Berg kirke

Berg kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Halden kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.137355,11.329485
Fellesråd	Halden kirkelige fellesråd
Kirke-id	010100101
Soknekatalognr	03100403
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke. Kjøpt 1723 av konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund som også kjøpte Skjeberg kirke. (Werenskiolds svigersønn, Chr. v. Wedel, solgte kirken til Jørgen Jonsen Bjørnestad 1742). Eier 1745 Jacob Pleym, 1747 Halvor Ottesen Herrebrøden, etter 1768 kjøpmann Just Wolberg, Fredrikshald, 1811 major Emrich Schløsser, 1813 gårdmann Gunder Hansen Strand, 1847 Hans Gundersen Strand. Kommunens eiendom 1859.

Berg kirke og prestegård har fri beliggenhet på en høyde ca. 2 km nord for Iddefjorden. Kirkebakken i syd har delvis tjent som tun for prestegården. Langs østsiden av kirkegården, mellom denne og prestegården, går en bygdevei fra Svinesund som krysser kongeveien Oslo — Halden nordøst for kirken. Tidligere gikk kongeveien langs kirkegårdens nordside. Den er nå lagt lenger nord, og kirkegården er her utvidet og et gravkapell oppført. Kirkegården er dessuten utvidet mot syd og vest hvor terrenget faller sterkt. Den omgis av torvtekket stenmur med smijernsport i syd. Langs grensen for den gamle kirkegården står store asketrær.

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere, usedvanlig langt kor som ant. har fått sin nåværende størrelse ved en utvidelse i senere middelalder. Øst for koret er tilmurt et sakristi med pulttak. Skipet har en høy takrytter i vest. Takverk og takrytter ble fornyet ca. 1620, og da Nils Werenskiold hadde kjøpt kirken, ble alt treverk igjen fornyet. Kirken ble restaurert 1876 etter tegning av ark. Chr. Christie og 1936—37 under ledelse av arkitekt Andreas Nygaard. Skipets sydportal er helt ommurt; korets sydportal er delvis forandret. Koret har ett gjenmurt vindu mot øst og 2 store sydvinduer. Skipet har 2 nordvinduer og ett sydvindu tilsvarende korets.

Den opprinnelige stenkirkes utseende kan ikke bestemt fastlegges. Det har vært antatt at det nåværende kor har dannet skip i det eldste anlegget, som da får vanlig størrelse (Sætrang). Under sakristiet er det et kalkmurt fundament for et utbygg (Antikvarisk arkiv), men det er for smalt til å være kor. Det kan imidlertid se ut til at skipet er opprinnelig og koret er forlenget ca. 3,5 m mot øst. Skip og kor er nemlig murt i band, og kirkens utvendige sokkel stopper i korets nordmur ca. 3,5 m fra østhjørnet. Innvendig har korets nord- og sydmur rullestens fundamenter som opphører 3,5—4 m fra østmuren. Murene i skipet er 2,10—2,30 m tykke, i koret 1,80—2,0 m. De er utvendig og innvendig pusset og hvitkalket. Der murverket er synlig utvendig på skipet og vestre del av koret, består det av jevnt store delvis tuktete sten murt med gjennomgående skiftegang og temmelig loddrette støtfuger. Mørtelen har grovere stenkorn i sanden og er oppblandet med knuste blåskjell. Over korets sydportal er det innmurt 3 sten prydet med et rutemønster av forsenkete kvadrater (med side 5 og 7 cm.). Den ene stenen har også en forsenket liggende V (opplysn. i Antikvarisk arkiv). Stenene er nå overpusset. I korets østgavl er det innmurt en overdekningssten for et rundbuet vindu med 16 cm lysåpning. Stenen tilhører ant. et vindu i det opprinnelige koret.

