Hønefoss kirke

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

På begge sider av Hønefossen i Storelva vokste det tidlig frem sagbruk, og i begynnelsen av 1800-årene var Hønefoss blitt et betydelig industristed. Bebyggelsen på nordøstsiden av elven hørte til Haug sogn, mens sydsiden sognet til Norderhov. Da Hønefoss fikk byprivilegier 1852, ble byen lagt under hovedsognet, hvis kirke ligger ca. 4 km syd for byen; på denne tid ble planen om å reise egen kirke i Hønefoss tatt opp. I 1858 ble det fremlagt tegninger til en trekirke tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch. De ble vedtatt av bystyret året etter, og ved kongelig resolusjon av 14. april 1860 ble det bestemt «. . . At der for Kjøpstaden Hønefoss naadigst tillades opført en egen Kirke efter vedlagte af Stadskonducteur Grosch udarbeidede Tegninger . . .». Kirken ble innviet 10. desember 1862. Hønefoss ble skilt ut som eget prestegjeld 1913.

Bygningen

Kirken ble oppført i god overenstemmelse med de tegninger som arkitekt Grosch la frem. Kopier av grunnplan, nordfasade, vestfasade og interiørperspektiv er bevart. Til byjubileet 1952 og kirkens 100-års jubileum 1962 ble det foretatt visse forandringer av kirken etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg.

Kirken består av et langt bygg med rektangulær grunnform som inneholder skip og kor under ett stort sadeltak. Et våpenhus foran kirkens vestgavl bærer høy takrytter, og inntil østgavlen står et sakristi med lavere sadeltak. Midt på hver langvegg er det dør ut til et lite våpenhus med sadeltak. Østre fjerdedel av kirkerommet er skilt ut som kor, og gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipets gulv. Korskilleveggen, som bæres av to stolper, korresponderende med lisener inntil langveggen, åpner seg med en bred åpning med spissbue og med en smalere spissbueåpning på hver side. Den midtre, brede åpning leder inn til alterrommet, mens de smalere sideåpninger åpner seg inn mot siderom på hver side av alterrommet. Siderommene åpner seg inn til alterrommet med 3 spissbueåpninger, og bakveggen i alterrommet har 3 tilsvarende spissbuede blendinger markert med stolper og buelister.

Kirken er oppført av bindingsverk. Langveggene deles i 9 felter av 8 strekkfisker. I annethvert felt sitter et høyt og slankt vindu med trekantoverdekning. Hvert vindu deles av midtpost i to smale rammer med trekantavslutning. Parallelt med vinduenes avdekning går skråbånd utvendig fra strekkfisk til raft. I samme nivå som skråbåndenes feste til strekkfiskene har de vindusløse veggfelter en vannrett list. I de ca ½ m høye felter over listen har veggene fyllingspanel, mens resten av veggene har stående skyggepanel. Fyllingsfrisen fortsetter også over gavlveggene. Østgavlen har to strekkfisker som går helt opp til taket, mens vestgavlens strekkfisker avsluttes mot fyllingsfrisen og er forbundet med skråbånd under frisen. Våpenhusveggene har tilsvarende oppdeling utvendig. Innvendig har veggene brystpanel som avsluttes med vannrett list i flukt med underkant av vinduene. Over brystpanelet er veggene trukket med papir. Oventil avsluttes de med kraftig, profilert taklist.

Takstolen har sperrer og saksesperrer som korresponderer med langveggenes strekkfisker. Saksesperrene understøttes av bueknær som springer fra kapiteler på strekkfiskene. Sperrene hviler på en vannrett stikkbjelke som går fra raft til buekne og har fremstikkende, utsveifet hode. Tilsvarende utsveifede hoder har en loddrett mønestøtte og en skråstøtte midt på hver saksesperre. Himlingen ligger på saksesperrene og er delt i felter av profilerte lister. Siderommene i koret har vannrett himling.

Takene er tekket med tegl. Våpenhuset har samme vegghøyde som kirken. På sitt sadeltak bærer den en takrytter hvis 4 hjørnestolper er ført ned på våpenhusets gulv. Takrytteren har kobbertekket pyramidetak som bærer firkantet oppbygg med høy, kobbertekket hjelm. Hjelmen bærer spir med kule og kors og fløy med årstallet 1862.

Våpenhuset hadde opprinnelig trapp til annen etasje med inngang til galleri, men ved ombyggingen ble det laget trappehus på hver side av våpenhuset. I 1979 ble trappehusene utvidet med toalettanlegg.

Interiør

Interiøret er preget av forandringene i 1951 — 52 etter plan av ark. Arnstein Arneberg.

Før forandringene svarte interiøret i store trekk til Grosch's tegning, bortsett fra at alterpartiet bare hadde et enkelt kors på tegningen mens kirken allerede i 1863 fikk altertavle.

