Forskningsprosjekt om norske kirker

    Hol gamle kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Hol gamle kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneHol kommune
    ProstiHallingdal
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Koordinater60.615091,8.300223
    FellesrådHol kirkelige fellesråd
    Kirke-id062000101
    Soknekatalognr10040103
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

    Bakgrunn

    Hol kirke og de øvrige kirker i Ål prestegjeld ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723. Hans ettermann i kallet, sogneprest Nils Ribe, kjøpte kirken av Stockfleths enke. Ved Ribes død 1751 ble kirken solgt til Ola Hamarsbøen, Eirik Seim, Sjugurd Mørk og Eirik Verpe. Senere var den i bygdefolks eie inntil sogneprest Hofgaard kjøpte ¾ av kirken 1797. I hans tid ble kirken utvidet. Han solgte sin andel til bygdefolk 1801. I 1800-årene var det mange parthavere. Kirken ble solgt til kommunen 1879 av kirkeverge Tor Villand på vegne av samtlige eiere.

    Ifølge tradisjonen skal Hol gamle kirke være den tredje som ble reist i bygden. Den eldste skal ha stått i Kyrudalen, men skal være tatt av skred. Den samme skjebne skal ha rammet den andre kirken, som skal ha stått på Tingvollen ved sydenden av Holsfjorden. Derpå skal den nåværende kirken være reist. (Reinton, I, s. 106). Den står på en flate ved nordenden av Holsfjorden. Kirkegården omgis av stenmur og har inngang i syd. På kirkebakken mellom kirkegården og vannet ligger to gamle tømmerbygninger «Prestestugu» og «Tingstugu». I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest.

    Bygningen

    Kirken har en bygningskropp som er satt sammen av flere ledd. Skipet består av et høyt og usedvanlig bredt laftet rom som har et smalere, laftet utbygg mot vest. Utbygget bærer en takrytter med høy hjelm, og foran utbyggets vestportal står et lite laftet våpenhus med sadeltak. Koret er laftet sammen med skipet og har omtrent samme bredde som vestutbygget. Inntil østsiden av koret står en apsis av stavverk som tjener som sakristi. På apsidens kjegletak sitter en takrytter med spiss hjelm.

    Kirken bærer preg av å være utvidet flere ganger, men da lafteveggene er bordkledd utvendig og innvendig og grunnen under kirken utilgjengelig, har det ikke vært anledning til å foreta inngående undersøkelser av bygningshistorien. Med støtte i kirkeregnskapene og opplysninger som ble innsamlet da kirken ble restaurert i 1930-årene kan kirkens utbygningshistorie antydes slik: Kirken har opprinnelig vært en stavbygning med rektangulært skip og smalere kor. Etter alt å dømme har det vært en forholdsvis liten kirke uten hevet midtrom. Kirkeregnskapene omtaler også en apsis samt svalganger som gikk rundt hele kirken. Stavkirken er blitt utvidet mot vest med det tømrede tilbygg som fremdeles står. Det er laftet opp av grove tømmerstokker som er ovalteljet Utbygget kan være satt opp i middelalderen, men mest sannsynlig er det at det ble reist i 1500-årene. Det synes i alle fall å være eldre enn 1619, for etter dette år gjør de bevarte kirkeregnskaper rede for arbeidene med kirken. I 1685 meddeler disse at det ble «... sadt tvende Tørwolder paa den Østre gaufl af den forderste biugning, udhuggen med En Traamb, huor paa Kledningen som blef sadt over aabningen imellem samme biugning, og den gamble Kiercke er festet...». Av sammenhengen fremgår det at «den forderste biugning» er identisk med det laftede vestutbygg, som altså har vært noe høyere enn «den gamle Kiercke». I 1691 kalles vestutbygget den «stor tømrede Kiercke», mens det gamle stavbygde skip kalles «dens Mellemste Reisze Kircke». Kor og apsis, eller «Rundeel» som den kalles, omtales også flere ganger i regnskapene, men det oppgis ikke mål på kirkens enkelte ledd.

    Kirken ble på ny utvidet 1697, denne gang mot øst med Joen Joenson som byggmester. I kirkeregnskapene heter det: «Kircken som var for liden til Almuen, er med en nye tilbygning eller Sanghuus med Rundeel for Enden af Reisze værck udj lige linie med den gamle Kircke sat, oc et faconlig liidet Taarn til Ziir fraa samme Rundeel opbygt...». Det gamle kor med apsis ble altså revet, og i stedet ble det reist et nytt kor av stavverk like bredt som det gamle stavbygde skip. For enden av det nye kor ble det reist en apsis med takrytter på kjegletaket. Det er ikke opplyst hvor store de tilføyde bygningsdeler var.

    Den siste og største ombygging gjennomgikk kirken 1798-99. Da ble de stavbygde deler skip, kor og apsis revet, og i stedet ble kirkens nåværende brede skip oppført av lafteverk inntil det gamle vestutbygget. Det nåværende laftede kor ble reist, og inntil dets østside ble apsiden gjenreist i stavverk for å tjene som sakristi. Etter denne utvidelsen rommet kirken mer enn dobbelt så mange som tidligere. Senere har kirken i hovedtrekk beholdt sin form. Den ble restaurert 1938 under ledelse av arkitekt Halvor Vreim. Vinduene, som var blitt forandret 1882, fikk sin tidligere form tilbake og interiøret ble restaurert.

    Vegger

    Stavvegger forekommer i dag bare i apsiden. Den har sviller, stavlegjer og 3 mellomstaver som deler veggen i 4 felter. I hvert felt står 7—8 veggplanker. Stavene har hatt tilnærmet sirkulært tverrsnitt, men er blitt forhugget både utvendig og innvendig. Utvendig har stavene sterkt forhugne baser med to vulster over. Stavene er kløftet i fotenden og rider over svillen. Toppendene har også kløft som stavlegjen er felt ned i. Både svill og stavlegje består av 4 deler som er skjøtt ved stavene. Veggplankene er ca. 290 cm høye. De er tappet ned i svillen og opp i stavlegjen og er felt sammen innbyrdes med not i den ene siden og fjær i den andre. Plankenes utside har profil langs notsiden, og her opptrer det 3 forskjellige profiler. 6 av plankene i nordre felt og en i søndre og sydøstre felt har karnissprofil, mens 6 planker i søndre og 6 i nordøstre felt og en i sydøstre felt har hulkilprofil. I sydøstre felt har 4 eller 5 planker et rettvinklet profil. Disse siste har temmelig flat utside, mens plankene med hulkilprofil har markert krummet utside. På utsiden av plankene med rettvinklet profil og hulkil er det flyttmerker, som tyder på at de er overført fra den del av kirken som ble revet da apsis ble oppført på dette sted 1798—99. Plankene med karnissprofil har derimot ikke flyttmerker og er antagelig laget nye ved denne anledning. Det er sannsynlig at plankene med hulkilprofil ble laget da kirken ble utvidet 1697. Da ble det nemlig laget «... 5 tylter tycke huggen Plancker paa 2 fauns længde, foruden de gamle som for Kirckens Østre Ende tilforn stod, som oc blev nøttede ...». Plankene med rettvinklet profil kan skrive seg fra stavkirkens eldste deler. Andre bevarte deler fra originalbygget har nemlig dette profil. Ved reparasjonen 1938 ble det påvist at 29 planker fra stavkirkens vegger er anvendt som gulvplanker i kirken. Det ble også funnet to bjelkestykker med not i den ene siden, muligens deler av stavlegjer.