Korets østre del må være murt om i sen middelalder, for sydmuren har et repositorium (Thrap-Meyers oppmåling), og det gjenmurte østvindu har bue murt av store, røde tegl (9 X 14 X 29—30 cm). Østmuren er delvis murt av hugne kvadre som må være brukt om igjen fra det eldre koret. I nord og syd er østmuren seget ut fra langmurene opptil 20 cm øverst, og midtpartiet buler utover. Nordmuren er sunket og seget ut i partiet øst for sokkelen. Dette viser også at koret er senere tilmurt. For å hindre at korets østmur skulle rase ut ble det 1620 sluttet kontrakt med Erland Muremester «. . .Anlangende de 2 store piller som Hand skulle gjøre paa Tend Østre gaull, paa same Kierke, effterde muren war gandske Reffhet och wdsigen» (rentek.). Ved besikt. 1688 heter det at korets østgavl «begynder . . . oven ved at udsie oc staar paa fald, foruden at muuren paa de andre sider er spruchen oc Siunes som at udvige fra Kirchens Muur, hvor udj den med sin er fast muuret . . .» (bispeark, prot. 34). Ved en reparasjon 1694 ble «. . Chorets østre Gaufl som lige ledis var sprucken oc Refnet. . behørigen opmuuret oc forfærdiget . .» (kirkestol).

Murer

Muren slo stadig sprekker i 1600-årene og truet med å rase ut. «Paa den søndre side vil et støche mur paa 24 alen nedtages och igien opmuris» heter det 1665 (rentek.), og 1673 var «Kierche Murren . . meget Brøstfeldig och særlig paa den nordre side, Hvor Murren Hafuer Giffuet sig Heel Meget Ud, Och Icke Kand staaes til At Hielpe, Anderledes End den gandsche Vil Nedertages, och igien af Nye Op Murres I Lengden == Atten allen, och I Høyden ==14 Allen. Iligemaade paa den Vester Ende Er Muren paa forⁿ Maade Ud= schreden == 10 Allen Langt och 14 allen Høyt I ded Nordvestre Hiørn, Vil Och Gandsche Ned Tages, Och Af Nye igien Opmurres» (bispeark. prot 33). Ved Muurmester Anders Hanssen Mielchors omfattende reparasjon av murene 1691 heter det: «Kirchens Vestre Gaufl imod det Nordre Hiørne, saa oc dend Nordre side der tvert imod Hiørnet, som var spruchen oc ud siet, er nedtaget oc behørigen igien op Muuret, desligeste it stort støck der nest hoes som af den Nordre sides Muur var udfalden, hvilchet igien er opmuuret oc behørigen reparerit, saa oc it stort støck Muur Kirchens østre Gaufls Nordre side som motte Udtages oc igien opmuures . . .» (bispeark. pk. 57 A). Skipets nordmur har nå knekker og sprekker og heller en del. Sydmuren har ett jernanker i vest og 2 mellom portalen og vinduet. Vestmuren har avtrappet sokkel som er formurt med moderne tegl slik at murfoten nå har dosering.

Gavlene synes å ha vært stenmurt helt til mønet. «Noget af muuren ved røsted paa den vestre gaufl er løes gaaen oc behøves der sammesteds at bord Klædes» heter det 1688 (bispeark, prot. 34). Ved reparasjonen ved Anders Hanssen Mielchor 1694 ble «. . . Stor Kirchens østre Gaufl, som fra øferste til nederste var Refnet oc Udslet oc een deel udfalden . . behørigen opmuret oc forfærdiget» (kirkestol). Besikt. 1801 sier at kirken «. . Er opført af Graasteens Muur som i den eene Ende strækker sig lige op mod Taget og Rystet, men i den andre Ende indklædt med en Bord-Væg» (stiftsdir. pk. 27). Skipets vestgavl og korets østgavl har nå gråstensmuring til ca. 1,75 m over loftbjelkene og er videre teglmurt helt til mønet.

