Aurskog kirke
Fra Norges Kirker
| Aurskog kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Aurskog-Høland kommune |
| Prosti | Østre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.926919,11.456824 |
| Fellesråd | Aurskog-Høland kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 022100401 |
| Soknekatalognr | 02080601 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Aurskog kirke ble viet Sta. Margareta (RB). Kjøpt 1724 av Gjert Reiner og solgt til lensmann Peder Andersen Hogstad og Christoper Christophersen Hareton 1728. Eier i 1819 var Gudmund Erichsen Harckeruud. Kirken ble kommunens eiendom 1855.
Kirken ligger ca. 15 km østsydøst for Glomma og Blaker kirke på en slette ved prestegården, som heter Aur. Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke 1617. Den sto på sydsiden av riksveien rett øst for prestegården og ble revet 1883, da den nåværende kirken var blitt reist noe lenger øst mellom riksveien og bygdeveien til Aurskog st. Materialene fra den gamle kirken skal være brukt til bygging av kommunelokalet (Heyerdahl, s. 82). Den nåværende kirken er omgitt av nettinggjerde med støpejernsstolper. På sletten mellom kirken og bygdeveien står et uthus og noen hestegrinder. Syd for kirken er Sta. Margareta kilde, som har vært søkt for sitt helbredende vann (Heyerdahl, s. 75). Den gamle kirkegården, som er utvidet mot øst og syd, blir fremdeles brukt som gravplass. Mot veien hegnes den av en beplantet mur, forøvrig har den tregjerde.
Middelalderkirken †
En har ikke kjennskap til middelalderkirkens utseende, heller ikke er noe av dens inventar bevart. RB forteller at kirken fikk et oblatjern† og en kjele† av Sira Gudleiker. En runesten er bevart i UO. (Se kirkegård og gravminner.)
Tømmerkirken†
Bygningen
Tømmerkirken var angivelig oppført 1617. Den hadde rektangulært skip, smalere rett avsluttet kor og vesttårn. En grunnplan av kirken fra 1660-årene viser at skipet var ca. 18 alen langt og ca. 13½ alen bredt, koret ca. 8 alen langt og ca. 11 alen bredt og vesttårnet ca. 7 alen langt og ca. 8 alen bredt. Skipets vegghøyde var 8 alen. Kirken gjennomgikk forandringer i 1660-årene. Vesttårnets nedre del ble innredet med stoler og sydvindu og tatt i bruk som utvidelse av skipet. Samtidig ble det bygget et nytt våpenhus foran vestportalen. Grunnplanen viser at skipet hadde sydportal og 2 sydvinduer. Et foto av kirken fra vest viser et lite, høytsittende vindu på søndre del av skipets vestvegg. Koret hadde ett sydvindu og fikk våpenhus foran sydportalen. Inntil korets nordside ble det laftet opp et sakristi.
Tømmerveggene sto på grunnmur, som ble reparert 1635, og hadde utvendig bordkledning, som ofte ble reparert. En reparasjon 1704, da kledningen ble «forbædrit med nye Bord saa oc lister over samme kommingerne» tyder på at kirken fikk listepanel. Kledningen ble jevnlig tjærebredd, men 1808 heter det at kirken «trenger til at mottage øverstrygning med brunrødt». Av det gamle foto fremgår at novkasser og vindskier var hvitmalt.
Sakristiet ble oppført av tømmer i 1660-årene. Det var like langt som koret og ca. 5 alen bredt. Tømmerveggene ble utvendig bjelkehugget og fikk utvendig tjærebredd bordkledning. Sakristiet ble innredet med loft og gulv, dør til koret og vindu mot nord og øst. Taket ble tekket med tegl.
Våpenhusets kledning og bordtak ble reparert 1653. Kirken hadde den gang bare våpenhus i vest. Det ble erstattet av et nytt våpenhus av bindingsverk i 1660-årene. Det var ca. 5 alen langt og bredt. Mot vest fikk det portal med 2 halvdører. Vegger og sadeltak ble bordkledd og tjærebredd. Samtidig ble det reist «En Ny Sualle Vden for Cordzdøren med tømmer, boer til tag, Wegge, døre och Gaule».
