Øyar kirke

Øyar kirke
Fylke	Oppland fylke
Kommune	Vestre Slidre kommune
Prosti	Valdres
Bispedømme	Hamar bispedømme
Koordinater	61.043265,9.014118
Fellesråd	Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	054300501
Soknekatalognr	09070204
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld

Øde kirke, som var en stavkirke, lå på gården Kirkevolds grunn på vestsiden av Slidrefjorden, tvers over fjorden for Røn. "Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Veldrese" er første gang nevnt i 1358. På et hollandsk kart over den sørlige delen av Norge fra ca. 1600 er stedsnavnet ”Odne” markert. Etter reformasjonen ble kirken anneks til Slidre. Ved kirkesalget i 1720-årene ble "Odde" kirke solgt til "Almuen" sammen med hovedkirken og de øvrige annekskirker.

I 1747 søkte den daværende kirkeeieren, løytnant Stielau, om tillatelse til å rive kirken. Tillatelse til rivning ble gitt 21.4.1747 og soknet ble slått sammen med Fystro og tillagt Slidre. (Se Røn kirke.) Kirkegården ble imidlertid opprettholdt, og ved Kgl. Res. av 26. jan. 1962 ble det vedtatt at ny kirke skulle oppføres på stedet. Kirken ble reist i 1963 og kalt Øyar kirke. Den var tegnet av arkitekt Karl Stenersen og ble innviet 12. April 1964.

Stavkirken†

Stavkirken var plassert nordenfor dagens kirke. Tuften kunne påvises like øst for kirkestedets støpul og i 1965 ble den arkeologisk undersøkt av arkivar Luce Hinsch. Det ble funnet sikre fundamentspor, men de var så sterkt ødelagt av begravelser, at kirkens størrelse ikke kunne fastslås. Under fundamentrestene ble påvist et brannlag. Det ble funnet ca. 20 mynter fra middelalderen på kirketomten. Omtrent halvdelen av myntene er fra perioden ca. 1250–1350. Resten var nyere. Der stavkirken sto er det satt opp en plate av bronse med påskriften "ØDE STAVKIRKE REVET 1747. DEL AV DEN ØSTRE STØTTEMUR GRAVET UT 1965–66".

Bygningen

Øde kirke har tilsynelatende vært en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. På taket av kirken har det vært en takrytter. Rundt kirken var det svalgang. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

Vegger. Kirken har hatt vegger av vanlig stavverk med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte planker.

I støpulen ved den nye kirken er det oppbevart deler av to hjørnestaver som kan komme fra stavkirken. Stavene har i en periode vært brukt som portalstolper ved inngangen til kirkegården, og er nå ca. 2,9 m lange. Den ene staven har diameter 40 cm, og har not langs to sider. I den ene enden er det hugget ut en kløft med en ca. 15 cm dyp vannrett renne, som har dannet opplegg for en bjelke. Til hver side av kløften har stolpen avskrådde flater. Bjelken i kløften har gått diagonalt i forhold til notene. Den andre enden er avskåret. Den andre stokken har diameter 35 cm. Denne er svært råtten, men også den har rester av not langs to sider.

Portaler og dører. Kirkens hovedportal var i skipets vestende. Koret synes å ha hatt egen dør. Det kan også ha vært en ekstra dør i skipet. "[D]end Vestre Kirckedør" er omtalt i 1686. I 1740 var det behov for "et nyt laas for den minste Kiercke Dør".

Vinduer. De opprinnelige lysåpninger har trolig vært begrenset til små glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn vinduer. I 1619 er en vinduskarm og to ”Glasvinduer” utgiftsført i regnskapene. I 1623–25 er det satt inn et nytt vindu i skipet. I enkelte tilfeller måtte svalgangens tak tilpasses vinduene ved at det ble laget små oppbygg – ”skruv”. I 1629 hadde man "Giort trende Schruff offuer Kirkens Vinduffuer".

Tak. Skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind. Takene var tekket med bord som ble tjæret. I 1665 heter det at hele taket er tekket med tykke furebord. Av disse er en halv tylft råtne og må skiftes ut. Bordene skal spikres fast. Opprinnelig var bordene trolig festet med trenagler. I 1686 vil det gå med fem tylfter skårne bord til reparasjon av taket, taket skal da også tjærebres. Det er ikke opplysninger om spon.

