Kirke på Hvalshaugen?, forsvunnet

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

På Hvalshaugen rett øst for tunet på nordre Hval i Ytre Ådal og ca. l,5 km nord for Hval kirke skal det angivelig ha stått kirke. I sin «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 meddeler Iver Wiel «Ved Gaarden Hval er en stor flad Houg, med mange smaa Houge omkring. Oppe paa det flade af Hougen siges en kirke at have staaet, hvor man endnu ser Tomtestedet, og paa Gaarden sees endnu den Ring, som skal have siddet i Kirkedøren, og er af skiønn klingende Malm, ligesom de Ringe, der endnu findes paa gamle Kirkedøre .. .». Christen Paludan supplerer Wiel i sin «Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal» fra 1744. «... Udi den store Houg er for nogen tid siden bleven gravet, og er bleven funden en deel Jernskrab, tilligemed en stor Ring, som folkene paa gaarden haver fæsted som en Sirat uden paa Dören . ..». Jernringen, som fremdeles sitter festet til gårdens hoveddør, er en dørring av middelaldertype. (Se nedenfor.) I slutten av 1940-årene ble det funnet en lysestake av smijern på Hvalshaugen. Lysestaken er senere kommet bort fra gården, men de som har sett den forteller at den hadde tre utsvungne ben som gikk ut fra en loddrett, snodd stamme. Til stammen var festet en tverrstang med holdere for tre lys. Beskrivelsen tyder på at staken var av middelaldersk type.

Hvalshaugen er en morenerygg som reiser seg med bratte skrenter til et smalt platå med retning østnordøst—vestsydvest På platåets sydvestre del og ute på skrenten mot gården i vest og syd ligger det enkelte gravhauger. Platået er delvis skogvokset og skal aldri ha vært dyrket. Langs nordsiden av platået går en lav jordvoll som begynner ca. 30 m fra vestskrenten og kan følges ca. 11 m mot øst. Vollen går rettlinjet noenlunde øst—vest ca. l m fra nordskrenten og danner nordgrensen for en flate med svak stigning mot syd. Øst for flaten faller terrenget noe av, slik at flaten fremtrer som en opp-planert terrasse. Her heter det seg at kirken skal ha stått, og her ble lysestaken funnet.

Ved en prøvegravning 1974 med en søkegrøft nord—syd tvers over flaten og vollen, ble det påvist at terrenget her er planert. Det er fylt på brun sandjord som øker i tykkelse mot nord og danner vollen. Her er det påfylte jordlag ca. 50 cm tykt. Vollen er et resultat av påfyllingen og kan oppfattes som terrassens nordgrense. Under det påfylte jordlaget ligger et utplanert sandlag som inneholder trekull og dekker ren morene. Trekull fra sandlaget er radiologisk datert til ca. 200 e.K. Det er mulig at terrassen er anlagt som tomt for en kirke. Det trekullholdige sandlaget under det påfylte jordlag kan skrive seg fra gravhauger, og det er mulig at terrasseringen er startet med at man har planert ut en gravhaug.

Dørring, festet til dør på hovedbygningen på Hval. Smijern, smidd av én del. Prydet med dragehoder mot festet samt 4 avlange, tverrstilte kuleledd. Prikkornert, stemplet bånd langs oversiden. Diam. 20 cm. Festet med en krampe til døren hvor det dessuten er en rund jernblikkplate.

Kilder

Utrykte kilder

1. Christen Paludan, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal, 1744 (Hallske Samlinger).
2. Håkon Christie, Angivelig kirketomet på Hval gård i Ådal. Innberetning fra undersøkelser 27. april 1974 (Antikvarisk Arkiv).

Trykte kilder

1. Iver Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi. Topographisk Journal 1801—05, s. 158.