Heli kirke
Fra Norges Kirker
| Heli kirke | |
| Fylke | Østfold fylke |
|---|---|
| Kommune | Spydeberg kommune |
| Prosti | Vestre Borgesyssel |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.563500,11.095558 |
| Fellesråd | Spydeberg kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 012300301 |
| Soknekatalognr | 08070202 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Anneks til Spydeberg. Omtalt av Wilse som lovekirke som lenge mottok lys (Wilse, s. 405). Eierforhold som hovedkirken (Skulberg, s. 23).
Trekirke, erstattet av tømmerkirke 1661, revet 1861 da den nåværende tømmerkirken ble reist. Kirken ligger ved gården Heli ca. l km vest for Glomma på en liten høyde med snaue svaberg med fall mot øst. Kirkegården omgis av 8-sidet stenmur som danner forstøtning for det oppfylte terreng. Rett nordøst for kirkegården er det en kilde. Vest for kirkegården går veien med gravkapellet på østsiden og kirkestallen på vestsiden.
Kirken som ble revet 1661
Heli var kirkested i middelalderen. Kirken omtales som et gammelt trekapell 1575 (Povel Huitfeldt, s. 15) hvilket tyder på en middelaldersk stavkirke. Den ble revet 1661, men de få kjente opplysninger om den gir ingen holdepunkter. Kirkens sydside ble 1628 kledd med 2 tylvter bord. Bordtakene var tekket med tjærebredde spon som ble reparert flere ganger i 1620- og 30-årene. I 1630 ble kjøpt « . . 100 fure bord till Tuende Lofft i Kirchen at Lade giøre aff Nye» (rentek.). Dette tyder på at kirken hadde skip og kor. Kirken hadde ny altertavle †, prekestol † og stoler † omkr. 1570 (Povel Huitfeldt). Vievannskar( ?) kleber, kalkformet med bred kant om kummen og innrissete riller. H. 27,5 cm, diam. 37 cm. (Rui Manum, Askim.)
Kirken fra 1661
En ny tømmerkirke ble reist 1661 til avløsning av den gamle kirken. Den hadde rektangulært skip og smalere og lavere kor, våpenhus foran vestportalen og takrytter midt på skipstaket. Skipet hadde 2 og koret ett sydvindu. Kirkens størrelse oppgis i en synsforretning 1830. Kirkens lengde 23 alen, skipets bredde 12 alen, korets bredde 9 alen, skipets høyde 7 alen, korets høyde 5 alen. Våpenhuset 6 alen langt, 7 alen bredt, 4 alen høyt (Skulberg, s. 155). Det er mål som stemmer overens med en del andre tømmerkirker i distriktet fra samme tid.
Veggene ble bjelkehugget innvendig 1663 (rentek.). Utvendig skulle de bordkles, men det ble bare delvis gjort. I besikt. fra 1688 heter det nemlig: «Hellene Annex Kirche tillige med Choret oc waaben Huusset er af Tømmer bygning, oc af en Maadelig storhed. Chorets syndre side, oc østre gaufl; er med Bord Besyed, oc er samme sydning . . . begbred. Stor Kirchens syndre side er oc med bord besyed, som med begbredning endnu er temmelig. Waabenhuussets syndre side er ligemaade med Bord besyed, dog iche begbredet. Kirchens oc Chorets oc Waabenhuussets nordre side, samt Kirchens Vestre gaufl, er iche bord syed» (bispeark, prot. 34). Ved oppførelsen ble det hugget «hull paa weggen, Huor udj Winduerne Bleff Indsatt» (rentek. 1663). «Til de trende Dobbelte winduer paa Kirchens oc Chorets syndre side behøfdes trende windskaaler . . .» heter det 1688 (bispeark, prot. 34).