Langs mønet har det ligget tilpassete mønekammer – ”huver”, til gavlene var det festet vindskier. I 1623–25 ble det lagt en ny mønekam på taket. I 1665 var det ifølge besigtigelsen behov for tre mønekammer på kirken. En lang mønekam ble lagt på ”Kirkens Østre Gaufls sides tag” i 1691, samtidig ble det lagt en lang vindskie på sydsiden av vestgavlen. Arbeidet ble deretter ”Røe oc begbredet”. To ”Kaars aff Træ” ble satt opp på kirkegavlene i 1665.

Takrytter. Kirkens takrytter har trolig vært plassert over skipet. Dersom de "2 Smaa Klocker i Taarned" som er omtalt i 1675, var messeklokker, er det sannsynlig at kirken også har hatt takrytter i middelalderen. I 1732 var det stadig to små klokker i tårnet. Takrytteren, slik den framstår i de skriftlige kildene på 16- og 1700-tallet, har hatt hette understøttet av gratsperrer. Takrytteren med hetten har vært tekket med bord og tjærebred som kirken for øvrig.

Himling. Opprinnelig har kirken trolig hatt åpen takkonstruksjon. I 1620 ble det lagt loftsgulv av to tylfter sagde bord over koret. Det ble også lagt inn to takbjelker som støtte under gulvet.

Gulv og fundamenter. Kirken har hatt plankegulv i skip og kor. I 1686 sies gulvet å være ”temmelig got". Fundamentet var av sten. Deler av grunnmuren ble gravet ut i 1965.

Svalgang. Svalgangen har vært konstruert på vanlig måte med vegger av stavverk og pulttak som var understøttet med sperrer og tekket med bord.

I besiktigelse i 1686 ble det påpekt at svillen på sydsiden under svalen var råtten. To nye sviller, hver 20 alen lange, ble ifølge regnskapene lagt under svalen på sydsiden i 1693. Samtidig ble fem ”opstandere” skiftet ut samme sted, og det ble kledd mellom disse med en tylft bord som ble innfelt i svillene.

Taket over svalgangen var tekket med bord ved besiktigelsen i 1675. Ved reparasjonen av sydsvalen i 1693 fikk taket ny ytre kledning av to tylfter bord og det ble laget tre små ”Skruer” over vinduene ”paa den syndre Siide i svallerne”.

Gulvet i svalen var av bord. Ved besiktigelsen i 1665 ble det beregnet materiale til nytt gulv i svalene.

Diverse funn. Mynter. Ved utgravningen 1965 ble det funnet en brakteat fra ca. 1130-50(?) og 20 mynter (derav 10 brakteater) fra Magnus Lagabøters tid og fremover.

Det ble også funnet en fingerring av forgylt sølv med firkantet, rød stein av glass. Ringen er datert til ca. 1400.

Treskurd. Portalplanker. To skårne dørstolper og et tilhørende buet overstykke som kom til København i 1861 kunne i følge N. Nicolaysen være kommet fra Øde kirke. Imidlertid synes det godtgjort at de er kommet fra Ule kirke, Sør-Aurdal. Derimot er det i Universitetets Oldsaksamling to portalplanker (C. 33293, Hohler cat.no. 260) som tidligere har vært i Nordiska Museet, Stockholm. Disse har vært antatt å være fra Fyrstrå kirke, men i følge innskrift på baksiden viser de seg å være kommet fra «Kirkevold kirke», hvilket vil si Øyar kirke, som lå på gården Kirkevolds grunn. Plankene tilhører «Sogn-Valdres-typen», men er svært forhugget og slitt og bærer preg av sekundær anvendelse. Dekoren har omfattet tettvevet dyre- og rankeornamentikk. Nederst i hjørnene på innsiden sees de rankespyende dyrehoder. Toppdragenes haler anes over arkivolten. Ti smådrager er registrert i rankeslyngene, alle i krumrygget sprang med hale og hals som krysses. Rankene har regelmessige grenspiraler. Ornamentikken begrenses nedad av profilert bånd. Søylene, som er hugget vekk, har hatt separat skurd, kapitelene har vært slanke med halsringer. Basene har hatt vid klokkeform og baseringer. Basefeltet har vært udekorert. Arkivolten har hatt integrert skurd. H. 258 cm og 262 cm, br. 34 cm og 39 cm.

Smijern. Dørringer, to stykker, antagelig fra tiden 1150–1250 i Bergen Museum (MA 217 og 222, hovedkat. 245 a–b). Bronsekopier er satt opp på hoveddøren i den nye kirken.

