Feiring kirke

Feiring kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Eidsvoll kommune
Prosti	Øvre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	60.484717,11.149545
Fellesråd	Eidsvoll kirkelige fellesråd
Kirke-id	023700301
Soknekatalognr	02040701
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Viet St. Peter, St. Paulus samt Thomas av Canterbury. I middelalderen var den sognekirke for bygden Feiring og hadde i alle fall en tid egen prest (1335, DN V). Men etter reformasjonen har sognet ant. vært betjent av presten i Eidsvoll (Andreas Holmsen, s. 264).

I 1590-årene meddeler biskop Jens Nilssøn at det bare var messe der en gang om året, og at den var anneks til Eidsvoll, hva den var inntil den ble anneks til Hurdal 1777. Kirkens inntekter ble i 1664 bevilget assessor Anders Simonsen og hustru på livstid mot vedlikehold av bygninger m. m. (Norske kongebrev). Kirken hadde samme eierforhold som Eidsvoll og Hurdal kirker, som ble kjøpt av etatsråd Hans Nobel 1723. Kommunen kjøpte kirken 1858.

Feiring-bygden ligger i en bratt li på vestsiden av Mjøsa. Kirken ligger midt i bygden ca. 10 km nord for Minnesund. På grunn av det hellende terreng tjener kirkegårdsmuren i syd og øst som forstøtningsmur mot det oppfylte terreng i denne del av kirkegården. I vest har kirkegårdsmuren port til kirkebakken vestenfor.

Den eldste kjente kirke var en stavkirke som var i dårlig forfatning i slutten av 1600-årene. I besikt. 1686, som fastslo at kirken var ubrukelig og måtte erstattes av en større tømmerkirke, ble det foreslått å bygge den nye omkring den gamle med bibehold av dens våpenhus og sakristi «paa det Guds Tieneste i midler tid dend nye staar udj bygning, i dene gamble kunde forrettes». I 1693 ble imidlertid den nye tømmerkirken bygget ved siden av stavkirken, som ble revet på senhøsten, da den nye kunne tas i bruk. Tømmerkirken ble erstattet av en ny og større tømmerkirke 1875.

Stavkirken †

Bygningen

Stavkirken hadde skip og kor og ble i alle fall den siste tiden støttet av utvendige skråstøtter. Det ble bygget våpenhus 1656 og sakristi 1678, og skipstaket bar en takrytter som var gammel allerede 1622. I 1661 ble det innsatt «udj Klerken 4 nye Stolper i dj for Rodnedes sted». Opplysningen kan tolkes slik at skipet har hatt en indre reisning av 4 stolper som har båret det hevede midtparti, slik at stavkirken har tilhørt den 4-stolpede type med sadeltak over skipets midtrom og pulttak over de lavere omgangene. De øvrige arkiv-opplysninger gir imidlertid ikke holdepunkt for en slik oppfatning, men gir inntrykk av at skipet har hatt regulært sadeltak. De 4 stolpene må snarere oppfattes som støtter under takrytteren, som tydeligvis var for tung for taket og til slutt ble fjernet.

Veggenes byggemåte fremgår av besikt. 1686, som omtaler kirken som «een liden træ Kirche af reiseplancher oc sperverck. . . samme Kirches østre gaufls tuende hiørne Stølper oc fundament ere forraadnede, hvorfore Choret til østen er udsiet oc nedsiunket oc ickun med tvende Støtter udenfore styrcket oc tested. En Stolpe paa dend Nordre side, som oc er Kirchens fundament, er i lige maade neden udj Jorden forraadnet. Svilerne paa Kirchens Syndre Sidde Siunes oc at vere forderfved, i Særdeelis under Choret, des aarsag Choret oc imod samme side gandsche helder ud, oc derfor med tvende Stølper udenfore opholdes. Oc som Kirchens fundament Særdeelis paa dens østre oc syndre side meget er fordervet, oc bindingsvercket i Kirchen af sin linie oc orden udgleden, oc staar paa held saa derfore icke eragtes at dend ved nogen Reparation Kand hielpes. Thi om end skiønt mand dermed ville anfange, begynde mand aldrig saa snart at løsze een Stolpe, at iou de andre, saavelsom taget vilde effter falde, til med er oc Kirchen for liden til almuen der i sognet oc ubequem til at bygge pulpitur udj». Beskrivelsen viser at veggene hadde regulær stavkonstruksjon med grunnsviller og hjørnestolper, og at disse var i dårlig forfatning. De skråstøtter som hindret kirken fra å sige overende omtales første gang 1651. Med veggenes utvendige bordkledning, som ble reparert flere ganger, første gang 1651, må det menes en kledning som ble festet utenpå de utfyllende tilevegger.