Vesttårnet var oppført av tømmer noe høyere enn skipet. Det var avdekket med sadeltak. Veggene hadde tjærebredd bordkledning, og taket var tekket med bord. Det fikk ny huv 1661, og samtidig fikk tårnet en ny trapp og et nytt loft. Da nedre del av tårnet ble innredet til vestutvidelse av skipet i 1660-årene, ble veggene bjelkehugget innvendig, et sydvindu ble satt inn og det ble lagt nytt gulv. I 1694 heter det «Som den ved Kirchens Vestre Ende staaende Klockestoels Klædning, ovenpaa, af Draab oc ælde aldellis var forraadnet, hvor over meget var fordervet, til hvis forekommelse højnødvendig behøfdes It lidet Torn derpaa at schulle Settes, Mens som fornte Tornefoed eller Klocke Stubbuel allereede udj Laffterne saaledes var fordervet, At ej noget Torn derpaa til bestandighed kunde sættis eller Klockerne der udj længere blive Hængendes, Alt saa er forete Klocke Stubbuels Laffteverch indtil Kirchens Vegge nedtaget, oc der effter i liige Linie med Kirchen, med Sperreverch, oc Tag, forsiunet, oc it Sømmeligt Torn midt paa Kirchen af nye opbygt oc forfærdiget». Tårnets øvre del ble altså revet og skipets tak forlenget ut over den gjenstående tårnfoten. Klokkene ble hengt opp i den nye takrytteren.
Takrytteren ble oppført midt på skipets møne av «Bygmester Børger Larsen Berg» 1694. På den nedre 4-kantede delen, som ble båret av 4 stolper, ble det lagt en stjerne som bar den 8-kantede hjelmens mast og gratsperrer. Det ble laget «1 stor Jern Spiir til Tornespitzen med fløj og Knap». Hjelmens øvre del ble beslått med blikk; nedre del fikk listet bordkledning. Kledningen ble tjærebredd. Takrytteren beholdt sitt utseende i hovedtrekkene inntil kirken ble revet. Da loftsbjelkene ikke tålte vekten av takrytteren, ble underlaget forsterket 1713 av «Lars Borgeszen Tømmermand» samtidig med at han reparerte kledningen. I den nåværende kirken oppbevares et ca. 2 m langt jernspir med kule, hane og kors og årstallet 1794, som tyder på at takrytteren er blitt reparert eller ombygget dengang. «Hovedkirken har for 2 Aar siden faaet nyt Taarn» heter det 1839, men et foto av kirken før den ble revet viser at takrytteren beholdt sin gamle form.
Takene ble tekket med tegl i 1620-årene. Både bordtroer, lekter og taksten ble reparert flere ganger. Kortaket fikk tjærebredd spontekning 1681, som ble skiftet ut med tegl 1735. Alle tak var tegltekket da kirken ble revet. Da øvre del av vesttårnet ble revet og skipstaket forlenget ut over den gjenstående tårnfoten 1694, ble dette nye taket reist av sperreverk. Ved samme anledning ble det laget «2 smaa Spiirer paa Kirchens østre oc Vestre Gaufler med 2de nye beslagne Blick fløyer til».
Himlingen over skipet var kledd til loftsbjelkene. Ved forandringene 1694 ble himlingen reparert, men loftsbjelkene tålte ikke vekten av den nye takrytteren, og 1712 meldes det om skader på bjelkene og himlingen.
«Gulvet i Chorit uden for alteret er temmelig dybt nedsiunchen formedelst Bielchene derunder ere fordervede oc nedsiet, saa det behøves med tvende nye lange Bielcher at Underlegges, at gulvet dereffter Kand forhøyes» heter det 1688. Reparasjonen ble utført 1700.
Interiør
Om interiøret heter det i 1688 at «Indredningen i Kirchen af Stoeler oc andet er temmelig. Udi Kirchen er tvende pulpiturer på den Nordre oc Vestre side. Mens behøfdes it lidet dito paa den Syndre side formedelst mangel af rom til almuen». I 1665 ble anført at man trengte en skriftestol i det nyoppførte sakristi, og av besikt. 4 år senere fremgår at skriftestolen var utført.
