Bø kirke i Os, forsvunnet
Fra Norges Kirker
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
Det er antakelig Bø kirke i Os som nevnes i Gaute av Tolgas testamente (DN II, 24). Testamentet må være skrevet før 1288 da han døde. Bergens kalvskinn omtaler kirken på Bø med prest og kapellan, og Bø sogn (se Os kirke). Kirken kan ha fungert som sognekirke frem til reformasjonen. I 1574 stadfestet kong Frederik II en bestemmelse som lensherren på Bergenhus, Christopher Huitfeldt og biskop Geble Pederssønn hadde fattet i 1544. Bø kirke og tre andre kirker som alle var forfalne og hadde liten inntekt og var overflødige fordi de lå nær andre sognekirker, skulle nedlegges. Deres eiendommer, som for Bø kirkes vedkommende besto av klokker, kirkeved, 2 kjeler, 9 kyr og en tiende på 4 lauper samt landskyld av gården Hage på Rafnestranden, skulle overføres til Korskirken i Bergen (N. riksreg. II, s.98-100). I 1625 ble kirkegårdsmuren rundt Bø kirke besiktiget. Dens lengde Ø.-V. var 51 norske alen, og lengden N.-S. var 27 alen.
B.E. Bendixen kunne i 1900 se en steinhaug og rekker av stein som folk på gården Bø satte i samband med kirken. Ved en befaring i 1977 kunne ingen spor av kirke og kirkegård sees. Nord- og Midthordland sogelag har satt opp en stein med innskriften «Her stod Bøar kyrkje» på det sted som tradisjonen har pekt ut som det mest sannsynlige kirkegårdsområdet.
Kilder
Utrykte kilder
- Riksantikvaren, antikvarisk arkiv. Befaringsrapport.
Trykte kilder
- Diplomatarium Norvegicum b. II.
- Bergens Kalvskind, utg. av P.A. Munch, Kra. 1843.
- Norske Rigsregistranter, b. II.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
- O.B. Skaathun, Soga for Fusa - Hålandsdalen og Strandvik, b. 1, Bergen 1961.