Storetveit kirke

Storetveit kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bergen kommune
Prosti	Fana
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.351645,5.344838
Fellesråd	Bergen kirkelige fellesråd
Kirke-id	120102201
Soknekatalognr	11060501
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Kirken ligger i nordre del av det gamle Birkeland sogn, på gården Storetveits grunn. Området der kirken ligger, er temmelig kupert med fall ned mot Kristianborgvannet i nordvest. Opprinnelig var kirken planlagt bygget på Minde, noe lenger nord. Et tilbud om å bekoste et kapell på Minde ble i 1917 fremsatt av brødrene Fredrik, Abraham og Andreas Odfjell. Tomten var imidlertid uegnet, og kirken ble i 1928−30 bygget på Storetveit med bidrag fra brødrene Odfjell etter at eieren av Storetveit gård, Wilhelm Mohr, hadde stilt tomt til disposisjon. Arkitekt var Ole Landmark som vant en åpen arkitektkonkurranse med 51 deltakere. Den dekorative utforming av vestportal, rosevindu og koroktogonens hvelvkonsoller ble overlatt maleren Moritz Kaland. Kirken ble innviet 30. november 1930. Den har 600 sitteplasser. I 1932 ble bygningen tildelt premie av H.C. Houens fond for god arkitektur.

Bygningen

Kirken har form av en enskipet langkirke med tilbygget oktogonalt kortårn i øst. Langhusets østre del har lave utbygg mot sør og nord i form av et kapell med forgang på sørsiden og et prestesakristi med gang i nord. For øvrig har langhuset både i øst og vest indre tverrmurer som avgrenser selve menighetsrommet (skipet) mot en inngangshall med siderom i vest og mot et tverrskipsliknende bygningsledd («tverrskipet») med midtrom og to flankerende siderom i øst.

Skipet er et langstrakt rektangulært rom dekket av en himling av tre. Mot øst danner en vid, spissbuet åpning i indre tverrmur det visuelle skille mellom skip og kor. Den fører imidlertid inn til midtrommet i tverrskipet og rammer inn den egentlige korbuen, som er en noe smalere og lavere spissbuet åpning i gavlmuren mellom langhuset og koroktogonen. På hver side av den vide åpningen står mindre, spissbuede åpninger som fører inn til de to overhvelvede siderommene som flankerer tverrskipets midtrom. Rommet i sør tjener som dåpskapell. Det har gulv i samme nivå som skipet, mens midtrommet og nordre rom som tjener som forbindelsesrom mellom midtrommet og prestesakristiet, har gulv som ligger fire trinn over skipets gulv. Koroktogonen, som også er overhvelvet, har gulv som ligger to trinn høyere enn gulvet i tverrskipet. Utbygget nord for skipet har tønnehvelvet gang og prestesakristi med flatt loft. Gulvene ligger i nivå med gulvet i nordre siderom. Det tilsvarende utbygg på sørsiden har en forgang med krysshvelv, mens selve kapellet er dekket av en kuppel. Gulvene her ligger i nivå med skipets gulv.

Inngangshallen i vest er et rektangulært rom dekket av hvelv. Sør for inngangshallen ligger et kjøkken/tavlerom med flatt loft, mens rommet i nord er overhvelvet. Det inneholder en gang til utgangsdør mot nord og trapp opp til galleri og loft. Rommet over inngangshallen er også overhvelvet. Det åpner seg inn mot skipet i full bredde og høyde. Rommet tjener som rom for orgelet i tilknytning til kirkens vestgalleri. I rommet sør for orgelrommet fører en trapp videre opp til loftet over skipet.

Kirken er bygget av bruddstein med innvendige murliv av tegl. Taket er tekket med teglpanner, mens kortårnet er koppertekket. Arkitekten har valgt å gi bygningen et anstrøk av nasjonal gotisk stil. Vinduer og portalåpninger er spissbuede, og utvendig står murene som upussede gråsteinsmurer med portal- og vindusinnfatninger av kleber. Murverket er uten artikulerende ledd som hjørnelisener, pilastre, profilerte sokler og gesimser. Unntaket er kortårnet som avsluttes i langmurenes gesimshøyde med en spissbuet blindbuefrise.

