Ænes kirke
Fra Norges Kirker
| Ænes kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Kvinnherad kommune |
| Prosti | Sunnhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.090544,6.113255 |
| Fellesråd | Kvinnherad kyrkjelege fellesråd |
| Kirke-id | 122400101 |
| Soknekatalognr | 08050106 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Automatisk fredet (før 1650) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
Ænes kirke ligger på høyderyggen øst for elven fra Ænesdalen, ca. en halv km fra sjøen, rett sør for nesset som har gitt navn til stedet. Den ligger praktisk talt helt riktig orientert, med kor i øst og tårn i vest. Kirken er bygget av stein - antakelig i 1200-årene - men en mer presis datering er vanskelig å gi. Den er nevnt i Bergens kalvskinns register, men opplysningene om den fantes på en av manuskriptsidene som er gått tapt. I middelalderen må den ha vært sognekirke for gårdene rundt Maurangerfjorden, men den kan ha hatt en spesiell tilknytning til gården Ænes som synes å ha vært et adelssete fra tidlig tid av, men som på 1400-tallet ble eid av erkebispestolen i Trondheim (kfr. Aslak Bolts jordebok s. 108). Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinnherad kirke i Rosendal. Etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678, ble kirken med eiendommer og rettigheter lagt inn under det. I 1901 ble den igjen overtatt av sognet.
Bygningen
Kirken har et kort, nesten kvadratisk skip og smalere, rettavsluttet og tilnærmet kvadratisk kor. Skipet måler 7.7 x 8.2 m innvendig, mens koret er 4.7 m bredt og 5.3 m langt, målt fra østmurens innerliv til korskillets vestside. Koret åpner seg idag mot skipet i full bredde og høyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innvendig. I vest står et tårn, bygget av tre. Det ble føyet til kirken i 1869 i forbindelse med en større istandsetting av bygningen som bl.a. omfattet nye, lavere tak over skip og kor. Tidligere sto der et våpenhus foran vestportalen. En besiktigelsesrapport fra 1665 nevner at det "Behøffis och It Waabenhus for Kirchen" og i 1685 anføres i kirkeregnskapet at Torbiørn Ennis ble betalt "for Waabenhuusset af Nye at opbygge".
Kirken ble også istandsatt like etter at kommunen overtok ansvaret for den i 1901. Da ble bl.a. gulvene fornyet. Kirken ble restaurert under ledelse av arkitekt Kristian Bjerknes i 1950-årene.
Murer
Kirken er bygget av naturstein. Murverket er dekket av puss utvendig og innvendig, men gjennom pusskappen kan karakteren av murverket skimtes. Det består av store, urgelmessig formede steiner uten gjennomgående skiftegang. Bendixen (1904) og Haukenæs (1888) anfører at murene har klebersteins hjørneinnfatninger. Idag er pusskappen trukket helt frem til hjørnekantene så innfatningsteinene ikke er synlige. Hjørnene virker temmelig upresist murt. Korvinduene er delvis kleberinnfattede mens de nye vinduene i skipet ikke er det. Vestportalen - kirkens eneste - har heller ikke kleberinnfatning. Haukenæs omtaler "stor brændt Mursten" særlig "paa den ene Langsiden af Kirken".
Bruken av "brændt Mursten" (teglstein) kan ha sammenheng med forandringer som er blitt gjort med vindusåpningene i skipet i tidens løp. I regnsk. 1689 nevnes innkjøp av kalk og 500 hollandske sten i forbindelse med utbryting av hull i muren for vinduer. I dag er det ikke synlige spor av at tegl har vært brukt i bygningen.
Murene i skipet er ca. 1.4 m tykke, mens kormurenes tykkelse er ca. 1.3 m. De reiser seg fra bakkenivå uten noen form for markering av sokkelskiftet. Skipets gavler over langmurkronene er av tre, mens korets østgavl er murt helt opp til mønet.
Muråpninger. Kirken har bare én døråpning; vestportalen. I kormurene sitter tre vinduer som antakelig alle er middelalderske, omenn forandret i tidens løp. Skipet har to vinduer i sørmuren og et gjenmurt vindu i nordmuren. Vinduene i sørmuren fikk sin form av arkitekt Bjerknes i 1950-årene. Før den tid hadde sør- og nordmuren ett vindu hver. I koret finnes forøvrig tre såkalte repositorier eller veggnisjer i langmurene.
