældrene Ober-Veier og Maaler Josias Fietzenz og Eleonora Hedevig Borch indgik i Ægteskab med Capt Adam v. Bech 1795 og blev ved ham Moder til 9 Børn, af hvilke 4 Sønner og 4 Døtre ere igjenlevende og skue med deres Fader gjennem Savnets Taarer deres fælleds Tab.- Af en lys Forstand og et ædelt Hjerte udvikledes de Egenskaber, der gjode[!] hende udmærket som Menneske Ægtefelle og Moder Hendes Virsomme [!] Liv endtes d 26 de Apr. 1813.» b) «Her hviler de Jordiske Levninger af Høyædle Velbaarne Hrr Major og Battalions Commandur [!] Adam v. Bech fød i Bergen Stift af Forældrene Capitain Bech og Anne Maria Nagel indgik Leiutnates [!] Tienest 1781 og blev Capitain 1805 og Major 1814. Først [!] gang Gift med Eleonora Josine 1795 som efterlod ham med 8t Børen den 26 April 1813 anden gang indgik han i Ægteskab med Marthe Pauline Treder d. 17 januari 1814 med hvem han havde en søn og en Datter Efterlod hende i alt med 10 uforsorged Boren [!]”. Øverst er tilføyd en ufullstendig innskrift med liten skrift: «... i Christiania den 16. Janvr. 1816 døde og...» Tavlen h. 73,5 cm, br. 84 cm. Tinnplaten 24,3 x 27,5 cm. I 1883 ble det lagt to støpejernsplater på kirkegården til minne om dem (se nedenfor, under gravminner). I kallsboken omtales en kårde† som skulle ha tilhørt major Bech. Den hadde angivelig årstall 1414 (!) på begge sider av klingen. Kallsboken omtaler også et meget «tarveligt» epitafium† over ekteparet. På kirkegården ble det i 1883 lagt ned to jernplater over ekteparet (se gravminner).

Gravkammer under koret

Under korgulvet, foran alterringen, er det et steinmurt gravkammer. Det omtales også i 1889 og det heter der at det står to store kister i kammeret. Disse hadde man antatt var for sokneprest Spydeberg og sønn, stud. theol. Nils Slire. (Se epitafium fra 1687 i kirken.) Imidlertid er det nå ni kister i kammeret, derav to barnekister. Kistene er stablet på hverandre, de to innerste er tverrstilt, mens de øvrige er stablet i to høyder. Flere av kistene inneholder balsamerte lik, bl.a. en mann i samarie og med hvit lue på hodet, en voksen kvinne og et barn i hvit kjole med blomsterkrans om hodet.

Gravminner på kirkegården

Rett ut for nordinngangen ligger to støpejernsplater av bidermeyer-type. Draperiformet ramme, plate med tunget, nedbrettet kant og opprullet innskriftplate. Platene er til minne om Major Adam Bech og hustruen Eleonora Josine Bech f. Fietzentz (se ovenfor, under begravelser i kirken). På hennes plate leses: «Hun var en ædel kvinde og for mange i bygden, en kjærlig moder». På hans plate leses: «Han var en pryd og støtte for sin bygd. Disse minder ere opførte 1888 af deres sønnesønn Carl Adam Bech i Tvedestrand». Innskriftrull og ramme er grønnmalt. L. ca. 140 cm, br. 75,5 cm.

Nord for kirken ligger to stenheller, noe defekte og halvt dekket av torv. De har følgende innskrift: a) «D.M. Christie/ Fød 1809/ død 1816». L. ca. 106 cm, br. ca. 60 cm. b) «E M Wolff / Fød 1780 / død 1816». L. ca. 115 cm, br. ca. 75 cm.

Kors på postament, grovkornet, gråhvit marmor (eller kvarts) over sokneprest Didrik Arup f. 1835, d. 1885. Innskrift fra Rom. 1.16. Lignende støtter over a) sokneprest Gabriel Hofgaard Winsnes, f. 1806, d. 1880, og hustru Martha Wilhelmine Winsnes, f. Willumsen 1814–1887, b) sokneprest Mathias Wilhelm Eckhoff, f. 1852, d. 1906, og sønnen Harald Eckhoff, f. og d. 1906.