Portaler

Kirken har hovedportal i vest. Vestportalen er utformet som en tretrinns søyleportal med korresponderende bueledd og drypplist. Døråpningen er rektangulær med rett overligger båret av utkragende vederlagstein. Gjennombrutt spissbuet tympanonfelt med grindverk av trepassbuer og trepassroser. Enklere portaler fører inn til sakristi- og kapellutbyggene i sør og nord. Fra utbyggene fører spissbuede døråpninger inn til selve kirkerommet, mens en portal fører inn i skipet fra forhallen i vest. Lengst vest i langhusets nordmur fører en døråpning inn til trappen til galleri og loft.

Vinduer

Koroktogonen har fire smale, lansettformede vinduer med trepassformet bue i lysåpningen. Skipets langmurer har tre par tokoplede vinduer med midtposter som deler seg i Y-form, og med firpassroser i hovedbuefeltet. I vestmuren står et stort rosevindu med grindverk utformet som en firbladsrose. Fra et sirkelformet sentrum stråler fire doble blader ut, og i feltene mellom bladene er det satt inn fire små sirkler som omskriver firpassfigurer. Kapell og prestesakristi har vinduer med rektangulære lysåpninger og flate stikkbuer over inner- og ytteråpninger.

Bueåpningen mellom tverrskip og skip har profilert klebersteins innfatning. Profilet — en hulkil mellom to vulster — løper ubrutt av kapitéler fra vangene over i buene. Åpningene fra skipet inn til siderommene har flankerende søyler som bærer trepassformede grindverksbuer under hovedbuen. Bueåpningen inn mot koroktogonen er teglmurt i tre rettvinklede trinn.

Alle gulv i kirken er av store, rektangulære kvartsittheller, bortsett fra gulvet under benkene i skipet som er av tre, og gulvet innenfor alterringen som er belagt med stavparkett. Prestesakristiet og kapellet har også tregulv.

Tak

Langhuset har høyt saltak båret av 17 sperrefag bestående av doble sperrer, doble saksesperrer og tre hanebjelker hvorav nedre hanebjelke er dobbel. I tillegg har taket en langsgående avstivning bestående av to bjelker som er lagt inn over nedre hanebjelke og et fortløpende system av skråstivere mot annet hvert sperrefag. Langs takflatene er satt inn nok et sett skråstivere som spenner over fem sperrefag fra murrem til møne. Alle forbindelser er sikret med bolt/mutter.

Skipets himling er lagt mot nedre hanebjelke. Den knekker i tre deler og er delt inn i ti felt av kraftige, profilerte lister.

Hvelv. Koroktogonen har et åttedelt, teglmurt, spissbuet hvelv med ribber av kleberstein. Ribbene går ned på klebersteins konsoller smykket med skulpturerte engler, bladverk med pinjekongler etc. Hvelvtoppen har skulpturert sluttstein med maske. Tverrskipets siderom har teglmurte, ribbeløse hvelv som er åttedelte med grater over skjoldbuetoppene. Tilsvarende hvelv finnes i trapperommet i vest, mens selve forhallen har teglmurte ribbehvelv på konsoller. Kapellet i utbygget sør for langhuset har lav kuppel på pendentiver. Kapellets forgang har fire teglmurte hvelv av samme type som hvelvene i tverrskipets siderom, mens gangen foran prestesakristiet i nord er tønnehvelvet.

Kortårnet har åttekantet hette som går over i en flattrykt kule. Denne bærer en høy, slank, gjennombrutt lanternin med åtte smale åpninger. Lanterninen krones av en spiss hjelm med spir.

Nord for kirken står en klokkestøpul i tre etasjer. Første etasje er grunnmurt med tønnehvelvet gjennomgang og trapp opp til overetasjene. Annen etasje, som er trukket noe inn i forhold til første-etasjen, har innkledd stolpekonstruksjon, mens tredje inntrukkede etasje − selve klokke-etasjen − har åpen stolpekonstruksjon med kryss-stivere. Bygningen har pyramidetak tekket med teglpanner og spir med kule og hane. Klokkeoppheng av støpejern. Gulvet i klokke-etasjen er dekket med kopperplater.