Vestportalen har en usedvanlig utforming idet dens døranslag sitter ca. 1 m. innenfor ytteråpningen som er rettvinklet uten noen form for kleberinnfatning med uttrappende søyleresesser etc. Ytteråpningen er svakt spissbuet, men en vannrett helle er lagt inn som toppstein i buen og bryter buespissen. Inneråpningen er rundbuet. Ytteråpning er 93 cm bred og 220 cm høy, mens inneråpningen er 133 cm bred og 271 cm høy. I døranslaget står en (opprinnelig?) dørkarm av furu bestående av to firhugne stolper som bærer en selvgrodd, ellipseformet overligger. Nederst på stolpene sees grunne innhakk for en terskelstokk. Portalens dørblad er en rektangulær, panelt labanksdør med spor av at den opprinnelig har vært spissbuet og festet til dørkarmen i anslaget. I dag er den festet til en bjelkeramme rundt portalens ytterside.
Vinduer
Korets nordvindu synes å være kirkens best bevarte opprinnelige vindu. Det har en kleberinnfattet lysåpning som sitter 20 cm innenfor ytterliv. Lysåpningen har utvendig glassfals. Ytteråpning og inneråpning med tilhørende smyger og sålbenker er pusset. I kleberinnfatningen utenfor lysåpningen er hugget ut en rettvinklet fals for lemmer med hengsler. Luker med jernhengsler ble ifølge regnskapene anskaffet i 1674-77 og i 1701. Bredde inneråpning er 170 cm, høyde 255 cm. Bredde lysåpning 30 cm, høyde 130 cm. Bredde ytteråpning 65 cm. Alle åpninger er rundbuede. Korets østvindu har en spissbuet lysåpning som er noe bredere enn nordvinduets. Forøvrig er vinduet utformet på samme måte som nordvinduet, bortsett fra at innvendig sålbenk har et rettvinklet trinn nærmest inneråpningen. Vinduets kleberinnfatning utenfor lysåpningen er mer forhugget i forbindelse med hugging av fals for lem enn nordvinduets. Lysåpningen kan muligens ha fått sin brede og spissbuede form sekundært. Bredde inneråpning 174 cm, høyde 253 cm. Bredde lysåpning 42 cm, høyde 128 cm. Bredde ytteråpning 74 cm. Korets sørvindu har samme utforming som østvinduet. Også dette vinduets kleberinnfatning er sterkt forhugget utvendig. Bredde inneråpning 179 cm, høyde 240 cm. Bredde lysåpning 44 cm, høyde 138 cm. Bredde ytteråpning 75 cm. Skipets sørmur har i dag to vinduer som må være fra 1950-årene. De er utformet som nordvinduet i koret, men har pussede innfatninger av sement. Nordmuren har ingen vindusåpninger. Tidligere fantes det ett rektangulært vindu i skipets sørmur og ett i nordmuren. Muligens fant Bjerknes spor av et gjenmurt vindu i sørmuren under restaureringen i 1950-årene siden han har satt inn to vinduer i muren. I 1689 ble en murmester betalt for "2 huller till 5 Winduer paa Veggen at bryde oc ferdig giøre". (regnsk.) Det kan dreie seg om henholdsvis et tofagsvindu og et trefagsvindu i skipets sørmur. Det nå gjenmurte vinduet i nordmuren var antakelig brutt ut sekundært. I en besiktigelsesrapport fra 1665 heter det at det "Giøris och fornøden, at der bliffer slagen it hul paa Muren til at settis Itt Windue paa 2 Winduer Ind, efterdj Kirchen falder Mørck i sig sielff". Dette arbeidet kan ha med utbryting for nordvinduet å gjøre. Gjenmuringen viser at dets inneråpning opprinnelig må ha vært rundbuet og 140 cm bred.
Åpning mellom kor og skip. Skipets østmur. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde og høyde. Om kirken opprinnelig har hatt en korskillemur med korbue er helt uvisst. I dag er bare skipets østgavl på begge sider av åpningen inn til koret murt opp til skipets gesimsnivå.Over dette nivået er østgavlen av tre. Bendixen anfører - underlig nok - at "paa begge sider af den runde, men utvidede korbue er det i skibet spor af forandringer ved muren, mulig efter nedtagne sidealtre". Han anfører også at i 1824 "blev traleverket i koraabningen borttaget og korbuen udvidet". Korbuen Bendixen refererer til må antakelig ha vært en åpning i et korskille av tre. I skipets østmurer på hver side av koråpningen er det ca. 3.8 m over skipets gulv utsparinger for nisjeaktige hyller som muligens kan ha dannet opplegg for en bjelke tvers over koråpningen. Denne kan ha dannet den øvre avslutning av et korskille, eventuelt bjelke for oppheng av triumfkrusifiks.