Åpningenes antall, plassering og utformning kjennes ikke. Det omtales bare en portal, som satt i skipets vestgavl. I 1656 ble det innsatt «paa den søndre side Kierchen 3 nye Windues Carmer».

Våpenhus omtales første gang 1656, da et nytt våpenhus ble bygget foran skipets vestgavl. Det fikk spontekket sadeltak og var tydeligvis oppført av bindingsverk eller reisverk, for det omtales 3 sviller og bordkledning. Våpenhuset ble innredet med loft og gulv og fikk dør med jernbeslag. Senere i 1600-årene synes det å være ombygget i tømmer for å bære takrytteren, som ble flyttet hit. Besikt. 1686 nevner nemlig at «Klockestoelen er bygt ovenpaa vaabenhuuset som er bygt af bygnings tømmer oc icke i sielve Kirchen er fast giort, hvorfore det oc til den af nye op byggede Kirche kand tiene oc blive i behold». Da den nye kirken var reist 1693, ble imidlertid våpenhuset funnet utjenlig og revet.

Sakristi manglet kirken inntil 1678, da det ble laftet opp et sakristi på korets nordside. Det fikk spontekket sadeltak, og gulvet ble lagt av «Kløfuen Thiller». Tømmerveggene ble bjelkehugget utvendig og innvendig og vegger og tak tjærebredd utvendig. Rommet fikk loft av bord, et vindu med «Karm og Kaars Jern» og låsbar dør til koret. Sakristiet ble flyttet til den nye kirken, da den var bygget 1693.

Takene over skip og kor hadde spontekning som stadig ble reparert med nye spon og tjærebredning. I 1630 ble det lagt opp 5 huver eller mønekammer på kirken, og 1631 ble det anskaffet «2 Kaars paa Gafflen». Kirken hadde sperretak som ikke forklares nærmere, men det synes å ha vært en regulær stavkirketakstol uten loftsbjelker, for 1675 klages det over at «Ofuer Stoer Kirche och Sanghuszet er Slet Indtet til Lofft», og da himlingen ble lagt inn 1678, måtte det først innlegges «ofuer Kierchen og Sanghuusset 6 nye Bielcher».

Takrytteren ble reparert med stolper, bjelker og bord 1622. Stolpene kan være identiske med de 4 stolper som ble reist i kirken 1661, og som ant. hadde til oppgave å understøtte takrytteren. Den må ha sittet på skipstaket, men det kjennes ikke nærmere opplysninger om den, bortsett fra at den var tjærebredd og fikk 4 nye lemmer for lydgluggene 1678. Ikke lenge etter må den være revet, for 1686 var kirken «uden nogen taarn paa Taget», men i steden heter det at «Klockestoelen er bygt ovenpaa vaabenhuuset». Den ble revet da den nye kirken var ferdig.

Himling synes kirken å ha manglet inntil 1678, og det later til at både skip og kor var åpne til mønet, før loftsbjelkene ble lagt inn og kledd med furubord samme år.

Gulvene ble reparert flere ganger i 1600-årene, og 1678 ble det lagt nye gulv i skip og kor.

Interiør

Om stavkirkens interiør er det få opplysninger. I 1678 ble det utført noen innredningsarbeider av snekker Isach Olufssøn. Bl. a. ble utført et dåpshus† (se inventar), 17 nye stoler† og ny skriftestol† (se inventar).

Kirken manglet galleri. I besikt. 1686 heter det at den var for liten «oc ubequem til at bygge pulpitur udj».

Inventar

Av inventaret er døpefont og et krusifiks bevart i kirken fra 1878 (s. d.). Ant. hadde altertavlen† baldakin, idet «alterschruet» omtales i forbindelse med reparasjonen 1678.