Takene på den nyoppførte kirken ble tekket med bord. Ved besikt. 1675 heter det: «Taget paa Kirchen som er af Boer, er meget Brøstfeldig Och bragtes Tienligst igien at Teches med Tagsteen . .» (bispeark, prot. 33). Det heter imidlertid: «Laded med 2de tømmermænd Hans Nordbye og Gunder Biørnsen aftage det gamle bordtag paa begge sider af stoere Kirchen og Vaabenhuusstaggene, som gandske var forraadnet og u-tienlig at reparere og igien i des sted paa fornte steeder laddet legge Nyt Bordtag over alt.... tiære bred stoere Kirche og Vaabenhuustaggene . .» (rentek.).
Takrytteren ble oppført av bindingsverk og fikk utvendig tjærebredd bordkledning. « . . det gamle bordtag paa Klockestoellen, saasom Taarned . . som ganske var forraadnet. .» ble skiftet ut med nytt tjærebredd bordtak 1682. Samtidig ble «paa de fiire Kanter paa taarnet giort og oplagt 4re Nye vindskeer af udhuelled tømmerstocker . . Desligeste til Bindingsværcheds bestørekelsze ibemte taarn indsat 4re trerbielcker (tverbielcker?) eller Kryssbaand . .» (rentek.). Det fremgår her at takrytteren hadde sadeltak, og 1688 omtales «Det mit paa Kirchen staaende flade Taarn . .» (bispeark, prot. 34). Himlingene og gulvene som kirken fikk ved oppførelsen ble reparert flere ganger. Gulvet i skip og kor ble omlagt 1710 (kirkestol), og 1721 ble «denne Kirchis gulf og stoler, reparert, med nytt tilt-tilfar under det gandske gulf og steeler og derpaa lagt nytt Gulf med overmaals furu deeler» (kirkestol).
Kirken forfalt i 1800-årene og vedlikeholdet ble forsømt. I 1854 heter det: «Kirken er meget forfalden, men bør fornemmelig ikke repareres mere end høyst fornødent, da en ny Kirke med det første maa opbygges» (forh.prot.).
Om innredningen i kirken 1661—1861 heter det 1688 at «Altertauflen†, Predichestoel†, stoele†, pulpituret † er temmelig got». I 1748 omtales det som i «god stand» og i «forsvarlig stand», men 1801 heter det imidlertid at kirken er «forældet og alt deri brøstfældigt». Iflg. muntlig opplysning var kirken liten og mørk med utskårne figurer på alter og prekestol. Et sprinkelverk var oppsatt mellom skip og kor (Skulberg, s. 155).
Av løst inventar i de gamle kirker fantes iflg. invl. 1675 og 1732: Kalk† og disk† av tinn (1675). Kalk† av sølv (1732). Den siste ble forært av presten Amund Barhow 1702. Se Spydeberg kirke, l lite bekken i «fundten» (1675). Muligens identisk med fat overført til den nye kirke.
Tørklæ† til å legge over kalken, alterklede† «flamsk Vefuet», alterduk† av lerret (1675). Alterklede† med sølv «possementer» og alterduk† med kniplinger forært av oberst Følckersam 1703. l gammel messehagel† av rød plysj (1675), messehagel† av blå plysj med kors av «sølff-Moor» på ryggen (1732).
2 jernpiper† (ant. lysarmer) til alteret anskaffet 1651. l par små messingstaker† med en stang til vokslys ble overført til den nye kirke. Iflg. Wilse fantes i kirken «en Fusker-Maling †, forestillende en Præst med Kone og Børn, alle i Præste-Klæder» (Wilse, s. 405). 2 små klokker† i tårnet (1675). Ornamentkiste † forært av Torgall Alvim og Mathias Dehli (invl. 1706). Alterbok† kjøpt 1633, salmebok† 1635.