Repositorier. I korets sørmur står et rektangulært repositorium som er 70 cm bredt, 36 -38 cm høyt og 70 cm dypt. I nordmuren står to tilsvarende repositorier. Østre repositorium er 54 cm bredt, 42-44 cm høyt og 71 cm dypt. Innerst har repositoriet åpning til repositoriet vestenfor som er 46 cm bredt, 42-43 cm høyt og 70 cm dypt. Dette repositoriet har en forside som består av et enkelt furubord som er felt inn i åpningen. Bordet har en rundbuet åpning, 27 cm bred og 29 cm høy. Rundt åpningen løper en fals på 1x1 cm for et nå forsvunnet dørblad som har vært hengslet til forsiden med to hengsler.
Tak
Det nåværende helletak ble lagt på kirken i 1869. Før den tid hadde kirken pannetak. Kirken ble tekket med panner i 1745 (regnsk.). I perioden 1665-1735 omtales ved flere anledninger nye bord og ny tjære til bordtakene. Ved ombygningen i 1869 ble kirkens gamle tak fornyet. De nye takene ble i stor utstrekning bygget av gamle materialer, men de fikk lavere reisning enn de gamle takene. Nåværende tak er sperretak med bind bestående av sperrer, bindbjelker i murkronenivå og knestokker. Bindbjelkene er lagt inn over doble murremmer på murkronene. De er ikke identiske med bjelkene som bærer skipets og korets flate loftshimlinger. Himlingsbordene ble fornyet i 1950-årene. Over bindbjelkene ligger et loftsgulv som for omtrent halve gulvflatens vedkommende består av gamle, brede bord med profiler på oversiden langs begge langkanter. Profilet består av en forsenket vulst innenfor en avrundet hjørnekant. Bordene er lagt rot/topp i fem meters lengder, dvs. i to lengder i skipet og én lengde i koret.
Gulv
Ved istandsettingen like etter 1901 fikk kor og skip støpte gulv med sorte og gule fliser lagt i rutemønster i koret og i skipets midtgang. Før den tid hadde kirken tregulv. Ved restaureringen i 1950-årene ble det gamle gulvet hugget vekk og erstattet av et nytt tregulv. Korets gulv ligger ett trinn over gulvet i skipet.
Tårn
Tårnet er bygget i bindingsverk, men med fire gjennomgående hjørnestolper like innenfor bindingsverkets hjørnestolper. Tårnets toppramme bærer en inntrukket, firkantet, spisst pyramideformet, koppertekket hjelm som krones av et kors. Klokke-etasjen har to enkle vinduer mot vest og nord. Tårnfoten har ett tofags vindu mot sør og ett mot nord. I vest en tofløyet dør innrammet av dreiede tresøyler utvendig.
Våpenhus
Kirken hadde et våpenhus foran vestportalen før tårnet ble bygget i 1869. Se ovenfor.
Interiør
Før 1824 var døpefonten plassert lengst vest i kirken, bak kvinnestolene. Etter den tid har den stått i koret. Prekestol i skipets sørøstre hjørne. Orgel i vestre del av skipet. Kirken er uten galleri i vest.
Farger
Hvitkalkede murer. Lyst gråhvitt tak med mørkere grå takbjelker. Trehvitt gulv med lys grå midtgangsløper. Benkene er lyst gråhvite med “bonderøde” vanger og dørrammer. Grønt/rødt listverk.
Lys og varme
Tidligere ovnsfyring, nå elektriske rørovner under benkene.
Inventar
Alter
Kasseformet alter av tre.
Reisealter (altare portatile). Rektangulær marmorplate som er felt ned i rektangulær plate av furu. Treplaten har avfaset overkant. L. treplate 39 cm, Br. 26 cm. Tykkelse 3.8 cm. L. marmorplate 21 cm, Br. 14 cm. Tykkelse 2 cm. Oppbevares i repositorium i korets nordmur.
