Dagali kirke

Dagali kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Hol kommune
Prosti	Hallingdal
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	60.416536,8.468960
Fellesråd	Hol kirkelige fellesråd
Kirke-id	062000201
Soknekatalognr	07070405
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Dagali sognet opprinnelig til Uvdal i Numedal, men ved kongelig resolusjon 1846 ble det bestemt at Dagali, Skurdalen og Tunhovd skulle utgjøre et eget sogn innenfor Rollag prestegjeld. I 1856 ble sognene Nore, Uvdal og Dagali skilt ut fra Rollag og utgjorde Nore prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 1948 ble det fastsatt at Dagali og søndre Skurdalen skal utgjøre Dagali sogn og overføres fra Nore til Hol prestegjeld.

Det ble gitt kongelig tillatelse til å anlegge kirkegård i Dagali 1817, og to år etter ble den tatt i bruk. Den ligger på Søndre Randbergs grunn. Samtidig med at Dagali sogn ble opprettet 1846, ble det gitt tillatelse til bygging av kirke for sognet. Planen gikk opprinnelig ut på å reise kirken på den eksisterende gravplass, men p. g. a. grunnforholdene ble kirke og ny kirkegård anlagt på gården Hvammens grunn. Kirken stod ferdig 1850. Den ble utvidet med kor, sakristi og vesttårn 1913.1 1972-73 ble kirken forlenget et fag mot vest og forsynt med takrytter i stedet for vesttårn. Planene ble utarbeidet av arkitekt Leiv Tvilde.

Kirken ligger syd i Dagali-grenden på en tidligere udyrket slette omgitt av lav bjerkeskog. Terrenget har svak helning sydover mot elven. Kirkegården er innhegnet med nettinggjerde og har port mot nord. På kirkebakken nord for kirkegården står et uthus. Her har det tidligere stått en kirkestue, men den er flyttet til Randberg 1878 — 79 og tatt i bruk som skole (G. Stensen).

Bygningen

Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir

«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».

Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.

Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.

Kirken ble utvidet mot øst og vest 1912 — 13.1 øst ble det føyet til et smalere kor med sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Takrytteren og våpenhus ble revet og vesttårn bygget. Tilbyggene ble planlagt og beregnet av byggmester Peder Svendsen, som påbegynte byggearbeidene våren 1913. Da Kirkedepartementet krevet at arbeidene skulle planlegges av erfaren arkitekt, påtok arkitekt Hj. Welhaven seg denne oppgave, og arbeidene ble fullført i løpet av året i hovedsak etter byggmesterens planer (Stensen, s. 36 — 37). Kor, sakristi og rom for dåpsbarn fikk tilsammen samme bredde som skipet og ble dekket av et felles sadeltak. Koret ble ca 0,8 m lenger enn siderommene. Vesttårnet fikk kvadratisk grunnflate og ble avdekket med 4-sidet hjelm litt over skipets møne. Veggene var oppført av bindingsverk og utvendig kledd med faspanel. Tårnets vestportal var utvendig avdekket av et sadeltak båret av to stolper.

Kirken ble på ny utvidet 1972—73 ved at tårnet ble revet og kirken forlenget 4 m mot vest i full høyde og bredde. Vestutbygget rommer våpenhus med garderobe og trapp til galleri. Over vestutbygget er reist en takrytter med samme form som den opprinnelige. Samtidig ble sakristi og rom for dåpsbarn utvidet mot øst og avsluttet i flukt med korets østvegg. De nye tilbygg fikk tømmermannskledning som kirkens opprinnelige vegger og hver av vestutbyggets langvegger fikk et vindu av samme type som vinduene i skipet. Foran våpenhusets vestportal ble reist et sadeltak båret av to stolper.

Interiør

Prekestol på nordsiden i skipet, døpefont ved siden av prekestolen. Vestgalleri med harmonium. elektrisk lys og oppvarming.

Kirkerommet var, som det fremgår av bygningsbeskrivelsen, opprinnelig lite og rektangulært og i store trekk i overensstemmelse med Linstows typetegning pl. I. (Se foran under bygningen). På alteret sto et enkelt trekors. Prekestolen sto på nordsiden og i syd var det et avlukke for presten, i mangel av sakristi. Døpefonten sto mellom prestens avlukke og benkene. I vest var det galleri som gikk frem langs nord- og sydveggen og oppganger ved vestveggen. Da kirken ble utvidet 1913 ble prestens avlukke sløyfet, idet man nå fikk sakristi. Oppgang til galleriet ble lagt til tårnfoten.

I 1928-32 ble foretatt en del forandringer. Altertavlen fikk større ramme, benkene ble fornyet og hele interiøret ble malt opp. Veggene ble ved denne anledning malt blå, himlingen ble hvit og inventaret ble malt i blått, grønt og brunt. I 1972—73 ble interiøret igjen malt opp, og man gikk i det vesentlige tilbake til den eldre farveholdning.