Kirken fra 1861
Bygningen
Den nye tømmerkirken, som ble innviet 1861, er oppført av tømmermester Keitel og snekkermester Henriksen (Skulberg). Kirken har skip og kor med samme bredde under ett tak. Foran vestgavlen står et kraftig tårn, og i øst et lavt sakristi. Kirken ble restaurert 1951 under ledelse av ark. Mons Løvfald. Den står på grunnmur av gråsten. I 1864 fikk den utvendig bordkledning som ble oljemalt året etter (forh.prot.). Det nåværende hvitmalte tømmermannspanel har smale overliggere med karnissprofil. Innvendig var veggene opprinnelig upanelt og hvitkalket, men 1901 ble de panelt og trukket. Nå er de kledd med malte fiberplater. Brystpanelet, som avsluttes i flukt med underkant av vinduene, ble forandret ved restaureringen. Langveggene deles av 2 strekkfisker i 3 felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu. Vinduene har tresprosser og fikk antikkglass ved restaureringen. Mellom de 2 østre strekkfiskene ble det ved restaureringen bygget et korskille av stolper og balustre. Himlingen av brede staffpanel er kledd under loftsbjelkene som er laftet inn mellom remmen og øverste omfar i langveggene. Takstolens sperrer understøttes av mønsås og 2 sideåser. Hvert 3. sperrebind har doble sperrer og avstives med hanebjelke. Bordtaket er tekket med sementsten. Kirkebyggerne ble anmodet om å bruke den nyoppførte Frogn kirke som forbilde, og vesttårnet i Heli kirke er en noe forenklet utgave av Frogns vesttårn, som igjen synes å ha sin forutsetning i Chateauneufs vesttårn på Domkirken i Oslo, fullført 1850. Vesttårnet på Heli kirke er bygget av bindingsverk. Kirketaket er ført frem på hver side av tårnet og avdekker den bredere underdelen. Over taket reiser tårnet seg med kvadratisk plan. Det avdekkes av et klokkeformet, 4-sidet tak med fasete hjørner som bærer en slank, 8-sidet takrytter med høy hjelm. Tak og takrytter er sinktekket. Foran tårnets vestportal sto en sval med søylebåret sadeltak som ved restaureringen ble erstattet av et mindre overbygg. Tårnet har trapper til 2. etasje med inngang til galleri og trapp videre til kirkeloftet og klokkestuen. Sakristiet er delt i 2 rom, hvert med dør til koret og vindu mot øst. Søndre rom har sydvindu, nordre rom har inngang fra nord. Veggene er kledd som kirken forøvrig, og sakristiet overdekkes av sadeltak.
Interiør og inventar
Døpefont på korets nordside, prekestol på sydsiden. Prekestolen som tidligere sto på nordsiden, ble nyttet ved restaureringen, samtidig ble korskillet oppført. Søylebåret galleri langs skipets vestvegg. Interiørets farver fra 1951. Lysegule vegger, gråhvit himling, marmorert brystpanel i skip og kor. Korskillet grått med marmorerte balustre. Inventar i rustrødt og grått med marmorering. Elektrisk lys og oppvarming.
Bortsett fra døpefontens fot, et dåpsfat og en lysestake, er inventaret anskaffet etter 1860.
Altertavle
Altertavle med pilasterbåret, brutt gavl. Storfeltet hadde opprinnelig et grønt filtklede med gullkors. Dette ble 1936 erstattet av et oljemaleri på lerret: Kristus i Getsemane, utført av Rolf Klemetsrud. Kraftig grønn helhetstone. Rammen rødbrun og grå med marmorering og noe gull.
Alterring
Alterring; 5-sidet med dreide balustre.
Døpefont
Døpefont; kalkformet med balusterformet skaft og 8-sidet fot. Iflg. innskrift under bunnen skal døpefontens «søiele» ha stått i den nedrevne kirke.
Prekestol
Prekestol; 6 fag, fyllinger i enkelt ramverk. 7-sidet underbaldakin på 8-sidet bæresøyle med profilert fot.
Galleri
Galleriet bæres av 8 pilarer hvorav 6 langs veggene. Karnisspronlerte kapiteler. Pilarer med kvadratisk snitt og hjørnebelistning.
Benker
Benker med sveifet vange.
Orgel
Harmonium «The Packard Co. Ft Wayne, Indiana, U. S. A.», forært av J. Revhaug 1909.