Altertavle
Hovedfelt med fremstilling av nadverden over predella med (tomt) innskriftsfelt. Hovedfelt og predella flankert av pilastre på postamenter. Over hovedfeltet et noe flattrykt, rundbuet gavlfelt med utskåret rankebord. Nederst på hver side av gavlfeltet to basunblåsende engler i dypt relieff (nærmest friskulptur) som virker fremmede i forhold til altertavlens øvrige dekor. Altertavlen har vinger med flat, gjennombrutt rankeskurd.
Nadverdscene med Kristus sentralt plassert bak bord med stor kalk. I taket brennende oljelampe flankert av forheng. I forgrunnen Judas og en annen apostel sittende på benker med en kiste mellom seg. Flisbelagt gulv. Apostlene har røde og blå kapper med lyse, gulhvite kledninger under kappene. Judas fremstilt i mørkere farger enn de øvrige apostelene. Brunlig bakgrunn, brunt forheng, brune og gulhvite fliser på gulvet, gulhvit bordduk. Maleriet er en speilvendt kopi av et kopperstikk i Biblia Ectypa, utgitt i Augsburg 1695 av Christoph Weigel (Christie 1973 b. II s. 101). Det har innskriften "Foræret af Peder Samsonsen Sundal, skoleholder". Altertavelens ene vinge har innskriften "S.A.P. Sundal 1766" i et innskriftsfelt i rankeskurden. Den andre vingen har innskriften "Dom. J.J. Nyegaard et T. Riese Past." i et tilsvarende felt. Altertavlen er oppmalt i nyere tid i blått, okergult, mønjerødt, mørkt grønt og lyst gråhvitt.
Alterring
Hesteskoformet med hengslet åpning i fronten. Støpt knefall med knelepute trukket med lyst blått ullstoff. Runde, balusterformede, okergule tresprosser bærer gråmalt håndlist av tre med hylle for alterkalker.
Døpefont
Døpefont av tre med sylindrisk kum som har utsparing for dåpsfat. Dreiet skaft med en øvre og nedre nodus. Flat, åttekantet fot. Fonten er lys gråhvit med grønn og mønjerød staffering.
Korskille
Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen.
Prekestol
Renessanse, ca. 1630. Tre synlige sider av sekskantet, flatbunnet prekestol. Storfelt med fyllinger dekorert med portalmotiver under rektangulære felter med flatskurdsmotiver i gjennombrutt arbeid. På hjørnene mellom storfeltets fyllinger står halvsøyler med profilerte baser og kapiteler. Nedre smalfelt har udekorerte fyllinger som flankeres av diamanterte kvadere mot hjørnene. Øvre smalfelt har fyllinger med beslagornamentikk flankert av kapitel-liknende hjørneknekter som bærer en utkragende håndlist med tannsnittbord og kymation. Prekestolen er oppmalt i nyere tid. Farger: lys grå, blå, grå, mørk grønn, mønjerød. En enkel trapp fører opp til stolen.Prekestolhimlingen er sekskantet, flat med en midtstang som støttes av bøyler. Sidene er kronet av gavlstykker og hengeplater med rankemønster i gjennombrutt arbeid. Et av gavlstykkene har innskriften “Thorbjørn Enes 1767”. Under himlingen henger en forgylt due. Farger forøvrig: blå, grå, mørk grønn og mønjerødt.
Lesepult. Ny. Standard type med to ben. Lyslakkert.
Benker
På tårnloftet står en kistebenk som opprinnelig må ha stått i koret. Bred sarg med setefjel som danner hengslet lokk over to lukkede, låsbare rom. Setefjelen har låsbeslag. åpen rygg med loddrette sprosser og profilert toppbrett. Vangene ender øverst i sirkelrunde, udekorerte felt. Benken er umalt. L. 140 cm. Br. 34 cm. H. 82 cm.