I Heyerdahls beskrivelse av kirken heter det:
«Skibet er adskilt fra Koret ved en Tvervæg, som dog er aaben ved en stor rundbuet Port med Søilerader paa to sider... 1762 blev der giort en Hovedreparation i Kirken og Stolraderne paa to sider af Kordøren troes da at være gjorte af en tysk snedker». Ved døpefonten sto en gammel tavle «som maaske før den nuværende har været altertavle og røber sin Katholske Oprindelse ved nogle daarlige Billeder malte i flere Felt».
Inventar
Av kirkens gamle inventar er 2 altertavler, en døpefont med himling, brudebenk, klokker og diverse løst inventar overført til den nye kirken. (S. d.)
Kirken fra 1881
I Urskogs Beskrivelse fra 1882 meddeler Anders Heyerdahl: «Ved Formandskabsbeslutning af 1875 blev det bestemt, at nye Kirker skulde bygges baade i Blaker og Urskog, og begge ere opførte i 1881. Aurs Kirke er en Langskibskirke, opført af Bygmester Schiisler efter Tegning af Ing. Schønheyder (sønn av daværende sgpr.), bygget af Bindingsværk med tredobbelt Bordpaneling, samt Mellemlæg af Pap og har 700 siddende Pladse. Den er anslaaet at koste 32 000 Kr. Aurs nye Kirke er bygget paa den anden Side af Veien, øst for den gamle Kirke. Kirkegaarden forbliver paa samme Sted. Under Opførelsen af Kirken blæste Bindingsværket ned, fordi Taget blev tækket, førend Væggene vare panelede. Arbeidet blev derved forsinket, saa at Indvielsen først vil foregaa til Vaaren 1882.» Den fant. sted 2. juni.
Bygningen
Kirken har kraftig vesttårn, bredt rektangulært skip med korte korsarmer midt på nord- og sydveggen og smalere, kvadratisk kor med sakristi på hver side. Sakristiene avdekkes med pulttak fra korveggene og har inngang fra øst, vindu i langveggen og dør til koret. Alle vegger er oppført av bindingsverk og står på grunnmurer av fuget bruddsten. Veggene er utvendig og innvendig kledd med stående staffpanel som deles av vannrett list i høyde med vinduenes sålbenk. Utvendig er panelet hvitmalt. Det avsluttes mot vannbord over grunnmuren, og i rafthøyde har alle gavler en vannrett list. Vesttårnet har tilsvarende list i skipets rafthøyde og mønehøyde. Alle hjørner er utvendig og innvendig avstivet med strekkfisker. Midt på skipets langvegger springer en smalere tverrarm ca. 1 m frem. Tverrarmene avdekkes med tverrstillede sadeltak ut fra skipets langsgående sadeltak og har trekantavdekkede portaler skjermet av stolpebårede sadeltak midt på gavlveggene. På hver side har de ett høyt, trekantavdekket vindu. Skipets langvegger har 2 tilsvarende vinduer på hver side av korsarmene. Tårnfoten har ett tilsvarende i hver sidevegg, og koret har 2 i østveggen og ett i østre del av hver sidevegg.
Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet og er hevet ett trinn i korskillet. Her står 2 stolper som forbindes innbyrdes og med hjørnestolpene med utskårne bueknær under drageren i rafthøyde. Stolpene har korsformet tverrsnitt og 8-sidede kapiteler under buene. I flukt med korets sidevegger har skipet 2 rader takbærende stolper med tilsvarende kapiteler og bueknær. De 6 stolpene i hver rad korresponderer med langveggenes strekkfisker og bærer langsgående dragere i rafthøyde. Herfra går stolper opp til takstolens sperrer som avstives med ett sett hanebjelker og sperrestøtter ut til de undre sperrer, som møtes i høyde med hanebjelkene. Himlingen, som består av staffpanel, er lagt på åser over undersperrene i midtfeltet og over undersperrene og sperrestøttene i sidefeltene. Korsarmene har vannrett himling i rafthøyde. Det samme har koret, men her er himlingen hevet ca. 1 m i et 8-sidet midtfelt. Tårnfoten har trekantavdekket vestportal med overlys og skjermende, stolpebåret sadeltak. Fra forhallen er det 2-fløyet dør til skipet og trapper til annen etasje med inngang til galleriet og trapp videre til klokkestuen, hvis vegger avsluttes med gavler utvendig. Fra dem går sadeltak inn mot den høye, 8-kantede, platetekkede hjelmen som bærer spir med kule, kors og fløy med årstallet 1881. Alle tak er tekket med skifer.