På sydsiden står en stor granittstøtte med bred korsform, innhugget rankemotiv øverst og nederst, over Lars Wangensten 1831–91, Marte Wangensten f. Fosheim, 1832–94, Berte Larsdtr. Wangensten 1867–92 samt to nyere begravelser.

I støpulen ligger flere defekte, gamle trekors. Det best bevarte ligger oppe ved klokkene. Det består av en stor planke som danner midtstammen, og korte korsarmer som dannes av et tverrliggende, innfelt plankestykke med sveifede ender. Korset er sort med lyseblå rosemaling øverst og på armendene. Videre er det sirlig innskrift i hvitt på korsstammen: ”Herunder hviler de jordiske Levninger af afdøde mand Tidemand Tolsen Kroviken[?] født i December 1775 død[...] Augi 1854”. Det siste er påført midt mellom de to radene og årstallet er skåret. Nåværende l. 224 cm, br. 70 cm. Korset har trolig vært lenger. Et defekt kors av lignende type, mangler toppen, men kan settes sammen med korsarmen. Innskrift på stammen: ”Herunder hviler de Jordiske Levninger af afdøde Mand Alv Engebretsen Moe 47 Aar gammel død 21 Marts 1855”. På korsarmen er innskåret årstall 1855. Mellom tallene er malt et vers: ”I graven mit Legem jeg hvile skal[...]”. Nåværende l. ca. 203 cm. Nedre del, 66 cm, er umalt og har ant. stått nede i jorden. Br. 63 cm.

To toppstykker er bevart: a) Rund skive med bekroning og små blader. Sortmalt med spor av symmetrisk rosemaling som ender i en rød tulipan øverst. H. 58 cm. b) Et mindre toppstykke med blå og hvit ranke- og blomsterdekor. Også dette ser ut til å ha vært utstyrt med rund skive. H. 48 cm, br. ca. 25 cm.

Et stort kors har antagelig hatt fire sveifede svikkelornamenter som har dannet firkant i krysset, men bare ett er bevart. Toppen er avbrutt. Det er malt sort med blå dekor, rokokkoslyng på svikkelen. Bevart l. 243 cm. Et defekt gravkors har korsstamme som ender i en høy topp med sveifet spirform. Bevart h. ca. 109 cm.

Et gammelt fotografi (Domenico Erdmann) viser en høy støtte fra 1859 med gavlformet topp, høy spirform over gavlen og sveifede svikkelornamenter under gavlen.

I støpulen står to relativt godt bevarte og en defekt kiste. De ser ikke ut til å ha vært brukt. Alle er rikt profilert, både kistene og lokkene. Videre er de malt med blågrått og gråhvitt i et slurvet marmoreringsmønster. Lokket a) 135 cm x 57 cm, b) 128 cm x 63 cm.

På kirkebakken, ved nordinngangen til kirkegården, står en høy bauta på en gressgrodd haug. Innskrift: «Minnestein før dei Slidreguto so laut værja heimen vor 1808–1814.» På baksiden: «Reist taa V. Slidre herrad 17 mai 1914». Nederst: «E. Frigstad ga sjølve stein».

Katafalkklede

Katafalkklede, sort med gullfrynse.

Støpul

Alt opprinnelig kan det ha stått en separat støpul ved kirken der de store kirkeklokkene har hengt. En inventaroversikt fra 1675 nevner i tillegg til klokkene i takrytteren på kirken og klokker som sto inne i kirken, også både "2 stoere Klocker" og "2 mindre dito". Det er imidlertid usikkert om klokkene hang i en støpul på dette tidspunkt eller om støpulen var revet og klokkene var satt på bakken.

Den eksisterende støpulen synes å være bygget ca. 1676. Dette året hadde man i følge regnskapene "Laddet af nye med ald tilbehör beslaa 6 Stoere Klocker, som stoed nede paa Jorden, oc nu udj Stuppollen ophengt".