Inventar

Alter

3 fyllinger med profilerte speil på forsiden og en tilsvarende fylling på kortsiden. Farve: Mørkegrønt ramverk, grønne fyllinger med lysere profil og staffering i gult. Mørkebrun sokkel.

Det opprinnelige alterkors som var i overensstemmelse med Linstows typetegning, ble i 1904 erstattet av Johan Nordhagens radering av Kristus i Getsemane. En utskåret ramme med flat spissbue, kors på toppen og ornamenter ble utført av snekker Myhre og Halvor Kjønaas. Bildet er senere hengt opp i forhallen. Nytt alterbilde 1923, malt av H. Diedrichsen, Moss. Motiv: ung mann som kneler ved et kors i sollyst fjell-landskap. Rammen ble tegnet av kunstneren og utført av snekker Peder Svendsen med skurd av G. Stensen. I 1932 ble rammen gjort større av Svendsen og Stensen. Farver ved Ole Dekko fra Torpo: Den indre ramme brun, med gullstaffering. Skurden vesentlig mørkegrønn med innslag av rødt, gult, brunt, beige og sølv.

Kneleskammel, trukket med rød plysj og forsynt med lange, røde frynser.

Alterring

Alterring, buet fremside, ellers rette sider. Dreiede balustre. Farve: gressgrønt med gullstaffering. Dyprød plysj på knefall og håndlist Ved innvielsen 1851 manglet knefallet fremdeles stopning og trekk, hvilket ble påtalt av biskopen.

Døpefont

Døpefont, dreiet kubbe. Flat vulst på midten, utladning med hulkil øverst og nederst. Farve: mørkebrunt med mørkegrønne tverrbånd.

Prekestol

Prekestol, 5 fag med speilfyllinger. Båret av 4 firhugne stolper som hviler på to krysslagte stokker. Farver: nyanser av grønt, som på alteret. Mørkebrun fot og oppgang. Karmen og lesepulten har rød plysj med gullfrynser.

Benker

Benker fra 1972—73 med rektangulære vanger med fylling. Smale, liggende fyllinger i ryggen. Farve: lys grågrønn beis.

Galleri

Galleriet springer frem slik at det dekker øvre del av det vestre vindu. Det har øst — vest-gående bjelker som er lagt opp i vestveggen og bæres av en drager i fronten. Drageren hviler på stolper ved veggene. Brystning med stående panel. Farver: hvite bjelker, hvit brystning med kronlist og fotlist i mørkegrønt.

Opprinnelig hadde galleriet to oppganger i vest, en for mannssiden og en for kvinnesiden. Likeledes sprang det frem langs syd- og nordveggen. Oppgangene og fremspringene ble sløyfet da kirken ble utvidet.

Orgel

Harmonium, fabrikert av Mannborg («orchestral stil 13») levert av J. W. Cappelen, Chra. Anskaffet for gaver og innsamlede midler. Nytt orgel 1974, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A.S, Snertingdal. Stemmer: Subbas 16', Gedakt 8', Principal 4', Rørfløyte 4', Blockfløyte 2', Mixtur 1⅓.

Maleri

Raderinger. Jesus i Getsemane, radering av Johan Nordhagen. Anvendt som altertavle 1904—1923. Utskåret ramme. Opphengt i forhallen.

Jesu avskjed med disiplene før Himmelfarten. (Luk. 24, 51 — 55) Eketresramme. Opphengt over prekestoloppgangen.

Rituelle kar

Kalk og disk, stpl. AB (Andreas Schieraad Brandt), PRØVE, Drammen 1848. Kupa innvendig forgylt. Svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. Kraftig, enkel nodus. Rund fot med vulst H. 22 cm. Disk, støpt ornament langs kanten. Diam. 13,3 cm. — 35 særkalker, sølv. — Skje med langt skaft med støpt kors, stpl. J. Tostrup.

Dåpsfat, tinn, på oversiden gravert innskrift «Dagali kirke» samt et kors. To utydelige stempler med løve som går på to ben. Diam. 33,8 cm. — Tinnkanne, balusterform, stpl. N. M. Thune.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med tunget kant med kalk- og druemotiver i hvitsøm. — Alterduk, hvit lin med tunger og korsbord i hardangersøm. Utført i DNH, Oslo, 1975.

Antependium, rød plysj med kors av gullband og stråler av gulltråd. Benyttes ikke lenger.

Døpefontklede med tunget, brodert kant (som den eldste alterduken).

Messehagel, rød fra DNH. På ryggen brodert kors med brodert Guds lam på applikert bunn. På forstykket brodert kristogram.

Messehagel, grønn og hvit, vendbar. Fra DNH.