    Til stavkirkens konstruktive deler hører 5 bueknær som delvis har det rettvinklede profil trukket langs buen på den ene siden. Alle knær har rester av middelalderdekor på bueflaten og den ene siden. 3 av knærne oppbevares i Universitetets Oldsaksamling, mens to sitter i apsidens vestside. Disse er festet med trenagler til loftsbjelken og de to stolpene som flankerer apsiden. De tre løse knærne har hull for tilsvarende nagler. Arkitekt Halvor Vreim foretok en oppmåling av vestveggen i apsis 1938. Det fremgår at profilet på de to knærne fortsetter over på de to sidestolpene. Sammen med knærne danner stolpene en ca. 275 cm bred åpning med rundbue. Apsis er nå lukket mot vest av korets tømrede østvegg, og buen kan derfor ikke være laget ny i 1790-årene, men må være overført fra den stavbygde del som ble revet den gang. Det kan tenkes at det er korbuen som hadde sin plass i det opprinnelige skips østvegg. Hvis det er tilfelle, har de to stolpene dannet vestre hjørnestavpar i koret, som i så fall har vært ca. 3 m bredt.

    Tømmervegger. Skipets utbygg mot vest er den eldste laftede del av kirken, oppført en gang før 1600. Veggene består av meget kraftige ovalteljede tømmerstokker med fint teljet overflate. Koret og den brede del av skipet ble laftet opp 1798—99. Tømmerveggene har fremspringende laftehoder i hjørnene og er utvendig kledd med tømmermannskledning. Innvendig er veggene panelt med stående pløyde og profilerte bord.

    Da stavkirkens skip ble forlenget mot øst med et nytt kor 1697, ble det også foretatt forandringer i vest. I regnskapene heter det «... Udhugget den gl. Tømrede tvervæg imellem den gl. Rejsseværcks oc Tømrede Kiercke, for dests bedre opsigt til Alterit, for samme at nedhugge oc tvende Bielcker med store lange Jern Bolter igiennem til væggenes bestyrkelse at opsette ...». Det tømrede vestutbygg har åpenbart tidligere hatt en østvegg som er blitt skåret ned ved denne anledning. Samtidig ble de to strekkbjelker satt inn som fremdeles binder utbyggets vegger sammen i øst. Videre heter det i regnskapene for 1697:«... Indsat tvende fuldkomne store stolper udj Chorsdøren...». Etter at det gamle, smalere koret var erstattet med et nytt med samme bredde som skipet, er det altså reist to stolper i korskillet.

    Portaler

    Kirken har to portaler, sydportal i koret og vestportal i skipet. Disse to portaler omtales også i 1600- og 1700-årene. Kirken har antagelig opprinnelig hatt en vestportal i skipet og en sydportal i koret. Den nåværende vestportal i skipets laftede vestutbygg er ca. 135 cm bred og ca. 190 cm høy. Den har rett overligger og profilert innfatning utvendig og innvendig. Den utadslående plankedøren har profilert kledning på innsiden. Korets sydportal er ca. 90 cm bred og ca. 190 cm høy og har rett overligger. Innfatningen er profilert, og den utadslående plankedør har stående profilert paneling på innsiden.

    En del av en vangeplanke til en portal oppbevares i Universitetets Oldsaksamling. Planken har halvsøyle og har utgjort portalens venstre side sett utenfra. Den er blitt omgjort til benkevange og er nå kuttet i flukt med kapitélets overkant. Litt av fotenden og basen er også skåret vekk, og planken er nå 177 cm høy. Halvsøylens skaft har skåren ornamentikk. Plankens utside er blitt avteljet, men har ikke hatt treskurd. Innsiden er også avteljet, men har bevart litt av anslaget for døren.

    Et 74 cm langt stykke av en tilsvarende vangeplanke er anvendt i kirkens alterring. Plankestykket har en del av skaftet til en halvsøyle med treskurd og har tilhørt høyre side av en portal sett utenfra. Det er mulig at de to vangestykker har tilhørt korets sydportal. Da stavkirkens gamle kor ble revet og det nye oppført 1697, ble det laget «... een nye dør for Sanghuset...». Det fremgår at bare selve dørbladet med sine gangjern ble laget nytt, og det kan tenkes at portalens vangeplanker var blandt de deler som ble overført fra det gamle kor. Et høvelprofil som er trukket langs kanten på den største vangeplanken forekommer også på materialer som ble satt inn ved ombyggingen 1798—99. Ved denne anledning er antagelig portalen kommet ut av bruk og den ene planken tatt i bruk som benkevange.

    Da kirken ble restaurert i 1930-årene fant man at en av de gamle veggplankene, som er brukt omigjen som gulvplanke, har rester av en halvsøyle. Denne planken skriver seg antagelig fra en portal flankert av halvsøyler. Anders Bugge opplyser at den var 3,15 m høy og gir følgende beskrivelse. «Den har rettvinklet not og profil langs den utvendige kant på samme side som noten, mens det på den motsatte side fins spor efter en halvsøile som her synes å ha ligget lik et skall. Denne halvsøile har tydeligvis vært balusterformet: nederst to ledd med svungne konturer og adskilt ved en skarpkantet profilert ring, derover en halv-vulst som overgang til et cylinderisk skaft som ved en vulstformet ring forbindes med et bollelignende kapitel. Planken har tydeligvis tilhørt høire vange i en portal med høi terskel, formodentlig den nye dør for «Sanghuset» som uttrykkelig nevnes i regnskapene og som blev forsynt med 'eet par store Døer Jern med Kroger til'.»