Interiør

Alter i koroktogonen. Døpefont i kapellet i søndre tverrskipsarm. Prekestol i bueåpningen mellom skipet og nordre tverrskipsarm. Galleri i vest med orgel plassert dels på galleriet og dels i rommet over forhallen.

Farger

Hvite, pussede teglmurer og hvelvkapper. Lys blå himling med stjerner i skipet. Grått hellegulv, umake benker med umalt tregulv under. Løper i grått og brunt i midtgang. Grått heldekkende teppe på tverrskipsreposet. Rødt teppe foran alterring.

Glassmalerier

Koroktogonens fire vinduer har glassmalerier av Gabriel Kielland, 1929. Hvert av vinduene har et øvre og et nedre felt med stående figurer innrammet av søyler og trepassformet buefelt. Skriftfelt over og under hver figur. Nordre vindu har fremstillinger av Mattheus (øverst) og Jesaias. Nordøstre vindu har Markus og Jeremias, sørøstre vindu Lukas og Esekiel, mens søndre vindu har Johannes og Daniel. Skikkelsene har brune, brungrå, grønne og blå kapper og kjortler på dypblå bakgrunn med røde søvler, eller rød bakgrunn med blå søyler.

Rosevinduet i langhusets vestgavl har også glassmalerier av Gabriel Kielland. Guds øye i trekant i midtfeltet. Rosens fire doble blader har gule solstråler. Øvre og nedre firpassfelt mellom bladene har keruber, mens høyre og venstre firpassfelt har engler. Øyet i trekanten i midtfeltet er holdt i blått og rødt. Solstrålene er gule. For øvrig har rosen blå bakgrunn og røde border, bortsett fra firpassfeltene som har rød bakgrunn.

Billedtepper. Skipet har fire store billedtepper på langmurene, vevd 1935−36 av Sigrid Geelmeyden, Kristi Mæland, Margit Rosenberg og Emily Mohr etter kartonger av Axel Revold.

Østre teppe, nordmur fremstiller evangelisten Lukas. Stående, skjegget skikkelse med bokrull i høyre hånd. Venstre hånd hevet til talegest. Brungul kappe og turkisfarget kjortel. Bakgrunnen veksler mellom lyst grønt og gråbrunt med innvevde, lyse grå likearmede kors. Skråriflet ramme med navnefelt nederst, omgitt av bred, mangefarget bord med stiliserte blomster.

Vestre teppe, nordmur fremstiller evangelisten Markus. Stående, skjegget skikkelse med hyrdestav i venstre hånd. Høyre hånd hevet til talegest. Brun og grå kappe med dypgrønne skygger i foldekastene. Okergul kjortel konturert med sort mot okergul/brun bakgrunn som er mønstret med rettvinklet knekkede bånd i lyst grått. Ramme med karveskurdsdekor og navnefelt nederst. Rammen er omgitt av bred bord med bølgende, mangefarget ranke.

Østre teppe, sørmur fremstiller evangelisten Johannes. Ungdommelig, skjeggløs, stående skikkelse med hendene i kors over brystet. Kappe i mørk rødbrunt, okergul og rødt. Kjortel i grått med smale loddrette striper i grønt. Bakgrunnen er delt opp i felt med forskjellige farger og innvevde, likearmede kors av rettvinklet knekkede bånd. Ramme med innvevde kors og navnefelt nederst. Bred, flerfarget siksak-bord.

Vestre teppe, sørmur fremstiller evangelisten Matteus. Gammel mann med gråhvitt skjegg og bok i hendene. Stripet kappe i brunt og gult. Lys grå kjortel med rød bord nederst og dyp blå underkjortel med rød bord. Gråbrun bakgrunn med smale røde striper og blå og hvite stjerner innvevd. Ramme med mangefarget siksak-mønster og navnefelt nederst. Bred bord med lyse grå bånd som er knekket i «løpende hund»-motiv.