I 1704–07 hang det to store og to mindre klokker i støpulen. I kallsboken fra 1732– omtales to store og tre små klokker i støpulen. Støpulen hadde også i 1740 fem klokker. Den skulle da ”forsunes nedenunder med een Sten Mur, og den östre Tomte Stock gandske borttages, indvendig er fornöden een bord Pal under Klockerne og een bord Trappe fra gulvet til Klockerne”.

Klokkestøpulen står på en haug ca. 200 m sydøst for kirken. Terrenget faller bratt mot syd og vest og har slakere skråninger mot øst og nord. Støpulen har tilnærmet kvadratisk underetasje og inntrukket overetasje. Både underetasjen og nedre del av overetasjen er laftet. Den utstikkende delen av underetasjen er dekket av pulttak som går rundt støpulen. Den øvre delen av overetasjen består av en stolpebåret konstruksjon med saltak i tilnærmet retning øst-vest. Inne i støpulen er det en klokkestol som er understøttet av tre master som er fundamentert på bakken.

Veggstokkene i underetasjen har grove dimensjoner og står bare, både på utsiden og innsiden. Svillene er rundteljet, som de øvrige stokkene. Vestveggen ligger ett omfar lavere enn østveggen. Laftehodene er korte og sterkt avsmalende mot enden som dels er sekskantet og dels har tilnærmet firkantet form. Halsen har polygonalt tverrsnitt med kverke på undersiden og er smalest oppe. Stokkene er ikke medratt og har ikke mosegrop.

Ca. 100 cm innenfor nord- og sydveggen i underetasjen er det plassert en kraftig drager på øverste stokk i øst- og vestveggen. Dragerne er rundstokker som utgjør underste stokk i overetasjens laftevegger. Dragerne er understøttet av firhugne dragere som er laftet inn i underetasjens nord- og sydvegg, ca. 120 cm fra øst- og vestveggen. I tillegg er overetasjen understøttet av to stolper som går opp fra klokkestolens fundament.

Veggene i overetasjen er tilsynelatende laftet på samme måte som underetasjens vegger. Over pulttaket som dekker underetasjen, er imidlertid veggene utvendig kledd med bredt over- og underliggerpanel som i nord har en ganske liten staff langs kanten og noe rødfarve. På de andre veggene er profilet og farven nærmest avslitt. Panelet kan være sekundært.

Overetasjens øverste veggstokk danner brystning i klokkestuen og bærer stolper som understøtter takkonstruksjonen. I tillegg til hjørnestolpene er det tre mellomstolper i øst- og vestveggen og en mellomstolpe i nord- og sydveggen. Stolpene er firhugne og noe innsvunget på midten. Stolpene er kløftet over veggstokkene i fotenden og er i tillegg avstivet med skråstøtter som er ført ned til brystingen. Også i toppenden er stolpene kløftet og bærer en krans av firhugne bjelker.

Bjelkekransen bærer de øvre lafteveggene. Det er tre stokker i nord- og sydveggen, gavlveggene er laftet opp til mønet. Stokkene er telgjet innvendig, og det er usikkert om de er jevngamle med de nedre lafteveggene.

Underetasjens sydvegg har en dør som er 147 cm høy og 151 cm bred i lysmål. Sidene dannes av beitskier som er felt inn med full bredde i stokkenes ender. I svillen som er rundteljet er det tatt ut en fals for anslag. Over døren i første etasje er årstallene 1679 og 1798 innskåret på innsiden. Vestre beitski har initialene HIG over årstallet 1774 innskåret.

Dørbladet består av glattkantbord som er satt sammen med labanker på innsiden. Gangjernene er nyere.

Støpulen har ikke regulære vindusåpninger. I hver av gavlveggene er det imidlertid laget fem åpninger som danner en rombe med en sentralt plassert åpning. Åpningene har en rent dekorativ funksjon og er tatt ute mellom to stokker.

Overetasjens laftevegg danner støtte for sperrer som bærer pulttakene som dekker den utskytende delen av underetasjen. Saltaket er understøttet av åser som er laftet inn i gavlene. Takene er tekket med bord og skifersten.

Klokkestuens gulv bæres av bjelker som spenner fra østvegg til vestvegg. Lafteveggen i underetasjen ligger på en grunnmur av rullesten som er høyest mot vest.