Interiør

«Induendigt i Kirchen baade Stoele oc Gulfve er temmelig got, saa oc gulfuet omkring i sualen, mens der fattes Stoele paa Pulpitueret over dend Vestre Kirchedør som ungdommen staar, hvilke almuen er paamindet at forferdige» (besikt.1686).

Av besikt. 23.06.1740 fremgår at kirken er i god stand, bortsett fra at det mangler ti stoldører samt et trallverk av dreiede stolper rundt knefallet. Videre må den bakerste stolen på pulpituret forhøyes, slik at presten kan se dem som sitter der, og at de likeledes kan se ham.

Inventar

Alter† snekret 1619, alterskapet forsynt med lås og gangjern og ny Altertavle† snekret i løpet av 11 dager.

Prekestolen† flyttet 1620. Ved besikt. 1740 anbefales at prekestolen får trekk av rødt «skjæg» på karmen.

Stoler. «Forferdigett en Quindfolch stoel† aff ny» 1619. Et nytt pulpitur† oppført (1626–28).

Rituelle kar. Kalk† og disk† av tinn (besikt. 1675). Sølvkalk, innvendig forgylt, anbefales i besikt. 1740, men neppe anskaffet. Dåpsfat. Et lite messingbekken† i fundten (besikt. 1675).

Paramenter. Invl. ca. 1620 nevner en messehagel†, en messeserk† og en alterduk†. En gammel utslitt dreiels alterduk†, en gammel lerrets dito† i følge besikt. 1675. Et nytt alterklede† av svensk tøy omtales i kildene 1651. Et gammelt blomstret alterklede† (besikt. 1675). I besikt. 1740 anbefales istedet et fint rødt klede med snorer av hvitt «Camelgarn». Tvilsomt om dette ble anskaffet.

Messehagler. En ubrukelig messehagel† av gammelt, trykt tøy (besikt.1675). I invl. 1704–07 omtales bare en ubrukelig messehagel† av gult tøy. I 1732 omtales en gammel «Calemanches» messehagel†. En gammel grov lerrets messeserk† (besikt. 1675).

Lysstell. Jernstake. (BM, MA 246, Oldsaknr. 3671). Balusterformet skaft med lyspipe. Skaftet er loddet til foten, som kan være middelaldersk, antatt fra 1400-årene. Den dannes av fire ben som er utsmidd av ett stykke og bøyet. Benene er smidd med vulst og base i kontur og har strekdekor. H. 18 cm. Staken kom inn til museet 1880 og ble av Bendixen angitt å være fra «Øden» kirke. To små messinglysestaker† til talglys (invl. 1675). To lysestaker† av tinn (1732). En messing lysesaks† (invl. 1732).

Klokker. To klokker† (invl. ca. 1620). To små klokker† i tårnet, en liten munkeklokke† i koret (besikt.1675).

Bøker. En alterbok† (besikt.1675).

Møbler. Kiste† til messeklærne og lysene anskaffet 1652. Kisten trengte et skillerom mellom messeklærne og lysene samt gangjern og lås i følge besikt. 1665. Av besikt. 23.6.1740 fremgår at man trenger et skap til ornamentene.

Diverse. En «keidell» (invl. ca. 1620). Kobberkjele† på «1/2 tds. Storlighed»(besikt. 1675). «1 liden Ild-tæst»† af malm (eske med lokk til frakting av ild), (invl. 1704–07).

Kirken fra 1964

Kirken er plassert i den søndre del av kirkegården. En stikkvei fører fra bygdeveien til kirken. Minneplaten etter den tidligere stavkirken er plassert ca. 10 m nord for kirken. I kirkegårdens nord-østre hjørne står en støpul halvt inn på kirkegårdsmuren.

Tidligere ble det holdt gudstjenester på kirkegården om våren. I 1956 ble det oppnevnt en plannemnd for et nytt kirkebygg på stedet. G. Kirkvoll ga tomt. I 1960 ble det samlet inn og bevilget penger til oppføring av et nytt kapell. På et møte i 1961 ble navnet Øyar valgt, og i 1962 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til bygging av et annekskapell i Røn kirkesogn i Vestre Slidre prestegjeld. Tegningene til nybygget var utarbeidet av arkitekt Karl Stenersen, byggmester var Lars Wiknes. Øyar kapell ble innviet 12.4.1964.