Interiør
Klokkerbenk på korets sydside, døpefont på nordsiden. Prekestol ved korskillet, på sydsiden. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.
Farger
Farver fra 1949 etter forslag av restaureringskonsulent Finn Krafft: Veggene brungule, gråblått brystningsfelt med dekklist i noe dypere blått som går igjen på strekkfiskene, i himlingens bjelker og på søylene i skipet. Galleriet har de samme 2 blåfarver. Brungult i himlingen. Grått gulv, rødbrune benker. I 1881 fikk koret kulørte glassruter av sgpr. Jørgen Schydtz. Disse ble i 1919 erstattet av 4 glassmalerier utført av Finn Hansen etter tegninger av Henrik Backer. Motivene er fra nord: kors med Kristushode i krysset og innskrift fra Joh. 6, 35. I øst Jesus i Getsemane, innskr. fra Luk. 22, 42 og himmelfarten m. innskrift «da stode to mænd i hvide klæder. . .». Sydvinduet gjentar motivet i nordvinduet men har innskrift fra Luk. 2, 14. Glassmaleriene ble forært av Hans Killingmoe, Nordre Stubjahr.
Lys og varme
Ovnsfyring, elektrisk lys.
Inventar
Altertavle
Altertavle, renessanse (i tårnet). Ant. den samme som ifølge Urskogs Beskrivelse var bekostet 1643 eller snart etter som «Gravminde efter Præsten Oluf Bergersen af sammes Enke da han var begravet for Alteret». Ant. er det også denne tavle som ifølge Heyerdahl sto reist mot veggen innenfor døpefonten. Tavlen er i snekkerrenessanse. Midtfeltet har 3 jevnhøye fyllinger i portalformet ramverk og mellom disse riflede pilastre med joniserende kapiteler. Derunder smale, liggende fyllinger og nederst tilnærmet kvadratiske fyllinger. Vinger og toppstykke er forsvunnet. Intakt staffering i rødt, grønt, gråblått og gråsort. I hovedfeltene korsfestelsen med Maria og Johannes malt etter stikk av Crispin de Passe, men uten stikkets Maria Magdalena og roverne. Under billedfeltene gul innskrift (fraktur) på blå bunn: «Om denne widne alle Propheter att alle de som tro paa hannem skulle ved hans Naffn haffue Syndernis forladelse». Forøvrig staffering med Jesu monogrammer og bladornamenter. Mål 169 x 139 cm.
Altertavle, rokokko (i tårnet). Samme type som Hvaler kirkes altertavle. Arkitektonisk ramme med korintiserende søyler og brutt gavl hvori englehode i sky- og strålekrans. Basunengel på hver side. På søylepostamentene «RH DH 1769». Rundt storfeltet ramme med stiliserte grener og rokokkoornamentikk. Stafferingen intakt i grått med gull. I storfeltet er oppspent lerret med oljemaleri av nadverden, malt etter samme forlegg som altertavlen i Eidsvoll kirke, med Kristus sittende i forgrunnen. Kristus i rosa kjortel, disiplene i røde og blå kjortler. Over gruppen blått draperi. Fyllingene nederst har innskrift i gull på sort bunn: «1 cor c 11 Hvert meniske prøve sig selv. V 28 oc saaledes æde af brødet og drikke af kalken». Ca. 250 x 170 cm.
Altertavle, nygotikk. Oljemaleri på lerret av oppstandelsen, kopi av C. Brun etter A. Tidemand i Bragernes kirke. Rammen i gråbrunt og gull. Nederst innskrift fra Joh. 11, 25. På baks. malt: «Givet til Kirken af Urskog Kvindeforening Aar 1881».
Alterring
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre.
Døpefont
Døpefont, kleber, middelaldersk. Defekt kum, avtrappet fot. Fotens største diam. 72 cm.