Bårerom og servicehus

Nord-vest for kirkegården er det bygget et hus med bårerom og servicefunksjoner. Huset ble oppført i 1964 etter tegninger av O. Øgar Svendsen, Ra. Bygningen er i en etasje og tilnærmet orientert i retning nord-syd. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med gråbeiset tømmermannspanel. I nordveggen er det en tofløyet dør til bårerommet. Det er enkle dører til servicerommene mot vest. Saltaket er tekket med torv. Grunnmuren er støpt. Bygningen er forlenget mot syd med et separat bygg for å gi plass til diverse redskaper.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b (1617–22), pk. 2 (1623–25), pk. 4 (1629–30), pk. 6 (1638), pk. 8 (1637–40), pk. 9 (1651–52), pk. 10 (1656–62), pk. 15 (besikt. 18.1.1665).
2. Statsarkivet i Oslo. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (besikt. 4.8.1675), b) pk. 8 (besikt. 27.6.1740), pk. 14 (1790).
3. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13 (1682), prot. 14 (1688), prot. 15 (1691), prot. 16 (1692–94), prot. 18 (1695–97), prot. 19 (1698–99), prot. 20 (1700), prot. 21 (1701–03), prot. 23 (1707, 1710), prot. 24–27 (1711–22), c) pk. I nr. 14 (utgifter 1673-81).
4. Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3 (1805).
5. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok 1882– med innbundet kallsbok fra 1732. Kontrakt med Oluf Olufsen Houger, Tornebygger oc Snedker, dat. 15.4.1700. Synsprot. 3 (besikt. 19.7.1686), pk. nr. 8 (besikt.27.6.1740), pk. nr. 13 (1808), pk. nr.14 (1740).
6. Chra. bispearkiv, kontor, brev II, pk. 10 (brev 21.8.1732). Tilsyn B, visitas, pk. 2 (1801), pk. 3 1805–06, pk. 7 1822, visitasprot. nr. 3 (1820).
7. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
8. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brev fra Kirkedept. til FNFB, 22.2.1889.
9. Brev fra Kirke- og undervisningsdept. til Ra, 13.9.1927.
10. H. Vreim: (Slidre kirke) Arbeidsbeskrivelse vedrørende utvidelse av sakristi og bygging av kjeller, sept. 1935.
11. Notat av G. Gotaas, 13.1.1939.
12. Brev fra Slidre sokneråd til Kirkedept., 5.7.1955.
13. Brev fra Slidre sokneråd til Ra, 23.3.1956.
14. T. Thun, NTNU, Vestre Slidre kirke - Vestre Slidre kommune [..], rapport, 21.5.1996.
15. A. Bugge, diverse utskrifter: (Regnskap 1634, 1664–69), besikt.prot. 1673–75 (besikt. 4.8.1675), besikt.prot. 1686–88 (besikt. 19.7.1686). Innskrift, tolkning ved riksarkivar Koren. Avskrift ved sokneprest P. Værnes 21.8.1922.
16. D. Erdmann, rapport vedr.undersøkelse og avdekking av kalkmalerier, 17.11.1923.
17. G. Gotaas, rapport 29.9.38 og 13.1.39.
18. Kopi av kallsbok for Vestre Slidre (kap. Kyrkjer og kyrkjegardar).
19. U. Plather, befaringsrapport vedr. farver, 21.10.1986.
20. J.E. Knirk, Runeinnskrifter i Valdres, ms. 1987. Tillegg 22.10.1987.
21. K. Solberg, restaureringsrapport 10.2.1992.
22. Norges Kirker, NIKU. Skriv av sorenskriver N. Wisløff, 30.8.1743, avskrift. H. Ruge, Slidre Kirkes Fata, 13.6.1750, avskrift i Bugges manuskripter.
23. H.M. Schirmers dagbok, aug, 1901, avskrevet utdrag.
24. H.M. Schirmers dagbok, juni 1909, avskrevet utdrag.
25. H. Christie, beskrivelse av bygningen, 15.–20.8.1986.
26. S. og H. Christie, dokumentasjon/registrering 1986.
27. S. Christie, dokumentasjon/registrering 1989.
28. Diverse. Korrespondanse i Fortidsminneforeningens gamle arkiv 1881–91.
29. H.M. Schirmers dagbok 1901, 1904, 1909. Ms. (NB).