Et dåpshus† fra 1678 hadde «Gallerie omkring og Himmeling ofuer».

Skriftestolen†, som opprinnelig sto i koret, ble oppført fra nytt med «Knæfald oc Lofft» i sakristiet, da dette ble bygget 1678.

Tømmerkirken fra 1693 †

Den gamle stavkirken, som ble holdt oppe med støtter, ble ansett utjenlig ved besikt. 1686, som foreslo at det i steden ble bygget en ny tømmerkirke. Det trakk ut med å få tillatelse til dette, og i en fornyet henvendelse på senhøsten 1692 opplyses det at tømmer er fremkjørt og ny grunnmur lagt. 16. april 1693 kunne kontrakten om byggearbeidet avsluttes. Det heter her at overslaget fra 1686 var så snaut satt opp «at dereffter ingen Bygmestere eller Tømmermænd sig samme arbeyde for dend derudj benefnte Priis kunde eller vilde antage», men at «de ærlige oc fornufftige Dannemænd Oluf Brudstad af Hurdallen oc Peder Dor af Eidsvold Sogn, begge erfarne Bygningsmænd», hadde påtatt seg arbeidet.

Bygningen

Overensstemmende med kontrakten fikk den nye tømmerkirken skip og kor, skipet 16 alen langt og 12 alen bredt og koret 10 alen langt og 9 alen bredt utvendig målt. Den gamle kirkes sakristi ble flyttet til nordsiden av det nye koret, mens et nytt våpenhus ble reist foran skipets vestgavl. Skipet fikk takrytter.

Veggene fikk kalkslått grunnmur av natursten «fra fæsten grunden neder i Jorden oc 1 alen i det ringeste over Jorden, oc ellers saa høyt over Jorden at ald Bygningen kommer i ret Linie at staae». Veggtømmeret er delvis brukt i den nåværende kirkes vegger, tak og gulv. Laftehodene er tilhugget smalt 6-kantede. Stokkene er rundteljet på yttersiden og flatteljet på innersiden. I besikt. etter at kirken var ferdig, heter det også at tømmerveggene var bjelkehugget og skavet innvendig i skip og kor. I 1700 nevnes at «Kirchens Wæg inden udj, imod Sacristiet er klæd med 1 tylt Bord», men kallsboken opplyser at veggene «hverken var panelet eller malet». Utvendig ble laftene tjæret 1693, men forøvrig sto tømmerveggene ubehandlet inntil 1716, da det heter: «Kirchens Vegger Befantis af vegge-slag aarlig Aars forraadnet, hvorfore dend uforbegiengelig med Bord maate beklædis.» Den utvendige kledning var tjærebredd. En del av de gamle, tjærebredde kledningsbord er brukt i den nåværende kirkes tak og undergulv.

Åpningen mellom skip og kor kjennes ikke, men en stokk som er brukt i den nåværende kirkes gulvbjelkelag, har ant. dannet terskel i denne åpningen, som synes å ha vært ca. 2,40 m bred. I denne bredde er stokkens overside flatteljet og fotslitt, og på hver side er et tapphull for en 18 cm bred, stående bjelke. Ved kirkens oppførelse fikk skipet vestportal og koret sydportal og dør til sakristiet. Det ble laget «3de Dobbelte Kirkedøre». Stavkirkens dørjern ble overført til vestportalens dør, som fikk nye hengsler og lås. Sakristidøren fikk også lås, mens korets syddør fikk skåte innvendig. Det ble laget «3 Dobbelte Vindues Carme i Kirchen oc Choret, hver til 4 vinduer», som tyder på at kirken fikk krysspostvinduer. Glassrutene var innfattet med bly, som fremdeles var i behold 1783. Vinduene satt i sydveggene, 2 i skipet og ett i koret (kallsbok).

Sakristiet, som ble laftet opp av tømmer inn til nordsiden av stavkirkens kor 1678, ble flyttet inn til nordsiden av koret i tømmerkirken, da den ble reist 1693. Om sakristiet beholdt sitt sadeltak, er uvisst. I besikt. 1740 omtales «Vegger, Loft, gulv og Tag af Spon belagt, samt uden til Tieret, og it lidet fag Vindue af 2de Røffter bestaaende». Vinduet ble overført fra stavkirken og hadde fremdeles blyinnfattede ruter 1783.