    Vinduer

    Det er ikke bevart vinduer fra middelalderen, og det er uklart hvordan stavkirken ble belyst før år 1600. Det ble anskaffet nytt vindu til kirken 1621, og 3 år senere ble det «... kiøbt thuende storre Vinduer som storligen wdj Korritt for Nøden Giordis ...». I skipets sydvegg ble det satt inn et vindu 1690: «... Ladet hugge it Vindue ved Funten paa dend Søndre side af Kircken, for at faa des bedre Lyszen ved Funten, oc derudj Sat it Træ Sprinckel...». Da kirken ble ombygget 1697 med nytt kor og apsis, heter det: «... Ladet giøre 12 nye windues Carmer med dreiede Poster udj... for samme at indhugge oc med Rammer rundt om inden udj Kircken at belegge... Item ladet giøre 23 nye Vinduer til samme Carmer...». I besiktigelse 1740, som kaller vindu med midtpost for to-fags vindu, heter det «... Udi choret findes 2 fag og l enchelte Vinduer... I selve Kirken findes 9 fag vinduer ...». Skip og kor ble bygget større 1798—99 og fikk nye vinduer. Ca. 1880 ble kirkens vinduer laget høyere og fikk trekantavdekning. Ved restaureringen i 1930-årene ble vinduene tilbakeført til tidligere form. Man fant da at koret hadde hatt ett stort vindu med midtpost og tresprosser i hver langvegg. Det brede skipet hadde hatt to mindre midtpostvinduer i hver langvegg under galleriet og to l-fagsvinduer over galleriet.

    Tak

    Stavkirken har antagelig hatt sperretak. I 1685 satte tømmermann Asle Pedersen inn «... 4 nye sperrer i Sperwercket ower Kiercken i Steden for lige mange som var forradnit...». Skipets vestutbygg har steilt sperretak som kan ha fått sin form for å passe til stavkirkens skip. Sperrene er avstivet med ett sett hanebjelker, og både sperrer og hanebjelker har høvelprofil langs kantene. Det er sannsynlig at det nye kor, som ble oppført øst for stavkirkens skip 1697, også hadde sperretak. Da kirken fikk sitt bredere skip og kor 1798 - 99, ble disse bygningsledd dekket med åstak. Takflatene har en knekk på midten, slik at øvre del av skipets og korets tak er steilere med en takvinkel som nærmer seg vestutbyggets. Skipets tak bindes sammen av to vannrette bjelker som understøttes av 4 stolper fra gulvet. Takene var i tidligere tider tekket med spon som jevnlig ble reparert og tjærebredd. I 1836 ble det pekt på at taket burde tekkes med heller, og kirken fikk sitt nåværende helletak 1838-40.

    Takrytter. «Er bøgt itt taaeren paa kierken aff Nye ...» heter det 1621. Ved en reparasjon av taket på skipets tømrede vestutbygg 1690 ble det «... Oplagt een liden huve østenfor Klocketaarnet paa bemeldte Tag Ungefehr l ½ Alen lang ...». Dette viser at takrytteren satt på sitt nåværende sted over vestutbyggets østre del. Det er skåret hull i utbyggets tak da takrytteren ble bygget, og dette kan passe med at den er oppført 1621, en tid etter at vestutbygget ble reist. Regnskapene fra en reparasjon 1691 gir opplysninger om takrytterens utseende. Da ble det «... oplagt paa Klockerhuustaget, paa begge Siider 300 nye Spaan ... oplagt paa Klockhuustaget 3 Vindhuver hver 1½ faufn ... Item paa Kircketornet opslaget 4re Huver eller lister ... Jndsat en opstander i Tornet, som naar nederst i Klockehuuset oc op til hannen 3 faufne lang...». Takrytteren har åpenbart vært av en type som var vanlig på stavkirker i distriktet. Den har hatt et firkantet underbygg med spontekt sadeltak. Dette har båret et oppbygg med spisshjelm båret av mast. Ombyggingen av kirken 1697 berørte ikke takrytteren, men dens kledning ble reparert og spiret ble skjøtt.

    Etter at kirken ble kjøpt av sogneprest Stockfleth, skal han ha latt bygge den takrytter som står i dag. På spirfløyen står 1724, som skal angi årstallet da takrytteren ble reist. Det er mulig at det gamle underbygg ble beholdt og at bare hjelmen ble laget ny ved den anledning. Ombyggingen av kirken 1798—99 har muligens medført forandringer av takrytterens fundament. Underbyggets stolper hviler nå på loftsbjelkelaget. Veggene har liggende kledning med lydglugger. Den 8-kantede hjelmen bæres av mast fra loftsbjelkelaget og 8 gratsperrer fra underbyggets øvre bjelkekrans. Hjelmen er skifertekket og bærer spir med kule og fløy.

    Ved utvidelsen 1697 fikk kirken ny apsis øst for det nye kor av stavverk. Byggmester Joen Joensen reiste også «... it faconlig liidet Taarn til Ziir paa samme Rundeel...». Da kirken ble utvidet siste gang 1798 — 99, ble apsiden bygget opp øst for koret og utstyrt med takrytter som fremdeles står. Den har 8-kantet underbygg som bæres av stolper fra apsidens loftsbjelkelag. De 8 veggene har liggende kledning. Den 8-kantede hjelmen har mast fra loftsbjelkelaget og 8 gratsperrer og er tekket med skifer.

    Svalganger. Av 1600-årenes regnskaper fremgår at kirken var omgitt av svalganger. En reparasjon av et stykke av svalgangen 1619 gjør rede for hvordan den var bygget. Det ble lagt inn to sviller «... huer sville 4 faffne langh... Er wdj samme sville opsatt 12 stolper huer 4 Alne lang ... Nock tu suiller Ofruen paa samme stolper huer 4 faffne lang... Der paa belagt suallen wnder tagit med 22 sperrer huer 4 Allen Langh... til opstandere imellom stolperne Saa och till Spaanens Wnderlaugh paa Sperrerne 9 tølter och Trej Huggen bord ...». Svalen var altså bygget opp med staver som sto på sviller og bar stavlegjer. Mellom stavene var det veggplanker. Bordtaket ble båret av sperrer og var tekket med spon. Av senere regnskaper fremgår at svalene hadde plankegulv og at det var skruv eller arkoppbygg over portalene. 1700-årenes regnskaper omtaler ikke svalganger, og de ble antagelig revet da kirken ble utvidet 1697. Ved denne anledning fikk kirken mange vinduer som vel har fordret at svalgangene ble fjernet.

    Våpenhus

    Våpenhuset foran skipets vestportal er laftet opp av rundtømmer. Det har sadeltak tekket med skifer. Vestportalen har utadslående plankedør med profilert paneling på innsiden. Det er mulig at våpenhuset ble reist da kirken ble utvidet 1697 og at det er identisk med det som ble omtalt ved besiktigelsen 1740.