Portaler

Portalene er delvis forandret. Korbuen var «. . kun en smal Hvelving .. 1858» (forh. prot.), og menigheten uttrykte ønske om å «... utvide den mellem skibet og koret nuværende port eller hvælv der hindrer menigheden at iagttage forretningerne under gudstjenesten ved alteret, at nedtage den mellem skib og kor værende gavl og væg . . ». Ved den påfølgende reparasjon ble gavlen og muren fullstendig revet så koret åpnet seg i full bredde ut mot skipet. Gavlen ble murt opp igjen av tegl over en spissbue som spenner over hele korets bredde og har vederlag i loftbjelkehøyde. Ved restaureringen 1936—37 ble det murt en rundbuet koråpning med ca. 25 cm vangemur i nord og syd og buetopp ca. 20 cm under korhimlingen. Korets opprinnelige sydportal har innvendig rundbuet overdekning og stigende tønnehvelv uten markert vederlag. Utvendig har den anslag og rett overdekning som muligens er noe forandret. Innenfor østre anslag er det et ca. 2 m dypt, treforet bomhull der den slitte bommen ennå finnes på plass; innenfor vestre anslag er det et ca. 60 cm dypt bomhull. Korgulvet fortsetter inn i portalen og danner dens nåværende bunn, men 35—40 cm under dette ligger portalens opprinnelige bunnhelle. Ved den siste restaureringen har portalen innvendig fått nedforing over en rektangulær dør; utvendig har den fått teakdør. Skipets sydportal var 1688 «. . . saa trang at mand med stor besvering liggende der igjennem kand trenge . .» (bispeark, prot. 34). Senere ble den utvidet samtidig med at et vindu med ellipsebuet overdekning ble anbrakt over den. Ved restaureringen 1936—37 ble vinduet gjenmurt og portalen ytterligere utvidet. Den fikk ellipsebuet overdekning og utvendig resess. Innvendig har den nedforing over rektangulær dør; utvendig 2-fløyet teakdør med overlys.

Vinduer

Vinduene har opprinnelig vært meget små, den rundbuete overdekningsstenen i korets østmur viser en lysåpning på 16 cm. Vinduet i korets østmur har utvendige sider av huggen sten (ant. sekundært anvendt) og rundbue murt av middelaldertegl. Den utvendige glassfals, 5,5 cm, er trukket 24 cm inn fra ytterlivet. Lysåpningen er 43 cm bred. Vinduet er gjenmurt med moderne tegl ca. 30 cm fra ytterliv. Skipet hadde ett sydvindu som ble utvidet 1626 «. . . formedelst Till forne vdj Kirchen War ganndsche Mørkt. .» (Akershus stift.). Vinduet ble overdekket med bjelker, og det ble laget «. . En Lemb wden for den store Windue, at Till lucke». Skipets ene og korets 2 sydvinduer fikk ant. i 1700-årene ellipsebuet overdekning. Det hadde lenge vært ønske om å få mer lys i kirken, og skipets 2 nordvinduer ble antagelig innredet 1859 (forh. prot. 1858). Da kirken fikk ensartete rundbuete støpejernsrammer (ant. samtidig med annekset Rokke 1886), ble lysåpningene tilpasset rammene slik at smygene nå har knekker og de ellipsebuete overdekningene har nedforing over de rundbuete rammene.

Gravkapell

Gravkapellet inntil korets østmur ble ant. innredet av Gerlof Nettelhorst til Os som døde 1643. Det var en murbygning 7 alen lang og bred (Top. Journ.), tilgjengelig gjennom en portal under korets østvindu. De fundamenter som ble funnet øst for koret ved siste restaurering (Antikvarisk arkiv), kan ha tilhørt gravkapellet, og utstrekningen passer ganske bra med de oppgitte mål. Gravkapellet, som var tekket med tegl, var allerede 1688 temmelig forfallent (bispeark, prot. 34), og ved reparasjonen 1694 fikk det nytt tak med murremmer, sperrer og bord. Det var i hevd i 1790-årene, men forfalt i 1800-årene, og synes å være benyttet som materialhus da det 1858 ble foreslått delvis tatt i bruk som sakristi (forh. prot.).

Sakristi

Sakristi hadde kirken tidligere ikke hatt, men ved restaureringen 1876 ble restene av gravkapellet fjernet og sakristiet innredet mellom støttepilarene. Det ble avdekket med pulttak og fikk vindu og dør mot øst. Ved siste restaurering ble sakristiet utvidet mot øst så langt de gamle fundamentene går.