Bygningen

Kirken har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret tilnærmet mot øst og hovedingangen fra vest. Skip og kor har saltak. Over vestenden av skipet er det en takrytter. På hver side av koret er det sakristi og dåpsventerom. Skipets vegger mot nord og syd flukter med ytterveggene til sakristiet og dåpsventerommet. Østenden av koret går et stykke øst for sakristiet og dåpsventerommet. Den østligste delen har større bredde, med vinduslys fra begge sider. Under koret er det innredet et bårerom. Til vanlig har kapellet sitteplasser for 80 personer.

Vegger

Veggene er av bindingsverk. Hovedkonstruksjonen er av limtre. Innvendig i skipet står to stolper synlig på hver side. Ellers er skipets vegger innvendig kledd med stående vekselpanel med profilert underligger. Panelet står ubehandlet. Korets vegger har innvendig platekledning. Utvendig er den nedre delen av skipets vegger mot nord og syd forblendet med tørrmurt natursten. For øvrig er veggene kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Mot vest er forblendingen avsluttet ca. 1 m foran skipets vestvegg. Mot øst flukter murene ved enden av sakristiet og dåpsventerommet.

Portaler/dører

Hovedportalen mot vest har en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad. Til utsiden av døren er det festet to dørringer av middelaldertype (se nedenfor under Smijern). Over døren er det et utskåret bord med glass (?) som gir lys inn til et vindfang. Foran portalen er et overdekket repos med en støpt trapp med heller og en rullestolrampe av tre.

Mellom vindfanget og skipet er det en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad på utsiden. På innsiden er dørbladene dekorert med stående, profilerte bord. Fra koret er det enkle fyllingsdører med to speil til sakristi og dåpsventerom, og til vindfanget foran utgangsdøren fra koret mot nord. På syd-siden av koråpningen er det en tilsvarende dør fra skipet til sakristiet. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Koråpningen har rette sider og spiss overdekning med en bjelke på tvers i korets raftehøyde.

Vinduer

Skipet har tre vinduer mot nord og tre mot syd. Vinduene har smyg som er trukket frem på utsiden under taket og over tørrmurenes avdekning. Vinduene er koplet. De ytre vinduene er falske krysspostvinduer med 3 x 4 antikkglass i hver ramme. Innvendig er det enkle glass. I korets nord- og sydvegg er det ett stort vindu av tilsvarende type med 2 x 5 rammer, der hver ramme har 2 x 2 glass.

Tak

Både skip og kor har saltak. Takene er understøttet av sperrer og åser. I skipet danner sperrene en forlengelse av limtrestolpene i veggene. Naturstensmurene foran skipets nord- og sydvegg som fortsetter mot vest er dessuten overdekket av et saltak som er noe lavere enn skipets tak. Det lavere saltaket har en bjelke i raften tvers over gavlen, og denne bjelken bærer et høyt trekors som er flankert av to lavere kors. Trekorsene er hvitmalte. Saltaket over koret fortsetter som pulttak langs overkanten av murene på syd- og nordsiden av skipet og er forbundet med det lavere saltaket mot vest. Takene er tekket med brune eternitt-plater.

Takrytter

Takrytteren over vestenden av skipet har firkantet underbygg av bindingsverk med utvendig kledning av tømmermannspanel og lydglugger i alle fire retninger. Takrytteren har saltak med samme møneretning som skip og kor og spisse gavler. Taket er tekket med eternitt-plater. Til takrytteren er det festet spirstang med kule og en vindfløy med årstallet 1963.

Himling

Til de nedfelte åsene i skipets takkonstruksjon er det festet himling av tilsvarende profilerte bord som de innvendige veggene. I koret er det festet plater til undersiden av sperrene.

Gulv og fundament

Gulvene i skip og kor består av smale bord og er lakkert. Gulvet i skipet er lagt i retning øst-vest. Gulvet i koret er lagt i retning nord-syd og er hevet tre trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Skipet har støpt grunnmur som er forblendet med natursten i betongmørtel. Koret har grunnmur med synlig betong.