Teppene er vevd i tre bredder og sydd sammen. Midtstykket er 280 cm bredt, mens sidestykkene er 109 cm brede.

I koroktogonen henger to portiereliknende veggtepper − hvert i to deler − med innvevde, stiliserte kors omgitt av glorie og engler. Nederst og øverst har teppene innvevde striper. Mørk brun bakgrunn, grå ornamenter. Teppene er tegnet og vevd av Johannes Færøy, Steinsland.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene.

Inventar

Alter

Kassealter av furu på sokkel som er kledd med heller. Alterplate av mørk syenitt. Alterfronten er tredelt med utskårne dekorasjoner. Midtfeltet har en firpassrose som innrammer en forgylt korsstjerne. Rosen er omskrevet av en sirkel. Sidefeltene har spissbuer som omskriver trepassbuer. I sviklene forgylte vindrueklaser. Ytterst på hver side ranker.

Alterring

Furu, 3/4 sirkelformet. Knelepute og håndlist er trukket med skinn. I feltene mellom de tynne stavliknende sprossene som bærer håndlisten er innsatt sirkelrunde felt med utskårne rosetter.

Døpefont

Kleber. Åttekantet skaft som bærer selve kummen. Denne vider seg konisk ut oppover mot randen som er dekorert med siksakbånd. Grunn fordypning for dåpsfat. Åttekantet fot med rifler.

Høyde 90.5 cm. Diam. kum 58.5 cm.

Prekestol

Åttekantet prekestol av furu. Stolen bæres av et åttekantet pilarskaft som står på en steinsokkel. Overgangen sokkel/skaft markeres av en base med gotiske profiler skåret i tre, mens overgangen stol/pilarskaft formidles av et åttekantet, sylindrisk ledd som krager ut noe i forhold til skaftet, men har mindre diameter enn selve stolen. Stolens bakside dannes av et ryggpanel hvori innsatt en dør til trappen som fører opp til stolen. Over stolen en åttekantet, flat himling med gotiserende tårnoppbygg i to trinn som ender i slankt spir kronet av forgylt stjerne.

Stolen og ryggpanelet er ramverkskonstruksjoner med fyllinger som er dekorert med utskårne spisse grindverksbuer, firpassrose, forgylte rosetter og bladranker i relieff.

Lesepult. Eik. Et ben med fot dannet av kryssende brett. Ben og leseplate avstivet av utsveifede knekter.

Benker

Kirkebenker av umalt furu på hver side av midtgang. Lukket rygg og rette vangeplanker med pålagte lister som danner to spissbuer.

Vangene krones av trapesformede toppstykker med utskårne rosetter.

Korstoler. To armstoler av eik med tauflettede seter av jærstoltype. Høy, rett, åpen rygg med to vannrette ryggbrett. Rette ben med bindingsprosser nederst og brede bindingsbrett mellom forbenene og bakbenene. Gotiserende dekor. Ryggstolpene ender i to utskårne, forgylte, sittende fugler. Stolene er sannsynligvis tegnet av Landmark.

Galleri

Vestgalleri av tre båret av to frittstående dobbeltpilarer og to pilastre mot henholdsvis nord- og sørmur. Pilarer og pilastre bærer en tversgående drager som igjen bærer en rad tettstilte gulvbjelker. Disse er lagt inn i vestmuren. Mot øst stikker de ca. 1/2 m frem foran drageren og danner knekter som bærer galleriets lukkede brystning. Rik utskåret dekor av gotiserende karakter med drueklaser, vinbladranker, knoll-kapitéler, spisse grindverksbuer etc.

Orgel

Frem til 1990 hadde kirken et orgel fra 1930 som var levert av Heggen & Ivers. Det hadde 40 stemmer, tre manual og pedal og pnevmatisk overføring som ble drevet elektrisk. En del av pipene var arrangert symmetrisk rundt rosevinduet mens resten var plassert på loftet med lydhull i taket ned til kirken. Dette orgelet er erstattet av et nytt orgel. Det nye orgelet er levert av VEB Jehmlich Orgelbau, Dresden. Det har 35 stemmer fordelt på tre manualer og en pedal, kombinert mekanisk/elektrisk overføring og sløyfelader.