Våpenhuset, som sto foran stavkirkens vestportal, skulle overføres til tømmerkirken, men da det kom til stykket, ble det laftet opp nytt våpenhus av tømmer foran tømmerkirkens vestportal. Det ble innredet med loft og gulv, og vinduer fra stavkirken ble satt inn der. Det later til at våpenhuset ble tatt i bruk som en del av kirkerommet, for 1700 ble det laget «een nye Svale eller Bislaug for den Væstre Dør med tvende store drejede Pillarer og lagt nyt Gulf og lofft derudj». Samtidig ble det oppført «een Svale eller Bislaug for Chors Døren af liige Facon og størelse». Bislagene omtales ikke senere.

Takene over skip og kor fikk åser laftet sammen med gavlenes tømmerstokker. Åsene bar bordtaket som skulle tekkes med tegl, men de ble stående utekket inntil 1700, da de ble tekket med spon, som ble festet med trenagler og tjærebredd. Spontakene omtales 1783. I den nåværende kirkes bordtak og undergulv er det brukt gamle takbord med hull for spontekningens trenagler.

Takrytteren. Den opprinnelige plan om å beholde takrytteren fra den forrige kirkes våpenhus ble oppgitt 1692, fordi «den paa det gamle waabenhuus staaende Klockestoel af ælde nu er fordervet, oc ellers for tiden oc udygtig mod den nye Bygning, saa eragtes best, at it sømmelig lidet Torn af een 24 alens høyde paa den nye opbyggende Kirke, ble opbygt». Overensstemmende med kontrakten ble det laftet opp en «Tornefoed til Tornetz paabyggelse» over skipets tak. På tårnfoten ble det reist «it sømmelig oc vel proportioneret Torn» som fikk mast båret av stjerne. Hvert av tårnfotens 4 hjørner bar et lite tårn, og tårnfoten, hjelmen og de 4 småtårnene var bordkledd og tjærebredd. Hjelmen hadde spir med knapp og fløy, og hvert av de 4 småtårn hadde spir med knapp.

Himlingen ble lagt på loftsbjelken, som lå over tømmerveggene i skip og kor. Av besikt. 1783 fremgår at himlingen lå over de synlige loftsbjelkene.

Gulvene i skip og kor ble lagt av planker på bjelkelag da kirken ble bygget. I 1783 var både bjelkelaget og gulvdekket skadet av råte.

Interiør

Kirken var hverken panelt eller malt innvendig (kallsbok). En stokk som er brukt i den nåværende kirkes gulvbjelkelag har ant. dannet terskel i åpningen mellom skip og kor. På hver side av den 2,40 m brede åpningen har det stått en ca. 18 cm bred bjelke som har inngått i korskillet.

Av innredningen er altertavle, døpefont og prekestol bevart i den nåværende kirken (se inventar).

Knefallet† var uten rekkverk i 1783. Ifølge besikt. 1783 var det «25 stolesteder»†. I koret sto prekestol og klokkerstol†. I vest var oppført pulpitur† med stoler.

Kirken fra 1875

Bygningen

Kravet om reparasjon og utvidelse av den gamle tømmerkirken meldte seg i 1870-årene, og byggmester Guldbrand Johnsen fra Nes, som ble tilkalt som rådgiver 1874, uttalte at «Kirkens Skib er udmærked godt, samt at den kan indrettes, saaledes at mere end tilstrækelig Plads kan indrettes til de 3/10 Del af Bygdens Folkemengde». Han påtok seg å lede arbeidet, og i kontrakten med ham 30. jan. 1875 heter det «Den nuværende Kirke nedtages. Tomten ryddiggjøres, ny Grundmuur opføres saa høi som nødvendig, og Kirken udvides, saa dens Skib bliver 20 Alen lang og 15 Al. bred invendig, samme høide som nu. Kirken paneles og males Indvendig og Udvendig». Skipet i den nåværende kirke har samme mål som kontraken oppgir, men da den ikke nevner noe om koret, og da det har samme bredde som den eldre kirkes skip, men er vesentlig kortere, er det mulig at en del av det, som av byggmesteren ble karakterisert som «udmærked godt», er blitt beholdt som kor i den nye kirken. Den har rektangulært skip, jevnhøyt, men smalere og meget kort kor, sakristi i øst og tårn i vest. Under ledelse av ark. Wilhelm Karlson er interiøret blitt noe forandret 1941-42.