Lysstell

Alterstaker, messing, 3-armede i jugendstil. H. 37 cm.

En 18-armet messingkrone og to 6-armede messingkroner, alle for elektrisk lys. — 10 to-armede messinglampetter for elektrisk lys.

Klokker

4 klokker, de to eldste meget primitive, a) med innskrift: «forskafet af Paul Knudsen Endrud». Diam 41 cm, h. 48 cm. b) Palmett øverst, på siden korsfestelse samt englefigurer. Innskrift: «C. C. Bruunn var prest Aar 1849. Kloken er Dagliens kloke bekostet af Dagliens Beboere 1849». Diam. 50 cm, h 49 cm. c—d) Støpt av O. Olsen & Søn 1953, gitt av skipsreder Harry Borthen og frue. Diam. 88 cm og 75 cm.

Bøker

Sjælens udødelighed, Kbh. 1762.

Dr. Henrik Nicolai Clausen, Catholicismens og protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus, Kbh. 1825.

Tidsskrift for udenlandsk theologisk Litteratur. Utg. av H. N. Clausen og dr. M. H. Hohlenburg. Kbh. 1834 og 1839.

W.J.J. Boethe, Kommentar til Pauli Brev og til de galatiske menigheder. Kbh. 1840.

Nummertavle

Nummertavle, utskåret ramme, utført av G. Stensen 1953, malt av N. Halland. — Eldre nummertavle, salmenummerne har vært skrevet med kritt.

Møbler

4 høyryggede brudestoler. Utskåret kors på toppstykket. Skinntrukket rygg og sete.

Offerkar

Pengebøsse med kobberbeslag og kristogram.

Diverse

Teppe, rødt, flossvevet, i alterringen. Grønn Weston-løper i midtgangen.

Tinnskål med grønn fløyel i bunnen. Inngravert Dagali kirke 1966.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Den eldste kirkegård i Dagali lå på Søndre Randberg og ble kalt «Leggsta'n». Den første som var gravlagt her var «vilkaarskone» Gunhild Hansdatter Megaarden som døde 1819. Siste begravelse fant sted 1850. Etter at kirkegården var nedlagt som gravplass, kom den i forfall. I 1914 ble det besluttet at den skulle settes i stand igjen. Kirkegårdsmuren som var falt ned, ble gjenreist. Inngangen fikk overbygg med tømrede stolper, skifertekket tak og smijernsport. G. Stensen skar to minnetavler som ble satt opp i porten. Tavlene inneholder 126 navn fra en liste over de gravlagte på stedet, utarbeidet 1898 av sognepresten i Rollag. Videre ble det reist en bauta på kirkegården, med innskrift som forteller at det ialt var 131 personer gravlagt der.

Den nye kirkegården ble likeledes omgitt av stenmur. Denne forfalt i årenes løp. I 1923 ble kirkegården utvidet mot syd og i 1926 ble besluttet at restene av den gamle kirkegårdsmur skulle fjernes og nettinggjerde settes opp. Dette ble gjennomført 1929.

Gravmæler

Kirkegården er nå planert men en rekke støpejernskors fra slutten av 1800-årene er bevart, bl. a. med motiver i nygotikk og nyrokokko. Videre er bevart forskjellige typer av trekors i uthuset, bl. a. kors med svungne armer, av samme type som i Hol. En rekke av korsene har vært malt opprinnelig.

I kirkegårdens n.v. hjørne står en liten bauta med innskrift: «Ole Petter Jensen Danskekrigeren». H. 104 cm.

Jernkors, rett med smal rill langs kanten, støpt på Eidsfos jernverk, over gbr. Poul Knudsen Enderud, «Denne mand arbeidede med iver til opførelsen af et Gudshuus i Dagali sognets midte».

Kilder

Utrykte kilder

1. Kirkedep.Journalsager 1817 nov.—des. Arkivalia 1846, 1913. 1923.
2. Kallsbok for Nore, påb. 1887 (Sogneprestens arkiv. Nore).
3. Kallsbok for Hol (Sogneprestens arkiv, Hol).
4. Rapport vedr. farveundersøkelse ved Odd Helland 1972 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. Jens Kraft, Statistiske Efterretninger om Norske Præstekald, Kra. 1828, s. 150.
2. H. D. F. Linstow, Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge, Chra 1829.
3. T. Myhre, Hallingdalens historie I - IV, Drammen 1928 - 1934 (I, s l 7, IV, s. 341).
4. G. Stensen, Dagali Kirke 1850-1950, Oslo 1952, s. 11 - 25.
5. Fremtiden 12.5.1964.

Tegninger og oppmålinger

1. H. D. F. Linstow. Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Pl. I
2. Leiv Tvilde 1971. Oppmåling og restaureringsforslag, 11 blad.