    Sakristi

    Sakristi manglet kirken til den siste store ombygging 1798—99. Da ble apsiden av stavverk reist øst for det laftede kor og tatt i bruk som sakristi. Det har vannrett himling og 3 vinduer. En dør leder til koret og en åpning midt i vestveggen til trapper opp til prekestolen over alteret.

    Himling

    Stavkirkens skip og kor har antagelig vært åpne til mønet uten himling. Det samme kan ha vært tilfelle med skipets tømrede vestutbygg opprinnelig. Her er nemlig både sperrer og hanebjelker fint teljet og profilert. Da stavkirkens gamle kor ble revet og nytt stavbygget kor med apsis ble reist 1697, ble det lagt loft av hugne bord i apsis. Det nevnes derimot ikke himling i skip og kor før ved besiktigelsen 1740, disse deler kan ha fått himling ved reparasjonene som sogneprest Stockfleth lot utføre i 1720-årene. Ved den siste store ombygging av kirken 1798—99 fikk det nye skip og kor knekket himling med horisontalt midtparti og skrå sideflater av profilert panel kledd under åsene. Apsiden og skipets vestutbygg har vannrett himling.

    Gulv

    Stavkirken hadde plankegulv som ble reparert med «... 4 brede fielle ...» 1626. Ved ombyggingen 1697 ble det «...Lagt nyt Gulf udj Kirken oc Choret af Kløfvede Tilljer eller stocker, saa oc nye Sviller under Stoelene ... samt underlaug derunder at lægge ...». Samtlige gulv synes å være fornyet ved denne anledning, og det må også ha skjedd da kirken ble ombygget 1798—99. De nåværende gulv av brede planker består delvis av veggplanker fra stavkirken.

    Treskurd

    Treskurd Portalplanke med halvsøyle med treskurd (UO 17802), har tilhørt den venstre vange av en portal, muligens korets sydportal. Avsaget øverst og nederst, dessuten avskåret i bue øverst på utsiden, antagelig i forbindelse med sekundær anvendelse i en kirkebenk (se gamle fotos). Halvsøylens basis, som har vært glatt med to basevulster, er hugget bort. Halvsøylens skaft har ranker i flatt relieff, til dels med brede, vifteformede blader, til dels opprullede blader. Stengelen forgrener seg og danner spiraler. Kapitelet er sylindrisk og har føtter etter et dyr, antagelig løve. Skaftet har to halsvulster. Det dekkes av skurd som omfatter rankemotiver og en langhalset, vinget drage. H. 177 cm, bredde 45 cm, tykkelse 13,5 cm.

    Del av planke med utskåret halvsøyle. Anvendt i alterringens rekkverk, sydøst for alteret. Har tilhørt høyre vange av en portal, muligens UO 17802. Halvsøylen er dekket av skurd med dobbeltranke med opprullede blader med karvesnitt og stengler som er sammenbundet av en ring. H. 74 cm, br. 40 cm, tykkelse ca 11,5 cm.

    Interiør

    Prekestol festet til veggen over alteret. Klokkerbenk på korets nordside og ved siden av den døpefonten.

    Galleri langs veggene i midtrommet, med oppganger ved inngangsdøren i vest.

    Interiøret har gjennomgått en rekke forandringer i tidens løp. Middelalderens utstyr og inventar er det få minner om. En middelaldersk klokke henger fremdeles i tårnet og i sakristiet står en middelaldersk kiste. En planke med halvsøyle med treskurd er sekundært plassert ved alteret. (Se under bygningen, treskurd.) Et krusifiks fra middelalderen er i Universitetets Oldsaksamling.

    Kirkeregnskapene fra 1600-årene forteller om forskjellige forbedrings- og reparasjonsarbeider, spesielt med benkene. Døpefonten, som sto midt mellom kvinnebenkene på nordsiden, ble i 1686 bestemt flyttet nærmere kirkedøren av plasshensyn. Åpningen i veggen mellom skipet og koret ble utvidet for at man skulle få bedre utsyn mot alteret. Ny prekestol ble anskaffet og i 1703 fikk man ny altertavle.

    Ved utvidelsen 1798—99 ble kirken «ganske ny» og fikk det interiør den stort sett har beholdt. Veggene ble panelt og himlingen lagt. I en innberetning 1806 heter det: «... og blandt Kirken paa Landet, især i Fjeld Egnene, finder man ikke mange saa smukt indredede og vel vedligeholdte, som denne Annex Kirke». Til innredningen hørte skriftestol, lensmanns- og officersstol.

    I 1879 ble den første ovn satt inn og i 1882 ble alle de gamle stoler erstattet av nye, åpne benker. I 1950 ble ovnene fjernet og nye benker med dører ble satt inn.

    Farveutstyr

    Det er få spor av eldre farver. Restene av middelaldersk dekor er bevart på undersiden av korbuen som er synlig fra sakristiet Det dreier seg om siksakbord med T-kors i hvert felt, malt med rødt på hvit krittbunn. Forsiden er umalt men har rettvinklet høvelprofil som er trukket opp med sort.

    Videre er det 3 bueknær i UO (u. nr.) som antagelig er fra Hol. Alle er dekorert med ranker i rødt på hvit bunn. To av dem har dessuten stjerner. Disse har også rettvinklet høvelprofil langs buekanten. Stjernene er malt over profilet, men senere er dette trukket opp med svart. På det ene buekneet er ranken eplegrønn med rød kontur.

    På buesiden har knærne først vært malt med sort, senere er siden dekorert med siksakmønster i rødt og hvitt.

    Interiøret ble malt i begynnelsen av 1830-årene. Himling og vegger ble hvitmalt. Dørene ble malt i blått og grått og inventaret i blått og i hvitt. Ved visitas 1832 heter det at kirken var i «alle dele fortrinlig god og ret smuk stand».

    I forbindelse med ominnredningen 1882, da de nye benker ble satt inn, fant ny oppmaling sted. Veggene fikk grågult felt i høyde 120 cm. Stolper og inventar ble malt i grått, gulgrått og brunt. Alterbildet ble «frisket opp» (Reinton II, s. 236).

    I 1950 fikk interiøret sitt nåværende utseende, etter forslag fra restaureringskonsulent Finn Krafft. Himling, vegger, døpefont og prekestol ble avlutet og trefarven ble beholdt. De nye benker ble beiset i samsvar med det gamle treverk.