Veggene i skip, kor og sakristi er oppført av tømmer, mens tårnet er reist av bindingsverk. Under sakristiet ble det i forbindelse med forandringsarbeidene 1941-42 anlagt et bårerom med betongvegger forblendet med natursten. Forøvrig har kirken grunnmurer av tørrmurt natursten. Veggene er utvendig og innvendig kledd med staffpanel. Skipets langvegger deles av 2 par strekkfisker i 3 like store felter som har ett høyt og smalt vindu med frontonoverdekning utvendig. Korets sidevegger har ett tilsvarende vindu. Opprinnelig åpnet koret seg i full bredde mot skipet. Den vannrette overligger ble båret av 2 frittstående stolper, som oventil hadde underkledde knekter slik at de 3 åpningene fikk spissbue. Knektene og spissbuene ble fjernet i begynnelsen av 20-årene, og ved forandringen i 40-årene ble det laget en rundbuet korbue med tverrgående bjelke i buens vederlagshøyde. Takene har sperrer og saksesperrer som hviler på loftsbjelkene og understøttes av vertikalstøtter fra loftsbjelke til møne. Opprinnelig hadde både skip og kor himling av staffpanel lagt på åsene over saksesperrene, men i 40-årene fikk koret himling av glattkantbord lagt under loftsbjelkene.

Takene over skip, kor og sakristi var opprinnelig tekket med tegl, men har nå skifertekning. Vesttårnets vegger av bindingsverk er kledd som kirkens øvrige vegger. I høyde med kirkens langvegger er tårnveggene trukket inn ca. 25 cm. Oventil avsluttes tårnveggene med spissgavler avdekket med sink og bærer 8-kantet hjelm som opprinnelig var sinktekket, men nå er tekket med samme slags skifer som kirkens tak. Hjelmen bærer spir med kule og fløy med årstallet 1875.

Interiør

Langbenk ved korets nord- og sydvegg. På sydveggen dessuten klokkerbenk. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen, med oppgang gjennom veggen. Døpefont ved korbuens nordside. På tverrbjelken over koråpningen et stort krusifiks. Ved skipets vestvegg galleri med orgel.

I kontrakt med byggmester Johnsen 1875 heter det at «al Indredning giøres ny efter tidsmessig Stil, dog skal Altertavle, Prædikstol og Døbefond kun omgjøres saa det blir tidsmessig». I 1941 fikk skilleveggen mot koret sin utformning etter forslag av ark. Wilhelm Karlson.

Farver

Farver ved malermester Anders Stenberg. Lysegrå vegger. I korets himling skymaling, skipets himling lysegrå. Vinduskarmer i blågrått. Dører i gråblått, gammelrosa og grått. Grågrønt gulv. Ruter med blyinnfattet antikkglass og glassmalerier av Borgar Hauglid 1942; i korets nordvindu Jesu fødsel, flukten til Egypt og Jesu dåp. I sydvinduet Lazarus' oppvekkelse, Jesus i Getsemane og oppstandelsen. I hvert av skipets vinduer 2 figurer; på sydsiden Kristus, St. Michael, Peter og Paulus. I nord evangelistene.

Lys og varme

Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Inventar

Av inventar fra de eldre kirker er bevart romansk døpefont, gotisk krusifiks, renessanse-altertavle samt alter og prekestol fra 1693.

Alter

Alter, utført 1693 da tømmerkirken ble innredet. På forsiden 3 fyllinger i portalformet ramverk med attisk slyngbånd i bueslaget. Feltene står i en ramme av brede bord som er gjennombrudt i runde og rektangulære felter. Kortsidene har ett tilsvarende fag. Alteret er flere ganger overmalt, senest 1941 da det fikk mørkeblått ramverk og lyseblå fyllinger og felter.