Tak

Takstolen over skip og kor ble fornyet og tegltekket 1617 av «Olluff Suensche aff Friederichstad» (S.A. rentek. (?) 1619—25). Den nåværende takstolen ble bekostet av Niels Werenskiold etter at han hadde kjøpt kirken (stiftsdir. pk. 25). Sperrene er avstivet med 2 sett hanebjelker og forlenget med stikksperrer under raften. Bordkledning og tegltekning ble fjernet 1876 og taket tekket med skifer på lekter. Takstolen ble ant. samtidig styrket med bjelker og knær.

Takrytteren ble fornyet av Oluf Svenske samtidig med takstolen 1617; det ble laget spir med knapp og fløy (rentek.). Iflg. besikt. 1665 og 1673 (rentek. 1665 og bispeark, prot. 33) forfalt takrytteren så meget at den ble foreslått fornyet, men 1674 og 1679 ble den reparert av «Erich Olufszen tømmermand» (S. A. Bilag til kirkeregnsk. og bispeark. prot. 34). Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger de følgende år. Ved Niels Werenskiolds store reparasjon lot han oppføre en ny takrytter, som senere (innen 1737) ble «bragt til Bedre facon og proportion» (stiftsdir. pk. 25). Den omtales 1793 som «. . et anseligt Taarn med et højt spiir, begge af Træverk, og som sædvanlig sort malt; Spiirets øverste Spidse er af Jern, hvorpaa øverst en Hane . .» (Top.Journ.). Takrytteren satt midt på skipstaket, hvor takstolen ennå bærer merke etter den, men ved restaureringen 1876 ble den revet og den nåværende ble reist over vestre del av skipstaket. Den bæres av 4 hjørnestolper som er ført ned på skipsgulvet. De 4 veggene er kledd med hvitmalt panel og avdekket med 4 spissgavler. Den høye, 4-kantete hjelmen er skifertekket og bærer spir med kule og kors.

Himling

Himlingen i skip og kor ble lagt om samtidig med takverket ca. 1620 og 1730. Ved restaureringen 1876 ble bjelkene underkledd med hvitmalt vekselpanel, og langs muren ble lagt en utskåret tetningslist. I koret ble den fjernet ved restaureringen 1936—37, og det ble lagt falske bjelker under himlingen.

Gulv

Gulvet i skipet ble reparert 1626 (Akershus stift) og omlagt 1703 (bispeark, pk. 57 B). Etter kirkesalget 1723 ble skipsgulvet reparert og korgulvet fornyet (stiftsdir. pk. 25, 1737). Ved restaureringen 1876 ble hele gulvet lagt om; korgulvet er hevet 2 trinn over skipsgulvet. Da murene i koret er blankmurt og pusset ned til bunnhellen i sydportalen, ser det ut til at korgulvet tidligere har ligget ca. 40 cm lavere.

Interiør og inventar

Faste benker langs korets nord- og sydmur. Døpefont på korets nordside, prekestol ved korbuens sydside. Orgelgalleri ved skipets vestmur. Supanelt brystning langs skipets murer. Elektrisk lys og oppvarming. Kun døpefonten bevart av middelalderens inventar. Altertavle og prekestol fra l. halvd. av 1600-årene.

Diverse forandringer foretatt 1876 etter forslag av ark. Chr. Christie. Altertavle, prekestol og døpefont overmalt. Det øvrige inventar fjernet. Ved restaureringen 1936 ble altertavle og prekestol avdekket, døpefonten renset og satt på ny pall, ny alterring og klokkerstol innsatt, benkene fornyet. Galleriets fremspring ble redusert på hver side og brystningen fornyet. Søylene ble innkledd. Orgelprospektet fikk nytt toppstykke og gitter.

Alter

Alter med 2 renessansefyllinger på forsiden, på baksiden en gammel dør som er avkuttet på midten. Profilerte bord, fint utført beslag og lås. Overmalt, opprinnelige farver: rødt med sort åring samt gull.