    Innskrifter. Det er en rekke innskrifter på veggene i sakristiet, dels med blyant, dels med blekk. På døren leses: «T. Willand» (kirkeverge) og høyere oppe: «G. Stenersen» (sogneprest). På dørkarmen leses «M. Brock xi OOC1 1779» (?). På en planke er risset: «IESVS BSD GSD». På samme planke, høyere oppe, er skrevet: «A. 1732 blef jeg Kloker til dette sted d. 16Julj F. Ringsted.» På en planke, høyt oppe, leses: «Arbedet 25. oktober Lars Rime af Aal».

    Over «hemmeligheten» i sakristiet leses følgende vers: «Hør Præst og Klokker her lad Eders Vand udrinde Det Helbred skaber vist, det trænger haardt dermed Til Eders Gavn den Rende er bered Den kaldes skal: Thor Knudsen Willands Minde. Skrevet 1841 af Stenersen Sognepræst». På rennen er skrevet: «Brugt Iste gang 3die søndag Trinitatis».

    Lys og varme

    Kirken er uten elektrisk lys og oppvarming.

    Inventar

    Alter

    Alter oppført av brede bord. På forsiden fyllinger med profilert belistning. På baksiden er festet et lite klappsete. Farver: umalt forside, på sidene er beholdt 1800-årene lyseblå maling.

    Altertavle

    Altertavle «giwet og foræret» av sogneprest Engelstrup 1703. Opprinnelig renessansetavle. Storfelt av stående bord med eggstavlist som danner ramme om maleri. På hver side smalfelt i listverk med perlestav. Gavl med brutt topp. Skråsidene og toppflaten har profilert list med tannsnitt på undersiden. Vinger med beslagornamentikk. I 1703 fikk tavlen gjennombrutt akantus på gavlen samt nye akantusvinger. Vingene ble tatt ned i 1800-årene. Den ene ble ved denne anledning anbrakt i gavlfeltet. Den andre er bevart i kirken. Ved restaureringen 1950 satte man opp renessansevingene, som var bevart.

    Akantusfeltene er antagelig skåret av billedhuggeren Hans Fod (Fodd, Fog) fra København som fullførte prekestolen til Ål kirke (Aal bygdesoge I, s. 254). Farver: ramme i rødt og hvitt. Beslagverk i grått på rød bunn. Gavlen har tidligere hatt et englehode, men dette er overmalt i forbindelse med anbringelsen av akantusfeltet.

    I storfeltet banalt maleri av nattverden, utført etter manieristisk forlegg. I forgrunnen til høyre den flyktende Judas. Brun bakgrunn. Øverst grå, blå og hvite draperifestonger. Symmetrisk sort- og hvitrutet gulv. Kjortler i rødt, gråblått, rødbrunt og brunt. Rammens akantus er i blått, rødt og gråhvitt Også den andre bevarte akantusvinge har spor av rødt og blått, men er overmalt med bronse. H. 94,5 cm, br. 35,5 cm.

    Samtidig med altertavlen ble gitt ny «Altarfoed». I 1740 påtales at alterpallen mangler «treværch for gl. oc Svage Communicanters skyld».

    Alterring

    Alterring, antagelig fra 1798-99. Oppført i sammenheng med pallen over korgulvet. Tilnærmet rund. Rekkverk av tettstilte bord med utsparte åpninger, vekselvis skåret i korsform og ovaler. Bredt, flatt håndbrett. Åpning på forsiden. Farver: Lysegrått rekkverk. Pallens side brun. Smalt skinntrukket knefall. I 1828 ble påtalt at knefallet manglet stopping. På sydsiden av alteret, mot øst, er alterringen kombinert med en sekundært plassert planke med utskåret halvsøyle (se treskurd).

    Kneleskammel for alteret, omtalt 1740. Skinntrekk med tunget blondekant på fremsiden og kortsidene. Dessuten en smalere, tunget lærblonde, naglet utenpå, langs fremsiden. H. 23 cm, l. 46 cm, br. 24 cm.

    Døpefont

    Døpefont, anskaffet 1674 for 2 rdr, antagelig identisk med den nåværende: snekkerarbeid, 6-kantet, kubisk. Hver side har høy fylling i profilert ramverk. Profilert fotlist og kronlist. Umalt. Spor av blå og hvit maling fra 1800-årene. H. 86 cm, diam. 65 cm.

    Dåpshus† anskaffet 1678/80. Omtalt som «it Gallerie med svarfvede Piller omkring fundten». I 1686 ble vedtatt at dåpshuset som stod blant kvinnestolene på nordsiden, skulle flyttes nærmere kirkedøren av plasshensyn. I 1690 ble det bygget ut et vindu i sydveggen av hensyn til «funten». I 1697 ble dåpshuset fornyet, fikk «Tralverck oven til Runten om oc Dør». Utført av byggmester Joen Joensen.

    Prekestol

    Prekestol utført 1696 for 14 rdr. Omtalt som «een nye sømmelig Prædichestoel af Snedicher Wærch udschaaren oc med drejede Stolper, med Himmel over». Snekkerarbeid, renessansetype. 7 fag, derav to smale. Storfelt med fylling i portalformet ramverk. Bueslaget har perlestav og slyngbånd. Rosetter i sviklene. Under karmen listverk med tannsnitt og sirkelbord samt eggstavlist. Hjørnesøyler med riller på skaftet. Høye postamenter med bosser. Umalt. Spor av blått og hvitt fra 1800-årene.

    Opprinnelig hadde prekestolen en oppgang kalt «vindel Trappe». Denne ble fjernet i forbindelse med anbringelsen av prekestolen over alteret, antagelig 1798/99.

    Benker

    Den eldste bevarte benk er i UO (nr. 17802). Den er formet som korstol og har to vanger med svunget fremside og halvrund topp. Vangene har profil langs kantene på fremsiden og innsiden. Den høyre vange har skurd på utsiden. Toppen har liggende palmett, vangen forøvrig har dobbeltranke med stengler som er sammenholdt av et bånd i nedre del og sammenknyttet av bladgrener under «ørelappen». Stenglene og båndet har midtlinje. Bladene er flate og glatte med indre konturlinje. Skurden avsluttes i nedre del ved skråbåndsornament med midtlinje i båndene. Vangens nederste del er glatt. Sargen har dobbelt rankemotiv med stengler sammenholdt av et bånd. Stolen ble utvidet til dobbelt bredde med lavere liggende sete i høyre del, og ny rygg av liggende planker med dobbeltsvunget skjæring øverst Som vange for det nye sete ble anvendt en forhugget portalplanke med halvsøyle. Denne tilføyelse er senere fjernet. (Se ovenfor under treskurd.) H. 161 cm, br. 71 cm, dybde 38 cm.

    Det heter forøvrig at alle benkene på begge sider i kirken ble gjort «af nye» 1697, og forandringen av korstolen skrev seg sikkert fra denne reparasjon. Arbeidene ble utført av byggmesteren Joen Joensen.