I kapellet står et orgel/positiv bygget av Paul Ott, Göttingen. Anskaffet 1976 som gave fra familien Lønning.

Skulptur

Krusifiks på muren bak alteret. Kristusskikkelse av bronse står med parallelle ben på fotstøtte. Hodet kastet tilbake, svakt hengende armer, lett bøyde knær. Forgylt karnasjon og mørkt lendeklede. Kors av sort eik med forgylte kopperbeslåtte kanter. Korsarmenes og stammens endefelter har figurer i emaljearbeid: Peter, engel, Maria og Johannes. Krusifikset er utført av Wilhelm Rasmussen og skal være en kopi av hans sølvkrusifiks i Trondheim domkirke.

Krusifiks, dåpskapellets sørmur. Gotiserende kristusskikkelse av sort tre på enkelt gråmalt kors av tre. Gave fra familien Galtung-Døsvig.

I gangen ved kapellet: Den gode hyrde. Relieff i metall/gips.

Maleri

På vestmuren under galleri i skipet: Nedtakelsen av korset. I forgrunnen liggende Kristus på hvit lin. Bak ham en gråtende kvinne i rød kledning og en kvinne med foldede hender. Hun har hvitt hodelin og blå kappe. Engler i bakgrunnen som for øvrig er svært mørk. Olje på lerret. 16-1700 årene. Ukjent kunstner. Forgylt ramme. Mål i lyset: 83 x 120 cm.

I kapellet: Kristus med tornekrone. Brystbilde. Blek gulhvit karnasjon på rosa bakgrunn. Mørkt hår og skjegg. Oval, malt ramme. Olje på lerret. Ukjent kunstner. 17-1800 tall. Enkel rektangulær treramme. Mål i lyset: 89 x 74 cm. Gave fra Abraham Odfjell.

Rituelle kar

Alterkalk av sølv, nyere. Stor gotiserende kalk med emaljearbeider. Klokkeformet, glatt kupa. Nedre del omgitt av utenpålagt beger med gotiserende dekor og «rubiner». Åttekantet skaft med nodus. Nodus har drevne bladfelter og fire rombeformede knopper med evangelistsymboler i emalje. Mellom disse små røde rubinliknende stener. Overgangen fot/skaft markeres av utkragende profilledd. Åttekantet, traktformet fot med høy standkant som tunger ut i åttepassform. På passtungene sirkelrunde medaljonger i emalje med fremstillinger av Kristus og apostler. H. 26 cm. Diam. kupas munningsrand 13 cm. Diam. fot 16 cm. Stpl. 830S THORVALD OLSEN BERGEN. Innrisset på fotens standkant: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930».

Alterkalk. Sølv. Nyere. Enkel, glatt, klokkeformet kupa med inngravert kors og profilert munningsrand. Rundt skaft, nodus med fire rombeformede knopper som har enkle, inngraverte roser. Rund, traktformet flat fot med inngravert spisstunget bord. H. 21.6 cm. Diam. fot 13.5 cm. Diam. munningsrand: 12.2 cm. Stpl. 830S THORVALD OLSEN BERGEN.

Disk. Sølv. Nyere. Åttekantet, bred, flat rand, sirkelrund bunn. Diam. 17.5 cm. Stpl. THORVALD OLSEN BERGEN. Inngravert: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930.»

Disk. Sølv. 1800-tall. Rund opphøyet rand med riflet kant. Bunnen litt konveks. Diam. 14.5 cm. Stpl. T.OLSEN BERGEN 13 1/2 L 1881.

Oblateske. Sølv. Nyere. Avlang, åttekantet, rettvegget eske med flat bunn og hvelvet lokk med korsformet knott. Profilert standkant og munningskant. H. 7 cm. L. 12.5 cm. Br. 9.4 cm. Stpl. THORVALD OLSEN BERGEN. Inngravert: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930».