Døpefont (i tårnet). Ant. fra midten av 1700-årene. 8-kantet dekkplate med rikt profilert belistning som danner ramme for 8-kantet dåpsfat. Fot av 3 brede, sveifede bord. Farver: platen i blått, oker og med marmorering. Foten grå og blå. H. 95 cm, diam. 74 cm.
Døpefont, gotiserende med 4 dreiede søyler innfelt i skaftet. Malt i gråbrunt og gull. Forært av sgpr. Schønheyder 1881 (Heyerdahl, s. 81).
Døpefonthimling
Døpefonthimling (i tårnet). 8-kantet kroneform, marmorert og staffert med noe gull. Nederst innskrift: «Dens Opmaling bekostet af Mette Lofsrud Anno 1762».
Prekestol
Prekestol, renessanse (i tårnet). 5 fag. Fyllinger i portalformet ramverk med riflede pilastre og svikkelrosetter. I fyllingene kan skimtes stjerne i intarsia under overmalingen. Smalfelter oppe og nede. De øvre har spinkel buerekke i lavt relieff. Kraftig profilert kronlist. Svunget bunn med lister som ender i små volutter. Kule nederst. Ant. har prekestolen vært uten staffering opprinnelig (sml. prekestol i Ullerøy, Østfold). Nåværende staffering er fra 2. halvdel av 1700-årene, ant. 1769; gråblått med marmorering. I fyllingene Kristus som Salvator
Mundi, 3 kvinneskikkelser, muligens Spes, Fides og Caritas samt en apostel. Bunnen rødmalt med utydelig innskrift med hvit frakturskrift: «Dene prædikestoels staffering haffver erlig oc gudfrychtig quinde Anne Steffensdatter (?)...». Eldre staffering kan skimtes under den nåværende.
Prekestol, 8 fag med speilfyllinger. Hviler på høy, kraftig søyle omgitt av 8 slanke søyler. Farver: gråbrunt med sjablon på hjørnesøyler og i fyllingene. Noe gull. Rød plysj på karmen. På lesepulten rød plysj med gullgaloner.
Prekestolhimling
Prekestolhimling, renessanse (i tårnet), 7-sidet med fyllinger og kraftig profilert belistning. Langs kanten oventil sveifede plater og dreiede kuler. Staffering fra 1769: Marmorerte lister, noe rødt og grønt. Skymalt underside. Innskrift i fyllingene (gull på sort) «Sogneprest 17 Lars Rasch 69 Omvender Eder og Troer Evangelium Marc 1 cap v 15». På undersiden krok til feste for due†.
Benker
Benker med sveifet vange. Liggende fylling i ryggen. Brystning foran de fremste benkene samt benkene mot krysset.
«Brudebenk», står i tårnet, ant. fra midten av 1700-årene. Ryggbrett og vanger sveifet. Farve: gråblå. H. 115 cm, br. 130 cm.
Orgel
Harmonium† kjøpt 1861.
Orgel utført 1882 av orgelbygger Nielsen, Chra. 10 stemmer. Prospekt i nygotikk. Farver: gråbrunt med gull. Forært av Lars Hendriksen Nordbye, Gudmund Lomsnes og Lars Andersen Nordbye.
Malerier
Om. på lerret av korsfestelsen med Maria Magdalena og roverne. Etter stikk av Crispin de Passe. Naivt utført, ant. i 2. halvdel av 1700-årene. Lys gråblå tone, noe rosa. Enkel, sortmalt ramme. 97 x 90 cm.
Om. forestiller sgpr. Lorentz Wittrup Schonheyder, f. 1807, d. 1890.
Rituelle kar
Kalk† og disk† av forgylt sølv, vekt 26 lod (1675) omstøpt 1721, stjålet 1765.
Kalk og disk, sølv, fra 1765. Ny kupa med utvendig forgylt kant. Innskrift fra det gamle beger:
«I steden for Den bortstjaalne Kalk og disk i Aaret 1765 heraf Urskaug Kirke er denne igjen bekosted af Enken Ragnild Hansdatter Hareton, Gunder Gundersen Aamot og Christopher Hansen Hareton i Aar». Flattrykt, kuleformet nodus. Traktformet fot med avtrapning over knekket vulst. Stpl. kronet C 1763 (Chra. bystpl.) KS 65 (Knud Smith 1765) IM St. W (Jacob Møller Stads Wardein). Vekt med disk 44 lod. H. 24, 5 cm. (Kat. 1901 nr. 217.)