Trykte kilder

1. DN – PNR – Grågås – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge […], Kbh. 1796.
2. C. Anderson, An Eight Weeks’ Journal in Norway, London 1853.
3. N. Nicolaysen, Norske Stiftelser, Chra. 1858–94.
4. FNFB årbøker 1876 – 1958.
5. Personalhisorisk Tidsskrift, Tredje rekke, bd. 4, Kbh. og Chra. 1892 (Epitafium). Fjerde rekke, bd. 6. Kbh. og Chra. 1903.
6. O.K. Alstad, ”Slidre kirke i Valdres”, Valdres, 31.12.1904.
7. O. Nordhagen, «Slidre Mariæ kirke, Valdres», FNFB 1905.
8. O.K. Alstad, ”Udskrift av Kaldsbogen for Slidre Kald”, Valdres, 3.5.1906.
9. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
10. H. Fett, Norges malerkunst i middelalderen, Kra.1917.
11. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
12. T.B. Kielland, Norsk gullsmedkunst i middelalderen, Oslo 1927.
13. H. Ruge, ”Slidre prestegjeld”, Tidsskrift for Valdres historielag 1921-30, Gjøvik 1931
14. O.A. Øye, ”Interessante gravfunn i Slidre-domen”, Opland Arbeiderblad, 24.12.1935.
15. R. Hauglid, Akantus I-III. Oslo 1950.
16. ”Restaureringa av Slidredomen er ferdig [..]”, Valdres, 25.9.1956.
17. S. Kolsrud, ”Hermann Ruge : Nokre aktstykke”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952-56, Oslo 1956.
18. Slidre kyrkje, Valdres 1966.
19. E.O. Hauge, Valdres i norsk malerkunst, Bergen 1967.
20. P. Lillebrænd (red.), Valdres Bygdebok, Bd. III. 1972.
21. J.B. Jahnsen, Mo kirkeruin, Fagernes 1977.
22. L. Hamre, ”Kollegiatkapitel : Norge”, KLNM, Bd. 8, Viborg 1981.
23. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
24. J.B. Jahnsen (red.), Slidredomen 800 år, Fagernes 1987.
25. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring – bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres. Oslo 1982.
26. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
27. I. Aars, «ukjent skjold blir utvalt merke», Årbok for Valdres 1989, Fagernes 1989.
28. J. Mathiesen, «Et middelalder-våben i Slidre kirke», Årbok for Valdres 1989, Fagernes 1989.
29. S.J. Kolnes, Norsk Orgelregister. Førdesfjorden 1993.
30. T. Thømt, «Middelalderske beslag i Norge», FNFB årb. 1997.
31. O. Hjelle, ”Slidredomen”, Årbok for Valdres 1999, Fagernes 1999.

Oppmålinger og tegninger

1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. G.A. Bull, oppmåling av bygningsdetaljer, 1854.
2. H. Thorsen, oppmåling av bygningsdetaljer og støpulen, udatert.
3. O. Nordhagen, oppmåling av kirken og støpulen, 1905.
4. H. Vreim, oppmåling av takkonstruksjonen over skip og kor, 1935.
5. G. Gotaas, oppmåling av kortaket, 1935.
6. O. Storsletten, oppmåling av korets takkonstruksjon, 1986.
7. Universitetsbiblioteket i Bergen. MS. 537/55 Blyanttegninger av dørbeslag, Dahl.1839.
8. MS 537/54. Blyantskisser av kalk og paten, sign. Slidre Kirke 23.7.1844, Dahl. J.C. Dahl: Mat. & Stud. Z. Denken Holzbauk.
9. MS 537/1. Blyanttegninger av Nordhagen 1905. Innlagt fremst i Dahls Mat. & Stud. (…).
10. MS 197/b. Til Etteretning om Glassmaleriene i nogle Kirker i Bergens Stift, av Professor J.C. Dahl 1843.