Baldakinaltertavle fra 1615. Ant. utført av Niels snekker i Fredrikstad, reparert i 2. halvd. av 1600-årene, vinger fra 1697. Predella med 2 innskriftfyllinger: «Denne altertafle haffver erlig oc welbyrdig mand Gerlof Nettelhorst befalingsmand offver Idde oc Marcker lehne giffvet til Bergs kirke Anno Domini 1615». Storfeltet har 2 fyllinger med portalmotiv hvori nadverdens innstiftelsesord, derover 2 smalfelter med beslagornamentikk. Tavlens øvre del reiser seg over en fremspringende baldakin og har nederst 3 fyllinger med portalmotiv hvori aldelsvåpen. Tilv. Dues våpen; trestamme med blad, hjelmtegn: påfuglfjær. I midten Gerlof Nettelhorsts våpen; 3 blomster og en hund, hjelmtegn: hund mellom ørnevinger. Tilh. Bielkes våpen; 2 horisontale bjelker, hjelm med vesselhorn (Gerlof Nettelhorst var gift l. gang med Anne Due, 2. gang med Wibecke Bielke). På hver side vinger med fuglehoder og rosetter. I toppstykket de forente rikers kronete våpen flankert av pilastre som bærer gavl med Chr. 4's monogram. Ytterst på hver side volutt med maske. Altertavlen inndeles av rikt profilerte lister. I 2. halvd. av 1600-årene ble altertavlen «sømmelig repareret og hiolpen» (besikt. 1688). Ved denne anledning ble antagelig de 3 figurer innsatt i storfeltet; tilv. Johannes med ørnen, i midten krusifiks og tilh. Peter med nøklene. Alfred Hagn, som har restaurert tavlen, har påvist at figurene og baldakinen må være tilføyd senere. I 1697 ble nye vinger i bruskbarokk satt opp. De er utført av bilthuggeren Lars Ovesen fra Fredrikshald som skar altertavlen i Rokke. Altertavlen har vært overmalt, men ble restaurert 1936. Hovedfarver: Rødt og gull mot sort, forøvrig sølv, hvitt, grønt og blått. Farvene i adelsvåpnene er ikke heraldiske. Tilv. blått skjold med blått tre og gullblad, hjelm og hjelmtegn i gull. I midten gullskjold med rød hund og røde blomster, gullhjelm med en rød og en gylden vinge. Tilh. rødt skjold med blå bjelker. Gylden hjelm, røde belter på vesselhornene.

Knefall† fra 1703 med 20 balustre, fjernet 1876, rektangulært knefall 1936.

Døpefont

Døpefont, ca. 1150 (Kjellberg, s. 13—14). Kleber. Kummen og 4 stavformete ben er hugget av ett stykke. Kummen er rektangulær med avrundete hjørner. På utsiden horisontalt siksakbånd. Vertikale riller som fortsetter nedover benene. Avløpshull i bunnen. H. 51,5. Diam. 48 og 50,5 cm. Døpefonten står på ny platting av kleber.

Prekestol

Prekestol fra 1629. Bilthuggerarbeide; 4 fag. Storfelter med portalmotiv hvori evangelister. På hjørnene hermekonsoller med fruktmotiv. Smalfelter med innskrift, øverst: «Raab høyt spar icke opløft din røst som i en basun oc kundgjør mit folck deris ofvertrædelse oc iacobs hus deris synder esaiæ 58 cap». Nederst: «Salige ere de som høre Guds ord oc bevare det luc XI cap Anno 1629». Kronlist med eggstavmotiv og tannsnitt. Hjørnekonsoller med masker. Fot og oppgang ny. Prekestolen var overmalt men ble restaurert 1936. Farver: Brunt, rødt, grønt, blått og gull. Innskriften forgylt.

Galleri

Pulpitur† oppført 1613 i vest. Halvdelen av det var opptatt av en stol. Pulpituret ble reparert 1703 og fornyet 1842. Gerlof Nettelhorst hadde en innelukket stol† i kirken, i 1624—25 ble den reparert av Peder snekker. Muligens var det denne stol som sto på pulpituret.

Benker og faste stoler

Stolene† i kirken ble reparert 1703, bl. a. fikk de nye sviller. En innelukket stol† «med himmel af snedkerverch over, oc Glasvinduer udi» ble bekostet av assistensråd Stub i kirkens vestre del. Skriftestol† oppført 1662 (kallsb.). Diverse innelukkete stoler fjernet 1876. De nye benker fikk åpen rygg og vanger med trepassformet bekroning. Benker med lukket rygg og rett avsluttete vanger innsatt 1936. Brystpanelet langs veggen er samtidig.