Sognebudskalk og disk i trefutteral. Sølv, kupa forgylt øverst innvendig. Utvendig gravert: «Herren er min hyrde, mig skal intet fattes». Under bunnen: «O. L. P. 1736». Stpl. 2 gange RM (Romanus Møller d. y. Chra.). H. 11 cm. Diam. 6, 5 cm. (Kat. 1901 nr. 215.) Disken har gravert Agnus Dei og innskrift på kanten: «See det Guds Lam som bærer Verdens synder». Ustpl. Diam. 8, 3 cm.
Oblateske, sølv, rund med buet lokk. Innskrift på siden: «Berger Suensen Hokstad og Torre Larsen Hareton hauer ladet denne bekoste. A° 1748. I Steden for den som blev her af Stedet bestaalen A° 1745.» Stpl. LH (Lorentz Hoffmann, Fr. hald). H. 6 cm. Diam. 9, 5 cm. (Kat. 1901 nr. 216.)
Alterkanne, sølv, utført av gullsmed Lie i Chra. Ant. den samme som ble forært av fru Valborg Haneborg 1881 (Heyerdahl, s. 82).
«1 Stoer Drefwen Pochlet Meszing Bechen† I Fundten» (1675), «eet stort Tin døbe Fad†» (1748). - Nytt dåpsfat og kanne av tinn.
Paramenter
Alterduker. a)† «Smuch besyed om Kring kandterne med rødt Silche i Blomster, foræret af sgpr. mag. Christian Muus og hans Kiereste hvis Nafne og Vaaben ogsaa findes derpaa» (1675). b)† Forært av presten Niels Gudmundsen 1706. Silkebroderiet fra den eldre alterduk ble overført til den nye. c)† Forært av Hedvig Haneborg 1881 (Heyerdahl, s. 82). d) Hvit lin med Agnus Dei, kors og kalk i utskårssøm.
Antependium, rød plysj, sterkt falmet.
«1 gammel Tør Klede† til at Legge ofwer Kalch og Disch» (1675). Kalkklede† forært av presten Niels Gudmundsen (invl. 1707, muligens identisk med «et smukt silke tørklæde» 1732).
Messehagler. a)† Av brun floret med gullgaloner anskaffet 1652. b)† «1 gammel Brun Blommet Caffes Meszehagel»† (1675). c)† Av rød «Borgonie Fløyel» med sølvgaloner anskaffet 1723 for 18 rd. d). Rød fløyel med gull- og sølvbrodert krusifiks samt årstall 1765 i sølv. Gullgaloner langs kanten og i 2 stolper over brystet. Opprinnelig var det 3 stolper. Fløyelen ble fornyet i DNH 1955, og den ene stolpen ble tatt vekk samtidig. 113x74 cm. e) Rødfiolett fløyel med gullgaloner i kors og langs kanten. Ant. den samme som ble forært av Halvor Nordby, Clement og Emil Heyerdahl 1881 (Heyerdahl, s. 82).
«Mesze Serck† aff fin Lerrit» (ny i 1651). Ny messeskjorte† 1706, messeserk† av klosterlerret 1734.
Lysstell
Lysstell, «2 Drewen Meszing Liuse Stager til Wox Lius, 2 smaa Liusze Stager† til Telge Lius af støbt Meszing» (1675). De drevne staker står nå i tårnet; lyspigg, bred 8-kantet krave og fot. Rundt skaft. H. 38, 7 cm.
Alterstaker, plett, gotiserende, gjennombrutt krans øverst på skålen. Stpl. Larsen. H. 62 cm. Gitt av Chr. Haneborg på Fosser 1882.
2 4-armede lysekroner av plett. Hver arm har 4 lysholdere. Gitt av Gaspar Anton Hanneborg til Houggrim og hustru.
Lampetter, nye, enkle med gult glass.
5 lysestaker fra begravelser, dreiede, sortmalte. Dessuten 2 sortmalte kandelabre med 3 tverrarmer for levende lys. H. ca. 250 cm.