Farver

Veggene var tidligere lyserøde og taket hvitt. Benker, søyler og prekestol var i mørk eketresmaling og vinduene hadde mørkt, gult glass. Ved oppmalingen i 1952 fikk koret grågule vegger og skipet lyst gråblå vegger. Himlingen over koret ble malt rosa mens skipet fikk grågul himling. Dørene ble malt i grågult med staffering i brunt. Listen under vinduene ble malt i nyanser av brunt og grågult.

Inventar

Alter

Alter, fra 1952, kledd med huntonittplater.

Altertavle

Altertavle med maleri av kvinnene ved graven, kopi av «landskapsmaler Lassen» etter Axel Ender. Opprinnelig ramme med spissbuebekroning. Altertavlen var gitt av fruene Lise Waagaard og Marthe Tandberg. I 1952 fikk alterbildet ny, stor ramme med fløyformede sidefelter og høyt toppstykke. Ornamentikk skåret av Anth. Røvik. I sidefeltene står evangelistene mellom søyler, i toppfeltet Kristus i mandorla. Figurene er utført av Emma Matthiasen og malt. Farver: grått, grårødt, gråblått og gull.

Alterring

Alterring, rund med spiler som danner spissbuer. Farver fra 1952: gråblått med staffering i gull. Håndlist i lys trefarge. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont fra 1862, enkel med plate på firkantet fot.

Døpefont fra 1952, etter tegning av Arnstein Arneberg, skåret av billedskjærer Aksel Fridstrøm, 8-sidet kalkform med skrånende sider i kum og skaft. 4 av kummens sider har korsmotiv, på skaftet liljemotiver.

Prekestol

Prekestol fra 1862, kantet, enkel med stor fylling i hvert fag, eketresmaling.

Prekestol fra 1952, tegnet av Arnstein Arneberg, skåret av Aksel Fridstrøm. 5 fag. På fremsiden Frans av Assisi. I de øvrige fag akantus med fugler. Farver: grårosa akantus mot forgylt bakgrunn.

Korskille

Korskille fra 1952 med lavt jernrekkverk med 7 lysholdere på hver side mot midtgangen. Åpningen mot sideskipene har lavt tregitter.

Benker

Benker fra 1862 med sveifede vanger og rygg med liggende fyllinger. Tidligere har de vært eketresmalt. Farver fra 1952: gråblått, grå fyllinger med kontur i rustrødt.

Galleri

Galleri, lagt opp i veggen, båret av 4 fri søyler og 4 veggsøyler. Brystning med enkle speilfyllinger. Midt på brystningens kronlist er anbrakt et jerngitter med lyremotiv.

Farver: tidligere eketresmalt. Farver fra 1952: Blågrått ramverk med forgylt profil, grå fyllinger med grågul ramme.

Orgel

Orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs 1862. Solgt til Metodistkirken 1889. Kom derfra til Hole kirke, hvor det står umontert i gravkapellet (1984). Se nærmere under Hole.

Orgel † bygget av Aug. Nilsen 1888.

Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1940. 21 stemmer. Orgelverket plassert i tårnets 2. etasje. Fasaden er innarbeidet i veggen og oppdelt med piper i 3 felter. Spillepulten står på galleriets nordside.

Skulptur

To barnefigurer, gips, begge med stor bok. (Lignende figurer sto i Haug kirke). Plassert på pidestaller ved korbuen.

Krusifiks, skåret av Anth. Røvik 1852. Anbrakt på alteret, men erstattet av et mindre krusifiks av tysk fabrikat 1975.

Maleri

Presteportretter, a) Otto Christian Christophersen, sgpr. 1913—28. Iført rød messehagel. Sign. H. Ødegaard 1927. b) L. B. Høivik, sgpr. 1930—46. Iført hvit messehagel. Sign. Harald Hauge 1955. c) Asle Enger. Iført grønn messehagel, sign. Harald Hauge, d) Trygve Woxen. Iført fiolett messehagel. Sign. Harald Hauge 1971. e) Bjarne Djupvik. Iført samarie. Sign. Harald Hauge, 1981.

Møbler

6 stoler, regencekopier.

Rituelle kar

Kalk og disk, utført hos Tostrup. Kra. 1862. Kalk, gotiserende med knoppet nodus, 6-bladet fot med vulst. På kupa gravert innskrift fra Joh. 6.54. H. 25 cm. Disk, diam. 16,2 cm.

Ny kalk stpl.JJ. (J.Jørgensen, Hønefoss). Kupa har 4 tuter og innskrift «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utgydes for eder». Tegnet og forært av arkitekt Ridder.