Rituelle kar
Kalk og disk; sølv. Begge stpl. Thune 1861, 13 1/4. Kupa innvendig forgylt. Disken forgylt på oversiden. Dåpsfat; fortinnet kobber med initialer AMS EDD på kanten. Diam. 24,5 cm. Dåpsfat fra 1902; messing.
Paramenter
Antependium av mørk rødfiolett filt. Alterduk av lin med kniplingskant, gave fra Elise Bøhren. Messehagel av rød silke med brodert kors samt kors-hjerte og anker. Utført i Den Norske Husflidsforening 1949.
Lysstell
Alterstake, ant. fra 1500-årenes l. halvd.; messing, støpt og dreid. Lyspigg, skålformet krave, skaftet går jevnt over i klokkeformet fot. H. uten lyspigg 22,2 cm. Alterstaker; sølv, stpl. K. Bingen, Kra. Forært av Chr. Pedersen Aas 1909. Prismekrone forært av Ole Mathiassen Alvim 1860. 16 2-armete messinglampetter for elektrisk lys.
Klokker
2 klokker, omstøpt av O. Olsen & Søn 1881. Kiste med innskrift: Mathias Svinningen 1830 12—1 (jfr. Skulberg, s. 179).
Blomstervase
Blomstervase; sølv, forært av Syforeningen, stpl. David-Andersen 1952.
Møbler
4 stoler; barokk-kopier, gave fra Spydeberg ungdomslag 1943.
Lenestol; barokk-kopi.
Diverse
Nummertavler med klassisistisk bekroning.
Gulvteppe forært av sgpr. Kjos-Hansen 1900.
3 par begravelsesstaker; dreide, balusterformete, sortmalte. Ant. 2. halvdel av 1800-årene.
4 lysskjold, hvorav de 2 eldste fra 1886.
Kirkegård og gravminner
Kirkegårdsmuren nyoppført 1839. Årstallet innhugget på en av stenene i muren. Ingen gamle gravmæler på kirkegården.
Gravkapellet oppført 1930 for testamentarisk gave fra Jens Vrangen. Tegnet av arkitekt Peter Daniel Hoff lund. Orientert nord-syd med inngang i syd. Betongblokker, inn- og utvendig pusset. Skifertekket sadeltak. Staffpanelt tønnehvelv, blåmalt. Sirkelrundt vindu i syd. Forøvrig vinduer med rett overdekning. Blyinnfattet, farvet glass. Klassisistisk innredning. Altertavle med kannelerte pilastre. På alteret kopi av Thorvaldsens Kristus. I koret 2 innelukkete stoler med kannelerte pilastre og forgylte sprosser.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet: Kirkestol 1673—1722. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 58 (1677, 1679), pk. 29 (1737), pk. 46 (forfatning 1810), visitaser 1806—16, pk. 8 (besikt. 1748). Prot. nr. 7, Øvre Borgesyssel prostebok 1732. Prostevisitasprot. 1850—71. Stiftsdir. pk. 27 (tilstand 1801).
- Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1626—30, 1632—33, 1635, 1639, 1651, 1658, 1661, 1663. Pk. 16 (besikt. 1665), pk. 19 (1677, 1679, 1682, 1684). Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1820, 1824, 1827—28.
- Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—78 (Kommunearkivet). Kallsb. (Prestearkivet).
Trykte kilder.
- DN III 445 (1383) ... «j Hælinæ sokn».
- R. B. s. 179 (1401) «Helene k.»
- Povel Huitfeldts stiftsbok 1574—77 «Hellen Capel».
- J. N. V. 1574—97 «Spiudeberig hoffuit kirche med sine 2 annexer Hoffuin, Helline».
- J. N. Wilse: Spydeberg prestegield. Fr.hald 1920.
- Torleif Skulberg: Kirker, prester og prestegård, Halden 1949.
Oppmålinger
- Oppmåling av kirkegården ved Hans Olsen 1911.