    I følge besiktigelse 1740 var det 36 stoler i skipet. De hadde dører og ble malt blå 1832.

    Skriftestol† for privat absolusjon sto i koret, likeledes klokkerstol†. I 1841 omtales en officersstol†. Videre hadde lensmannen en stol† på sydsiden i koråpningen. I følge kallsbok var det også en kirkeeierstol† forrest i kirken. Den hadde dør med lås.

    I 1882 ble samtlige stoler tatt ut. Rester av dem er bevart på loftet, bl. a. en fyllingsdør med sprosser i øvre del og smidde beslag. H. 127 cm, br. 79 cm. Det er også deler av en dør av samme type. Muligens er disse fra kirkeeierstolen og lensmannsstolen. Et stort gitter 164 X 110 cm må også være fra en innelukket stol.

    Stolene† fra 1882 fikk ensartet åpen rygg og enkel vange. På nordsiden i koråpningen ble oppført klokkerbenk med brystning mot midtgangen og skipet. Brystningen har bokbrett, støttet av enkel stolpe mot midtgangen. På hjørnet mot skipet er anbrakt en liten støpejernsplate, merket «nr. 528».

    I 1950 fikk skipet nye benker med lukket rygg, rektangulære vanger med fyllinger og fyllingsdører. Smijernsbeslag, beiset treverk.

    Galleri

    Pulpituret† over kirkedøren omtales 1686 og var da uten stoler. Ved utvidelsen 1798/99 ble oppført sammenhengende galleri langs vest- og langveggene. Oppgangene er i vest. Galleribrystningen er sammenbygget med søylene under himlingen. Brystningene har tettstilte, brede, stående bord med karnisprofil. Benkene er fra 1882.

    Orgel

    Harmonium fra 1894 (kallsbok). 14 stemmer. Vangene har spiss gavl med gjennombrutt kløverbladmotiv.

    Skulptur

    Krusifiks (UO C. 23315). Sengotisk. Muligens norsk fra ca. 1500. Svakt hengende, hodet mot høyre skulder. Stor tornekrone. Kraftig markert brystkasse og mavemuskulatur. Lendeklede med vannrette folder, heftet opp på midten foran og med flik som slår ut i stort kast til høyre. Føttene naglet med én skrue. Korset har 6-kantet snitt og er langs sidene forsynt med gjennombrutt metall-list med buer og kløverblad. Tverrarmene har sirkulært ornament med innskrevet korsmotiv med fiskebensmønster. Toppens ornament mangler. Høy, 6-kantet, profilert sokkel med Golgataterreng rundt korsets fot. Farver: Kristusskikkelsen ant. overmalt. Polerforgylt kors. Rødt og grønt på sokkelen. Mål: Kristus h. 16,6 cm, br. 14,5 cm. Største h. 35,4 cm, br. 23,5 cm. Sokkelen h. 5 cm, br. 11,2 cm.

    Rituelle kar

    «Sølff Kalch oc Disch U-forgylt Weiger 28 lod l qtin» (1675) omgjort og forbedret med tillegg av sølv til 35¾ lod 1680. Denne er fremdeles bevart (Kat. 1901 nr. 316). Kupa er senere påskjøtt i høyden. På utsiden av den eldste del gravert innskrift: «Anno 1680 Hunc Ecclesiæ Hoolensis calicem renovandum curavit sumptu ipsius templi Nicolaus Andreæ Aalensium Hoolens: et Torpens Pastor». (Nils Andersen Tønsberg var sgpr. til Aal 1664 — 1694.) 8-kantet skaft, nodus med 8 buler som danner en krans om skaftet, 8-kantet traktformet fot med profilert standkant med gitter. På fotens side gravert hjulkors. Stpl. med et bumerke. H. 20 cm, kupa diam. 12,3 cm.

    Disk, hjulkors og innskrift gravert på kanten: «Saa offte som I ede aff dette Brød, oc dricker aff denne Kalch Da skal I Forkynde Herrens død Intil Hand Kommer». Stpl. utydelig BG (Baard Gangolphi Bonsach, Kra.). Diam. 14,2 cm.

    Oblateske av tre, dreiet. På lokket en liten rund forhøyning. Har tidligere vært forsølvet og forgylt (ikke omtalt i invl. fra 1600- og 1700-årene).

    Dåpsfat†, messing, ble kassert 1740 og et nytt i tinn† fremvist. Tinnfatet var ennå i bruk i 1831. I 1740 omtales også et «smuckt pucklet Messing Fad at samle Collecter udi». Dette er muligens identisk med det nåværende dåpsfat: drevet messing, i bunnen syndefallet, på kanten ruter og lansetter. På kanten ring for opphengning. Diam. 34,2 cm.

    Dåpskanne, messing, drevet due på korpus samt gravert innskrift: «Hol gamle kyrkje. Til minne om Vebjørn og Anna Hallingstad». En mindre messingkanne, h. 20 cm.

    Røkelseskar† av samme type som karet i Ål (Aarsb. 1876, s. 154 - 55), fantes i kirken 1810 iflg. innberetning. Muligens var karet identisk med et lite «malm ild kar at hente ild udj» som nevnes i invl. 1675, 1685 og 1707.

    Paramenter

    Alterduk† av grovt lerret, utslitt 1675 (ikke nevnt 1707). Ny alterduk† av dreil (1740). — Alterduk, hvit lin med svartsøm. Motiv: livets tre samt de kloke og de dårlige jomfruer.

    l gammelt alterklede «af Ulden oc Linden Tøyg»† (1675). — «l Røt Cartuns omheng for Alteret (invl. ca 1685) forært av Arne Willan (Villand). — I 1740 omtales følgende alterkleder: «l gamle dags tryckt alter Klæde, l gl. dito Ligeledis passerer, l gl. Ringvævs Alterdug, I Passabel Stand.» Kirken har nå 3 gamle alterkleder. a) Europeisk type fra 1600-årene, lin med vannfarvetrykk (såk. «Tafeltrykk» i grått) store blomster, tulipaner, drueklaser og fugler. Kantbord med blomster. Mål 185 X 90 cm. Stoffet er lappet før det ble trykt Avklippet på en langside og kortside. Antagelig identisk med et av de gamle kleder som nevnes 1740. Benyttet som fór for c. b) lin og ull, grønn bunn med hvitt rombemønster. Mål 160 X 150 cm. Antagelig identisk med den gamle «Ringvævs Alterdug» som nevnes 1740. (Ringvend). Kledet er sammensatt av 4 bredder, L. 151,4 cm. c) rødt, kypertvevet, glittet ullstoff, som er festet over det foregående. Initialer IESAMF med pålagte silkebånd, (sgpr. Jacob Egertsen Stockfleth og hustru Abel Maria Friis). Hele kledet, også med fórkledene, er blitt beklippet, brettet rundt og maskinsydd. H. 90 cm, l. 184 cm. Kledet nevnes ikke i besikt. 6. febr. 1740, og må være anskaffet senere, antagelig samme år, muligens i forbindelse med Stockfleths død.

    l gl. utslitt rød «Rasches» messehagel† (1675). En blå fløyels messehagel† med gullkniplinger (1732). «Een meget smuck Rød fløyels Messehagel med Guld Kniplinger paa Ryggen belagt»† (l 740). — Messehagel† av grønn fløyel med gullgalloner, kjøpt 1830. — Messehagel, kjøpt 1874, muligens identisk med den nåværende: sort fløyel med sølvbånd langs kantene på skuldrene og i kors på ryggen. H. rygg 100 cm, br. 70 cm.