Klokker
2 klokker† 1675. Den minste ble omstøpt 1681 og er fremdeles i behold. Den store klokken† ble omstøpt 1730 på Peder Hogstad og Chr. Haretons bekostning, men sprakk 1733 og ble omstøpt på ny i København. Den fikk et vers forfattet av sgpr. Lange i anledning av Christian VI's besøk i Norge samme år. (Verset er gjengitt i Heyerdahl, s. 74.)
3 klokker, a) Innskrift: «Anno MDCLXXXI formatum est ærisonum hoc rege Christiano qvinto prorege uldarico Guldenlovio cura pastoris Christiano musenii episcopo d. Johanne Rosingio» (denne klokke er støpt anno 1681 under Kong Christian V, visekonge Ulrik [Fr.] Gyldenløve, sgpr. Christian Muus, biskop Johannes Rosing). Nederst støpemerke TG (Thomas Gartoe i Gamlebyen). På baks. Christian V's kronede monogram. Diam. 55 cm, h. 56 cm.
b) Palmettborder og innskrift: «mig støbte Erech (!) Rønning i Christiania 1774. Denne Klaake er omstøbt og bekaastet af Urskogs kierke eier Gunder Aamod». På motsatt side: «med Klaakens klang til graven trang maa vi herud hielp da O Gud vaar siel maa blive Iesu brud» Diam. 71 cm, h. 65 cm.
c) Innskrift: «Gegossen von I. Hermann in Memmingen Ton A nr. 1611». Forært av kjøpmann i Chra. Caspar Hansen Ullerud fra Aurskog. Diam. 86 cm, h. 89 cm.
Bøker
«Ressini Bibel† I 4re parter, 1 gammel Sønderrefwen Alter Bog»† (fra 1639), graduale† (1675). Salmebok† kjøpt 1681, Luthers postill† på latin (ant. fra 1624-25).
Nummertavler
2 nummertavler, rektangulære, høye, sortmalte med blå list.
Møbler
«2 beslagen Half Kiste† til at forvare Kierchens Ornamenter udi» (1675).
Lenestol forært til sakristiet av sgpr. Lange som kom til Aurskog 1731. Ant. identisk med lenestol i sakristiet; barokk type. Høytsittende, dreiet forsprosse, 2 sett rette sidesprosser, en baksprosse. Forben med rette og dreiede ledd. Rygg og sete trukket med rød plysj. H. 128 cm, br. 68, 5 cm.
Stol av sortmalt flettverk.
Diverse
Tekstiler, «1 Drejels Haand Klede ved Fundten» 1748.
Skip ant. fra midten av 1700-årene, 3-master, 2 dekk med kanoner. Løve i baugen. Bredt akterspeil med 2 kahyttglugger. Skroget sort med hvite dekk, grønt i kjølvannet. I akterstavnen falmet flagg. L. ca 100 cm.
Faner†. Rester av 2 silkefaner fantes i 1881, den ene med «bestaltercornet» Hans Olufsen Jonstrups våpen; «gjennom en krone krysslagte sverd i blått felt. På hjelmen 5 tvetungede vimpler». Jonstrup døde 1704 (Heyerdahl, s. 108).
«Fyrkar»† reparert 1690.
«Jernpande»† «at Koge tiere udi til Kierchens Behof» (1675).
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Den gamle kirkegård, som fremdeles brukes til begravelser, er utvidet mot øst og syd. Tidligere var den omgitt av gjerde av liggende tømmerstokker som var avdekket av smale bord og støttet av skråstivere (jfr. gammelt fotografi av kirken). Muligens hadde gjerdet dobbelt stokkebredde, slik som gjerdet i Blaker.
Området rundt den nye kirken er uten begravelser og hegnes av et gjerde med støpejernsspiler.
Tiendebod† reparert 1700 og 1702, siste gang med ½ Skippd. nye Næfvers paalæggelse». Bingene ble reparert samtidig.
Begravelser i den gamle kirken. Iflg. kallsbok var det i den gamle kirken «et hvelvet Gravkammer muret af Graasten og Teglsten med dør mod vest til en Fordypning (under Waabenhuset). Gravkammeret var omhyggeligt og vakkert muret og kunde rumme 3 Kister». Dragonkaptein Hans Michelet, som falt ved Riser bro i Høland 1716, var bisatt under kirkens kor. Ved kirkens nedrivning ble hans levninger satt ned på kirkegården. Michelets første hustru, som døde 1694, ble bisatt nederst ved kirkedøren «udi bar jord».