Orgel

Orgel† anskaffet 1858 (forh. prot.).

Nytt orgel levert av Aug. Nielsen, Kra. 1884. 7 stemmer.

På korets nordvegg hang et «monument» † (ant. epitafium) over Gerlof Nettelhorst med 2 koner samt barn «afskildrede med deres Vaabener» (kallsb.). I koret hang dessuten et stort «skilderi» † med de 3 «Pareer og Tiden» «i store Positurer». Muligens var dette identisk med det smukke og fullkomne skilderi (besikt. 1688) som fogd Christen Nielsen og hustru hadde forært kirken «til Zirat». Givernes navn sto på en tavle under.

Rituelle kar

Kalk† og disk† av tinn kjøpt 1658 i stedet for det «som Suenschen toeg».

Kalk og disk; sølv, ant. fra 1660-årene, kupa innvendig forgylt, svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. Flattrykt, 6-buet nodus. Profilert, 6-buet fot hvorpå inngravert 2 våpen samt innskrift (skriveskrift): «Denne kalk er af os begge Foræret til Guds huuses ære og Bergs Kierkes Prydelse. Capitain S. Truls Christensen, Alhet Hans D. Billeberger». Christensens våpen har 3 korslagte piler, hjelmtegn: vebnerarm. Billebergers våpen har due med bladgren i nebbet. Motivet er gjentatt på hjelmen. Kalken stpl. F.M. (ukj.) H. 21,5. Diam. 10,5 cm. Løs innsats, stpl. Thune (N. M. Thune, Oslo).

Disk, forgylt på oversiden, likearmet kors gravert på kanten. Diam. 13,2 cm. 48 særkalker; nysølv.

Blikkflaske† til oblater kjøpt 1722.

Oblateske; sølv, oval. Midt på lokket gravert med skriveskrift: «Til Bergs Kirke». Stpl. SB/80 (Simon Berg, 1780, Fredrikshald). H. 7, l. 11, br. 9 cm.

Tinnflaske† til altervin kjøpt 1626.

Sølvkanne† til altervin † vekt 60 lod 2 qvintin (invl. 1708).

Sølvkanne til altervin, utført hos N. M. Thune, Oslo.

Dåpsfat† av messing kjøpt 1658.

Nytt dåpsfat anskaffet like etter kirkesalget, ant. det nåværende messingfat som har bred skråkant med smal randstripe. Diam. 58,4. kantens br. 17,5, h. 8,5 cm.

Kobberkrus til dåpsvann; hvelvet lokk, h. 18,5 cm. Ny tinnkanne til dåpsvann 1950.

Paramenter

Rødt alterklede †, forært av Christian Jørgensen og Anne Lauridsdtr. på Fr.hald. (invl. 1684). l gl. alterduk† av dreil (invl. 1673).

Alterduk; lin med engelsk broderi, utført av fru sgpr. Foltmar 1903. «l cartuns Tør Klede† at lege of^rKalck och Disch», lerretsklede† med kniplinger til vinkannen (invl. 1673).

Messehagel† av sort fløyel, med «It Blaae Sølt Tobies Kaars, Baade for och Bag Om Kring satt med En Sølf Knipling Och Welb. Jumfrue Mette Biltz Fæderne och Møderne Vaaben Bag paa i Tou smaa Sølf plader, Eftersom dend och af Hende er til Kirchen foræret» (invl. 1673).

Messehagel † av «17 allen fint Kartun» 1713. Messehagel av rød fløyel forært av konferenseråd Niels Werenskiold (Lars Bings Norges beskrivelse 1796); på ryggen krusifiks av gull- og sølvtråd, innskriftbånd med «Inri», hodeskalle og knokler. Nederst med gulltråd: «Anno 1724». Gullgaloner (tildels nye). På forsiden og langs kanten gullinnvirket bånd. Fóret nytt. Mål 116 X 60 cm.

Ny messehagel av rød ull med brodert kors.