Altertavle

Altertavle, defekt. Har hatt gavlformet toppstykke (nå på galleriet) og ant. vinger. Snekkerarbeide fra begynnelsen av 1600-årene, sto opprinnelig i Eidsvoll kirke, men ble overført til Feiring 1693. Predella med 3 rektangulære fyllinger, storfelt med 3 høye fyllinger i portalformet ramverk med rosetter i sviklene. Mellom fyllingene og ytterst på hver side riflede pilastre. Frise med smale fyllinger adskilt av riflede konsoller. Tavlen var overmalt, men ble avdekket og restaurert av Finn Krafft 1925; forgylte pilastre med røde riller, forøvrig er treverket malt i mørkeblått, rødt, grønt og svart. Storfeltene har naive bilder med kraftige farveeffekter (gul sol mot rød himmel etc.). Til venstre Abrahams offer, på frisen over med gull på sort bunn (fraktur): «Abraham vil slagte oc offre sin søn Isaac». I midtfeltet korsfestelsen, på frisen: «Sādelige hand bar vor sjugdō oc tog vor pine paa sig». Til høyre vandringen til Emmaus, på frisen: «Jonas udspyis aff hvalfiskens bug», og med versaler: «Jonæ». Angivelig har dette feltet opprinnelig hatt et maleri av Jonas i hvalfisken men bildet ble fjernet og erstattet av Emmaus-bildet ca. 1700, samtidig ble de andre bildene hårdhendt oppmalt (innberetn. ved Finn Krafft 1925. Antikvarisk Arkiv).

Toppfeltet har det dansk-norske riksvåpen med blått draperi mot svart bunn. På baksiden av tavlen er det skrevet en rekke navn, bl. a. «Andreas Matthiæ Anno 1629 i aprilis Sperandum et ferendum» (?). Derunder: «cuius spes uni semper sit fixa Deo» (hvis eneste håp alltid være festet til Gud). Videre: «Nicolay Mattsiøn 1632». «Erasmus Michaelis 95. Niels Svendbye Kirke eyer 1813» m.m.

Altertavle, kopi etter Tidemands oppstandelsesbilde, forært 1895 av M. Hoel og hustru. Står i sakristiet.

Alterring

Alterring, brede, rektangulære spiler. Opprinnelig med gjennombrutte fyllinger. Farver: blått håndbrett, grå spiler. Rød plysj på knefallet.

Døpefont

Døpefont, romansk, grå, hård, kornet sten. Kum med rette sider. Foten er like høy som kummen og har skrå innsnevring øverst. Diam. 66 cm, h. 71 cm. Døpefonten ble solgt 1875 og en tid brukt som fot for havebord. Den ble brakt tilbake til kirken 1941-42. Døpefont i senklassisisme med riller på skaftet, hvitmalt. Benyttes ikke.

Prekestol

Prekestol, snekkerarbeide fra 1693. I regnsk. omtalt som «en nye Prædichestoel med Himmel† over, med Zirlig Snedicker Verch med udskaarne Billeder paa, samt trappe oc Rygstycke til» (28 rdr.). 4 fag, storfelt med portalmotiv med attisk slyngbånd i buen og dukatfelter på siden. Hjørnepilastre med stilisert bladstaff og bladkapitél hvorover maske. Topplist med eggstav og maskekonsoller. Traktformet bunn fra 1800-årene. Stolen var overmalt, men ble farverestaurert av Finn Krafft 1924. Farver: lyseblått, mørkeblått og gull. Grønne kapiteler. På loftet ligger et renessansefelt med portalmotiv og eggstavlist. Mål ca. 106 x 60 cm. Topplisten avbrutt. Overmalt i 1800-årene. Muligens hører det til prekestolens «Rygstycke» fra 1693.

Benker

Benker, sveifet vange med rundet bekroning, gråblå med marmorerte fyllinger.

Klokkerbenk, brystning med 2 marmorerte fyllinger i portalformet ramme.

Galleri

Galleri lagt opp i veggen og understøttet av 4-kantede pilarer. Opprinnelig gikk galleriet frem langs nord- og sydveggen, men i 1941 fikk det sin nåværende utforming. Brystningen har enkle fyllinger. Farver: gråblått med marmorerte fyllinger.

Orgel

Orgel bygget av P. Brantzeg, Chra 1876. 4 stemmer. Mekanisk. Prospekt med 3 felter dekorasjonspiper i klassisistisk ramme.