Gravminner
Av gravminner fra eldre tid er bevart fragment av en runesten i UO; marmor, avsmalnende med liten hulkil. Største bredde 90 cm. Innskriften er oversatt: «Svein på Jar eier mig, og her under hviler Åsa» (Norges innskrifter med de yngre runer I, s. 48-50. Årsb.1867, s. 62, 63).
På kirkegården står en rød granittstøtte over Vagtmester Anders Halvorsen Haneborg 1767-1847 (stortingsrepresentant 1818, 1821 og 1822). H. ca. 220 cm.
Diverse
Lysskjold, Til minne om dragonkaptein Hans Michelet som falt 1716 var opphengt «2 Plader»† med malt våpen; gul sparre, øverst 2 skjell og nederst 3 liljer (Heyerdahl, s. 107). Ant. har dette vært lysskjold fra Michelets begravelse.
4 lysskjold, messingblikk med kranium, grener og ljå. a-b) Fra slutten av 1700-årene, malt medaljong med skjell og initialer «MOR» over en Louis seize-bord. 56 x 52 cm. c-d) Monogram IH i gull på sort bunn. Videre er det bevart 4 skjold fra H. Nordbye og hustrus begravelse 1883.
Sølvkrans med kors og innskrift til minne om sgpr. Lorentz Wittrup Schønheyder. Stpl. Tostrup 1889. Henger i sakristiet.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722.
- Revisjon av regnsk. 1673-85.
- Regnsk. prot. 8 (1681).
- Chra. bispeark, besikt. prot. 1688, pk. 67 (1681, 1692, (94?), besikt. 1696, 1699), pk. 68 (1700, besikt. 1704, 1710, 1712-13, 1720, 1723), pk. 44 (invl. 1688-89), extractionshefter 1765, 1769-71.
- Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1748, besikt. 1748, 1749-50-51), pk. 26 (besikt. 1760, 1791-92), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808, 1810), pk. 29 (1812).
- Tingbok 9. Nedre Rom. (besikt. 1726-30) nr. 42 (besikt. 1760). Klokker B. Svendsens nis.
- Riksarkivet. Rentek. 1624-29, 1631-32, 1635, 1637, 1639, 1651-53, 1656, 1661, besikt. 1665, ca. 1666, pk. 17 (besikt. 1669).
- Danske kans. skap 14 pk. Ill A (1651).
- Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819.
- Diverse. UB ms. fol. 1056 II (u. d. ca. 1733).
- Kallsbok (Prestearkivet).
- Anders Bugge: Ms. om stavkirker (Antikvarisk arkiv). Kirkedeptets arkiv.
Trykte kilder
- DN IV 433 (1362): «Aurs sokn»
- DN IV 829 (1426): ang. visitas «a Aurskoghe»
- RB s. 452 (1394): «Aurs kirkia - Quondam sancte Margarete ecclesia modo non dedicata», s. 562 (1400): «Item a kirkian j oflettaiarn (oblatjern) ok æin bradkietiul sem gaf sira Gudleiker».
- JNV s. 9 «Aur kirche»
- N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger s. 48, 2 udg. s. 37.
- Årsb. 1867 s. 62, 63.
- Anders Heyerdahl: Urskogs Beskrivelse, Kra. 1882, s. 72 ff. og s. 82.
- O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 166.
- Kat. 1901 nr. 215-17.
- Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941, s. 48-50.
Oppmålinger og avbildninger
- Grunnplan fra 1660-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
- Foto av den gamle kirken fra vest, smijernsspir og snekkerprofiler, 2 blad, m. 1: 20, 1: 1 ved Håkon Christie 1954 (Antikvarisk arkiv).
Bilder
- Interiør
Kirkerommet bakre
Kirkerommet fremre
Koråpningen
Himlinger over kor
Himlinger
Vindu 1
Vindu 2
Vindu 3
Galleri
- Inventar
Altertavle
Gamle altertavle
Gamle prekestol med prekestolhimling
Prekestolen
Døpefonten
Orgelet