Oblateske, sølv, stpl. Tostrup 1861. På lokket støpt fremstilling av Rafaels Madonna. Diam. 12,6 cm. H. 7 cm.

Særkalker, plett.

Vinkanne, plett, høy, avsmalnende. På siden Jesu monogram i strålekrans. H. 29,5 cm. Plettkanne, gitt av kirkeforeningen 1948. Stpl. Marthinsen, Tønsberg.

Dåpsfat med to avdelinger for dåpsvannet. Tegnet av senere sgpr. Otto Christian Christophersen 1905.

Paramenter

Alterduk a) med venetiansk søm (kallsb.). b) hvit lin med bredt svartsømsbroderi, motiv Guds lam, kornaks og kalk. Tegnet av Birte Arneberg 1952.

Antependium a) rød filt erstattet av b) vevet og brodert etter tegning av Birte Arneberg, grått midtfelt, med Jesu monogram i gult omgitt av bladkrans i rødt, øverst krone i gult og rødt. Gule sidefelter med aks i rødt samt små kroner i gulltråd mot rødt felt.

5 messehagler, a) Rød fløyel med gullgalloner langs kanten og i kors på ryggen, b) Rød lin med Jesu monogram og ranke brodert i kors på ryggen. Innkjøpt i Oberammergau av prost Christophersen. c) Hvit brokade. På ryggen utbrodert kors med Jesu monogram i krysset. På forsiden brodert stolpe. Innkjøpt i Oberammergau av prost Christophersen. d) Sort fløyel. På ryggen kors med brodert kristogram, alfa og omega. På forsiden brodert stolpe. Innkjøpt i Oberammergau av prost Christophersen. e) Grønn silke. På ryggen gaffelkors av gul silke med Jesu kronede monogram i krysset. På forsiden gaffelkors med brodert krone. Sydd av Marie Larsen til jubileet 1962. f) Fiolett, brokadevevet stoff med gult gaffelkors på begge sider. (Har tilhørt Asle Enger).

Lysstell

6 alterstaker av støpt messing. Balusterformet, båret av 3 kuler.

10 12-armede lysekroner, 2 6-armede lysekroner og 8 4-armede lampetter. Utført av gjørtler C. P. Larsen til oppussingen 1952.

Klokker

To klokker, begge ifølge innskriften støpt av A. O. Holte på Toten 1862. a) «Over livets sterke larm klinge skal min klare stemme. Vekke længsler i din barm at din fod ei maatte glemme — tid til Herrens huus at gaa — naadens porte aaben staa . . .». Klokken var ifølge innskriften gitt av Christen Rode (Proprietær Christian Roede Krefting på Egge.) Diam. 78 cm, h. 78 cm. b) «Kom! Raaber her en røste — Til Herrens menighed: Forsamler eder! Hører! Kom! Raaber Herren selv/Jeg byder alle fred — fra død til livet fører.» Diam. 74 cm, h. 70 cm. Klokken var ifølge innskriften anskaffet for midler fra en «dame bazar».

Offerkar

To blokker ved utgangen. Utført av kunstsmedene Avseth og Grevskott, Bekkelaget, Oslo.

Ny, stor pengekiste, snekret og utskåret med gotiserende motiver.

Diverse

Vevet teppe, motiv den gode hyrde. Kopi av teppe på OK. Gitt av kirkeforeningen 1862.

Kirkegård

Kirkegården er utvidet mot nord 1908, mot vest og syd 1948 og mot nord og øst 1953. Kirkegården er omgitt av gjerde med bøyde jernspiler. I vest jernport med kronede spiler.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Nytt krematorium og kirkestue øst for kirken.

Gravkapell† av bindingsverk oppført 1894, restaurert 1954, revet 1973. Innredet med alter og prekestol. — Altertavle skåret av Ståle Kyllingstad, med scener fra Jesu liv: bergprekenen, hyrdene på marken, inntoget i Jerusalem, Jesus og et lite barn, Getsemane samt Kristus som Salvator mundi mellom Moses og Døperen. — Prekestol båret av kule, omgitt av bjørner. Inventaret er lagret.

Kilder

Utrykte kilder

1. Kirkedepartementets arkiv (1860, 1948).
2. Kallsbok for Hønefoss. (Hønefoss sogneprestembede).
3. Muntlige opplysninger ved sgpr. Trygve Woxen 1965.

Trykte kilder

1. Anders Bugge, Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928, s. 188.
2. Ulf Stubbraaten, Hønefoss kirke 1862—1962.
3. Andreas Ropeid, Hønefoss bd. 3, Oslo 1968.

Bygningstegninger og avbildninger

1. Chr. H. Grosch 1858, bygningstegninger, 4 blad.
2. Emily Langberg 1870, tegning. Kirken sett fra syd.