Sakristi

På nordsiden av koret er det et sakristi med forrom. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel. Innvendig er veggene kledd med stående skyggepanel med profil. Til forrommet er det en enkel fyllingsdør med to speil. Forrommet har utgang mot nord, med en enkel dør med glassfelt i øvre del ut til et overbygget repos. Fra utgangen og ned på terreng er det en støpt trapp. Mot nord har sakristiet et enkelt vindu med 2 x 2 glass. Over sakristi og forrom er det pulttak som danner en fortsettelse på korets tak. Fra pulttaket går det ut et saltak over inngangen med møne i retning nord-syd. Det fremtrukne saltaket danner overbygg for nedgang til toalett og bårerom. Takene er tekket med eternitt. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet i sakristi og forrom har samme nivå som gulvet i koret.

Dåpsventerom

Dåpsventerommet på sydsiden av koret er bygget på samme måte som sakristiet. Veggene er innvendig kledd med stående skyggepanel med profil. Dåpsventerommet har falskt krysspostvindu mot øst, med 2 x 2 glass i hver ramme og et enkelt innervindu med 2 x 2 glass. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet har samme nivå som gulvet i koret.

Bårerom

Bårerommet under koret har inngang fra terreng under det overbyggete reposet foran inngangen til sakristiet. Foran inngangen til bårerommet er det trapp ned til underetasjen. Trappen er støpt, med heller. I underetasjen er det forrom, bårerom og toalett. I bårerommet er veggene støpt, med brystning av stående panel. På gulvet ligger det teppe, himlingen er av bjelker og bord. Mot forrommet er det en enkel fyllingsdør med et speil, mot øst er det tre enkle vinduer.

Smijern

Vestdøren har to sortmalte bronseringer, kopier av to middelalderske dørringer av smijern, i Bergen Museum. a) Tverr-rifler og skråfelter på ringens overside. Ledd-delt med fire bånd. Dyrehoder mot festet. Mål: 14,5 cm x 16 cm. b) Ring av liknende type som a, men med variasjon i riflingen. To av leddene har firesidet plate, en er diagonalstilt og en har skrårifler. Samme mål som a.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på nordsiden i skipet, med inngang fra det forlengede korgulvet og understøttet av jernstolpe. Orgel på vestgalleriets nordside. Elektrisk lys og oppvarming.

Farver

Kirken malt innvendig av brødrene Bakken. Korets veggplater er malt i lyst grått på østveggen og gråblått på sidene. Himlingen i koret er kledd med plater lagt i trekantmønster med høye spisser og malt med trekantfeltene i gråblått og hvitt. Oljet gulv. Tonet vindusglass. Strekkfisker og bjelker i rustrødt. Vestdøren har grågrønne gerikter og dørblad med sveifede, profilerte bord i grårødt. Veggene står med umalt panel.

Inventar

Alter

Alter snekret med fyllinger i gotiserende ramverk, tre på forsiden og en på hver kortside. Baksiden er åpen, dekket av tekstil. Farver: rødbrunt ramverk, grå fyllinger. Staffering med mørkebrunt. H. 97 cm, alterplaten 159,5 cm x 69,5 cm.

Alterkors

Over alteret, festet til veggen, et snekret trekors, malt i hvitt, grått og svart. H. 152 cm.

Kneleskammel

Snekret med tre hele sider, åpen bakside. Profilert list nederst. Stoppet og trukket med lyst, naturfarget skinn.

Alterskranke

Alterskranke, rekkverk av smijern i bølgemønster. Knefallet malt lyst gråblått. Håndlist og knefall trukket med lyst skinn. L. 220 cm.

Døpefont

Døpefont, rund skål med skårne rifler langs utsiden. Slank fot med tilnærmet timeglassform og bånd rundt midten. Sekssidet, svakt skrånende fotplate. Fotbånd og fotplate med skårne rifler. Farver: dyprødt, brunt og grågult. H. 78 cm, skål diam. 33,5 cm.

Prekestol

Prekestol, tidligere i Røn kirke. Muligens fra 1748 da Røn kirke ble innviet. Snekret, seks fag, hvorav ett nytt på nordsiden. Tverrdelt av bred, profilert list. Smale fyllinger over og under listen. Rikt profilert kronlist og sokkellist. Farver av nyere dato: gulbrune (eketresgule) fyllinger i gråblått, marmorert ramverk med brunt profil. Sokkellist, tverrlist og kronlist i gråblått med gullstafferte lister. I den øvre fylling på sydsiden kan svakt skimtes noen navn, skrevet med blyant. Bl.a. kan leses Ole Ulven 1792 / Johanes Prost (?) 1788 (?) / O. Lødne 1789 (?) / A. Qvislin (?) 1790 / ... 1812(?). / Nederst: OES Hodne (?) 1792. På en fylling i midtpartiet leses O..(?) Røen. H. 118 cm. Tverrmål med karm 118 cm, dybde 130,5 cm (målt på nordsiden, hvor det er tilføyd et nytt fag).