    Kalkduk. «l grofit trøgt læretz tørklæde at legge over Kalck oc Disk»† (ca 1685).

    Messeserk† av lerret (1675).

    Lysstell

    To små messingstaker† til talglys «l Temmelig Stoer Meszing Liuszestage†» kjøpt 1674 (ikke nevnt 1703). l par store trestaker til vokslys, forært av sogneprest Engelstrup 1703. Antagelig skåret av billedhuggeren Hans Fod (Fodd, Fog) (se altertavlen). Balusterform, rikt profilert og forsynt med taustav og rillevulst. På foten akantuspalmetter. Forgylt. H. 35,5 cm, diam. 21 cm.

    12-armet messingkrone† forært av Steen Hammersbøen (Hamarsbøen) og Lars Ryg 1727 (besikt. 1740). Iflg. besikt. var kronen defekt da den ble forært. 4 lysholdere var i stykker og kronen var ikke i bruk. Iflg. kallsboken ble kronen tatt med til Sigdal av sogneprest Hofgaard 1801. I stedet forærte sognepresten en 5-armet metallkrone til Hol. Kronen har store «blomster», og lange «blader» som følger armene. Blomstene er forsølvet og bladene grønnmalt. H. ca. 90 cm. Kronen er opphengt i en dobbeltørn av messing, som antagelig har tilhørt den eldste kronen.

    Lysesaks† av messing, kjøpt 1680. Ny lysesaks† av jern 1707.

    Klokker

    To små klokker i tårnet 1675, den ene bevart: middelaldersk, langstrakt type. To riller på halsen og to riller på overgangen over slagringen. Kronen består av to 3-koblede bøyler med fiskebensmønster. I øvre del av korpus 5 støpte merker: medaljong med rytter med løftet sverd bak seg, vendt mot høyre (St. Martin?), medaljong av samme type, men speilvendt, biskop som står på drage (St Servatius), krusifiks samt et utydelig merke (av Bugge tolket som Maria kroning). Diam. 37,5 cm, h. 43 cm.

    Klokke fra 1731. Rekker av riller på overgangen over slagringen. Øvre del av korpus samt halsen har bredt ornamentalt bånd med innskrift mellom dobbelte rader av riller: «Me fecerunt De Grave et N Muller Amsteldam Anno 17 31». Diam. 47 cm, h. 49 cm.

    Bøker

    Chr. 4's bibel fra 1632. Forært av tidligere sogneprest i Hol, Einar Høyer 1939. Høyer hadde ant. fått bibelen av en holing. Invl.1675 anfører «M. Pouls Postil»†, alterbok† og l gl. salmebok†.

    Bokbrett, malt rødbrunt med sort innskrift: «I SSS 1799». Smidd ring for opphengning.

    Nummertavler

    Nummertavler, smal kantlist, inndelt av lister lagt i kors. Sortmalte med hvit frakturskrift: «For Prædiken» og «Efter Prædiken». H. 115 cm, br. 98 cm.

    Møbler

    Kiste, middelaldersk. Sidene består av ett bord som alle har profil langs kantene. Sammenholdt av 3 vinkeljernbånd i hvert hjørne. Svakt hvelvet lokk med 5 tverrgående jernbånd. De 3 midterste korresponderer med bånd på kistens for- og bakside. Det midterste båndet på forsiden er utsmidd til korsformet beslag rundt låsen. Ved siden av den gamle lås sitter nyere lås med nøkkelbeslag. Lokket har hatt 12 nagler med korsblomstformet beslag. Av disse er bare 7 fullstendig bevart, de øvrige helt eller delvis ødelagt. Kortsidene har vertikalt beslag med feste for vridd jernstang med bærering, bare den ene er bevart. H. 52 cm, l. 119 cm, br. 58 cm. — Kiste, karveskurdrosetter på lokket og på sidene. Dessuten tavlet mønster utenom rosettene. Kisten var visstnok fra kirken, ble gitt tilbake til kirken fra Henrik Sørensens dødsbo. L. 120 cm.

    Skap, renessanse, snekkerarbeid. Forsiden har maskeringer på sidene samt øverst og nederst. Dør med fylling i portalformet ramverk. Ramverket har dukatmotiv og rosett i bueslaget og slyngbånd på sidene. Skapets ene kortside har stor, skåret rosett omgitt av sirkel og med blomst i midten. I sviklene oventil er skåret skjegget mannshode. Utsmidde gangjern samt låsbeslag. Skapet er umalt, men har fyllinger staffert med sort. H. 50 cm, br. 57 cm, dybde 40,5 cm.

    To renessansestoler, a) knoppdreiede akterstaver, sprosser i H-kryss samt forsprosse. Forbenene har balusterform med 4-kantede ledd. Lav, rektangulær rygg med skinntrekk. Skinntrukket sete. H. 82 cm, setets mål 38 X 44 cm. b) Rette akterstaver med dreiet ledd under ryggen, forben med dreiede og firkantede ledd, dreiet, balusterformet forsprosse, to sett rette sidesprosser samt en baksprosse. Ryggen svakt buet oventil, trukket med skinn. Skinntrukket sete. H. 94 cm, setets mål 45 X 37 cm.

    Barokkstol. Forbrett med kronet akantus, forben med dreiede og firkantede ledd, de siste med blomst på fremsiden. Føttene har opprinnelig hatt claw-and-ball, men er forhugget. Høy rygg med akantusranke på rammen. Svunget topp med to mannslinger som løfter en krone. Overmalt med sort, grønt og bronse. Skinntrukket rygg og sete. H. 109 cm, setets mål 47 X 40 cm. På baksiden er innsvidd en rekke steder: J. Berg (fra reparasjon).