I våpenhuset står to dørblad som må ha tilhørt kirkens gamle benker. Begge har innskåret årstallet 1714. Den ene har enkel profilering på ramverket, den andre har i tillegg en bekroning bestående av tannsnittlist og kymation. I dørfyllingen er følgende innskrift innskåret: “Den erlige og vel fornemme Danemand Peder Iversøn Fureberg og hans konne den erlige og Gudfrøgtige Dannequinde Maren Nilsdater: Dem har bekost (sic) og forert alle stolerne til dete Guds huds og tempel. Ano 1714”. På det andre dørbladet innskriften: “Den erlige Danemane Peder Iversen Fureber og hans Kone hafver koste dise stole til Gus hus”.På kirkeloftet er lagret ti dørblad av samme type. Fire av disse er kronet av tannsnittlist med kymation. Et har innskriften “I.A.S. K. 1714 T.I.S.” Benkene i skipet er nye fra 1950-årene, men utformet etter mønster av de gamle benkene. De har enkle, rektangulære vanger med tilsvarende enkle dører og åpne benkerygger. Rygger og vanger krones av flate, riflede lister. Benkene er grå med staffering i mønjerødt og grønt. Klokkerstolen i korets nordvestre hjørne er av samme type som benkene i skipet.
Orgel
På loftet ligger rester av kirkens første orgel som ble bygget av Johs. L. Ness, Rosendal ca. 1900. Før 1993 sto et pedalharmonium levert av Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy i koret. Det ble dette år erstattet av et nytt orgel levert av Snertingdal orgelfabrikk. Det er på 6 stemmer med mekanisk overføring.
Rituelle kar
Inventarlistene fra 1683 og 1723 nevner "j Kalch och Disk af Sølf med Hans Excellence Hr: Baron Rosencrantzis Waaben paa". Disse gikk tapt ved en brann paa Ænes gård i 1758. Regnsk. 1759 opplyser at almuen i Ænes sogn hadde samlet inn penger til en ny kalk og disk som ble levert av gullsmeden Søren Carelsen. Kalken kostet 18 Rdlr 3 ort 6 sk. I tillegg kom arbeidslønn 2 Rdlr. 4 ort 8 sk. og forgylling 3 Rdlr. som ble betalt i desember 1759. Alterkalk. Sølv, kupa innvendig forgylt. Antakelig identisk med kalken fra 1759. Kupa tilnærmet halvkuleformet med svakt utbøyet munningsrand. Sylindrisk skaft med nodus. Flat, rund fot. Udekorert. To stempler C.S. (Carelsen, Søren?) H. 17 cm. Diam. kupa 10.5 cm, diam. fot 12.6 cm. Til kalken hører en nyere, løs kupa av sølv, innvendig forgylt, med helletut.
Disk. Sølv. Flat tallerkenformet med inngravert seksbladrose. To stpl. C.S. Diam. 13 cm.
Tredve særkalker av sølv, innvendig forgylt.
Dåpsfat av hamret kopper, innvendig fortinnet. Diam. 26 cm.
Vannmugge. kopper. Sylinderformet korpus med bred helletut og hank. Kjegleformet fot.To "rebekkakrukker" sortglassert stentøy med forgylt rand rundt foten, forgylt kors på korpus og forgylt munningsrand.
Paramenter
Alterduk. ”j Alter dugh”† nevnes i inventarlistene fra 1683, 1723 og 1812. Den nåværende alterduk er av lin. Den har bred bord i hardangersøm med vekselvis kors og krone i arkadefelt. Tunget kantbord nederst.
Messehagel. Inventarlistene i 1683 nevner en rød fløyels messehagel† mens inventarlisten i 1812 nevner "en Messehagel af rødt fløyel, med Kristus paa Korset og et kors af brede Sølvtresser, og et Kors af Sølv-tresser fortil, ligesaa rundt omkring". a) Messehagel av fiolett fløyel med rødt bomulls fór. Skjoldformet med innsvingning under skuldrene. Skulder-hekter og vid halsåpning. Rygg og forstykke kantet med gullbånd og lisser. Forstykket er uten dekor, men ryggen har krusifiks med kors av brede gullbånd og plastisk utformet Kristusskikkelse med kropp av vevede sølvtråder, gult lendeklede med gullstjerner, sort hår og glorie av gulltråd. St. br. 75 cm. Skulderbr. 56 cm. H. forstykke 83 cm. H. rygg 101 cm. Kristusskikkelsen er ant. identisk med Kristusskikkelsen nevnt 1812, mens messehagelen forøvrig er nyere. b) Nyere messehagel. Rødt ullstoff med små innvevde kors, gult silkefór. Ryggen har kors med Kristusmonogram, forstykket stolpe konturert av bånd i blått og gull.