Lesepult

Lesepult, Riksantikvarens typetegning, «renessanse», med to ben, regulerbart skråbrett. Farver: Gråsvart marmorering, staffering i gull og rødbrunt.

Benker

Benker finnes ikke, kun løse jærstoler.

Galleri

Galleri lagt opp i veggene og over inngangshallen. Brystning med konturskårne, tettstilte bord, marmorert i gråblått med kron- og sokkellist i rustrødt.

Orgel

Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1968 (Nr. 292). Fire stemmer.

Rituelle kar

Kalk, sølv, vid kupa, forsynt med nebb, innvendig forgylt. Rund, riflet nodus. Bred, rund fot, stpl. Th. Marthinsen. H. 18,8 cm, diam. 16,9 cm. Disk, sølv, forgylt. Stpl. som kalken. Diam. 16,9 cm.18 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Brett, plett, til særkalkene.

Dåpsfat. Dåpsfat, tinn. Forsynt med støpt kors. Gravert på kanten: «Øyar kapell 1964». Stpl. Norway pewter samt en fugl mellom B og M (brdr. Mylius). Diam. 35 cm, h. 7 cm. Tinnkanne til dåpsvann med innskrift, støpt kors og stpl. som dåpsfatet. H. 20 cm.

Paramenter

Alterduk, (DNH) hvit lin med svartsømsbroderi i kantbord. På fremsiden tre ganger Jesu monogram i ornamental ramme samt seks kornaksmotiver. L. 172 cm, br. 88 cm. Alterets bakside har damaskvevet forheng (DNH) med korsmotiver i grått mot rød bunn.

Messehagler. Messehagel, rød ull og lin. På ryggen applikert kors med svartsømsmønster i svart og hvitt. På forsiden kristogram med stråler, sydd med svart og hvitt. H. rygg 102 cm, br. 70 cm. Messehagel, grønn casula, utført 1996 i anledning av Sørre (?) Skrøvik Sanitetsforenings 100-årsjubileum av Mari Ulven, Marit Holden Semeleng og Magnhild Skjel under ledelse av Marit Anny Løken Tvenge. Tegnet av Grete Tvenge. På ryggen fem sammenkomponerte kornaks som kan tolkes som Jesu Kristi monogram (IX). På forsiden Kristogram (XP). Gult silkefôr. Rygg h. 113 cm, br. 108. Tilhørende stola.

Lysstell

Alterstaker, tinn med korsmønstret skaft og belter med korsmønster. Gravert: «Øyar kapell» Haugrud Pewter Norway. Alterstaker, sølv. Slanke med nodus. Gravert: «Gave fra Ingeborg og Ole Aksnes 1972. Øyar kapell.» Stpl. H. 29 cm.

Messingskjermer i skipet. Skjult sidelys i koret. To høye smijernskandelabre med tverrarm som har syv lysholdere. Gitt av Kristine Volden 1966.

Klokker. En middelaldersk klokke er hengt opp i kirketårnet, avlang med svakt innadskrånende kant nederst, to riller øverst på kappen, en rill på overgangen. Krone med bøyler. Kolven er fornyet. Diam. 31 cm. Total h. 41 cm.

To klokker støpt ved O. Olsen & søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg, henger i støpulen. a) Innskrift på kappen «Gud er kjærlighed». Støpt 1924. Diam. 52 cm. b) Innskrift på kappen «Land land land hør Herrens ord. Jer.22,29». Støpt 1931. Diam. 63 cm, h. 52 cm.

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, sortmalte med blikktall.

Møbler

Brudestoler, fire stykker med vevet trekk i gult og brunt i rygg og på sete.

Tekstil

Sennepsgult forheng som kan trekkes for koret, mot skipet. Gulvløper, rustrød med stjernemønster i grått.

Blomstervaser

a) Blomstervase, tinn. Om skaftet seks belter med korsmønster. Stpl. Haugrud Pewter, Norway. H. 22,5 cm. b) Blomstervase, sølv med innskrift: «Øyar kapell 1978». H. 26 cm.