Messeserk† forært 1663 av major Peder Olsen Normand på Torpum (Titus Bulches post. 1665 samt Nationen 1928 nr. 78).

Messeserk† av «Sledzig» lerret forært av Søren Simensen på Fr.hald 1685.

Ny messeserk† av lerret 1694.

Lysstell

Tinnstaker† forært av sgpr. Lauritz Søffrensen og hustru før 1673. 2 messingstaker til vokslys (nevnt invl. 1673); støpt, lyspigg, skålformet krave, balusterformet skaft. 3-kantet, profilert fot på kuler. Inngravert på foten «M N D». H. 48 cm.

Alterstaker; sølvplett, forært av Karine og Jørgine Møller 1863. H. 55 cm (uten lyspigg).

Lysekrone; messing, 12-armet. Balusterformet korpus. Prikket innskrift: «Sophia Lars Gundersen Svinsund 1767». Montert for elektrisk lys. På loftet defekt, vridd jernstang med trekuler (til opphenging av lysekronen).

2 nye 18-armete messinglysekroner og diverse 2-armete lampetter, montert for elektrisk lys.

Klokker

Peder smed smidde jern til klokkene † 1624—25 (regnsk.).

2 klokker † 1626. Den minste (omstøpt 1697) hadde flg. innskrift (klokker B. Svendsen): «Denne Berrig Kirckes Klocke dend skal Menigheden lokke fra sit Hjem sit Huus oc Jord, han at høre Herrens Ord. Me fecit Elias Archart 1697».

Klokke, øverst meanderbord. Innskrift: «Støbt af E. Schmidt i Christiania 1792», derunder girlande og innskrift: «Bekostet af Kirkens eyer Jus Volberg». På siden Chr. 7's monogram omgitt av kongens valgsprog: «Gloria ex amore patriæ» (fedrelandskjærlighet være min heder). Diam. 78. H. med krone ca. 70, uten krone ca. 55 cm. Klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen.

Nummertavle

Nummertavle, ant. l. halvd. av 1800-årene. Består av 2 sammenføyde deler med halvrund bekroning. Sortmalt med belistning i rødbrunt og gull. 73 X 87 cm.

Møbler

Kiste, ant. fra 1600-årene; furu. Hver side består av ett bord. Flatt lokk med profilert tverrbrett. Trenagler. Sortmalt, 79 X 44, h. 42,2 cm.

Kiste for altersølv; enkle jernbeslag. Gråmalt. Mål 119 X 65, h. 57,5 cm.

Rokokkostol; skjell på toppstykke og sarg, nytt trekk. 3 nye kopier av stolen.

Diverse stoler og bord fra sl. av 1800-årene.

Bøker

Luthers postill † kjøpt 1626. Alterbok † 1673. Graduale† kjøpt 1699. Ritual† (invl. 1708).

Diverse

Orlogsskip med 76 kanoner. Forært av skipper Kjeld Cornelietssen i Sponviken (Top.Journ. s. 17). Tremaster. Samme type som admiral Nelsons «Victory» (Even Johnsruds avhandling om norske kirkeskip, ms.). I akterstavnen Chr. 7's monogram og innskrift i gull på rød bunn: «Flos Maris 1767». I baugen den norske løve, h. ca. 130 cm, l. uten baugspryd ca. 115 cm. 4 flagg fra 1905.

«l nye Æske† at legge Ornamenterne udj» (invl. 1698).

Duk; blå ull, tegnet av ark. Ole Stein, brodert av Gyda Hesla.

Røde løpere i skip og kor, forært av kjøpmann Sigurd Grønnern.

Blått Axminsterteppe foran alteret.

Fane† tidligere opphengt i koret (Top. Journ. s. 17); hvit taft med forgylte bokstaver: «Hans Kongelige majestets til Danmark og Norge etc: højbestalten Oberst ved Infanteriet den højædle og Velbaarne Herre Hr. Georg Ferdinand von Oldenborg, fød 1662 den 2den Decembris til Essens udi Ost Frisland, død 1727 den 8de augusti paa Torpum i Bergs Sogn i Norge etterat Han i Kongens Tjeneste havde udi 46 aar, ved det Iste Smaalænske Regiment med ære og Troskab, i Fred og Fejde, beklæd alle Charger fra Fendrich til Oberst».

Lysskjold fra sl. av 1800-årene. Ciselert og malt jernblikk. Initialene «N.G.».

Kirkegård og gravminner

Om kirkegårdsmuren heter det 1793 at den er «indhegnet af Graastens Muur uden kalk nesten 2 Alen høj og l½ alen tyk». Kirkegården utvidet mot syd 1858. Sten til muren ble tatt fra den revne korbue. Rundt hele kirkegården ble plantet løvtrær i 8 alens avstand (Sætrang, s. 193). Kirkegården utvidet mot nord 1911, over den gamle «Kongevei». Senere er kirkegården også utvidet mot vest, hvor det sterkt fallende terreng er utnyttet til anlegg av terrasser.

Kirkegårdsport† med «Schruff»† oppført 1618. Vedlikehold av port har tilligget gården Lundestads eier (Sætrang, s. 195). «Malmport» oppført ved hovedinngangen 1844. Tiendebod† reparert 1711 og 1713.

Gravkapell

Gravkapell† tegnet av ark. Wille, oppført 1914. Gravkapell, teglmurt, skifertekket med smalere, rett avsluttet kor oppført 1940 etter tegning av ark. Ole Stein. Høye vinduer med blyinnfattet glass. Altertavle med oppstandelsen, malt av Borgar Hauglid. 2 store lysestaker tegnet av ark. Stein.

Gravkapellet ved korets østmur ga plass for 14 kister (Top. Journ., s. 15). Den siste kiste ble hensatt omkring 1780 (opplysn. vedrørende sakristi 1817). I 1688 sto jomfru Mette Bildts kiste † i koret, like ved alteret.

Det eldste gravmæle på kirkegården er en stor, forvitret kalkstensplate fra midten av 1600-årene. Merker etter evangelistsymboler i hjørnene, kranium på midten, derunder 2 våpenskjold, flankert av oppsatser. 195 X 98, tykkelse 72 cm. Platen lå en tid som dørhelle men er nå stilt opp ved kirkens sydvegg.

Granittstøtte over sgpr. J. A. Weisser d. 1846. Støpejernsplate over lensmann Hans Erichsen d. 1849. Like ved kapellet en granittbauta fra 1914 over eidsvoldsmennene Jon Hansen Sørbrøden og Petter Ulrik Magnus Hount.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1675—1722. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670—81. Bispeark. prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), regnsk. pk. 57 A, 57 B (1690—91, 1697, 1701, 1703, 1705, 1708—09, 1711, 1713), pk. 28 (brev fra N. Borgesyssel 1731—32), pk. 5 (besikt. 1722), prosteinnberetninger pk. 46, 47 (1797, 1800—11), pk. 48, 49 (1816—28), visitasprot. 1817—21. Stiftsdir. pk. 25, 26, 27 (1735 og 1737, 1790, 1801). Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. pk. l d. regnsk. 1617—19. Akershus Stift kirkeregnsk. 1617—28. Regnsk. 1658. Pk. 15 (besikt. 1665). Titus Bulches post. 1665. Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820—21, 1827, 1830, 1836, 1842. Idd og Marker pantebok (1742).
3. Diverse. Kirkedeptet, innkomne opplysninger 1819. Formannskapets forhandlingsprotokoll 1837—74. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.)
4. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo. Ms. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. Innberetn. ved Alfred Hagn 1936. Andreas Nygaard: Undersøkelse av Berg kirke 1934 og rapport om restaureringsarbeidet 1936—37. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. D N II 502 (1387) «Sira Gunnar prester a Berghi».
2. DN X 133 (ca. 1420) «Rolwer Seofarsson [prester] a Berghe» (angår «barnaghozeth» i kirken).
3. Top. journ. 1794, hefte 9.
4. Ivar Sætrang: Kirker og kirkegods i Berg. Frh. 1915.

Oppmålinger

1. l blad ved H. Thrap-Meyer 1874 og 3 blad ved Andreas Nygaard 1934. (Antikvarisk arkiv.)
2. Restaureringsplaner ved Chr. Christie. (N.T.H.)