Vinkanne. Sølv. Nyere. Høy slank korpus som øverst er sylinderformet med nebb, men som nederst vider seg noe ut og går over i åttekantform. Øverste del er dekorert med drevet bord med treflikede liljer innskrevet i trepassformede buer. Nederste del har siselert vinranke. Høyt hvelvet, hengslet lokk som er prydet med vridde rifler. Enkel hank. Flat bunn med fire påloddede liggende lam som danner føtter. H. 33.8 cm. Diam. bunn 13.5 cm. Stpl. THORVALD OLSEN BERGEN. Inngravert: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930».

Vinkanne (i kapell). Sølv. 1800-tall. Urneformet korpus med bredt nebb og smekker hank utformet som bladstengel. Korpus dekorert med siselerte vinranker i fire ovale felt. Øverst fire hoder i relieff. Rund, profilert fot. H. 34 cm. Stpl. T. OLSEN BERGEN 13 1/2 L 1881.

Dåpsfat. Sølv. Nyere. Åttekantet. Bred, flat rand med profilert kant og hengslede håndtak. Bolleformet bunn. Diam. 40 cm. Stpl. 830S THORVALD OLSEN BERGEN. Inngravert på randen: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930».

Vannkanne. Sølv. Nyere. Sylindrisk korpus som går over i kuleformet parti nederst. Rund, liten fot. Hengslet, hvelvet lokk med korsformet knapp. Rettvinklet hank som nederst er festet til korpus med tynt, sveifet forbindelsesstykke. H. 28.4 cm. Diam. fot 12.2 cm. Stpl. 830S THORVALD OLSEN BERGEN. Inngravert på korpus: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930».

Paramenter

Alterduk. Lys grå lin med svartsømbroderi. På hver langside heklet felt med dusker. L. 344 cm. Br. 82 cm. Alterduk i kapell med samme type broderi som alterduken på høyalteret.

Fem nyere messehagler. a) Fiolett, mønstret silkedamask fôret med grå silke. Casulaform. Glidelåslukning, skulder. Ryggstykke og forstykke har påsydde grå metallbånd som danner Y-kors. Ryggstykket har kristogram omskrevet av tornekrone som skyter ut i blomsterstengler. Forstykkets korsfelt har brodert korslam omgitt av tornekrone. I fôret innsydd A.D. MCMXXX. Tegnet av presten Otto Irgens og sydd av fru Wiborg og fru André i 1930.

b) Grønn lin med mørkere grønne striper. Olivenfarget silkefôr. Casulaform. Rund, trang hals med stiv krage. Både forstykke og ryggstykke har stiliserte blomster brodert i gull og grønt. Innskrift: «An original SLABBINCK creation. Made in Belgium 1983».

c) Dyprød fløyel med blekrødt silkefôr. Rund halsåpning uten skulderlukning. Casulaform. Både forstykke og ryggstykke har Y-kors av brede, påsydde silkebånd i rødt og gull. Skal være sydd i 1930 av fru Lovise Kvaal.

d) Lys grå/beige silkedamask med lyst grått silkefôr. Casulaform. Rund halsåpning uten skulderlukning. Ryggstykket har brodert gullkors med damaskmønsterets sirkler innpasset i korsarmer og -stamme. Forstykket har brodert kristogram omgitt av damaskmønsterets sirkler.

e) Grønn, mønstret silkedamask med gult silkefôr. Rettsidet. Skulderlukning med glidelås. Ryggstykket har kors dannet av to smale gullbånd som innrammer broderte aks og vindruer. Kristogram i korsmidten. Forsiden har stolpe av samme type. Skal være sydd 1930 av fru Sten-Johnsen.

Lysstell

Seks nyere alterstaker. Sølv, bronse, kopper, emalje. Lyspigg og utkragende lysmansjett. Kannelert skaft med nodus. Nodus har seks knopper med firbladsroser i emalje. Mellom skaft og fot et sekskantet ledd utformet som seks portalfelt kronet av vimperger. I hvert felt en emaljert medaljong med fremstillinger av Kristus, Johannes og evangelistsymbolene. Tresidet fotstykke med høy, profilert standkant og korte ben i hvert hjørne. Benene er skjult av sittende løver i rundskulptur. Løvene holder våpenskjold i den ene labben. Fot, mellomledd og skaft av bronse. Nodus og lysmansjett av kopper. Ranke- og palmettborddekor, delvis forsølvet. Stakene er tegnet av arkitekt Landmark og utført av gullsmed Thorvald Olsen. H. 74 cm. Innskrift fot: «Fra Minde kirkeforening. Storetveit kirke 1930». Noen av stakene er skjenket kirken av fru Henriette Kursten (Skeie, 1980).