    Bord. Grovt tilskåret plate fra 1800-årene, båret av eldre, 4-sidet stokk med profilerte hjørner. Platen er festet til veggen, stokken til gulvet. Malt rødbrun. H. 85 cm, l. 100 cm, br. 52,5 cm.

    Vaskeservant, senempire. Forsiden har to dreiede rosetter samt dreiede halvsøyler på hjørnene. Brunmalt med sorte ornamenter. H. 82 cm, lokket 43 X 40 cm.

    Diverse

    Et «smuckt pucklet Messing Fad at samle Collecter udi» (1740). Muligens identisk med det nåværende dåpsfat.

    «l lidet Malm ildkar at hente ild udj til Kircken, l Stort gl. ubrugelig dito» (invl.1675). Ett av disse kar er muligens identisk med røkelseskaret† som nevnes 1810.

    «l Nye Kaaber Kiedell paa 5 qtr. - l gl. dito 3 qtr. Stoer»†.

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegård

    Kirkegården ble utvidet mot nord 1880. Ved denne anledning ble inngangen som tidligere hadde vært i vest, flyttet til sydsiden. Den gamle kirkegårdsmuren ble erstattet av stakitt 1891. Dette er senere fjernet og ny mur oppført. Den gamle inngang hadde overbygget port med sadeltak og med to skårne brander på mønet (jfr. fotografi 1880). I 1898-99 ble det plantet bjerketrær på kirkegården.

    Gravmæler

    Gamle avbildninger av kirken viser den omgitt av gravkors. Mange av disse var bemalt og enkelte er fremdeles bevart. Det mest representative er et trekors som er anbrakt i kirken. (Avb. på kirkegården hos Reinton II, s. 241.) Det har svungne tverrarmer og øvre korsarm har trepassformet topp. Korset er gulmalt med rosemaling og sirlig innskrift i sort. På den ene side, som er medtatt av vind og vær leses «... 1793 og døde paa gaarden ...». På baksiden er bemalingen og skriften godt bevart: «Her mødes alle Veie paa Gravens bratte Rand, Her er vort Sidste Leie, I Skyggers mørke Land. Her sÿnke alle Hænder, Her visner hver en Kands (!) Her samles Muldens Fænder, Her falmer Støvets glands». H. 187 cm, br. 80 cm.

    Et kors av samme type, men bare øvre del bevart. Innskrift: «Gravminde, herunder hviler Støvet af Gammel Ungkarl Svend Olsen Tufte, han blev født i 1811 ...«. På baks.: «I Fred er jeg nu faret hen. Jeg fundet har min Hjertens Ven. Den Frelser Gud har meg bered, Et Lys ...». Bevart høyde 53 cm, br. 79 cm.

    I tårnet er dessuten hensatt en del defekte gravstener av eldre dato, bl.a. gravmæler av skifer. En av stenene, som har vært ganske smal, har innskrift over Margit Embriktsdatter, død på Tufte 29. april 17 ...». Br. ca 18 cm, dybde ca 6 cm. (Avb. Reinton II, s. 240.)

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m. m. 1678, 1685, 1686 (besikt), 1690-91, 1694-95, 1697, 1699, 1703. 1706-07, 1739-48, 1801, 1806.
    2. Kirkestol 1673-75. B. Svendsens ms.
    3. Statsarkivet, Hamar. Pk. 73. Bispeark. 6 (1690-91, 1695).
    4. Riksarkivet. Kirkeregnsk. 1619-31, 1652, 1654, 1656, 1661-62, 1665. Visitasberetn. prot. l (1821), prot. 2. (1828). prot. 5 (1830).
    5. Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv.
    6. Historikk ved sogneprest Egil Fladmark, Sigurd Reinton og Erik S. Tufte.
    7. Ole Øvergaard, Bygningshistoriske undersøkelser med måleskisser, fotos og ms.
    8. Anders Bugge, Ms om stavkirkene.
    9. Finn Krafft, Innberetning med forslag til restaurering av farver og opmaling 1935.
    10. Halvor Vreim, Beskrivelse, historisk oversikt og forslag til restaurering og istandsettelse 1936.
    11. Diverse. Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogdene (Ms. 4to 35. UB. Oslo).
    12. M. A. Leigh, Innberetning om oldsaker o.l. i Ål prestegjeld 31.12.1810 (ms fol. 1056. UB. Oslo). Journal for Ål sogneprestembede 1819 (sogneprestens arkiv, Ål).
    13. Kallsbok (sogneprestens arkiv).
    14. Utskrifter fra Herredsstyrets møteprotokoller 1838— 1901 (Ål kommunearkiv).
    15. Kirkedep. Arkivalia 1916, 1919—21.

    Trykte kilder

    1. PNR, s. 24 (1327-28) «ecclesia de Hol».
    2. DN III 644 (1419) «j Hols kirkiu sokn».
    3. N. Nicolavsen, Norske forlevninger, Kra. 1862-66, s. 156 f.
    4. Aarsb. 1876, s. 155.
    5. Kat. 1901.
    6. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892, s. 449-450.
    7. T. Myhre, Hallingdalens historie, IV, Drammen 1934, s. 308—09.
    8. Lars Reinton og Sigurd S. Reinton, Folk og fortid i Hol, I-II, Oslo 1938-43 (I, s. 104-113. 280-285, 410, II, s. 231-243).
    9. Roar Hauglid, «Pilegrimsmerker på kirkeklokker», Årsb. 1942, s. 64—65.
    10. Hol menighetsblad 1949, nr. 7—8.
    11. Roar Hauglid, Akantus I—III, Oslo 1950, reg.
    12. Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, Aal bygdesoge I, Oslo 1950, s. 254, s. 422 note 28 (ad Hans «Fod»).
    13. Hallingdølen, 30.9. 1961.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. Den gamle kirken. Emily Langberg 1890. Tegning av kirken sett fra øst.
    2. Mimi Falsen 1908. Oljemaleri av kirken sett fra vest.
    3. Foto av kirken, T. Trageton 1880.
    4. Johan Meyer 1892. Oppmåling av treskurd, l blad.
    5. Finn Krafft 1935. Oppmåling av detaljer, 4 blad.
    6. Halvor Vreim 1935—38. Oppmåling av kirken og bygningsdetaljer, 4 blad.
    7. Ole Øvergaard 1945. Oppmåling av apsis, faser i kirkens bygningshistorie, 2 blad.
    8. Amund Sinding-Larsen 1966. Oppmåling, 7 blad.
    9. Håkon Christie 1963—77. Oppmåling av materialer og detaljer, ll blad.
    10. Håkon Christie 1977. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 8 blad.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Hol_gamle_kirke&oldid=39256»