Offerskål

Offerskål, tinn med korsbord langs kanten, (samme korsbord som som på alterstakene og blomstervasen). I bunnen gravert: «Til minne om Anne og Ole Dalen 20-8-69. Fra Anna. Ola og Knut Berglid». Stpl. Haugrud Pewter. Norway. Diam. 20 cm, h. 6,5 cm.

Kirkegård

Kirkegården har fall mot nord, og er omgitt av stenmur og stakittgjerde. Inngang med stolper som bærer et tverrstilt saltak, tekket med skifer. Grinder med sprosseverk. Treverket er hvitmalt.

Støpul

Støpulen ble bygget i 1920-årene, i forbindelse med kirkegården. Den er oppført i to etasjer, bygget med kirkegårdsmuren som fundament under den ene siden. Støpulen består av en tilnærmet kvadratisk underetasje som bærer en smalere overetasje med saltak i retning nord-syd. Mellom under- og overetasjen er det pulttak på øst- og vestsiden. I underetasjen er det redskapsbod, i overetasjen klokkestue.

Veggene i underetasjen er laftet. Innvendig er veggene avstivet med strekkfisker som er festet med bolter. Veggene i overetasjen er av bindingsverk. Hjørnestolper som står på underetasjens nord- og sydvegg, bærer en dobbel stavlegje under raften, som igjen bærer de laftete gavltrianglene. En vegg i brystingshøyde er utvendig kledd med pløyde panelbord.

De øvre hjørner er avstivet med utskårne knekter. Underetasjen har inngang på sydsiden med en enkel dør som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Til overetasjen er det en enkel stige. De laftete gavlene bærer mønsås og sideåser. Takene er tekket med bord og lappheller. Til gavlene er det festet tre stokker som danner opplegg for klokkene. Gulvet i underetasjen er støpt. Etasjeskillet består av stokker og planker. Støpulen er fundamentert på en grunnmur av tørrmurt bruddsten.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b (1618–22), pk. 2 (1623–28), pk. 4 (1629–30), pk. 5 (1631–32), pk. 9 (1651–53), pk. 15 (besikt. 27.1.1665).
2. Danske Kanselli, ”Norske Innlegg”, Søknad fra Stielau 1.11.1745, ny søknad 9.2.1747, rivingstillatelse 21.4.1747.
3. Statsarkivet i Oslo. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold, synsprot. 1 (besikt. 5.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 19.7.1686). b) Pk. 8 (besikt. 23.6.1740).
4. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk. a) prot. 15 (1691), prot. 16 (1692-93), prot. 18 (1695), prot. 19 (1699), prot. 20 (1700), prot. 23 (1708).
5. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Vestre Slidre, 1882–, innbundet i denne en eldre del fra 1732.
6. Prestearkivet. Kallsbok for Vestre Slidre.
7. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
8. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. B.C. Lange, notat vedr. kirkegården 26.5.1962.
9. L. Hinsch, Øyar stavkirke : Utgravningsrapporter, 17.8.1965, 21.9.1965 og aug. 1966.
10. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Øyar kapell : Bygningsbeskrivelse, 14.8.1987.
11. K. Skaare, Universitetets myntkabinett, Oslo, Mynter funnet 1965 ved utgravning på tomten etter Øyar stavkirke, Vestre Slidre, Oppland, 5.5.1966.
12. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. Hovedoppgave UiB 1976.
13. S. og H. Christie, registrering/dokumentasjon 1987.
14. E.B. Hohler, De norske stavkirkeportaler, ms. 1993.

Trykte kilder

1. DN – Grågås – N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862–66.
2. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift. Gjøvik 1923.
3. G. Kirkevoll, ”Valdres på gamle kart og litt om gamle vegleider til og gjennom Valdres”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1942.
4. O. Ulven og J. Wangensteen Holden, ”Litt historikk om den nedlagde kyrkja på Øye i Vestre Slidre”, Valdres, 23.12.1960.
5. ”V. Slidre kommune løyver 30 000 kr til reising av kapell ved Øye kirkegard”, Valdres, 22.12.1960.
6. H. Langberg, ”En portal fra Valdres”, Univ. Oldsaksaml. Årbok 1970–71.
7. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stener, Aurdal 1983.
8. I. Aars, ”Øyjar kapell”, Årbok for Valdres 1990, Fagernes 1990.
9. J.B. Jahnsen, ”Kyrkjene før Røn kyrkje”, J.B. Jahnsen og M. Dalen, Røn kyrkje 250 år 1748–1998, Dokka 1998.
10. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.