To alterstaker (i kapellet). Sølv. Nyere. Lysmansjett som bæres av balusterformet skaft. Skaft og lysmansjett er dekorert med pålagte, støpte vinløvsranker. Rund, flat fot med pålagte vinløvsgrener. H. 23 cm. Ustpl.

Lysestake. Tinn. 1600-talls type, men ny. Flat lysmansjett, tykt, snodd skaft og flat fot. H. 23.5 cm. Ustpl.

Skipet har seks lysekroner av bronse. Nederst to konsentrisk opphengte, åttekantede, rettveggede ringer i gjennombrutt arbeid. Øvre ring er noe videre enn nedre. Hver av ringene har åtte lyspunkter med klokkeformede skjermer som er festet til ringhjørnene. Over ringene henger et høyt, smalt åttekantet ledd i gjennombrutt arbeid. Fire stag forbinder dette leddet med et kroneformet øvre ledd hvorpå en englefigur som danner lysekronens oppheng. Ringene og de øvrige ledd har gotiserende dekor.

Dåpssakristiet har en mindre og noe enklere utformet krone av samme type. På skipets vestmur to lampetter med tilsvarende dekorativt utstyr som lysekronene. Kroner og lampetter ant. tegnet av arkitekt Landmark.

Klokker

Kirken har tre klokker som er opphengt i støpulen nord for kirken. Nordre klokke har innskriften: «GIVE DA GUD AT HVOR VI BO, ALTID NAAR KLOKKENE RINGE, FOLKET FORSAMLES I JESU TRO» på kappen. På andre siden: «EIER AV STORETVEIT GAARD WILHELM MOHR OG HUSTRU EMILY SKJENKET DENNE KLOKKE ANNO 1929.» Øverst på halsen mellom rankebord og palmettbord:

«O.OLSEN & SØNN KLOKKESTØPERI, NAUEN TØNSBERG.» Diam. 90 cm.

Midtre klokke har innskriften «RINGER JEG TIL KIRKEMØDE, KALDER JEG TIL RO DE DØDE, ALTID ER JEG HERRENS TOLK, NAAR HAN SAMLE VIL SIT FOLK» på kappen. Andre siden og halsen har innskrifter og dekor som nordre klokke. Diam. 110 cm.

Søndre klokke har innskriften «IAND, LAND HØR HERRENS ORD» på kappen, og for øvrig samme innskrifter og dekor som de to øvrige klokkene. Diam. 82 cm.

I oktogontårnet henger en liten klokke med innskrift: «GLORIA DEO ET FILIO ET SPIRITUI SANCTI».

Møbler

Skap til paramenter. Eik. Krenellert topp, dørfyllinger med utskårne griffer og hjorter.

Stoler av renessansetype dels med skinntrekk, dels med stofftrekk.

To små bord til alterkalker. Et bord som fungerer som «alter» ved visse anledninger.

Offerkar

Pengeblokk i form av kasse på fire ben ved vestinngangen.

Blomstervaser

To blomstervaser i sølv på alteret. Den ene med innskriften «Gud er kjærlighet», den andre med innskriften «Vandre i ånden». «Storetveit kirke 1953».

Kirkegård

Ved prestegjeldsdelingen i 1948 ble det bestemt at Storetveit menighet skulle ha gravplass på Øvsttun kirkegård sammen med Birkeland menighet. Dette viste seg upraktisk i lengden, og i 1954 vedtok Fana kommune å sette i gang arbeid med en urnelund nord for kirken etter planer utarbeidet av hagearkitekt Lindebrekke. Urnelunden ble innviet i 1956.

Kilder

Trykte kilder

1. Arne Skeie, Storetveit kirke, kirkehus og menighetsliv, Bergen 1980.