Lysstell
To alterstaker. Messing. Barokk type. Ant. 1700-tall. Balusterformet skaft med vid krave og lyspigg. Til toppen av skaftet er festet to dobbeltsvungne lysarmer med kraver og kuleformede lyspiper. Flat, rund fot. På den ene stakens fot tre våpenskjold, ett med bølgelinjer og hjelm med 7 vimpler flankert av initialene M.O.O.D, ett med bumerke og initialene O.N.S. og ett med monogram HA i skjoldet og initialene H.A.S. På den andre stakens fot står initialene G.S.S. * G.B.S. Ustpl. H. 40 cm.
Stake. Messing. Barokk type. Balusterformet skaft med vid, lavtsittende krave. Skaftet ender i sylinderformet pipe. Høy dobbeltsvunget fot. H. 20 cm. Diam. fot 14 cm.
Stake. Sølv. Nyere. Sylinderformet skaft med nodus, flat, vid, rund fot. Innskrift: "Ei takk frå huslyden Ingeborg og Mortein Furuberg" Stpl. 830S TH. MARTHINSEN.
Liten seksarmet lysekrone av messing. Barokk. Balusterformet skaft som nederst ender i kule med knott, øverst i trepassformet hank. Seks dobbeltsvungne lysarmer. Ingen innskrift.
Syv nye toarmede lampetter. Messing, barokk type. Montert med elektrisk lys.
Lykt. Jernblikk. Sylindrisk korpus med kjegleformet tak. Tre rektangulære lysåpninger hvorav den ene har hengslet dør. Åpningene dekket med svineblære(?). H. 38 cm, Diam. 13 cm.
Klokker
To klokker fra middelalderen, den ene i bruk i tårnet, den andre henger på loftet over skipet. Begge er av tidliggotisk type med slank, nesten sukkertoppformet korpus. Slagring med horisontal underside. Over slagringen to grunnt markerte lister. Tilsvarende randlister på halsen med små innrissede kors mellom listene. Svakt rundet kroneplate med kraftig hank og seks bøyler.Diam. slagring, klokken i tårnet: 61 cm. H. til krone-plate 61 cm. H. med hank 73 cm. Diam. slagring, klokken på loftet: 59 cm. H. til kroneplate 54 cm. H. med hank 70 cm. c) Nyere klokke med innskrift "Land, land, land, høyr Herrens ord. Ænes kyrkja 1983". Diam. 63 cm. H. 58 cm.
Bøker
En utgave av Johan Arndts Sande Christendom, Kristiansand 1838. Mrk. Ænes Sogns Almuebibliotek no. 1. Et eks. av Kingos psalmebog.
Møbler
To brudestoler i koret. Mørkt beiset treverk, blomstret, damaskvevet setetrekk.
Offerkar
To moderne almissesamlere i repositorium, korets sørmur.
Blomstervaser
To blomstervaser. Sølv. Slankt, tulipanformet korpus, flat, rund fot. Innskrift "Ænes kyrkja 1958". Stpl. M.AASE 925S. H. 20.7 cm.
Diverse
På loftet ligger flaggstang og et rødt flagg til bruk under mobilisering.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Kirken ligger på en terrasse som slutter ca. 6 m sør for skipets sørmur. En tilsvarende terrassekant kan sees i vest. Terrassekantene markerer antakelig utstrekningen av den opprinnelige kirkegården. Nåværende kirkegård er utvidet på alle kanter. Mot sør og vest ble den utvidet i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1950-årene. Mot øst er den begrenset av en bakkemur, forøvrig av gjerder og hekker.
Gravminner
To gravminner i form av hjulkors av kleber er plassert mot kirkens vestmur på nordsiden av tårnet. I følge Nicolaysen (1887) fantes det åtte hjulkorsformede gravminner fra middelalderen på kirkegården.
Bygninger knyttet til kirkegården
Nytt uthus ble bygget ved kirkegårdens sørvestre hjørne i 1950-årene. Det ble påbygd med et bårehus i 1984.
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-48.
- Statsarkivet i Bergen. Ænes kirkestol 1683-1901, l.nr. 120 a.
Trykte kilder
- Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
- Aslak Bolts jordebok, utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet, Oslo 1997.
- N. Nicolaysen, Antikvariske notiser, Fortidsminneforeningens årsb. 1887.
- Th. S. Haukenæs, Natur, folkeliv og folketro i Søndhordland, Bergen 1888.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
Bilder
- Eksteriør
Hovedinngang
- Interiør
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Koråpning
Alterparti
- Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Orgel