Skulptur

Krusifiks fra omkring midten av 1200-årene eller noe senere. (Sml. Blindheim: Main trends, s. 8, 78-79.) Skikkelsen rett, hodet luter svakt, åpent blikk. Tornekrone. Lendeklede med valk rundt livet. Høyre fot er naglet over den venstre. Godt bevarte farver på krittgrunn; grått lendeklede med rødt fôr, gull i hår og skjegg. Blodstriper i håndflatene, i siden, på låret og føttene. Korset har innadrettet trepass i de intakte tverrarmer. Hovedstammens øvre arm er rekonstruert. Korset har malt bladverk og Markus- og Lukassymbol i armendenes trepass.

Maleri

Maleri fra 1600-årene. Forestiller Kristus som Salvator Mundi. Innskrift: «Salvato (!) Mundi Rex Regum Christe Redemptor Tu sol iustitiæ nos rege Luce tua tu non extingvi patiare in pectore nostro. Lumen scripturæ notitiæ. . . tui». (Oslo bispegård.)

Rituelle kar

Kalk, sølv, kupa rette sider, svakt utbrottet kant Innvendig forgylt. Kulerund nodus, hårdt reparert, spor av siselerte bukler og gravert innskrift «IESVS» og ant. et kors. 6-sidet, 6-bladet fot med vulst og plate hvorpå stpl. 2 ganger BG. (Baard Gangolphi Bonsach). I 1665 hadde kirken en liten, uforgylt kalk på 21 lod. I 1707 nevnes en uforgylt kalk på 21 lod, men ordet «liten» er utelatt. Muligens dreiet det seg om samme kalk som var blitt utvidet og omarbeidet av Bonsach. H. 19 cm, diam. 12,5 cm. Disk, stpl. NS 1823 (Niels Steen, Chra.). 13¼.

Vinkrus† med tinnlokk (1740). Sognebudskalk† med tinnflaske† kjøpt 1700.

16 særkalker i felles stativ, stpl. Thune. - 20 plettkalker, stpl. Marthinsen.

Et lite messingbekken† «i fundten» (1692).

Dåpsfat, tinn, hamret, nevnt første gang i invl. 1740. Stpl. 2 ganger A K/S (Anders Knudsen) og 2 ganger den norske løve. Inngravert «IFS MOD OPS MID 1687» (?). På baks. innprikket «IK ME».

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret (1675). b)† Av fint klosterlerret med brede kniplinger (1740). c) Hvit lin med bred, heklet blonde med korsmotiv.

Alterkleder. a)† «1 gl. Lærits forhæng» for alteret (1692). b)† Av rød taft med uekte kniplinger «inden desen Sømme Bekantet» (1740). Ant. identisk med «Et rødt Stoffes alterklæde med uægte Guld Kniplinger i god stand» (1760). Senere erstattet av c)† Rødt «Kallemangves Klæde» som var falmet og uanselig 1783.

Messehagler. a)† En gammel «guldblommet» med sort fløyels kors (1675). b)† «1 Pralsagtis med et sort fløyels kors (1707), ant. identisk med «l Orange Colleur Messzehagel† med et Sort fløyels Kaars bag og Sort indkantning» (1740) og messehagel «af guul blommede Graditue med et Sort Fløyels Kryts paa For og bag Stykker er meget gl. og forslidt (1783). c)† Av rød fløyel anskaffet 1825. d) Rødfiolett fløyel med kors av gullband på ryggen. e) Rosa lin med innvevede motiver i rødt og blått. Kors med brodert Agnus Dei. Utført av Ingeborg Ar bo 1936.

Messeskjorte† av Varendorferlerret (1740). 2 messeskjorter† av fint lerret (1740).

Lysstell

Et par messingstaker† kjøpt 1626-28 for 1 rdr. - 1 gl. jernstake† med 2 stenger til vokslys og en pipe til talglys (1675). - Et par tinnstaker† (1740). - Alterstaker, utført av 2 toppstykker av middelalderske prosesjonstaver, som er satt på hodet og forbundet ved smijernsbånd som har 2 lyspigger. Toppstykkene har spor av forgylling under den nyere, gulgrønne maling. Innskrift med gult på rød bunn: «Maren Bielcke 1668». Toppstykkene har diam. ca. 26 cm. - Alterstaker, sølvplett fra annen halvd. av 1800-årene.

Nytt lysstell: 1 6-armet og 1 12-armet messingkrone. 4 2-armede messinglampetter, 3 l-armede messinglampetter, hvorav 1 på prekestolen og 2 på galleriet.

Klokker

2 små klokker† 1692. De nåværende klokker er støpt av Anders Olsen Holte på Toten 1861 og 1875.

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken Etter Prædiken».

Bøker

Alterbok† kjøpt 1633. Salmebok† (1740). Familiebibel, alterutgave, forært av menigheten 1939.

Møbler

Ornamentkiste† med beslag og lås kjøpt 1678. - 4 stoler, derav 2 armstoler, rokokkokopier, malt i rustrødt med forgylte ornamenter. - 7 bjerke-stoler, empiretype med sete av sortmalt furu.

Diverse

Tekstiler. Rustrøde kokosløpere i skip og kor. Blått flossvevet teppe i alterringen.

Timeglass† kjøpt 1633.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet og påfylt og mur satt opp etter vedtak av formannskapet 1871. Utvidet flere ganger, senest 1941.

Om kirkegårdens gjerde heter det i besikt. 1783 at det i vest var 5 «Leed foruden Porten», på nordsiden og på østsiden var det 6 «Leed» og på sydsiden 7 «Leed». Mange av «leedene» var «brøstfældige» og «Porten aldeeles borte». De tilstedeværende av almuen «sagde Porten er de alle om at lade forfærdige og vedligeholde».

Gravmæler

Av gamle gravmæler er det et hjulkors av kleber med innskrift MHD 1782 (?). H. ca. 75 cm. Korsets diam. ca. 42 cm.

Jernplate, avsmalnende med hjørnerosetter, over Lars Hansen Fagernæs 1741-1812. «Hans liv var fryd hans død var roe Thi han var Gud og næsten tro».

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1723, kirkeregnsk. prot. 8 (1673-81), kirkeregnsk. 1673-1714, bilag til kirkeregnsk. m.m. 1673-81.
2. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 43 (1626-28), pk. 69 (besikt. 1692, regnsk. og kontrakt 1693, regnsk. 1678), pk. 70 (1700, 1710, 1713, 1716).
3. Kirkebesiktigelser 1739-48.
4. Statth. og Stiftsarkiv prot. 3 (besikt. 1686).
5. Chra. stiftsdir. pk. 25 (1736, 1747), pk. 26 (1723, 1760).
6. Ekstrarettsprot. 4 (besikt. 1783).
7. Tingbok 51 Øvre Rom. (1731). B. Svendsens ms.
8. Riksarkivet. Rentek. 1615-19, 1622-28, 1630-31, 1633, 1651, 1656, besikt. 1665.
9. Danske kans. skap 14 pk. III (1651). Norske Innlegg (besikt. 1664).
10. Statth. arkivet B III a 10 (1690, 1692). B III a 5 (1687) B III a 7 (1690).
11. Diverse. Formannskapets forh. prot. 1852-1900, 1870-98 (kommunearkivet).
12. Kallsbok etter 1876 (Prestearkivet).
13. Kirkedeptets arkiv frem til 1937.

Trykte kilder

1. DN V 109 (1335) «Jon prestr a Fegringum» (sml. 147).
2. DN II 302 (1349) ang. 30 dages avlad for på visse dage å besøke «ecclesiam beatorum apostolorum Petri et Pauli et beati Thome archiepiscopi Cantuariensis de Fegringum».
3. RB, 432, 559 «Fægringar Sancti Thome Cantuariensis dedicacio».
4. JNV, s. 8 (omtalt som kapell), s. 323-324 (anneks).
5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, s. 54.
6. Årsb. 1882, s. 187.
7. Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie, bd. I, del I, s. 264.

Oppmålinger

1. Gravsten av klebersten, snekkerprofiler, 2 blad, m. 1 : 5, 1 : 1 ved Håkon Christie 1956 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• Eksteriør
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet sett fra bakdør

• 

  Kirkerommet sett fra kor

• 

  Koråpningen med krusifiks

• 

  Koret med alterparti

• 

  Himling over kor

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Våpenhus

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel