Forskningsprosjekt om norske kirker

    Lunder kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Lunder kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneRingerike kommune
    ProstiRingerike
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Koordinater60.242138,9.928565
    FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
    Kirke-id060500301
    Soknekatalognr03090602
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

    Bakgrunn

    Lunder sogn har antagelig hatt egen prest i middelalderen. I Pouel Huitfeldts stiftsbok 1574—77 omtales Lunder kirke som anneks til Hole, og biskop Jens Nilssøn skriver ved sin visitas 1594: «. . . Til Hole er en annex heder Lunde kircke, en trækircke, ligger 3½ mijll fra Hole i vester imod Hallingdall, der gjøres tienniste 7 eller 8 gange om aaret. . .». Etter 1600 ble Lunder kirke regnet som anneks til Norderhov. Kirken hadde samme eiere som hovedkirken fra 1723 inntil den ble kjøpt tilbake av almuen 1739.

    Lunder kirke har stått på 3 steder. Den eldste kjente kirke, en liten stavkirke, skal ha stått på Kirkehaugen, som ligger på gården Øvregårds grunn, ca. l km nordvest for den nåværende kirke. En del av Kirkehaugen ble skilt ut som egen parsell og bebygget i 1920-årene. Lengst øst på denne parsellen er en liten udyrket forhøyning, som kan være kirketomten. Forhøyningen består av grus og rullesten og er ca. 8—10 m i diameter. I lia på nordsiden av Kirkehaugen skal det være funnet skjelettdeler ved drenering. En stor jernnøkkel, som er funnet ved pløying av Kirkeåkeren rett syd for Kirkehaugen, har man ment har tilhørt stavkirken. Nøkkelen er nå i bruk i Strømsoddbygda kapell.

    I Ivar Wiels «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 meddeler han om stavkirken. «... Da Sognedalen efter den sorte Død blev bebygt, benyttet man sig en Tid lang af den saadan som den fandtes; men da mængden tog til, begyndte man videre at indrede den 1644, hvilket Aarstal staar i Kirken, og endelig, da Mængden blev for stor, bygde den ny tømrede Kirke . . .». Tradisjonen som her refereres går altså ut på at stavkirken har ligget ubrukt en tid i senmiddelalderen, men at den senere er blitt tatt i bruk igjen, da dalen på ny ble bebygget.

    En laftet korskirke ble innviet 14. februar 1706 og fikk navnet Vor Frelsers Kircke. Den skal ha stått ca. 300 m sydøst for stavkirken, der hvor Øvre Lundesgården nå har sitt tun. Her sto kirken til sist i 1750-årene, da den ble flyttet til det nåværende kirkested med den begrunnelse at grunnen var fuktig. Husene på Øvre Lundesgården er bygget etter at kirken var revet, tunet er blitt planert og det er ikke synlige spor etter kirken. Ved grøfting på tunet skal det være funnet skjelettdeler. Man mener at kirken skal ha stått i haven i vestre del av tunet, hvor grunnen er spesielt fuktig.

    Da Vor Frelsers Kirke sto ferdig 1706, trengte den innredning og inventar. I denne situasjon kom prokurator Anders Christensen i Hole kirken til hjelp. Gjennom en årrekke ga han kirken inventardeler og utstyr og samlet inn gaver fra andre i form av gjenstander, materialer og penger. Han sørget for å føre alle gaver inn i den «Gave = Bog» som han opprettet 1709 og hvor det i innledningen heter at kirken «... staar endnu med blotte Vægger uden Ornamenter og andre høyfornødene ting . . .». Da gaveboken ble avsluttet 1727, var kirken velholdt og rikt utstyrt.

    Planen om å flytte kirken til sitt nåværende sted Kirkemoen ble tatt opp av kirkeeierne 1756. I Deres ansøkning til Kongen heter det at Kirken «... staar paa et sumpagtigt og Leergtig Stæd, saa at ald derpaa nyelig anvendte, og all videre derpaa anvendende Bekostning ikke kan blive til nogen Bestandighed . . .». De ber derfor om «... Tilladelse til samme kirkes forfløttelse og Opbygelse af nye til et andet og bequemmere stæd . . .». Videre ber de om økonomisk støtte fra stiftets øvrige kirker. Flytningsplanen ble anbefalt av øvrigheten, som i sin anbefalingsskrivelse frarådet beskatning av stiftets kirker og i stedet foreslo at det «.. . til nogenleedels Lettelse udi Omkostningerne allernaadigst maatte forundes en Collect Bog, der kunde ombæres overalt udi Buscherud amt, for derudi at indsamle, hvad enhverr i saadan henseende ville give . . .». Etter at det var gitt tillatelse til å flytte kirken og opprette en kollektbok, ble kirken flyttet til sitt nåværende sted på Kirkemoen, hvor den ble innviet 23. sept. 1761.

    Kirken ligger på en delvis skogkledd slette like nordøst for Sokna jernbanestasjon og riksveien fra Ringerike til Hallingdal, ca. 21/2 mil nordvest for Norderhov kirke. Veien fra Sokna til Strømsoddbygda går langs kirkegårdens vestside. Kirkegården er omgitt av stenmur. En sten syd for vestre kirkegårdsport har innhugget innskrift: Oluf Halkinrud reiste denne mur 1965—71. I søndre del av kirkegården står et gravkapell av tre reist 1938.

    Stavkirken †

    Bygningen

    I Ivar Wiels «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» meddeler han et sagn om at stavkirken skal være bygget før svartedauen. På Wiels tid var den laftede korskirken, som var bygget til erstatning for stavkirken, reist på Lundegården, men han meddeler at «. . . strax nedenfor denne Kirke staar den gamle Kirke, og er en Rejse-Kirke, saa liden, at der er ikkun 5 stole paa hver side og daglig forfalder, da derpaa ikke mere skeer Reparation . . .». Det er ukjent hvor lenge stavkirken ble stående på Kirkehaugen. Regnskapene fra 1600-årene nevner ikke spesielt kor, men gir inntrykk av at kirken har bestått av et lite bygg med rektangulær grunnplan, dør i vest og 5 stoler på hver side i rommets vestre del, mens østre del har tjent som kor. Kirken har hatt spontekket sadeltak som har båret en takrytter.

    En reparasjon i 1650-årene forteller noe om byggemåten. I 1651 må kirken ha vært i så dårlig forfatning at svillene ble utskiftet «... Ladet opskruffue kircken, och udtaget den nederste Part, och igien inlagt nye Suilder, paa den søndre og nordre Side, huer Suilde 16 allen Lang, paa dend Østre og Vestre Ende 2 Suilder, huer 10 allen lang . . .». Året etter fortsatte reparasjonen «... under Taget er lagt 5 Bielcher, hver 9 allen lang, 3 Bindings Bielcker, huer 3½ allen lang, 6 store stolper huer 5 allen, l stolpe bag alteret 5 allen Lang, l liden stolpe ved Predickestolen 4½ allen høy .. .». Kirken har altså hatt en bunnramme av sviller som har båret veggene. De oppgitte lengder på svillene kan tyde på at kirkerommet har vært henimot 9,5 m langt og 5,5 m bredt. Hvis stolpene har utgjort staver i veggen, har disse vært ca. 3,5 m høye. Både 1665 og 1686 klages det over at østgavlen er dårlig og at den må bordkles. I vestgavlen satt døren, og 1658 ble det reist «... een ny sval Udenn for den Westre Kirckedør. . .». Vinduenes antall og plassering er ukjent.

    Om takene meddeler regnskapene bare at nordre og søndre takflate var tekket med spon som ble tjærebredd. De 5 lange og 3 korte bindbjelker som ble lagt under taket 1652 kan ha vært vannrette loftsbjelker som skulle binde langveggene sammen. Det er mulig at takstolen tidligere ikke har hatt loftsbjelker og at kirkerommet har vært åpent til møne.

    Takrytteren skulle være bygget 1619. Den trengte reparasjon med bord og lekter 1665, og ved besiktigelsen 1686 var den fortalt ytterligere «. . .Jern Spiiren paa Kirckens taarn som er liden, er nedfalden ... til Taarnets Kledning som er forraadnet oc utienlig, behøfves 3 tylter Bord ... Uden paa Taarnet behøfves 8 spirer i stedet for de udygtige hvor til Almuen haver at forskaffe 8 Stycker 6 Alnninger træer. ..». Det later til at takrytteren har hatt høy åttekantet hjelm med ca. 3,5 m lange gratsperrer.

    Interiør og inventar

    Om innredningen av stavkirken vet man at den ble fornyet 1644 og at dette årstall sto i kirken. Det var bare 5 stoler på hver side, og over inngangen i vest var det et pulpitur. Ifølge opplysninger om inventaret 1574—77 hadde den to klokker og en gammel messehagel. Deler av messehagelen er fremdeles bevart. For øvrig er et middelaldersk krusifiks bevart. Ant. har også en renessansepreget døpefont i den nåværende kirken stått i stavkirken. (Se tømmerkirken).

    Kirken fra 1706 †

    Bygningen

    Den nye kirken som ble bygget på Lundesgården fikk navnet Vor Frelsers Kirke, da den ble innviet 1706. I følge gaveboken som prokurator Anders Christensen opprettet, ble selve bygget reist 1704 og året etter ble den «... indredet med himbling, gulf og stoler . . .». I regnskapene for 1707 heter det «... For samme Kircke af een Kaars Bygning udj høide 12 Lafft med Behørige Bielcker til Tag oc Lofft leggelse oc et lidet Torn midt paa Kircken til Klockernes j hængelse at optømre, samt Taget over alt med Bord at beklæde . . .». Byggmester for kirken var Niels Olsen Onsagger. I 1721 måtte tak og takrytter tas ned på grunn av skader i takverket. De nye tak fikk brattere reisning og ens høyde over alle de 4 korsarmer. Klokkene, som før hadde hengt i takrytteren, fikk nå sin plass i et laftet tårn ved kirkens vestgavl. Synkingen av fundamentene førte til nye setninger i bygget. I 1755 hadde setningene forårsaket at laftene var knekket, og man anså det nytteløst med videre reparasjoner. Etter at kirken var blitt skadet ved lynnedslag 1756, besluttet man å flytte den til dens nåværende sted på Kirkemoen, hvor den ble innviet 1761.

    Vegger. Kirken var laftet opp som en korskirke, østre korsarm utgjorde koret. Samtidig med at kirken fikk nytt tak og tårn 1721, ble koret, som var sunket ned, oppveiet separat med ny svill under veggen mellom kor og skip samtidig med at grunnmuren ble reparert. I regnskapene heter det «. . . Dessuten er og koret for ved kirken opveiet, formedelst dets trende vegger var nedsunket underlaget i jorden og den underste stokk under korsdøren ganske afraadnet, item lagt sten under, paa det veggene ikke skal nedsynke mere i den løse og ubestandige lergrund som kirken staar paa . . .». Siging av vegger og fundamenter fortsatte imidlertid, med den følge at kirken begynte å helle og til slutt måtte tas ned. Tømmerveggene sto hele tiden uten kledning utvendig. Laftene ble tjæret, og i 1711 ble tømmerveggene malt med brunrødt, som var blitt gitt til kirken året før. I 1722 mottok kirken på ny brunrødt som veggene ble malt med.

    Portaler. I byggeregnskapene fra 1707 heter det at det er laget «. . . 3de nye Dører til Kircken . . . Behørige Hengsler oc Kroger dertil ... l Laas til Kirckedøren . . . 2de Skaader til de andre Døre . . .». Hoveddøren i vest fikk altså lås, mens de to andre dører kunne stenges innenfra med skåter. Den ene av disse dørene førte inn til koret. Besiktigelsen 1740 nevner nemlig «. .. Dørren af Choret ud til Kircke Gaarden er med sine hængsler og skaatte udi Maadelig stand. Kand fattes een Liden Ramme indvendig, for at Døren Kand blive desto tættere . . .». Samtidig omtales «. . . Dørren af Kirken ud til Stubbelen er med sine hængsel udi god stand . . .». Etter at kirken hadde fått vesttårn 1722, har skipets vestportal ledet ut til tårnet, som antagelig også har hatt dør mot vest. Kirkens tredje dør har antagelig sittet i søndre korsarms sydgavl.

    Vinduer. Byggeregnskapene fra 1707 omtaler «... 8de nye Karmer til Vinduerne udj Kircken . . . Glarmesteren for 16 nye Vinduer udj de 8te Karmer at gjøre betalt for eget Glas Tin oc Blye . . . Behørige Jern Stenger til Vinduerne . . . 2de vinduer udj Choret er af Anders Christensen Frøshaug foræret . . .». I gaveboken har Anders Christensen ført inn: «... saa og, at Kirken kand, efter fornødenhed, blive noget lyssere, vil ieg sette Etpar store Windues Karmer med 4 vinduer, fremmerst i koret.. .». De omtales 1710 som «... Et par Høye Vinduer fremmerst paa korsveggen, bagen for altertauflen . . .». Kirken fikk altså i alt 10 vinduer som hvert besto av to rammer med blyinnfattede glassruter avstivet med jernstenger. Besiktigelsen 1740 nevner at «... De 4re Fag Vinduer udj Choret er nogenledes passable . . . Udi Kirken findes 8te Fag vinduer som er i passabel stand . . .».

    Tak. Ved oppførelsen fikk kirken bordkledde tak som ble tekket med tegl på lekter. Besiktigelsen 1718 påpeker at de betydelige lekkasjer som er oppstått, skyldes at takene har for lav reisning, og i 1721 ble takene bygget om. «... Nedtage Røstningen paa Kirken af den aarsag den var gansche for laug og flad-Røsted, særlig begge Vingernes Tager sto langt nedenfor selve Taged paa Kirken, og ligesaa nedtage Taarnet for enden af Kirken, fordi det var alt for svagt og lidet, dereffter blev opsadt et vel høit proportioneret dobbelt tag Krydsvis som det sig bør, saa at Vinge-Tagerne svarer lige øverst i Røstningen, med det store Kirketag . . .». De nye tak fikk altså steilere reisning enn de tidligere, og tverrarmenes tak, som tidligere hadde hatt møne lavere enn de øvrige tak, ble nå jevnhøye med dem. Takene ble tekket med tegl på lekter, og ved besiktigelsen 1722 hetes det at «... taget nu ei allene giver en anseelig smukk parade, men enndog er konserveret for vannfall og regndraaber, så lenge taget ikke fattes sin vedbørlige tekning . . .».

    Tårn/takrytter. I byggeregnskapene fra 1707 heter det at det ble reist «. . . et lidet Torn midt på Kirchen . . .». Utrykksformen kan tvde på at takrytteren har sittet over krysset for korsarmenes tak, men besiktigelsen fra 1722 etter ombyggingen tyder på at takrytteren har sittet over takets vestende, «... nedtatt det forrige taarn ved ennen af kirken, ganske til bunnen, og i stedet igjen af nytt bygningstømmer opbygget et større, bredere og høyere taarn af 43 omvarvs høyde under røstningen, hvorunder settes en stenmur . . .». Takrytteren ble altså erstattet med et vesttårn som ble laftet opp høyere enn kirken. Oppe i tårnet ble det laget 10 glugger med karmer. Vesttårnet fikk antagelig sadeltak, for det omtales nemlig en stor fløystang av jern på hver ende av tårntaket og to fløyer av jernblikk. Tårntaket ble kledd med bord og tekket med tegl på lekter. Tømmerveggene ble malt brunrøde, mens laftene ble tjærebredd. I 1725 ble det satt inn «... Jern i Vinduet til Taarnet, at Conservere taarnet med for Tyfve iche sckal indbryde . . .». Tårnet har antagelig fått dør til kirkegården i vest. Det er blitt inndelt i etasjer forbundet med trapper, og 1724 ble anskaffet «... gange Jernene og krogerne paa den Dør for Taarnet udi Opgangen overfor den første Trappe . ..».

    En vindfløy av tinn med initialer GSSB og årstall 1757 oppbevares i kirken fra 1761 (s.d.)

    Himling. Byggeregnskapene fra 1707 opplyser at det ble «... Lagt nyt Lofft udj Kircken huor til forbrugt 18 tylter Bord . . . snedkerens Arbejdsløn for tylten at høfle oc tilslaa ...» Loftsbjelker omtales også, og kirken har antagelig hatt vannrett himling festet til loftsbjelkene.

    Gulv. Ifølge byggeregnskapene fikk kirken også gulv av høvlede bord «... Lagt nyt Gulf udj Kircken af 17 tylter Bord for tylten at høfle oc til slaae ...»

    Interiør og inventar

    Kirken ble spesielt tatt hånd om av Anders Christensen på Frøshaug som tok initiativ til utsmykning, samlet inn midler og sørget for utstyr av forskjellig slag. I gaveboken som ble påbegynt 1709, er det ført opp hva kirken har fått, hvem som har gitt bidrag, og hvem som unnlot å bidra. Det fremgår av en etterskrift fra 1724 at Anders Christensen som siste etappe i utsmykningsarbeidet hadde søkt å få menigheten til å bekoste oppmaling av kirken, men da dette ikke lyktes, avstod han selv fra å bekoste maling av altertavlen. Christopher Bilthugger fikk betaling for å «omstryge» kirken i 1711, men det har antagelig bare vært utvendig.

    Imidlertid ble det foretatt et større malerarbeid i 1727, utført av Jens Høyland fra Hokksund. Altertavle, alterring, prekestoloppgangen, funten og blokken ble malt ved denne anledning for ialt 30 rdr.

    Altertavlen† var fra 1706. Den hadde et stort maleri av korsfestelsen, dessuten felter med kobberstikk i forgylte rammer. I 1716 ble anskaffet ny altertavle. Den var utført av Nicolay Larsen Borg i Christiania og ble overført til kirken fra 1761. Også døpefont med himling og prekestol med himling ble overført.

    Bokstol† for postillen omtales 1740. Over postillen lå et lite, rødt klede, gitt av Anders Christensen.

    Kirken hadde korskille†. I 1740 heter det at «avdelingen» fra koret var god men manglet dør. Dette tyder på at det var laget for dører men at dørene enten ikke var utført eller at de var fjernet. Besikt. 1740 beretter at det gamle krusifikset var anbrakt «ved indgangen til Choret,» hvilket antagelig betyr korskillet.

    Stoler†. Det var 48 stoler i det hele. Blant stolene var det én med sprinkelverk. To stoler i koret og to stoler «nest ved» koret var bekostet av kirken. De øvrige var bekostet av almuen. Nederst på nordsiden i kirken var det satt opp en stol for Anna Colbjørnsdatter. Den var senere brukt av hennes niese Anna Carlsdatter, g.m. kaptein Christian Petersen (opplysning 1739).

    Blant kirkens rikholdige utstyr i begynnelsen av 1700-årene nevnes spesielt en rekke kobberstikk. I 1711 omtales «24 hollandske trøckte Papirtafler» som var gitt av Jan Christophersen Rosing på Frøshaug. I 1714 nevnes «Endehl Taufler med forgylte Rammer paa den forige Altertauflen Item Endehl Taufler ved Funten og ellers nogle faa Hollandsche Papir Taufler for 11 rd . . .» gitt av Anders Christensen. I 1724 omtales alle «Paperstaflerne» som var satt opp i koret og midt i kirken. Disse omtales i 1740 som «een heel deel store og smaa papier skilderier omkring paa diverse Stæder bestaaende.» En av «papirtavlene» hadde fremstilling av den norske kirke i London.

    Det er uvisst om kobberstikkene ble hengt opp i kirken fra 1761. Muligens ble de erstattet av de store maleriene som fremdeles er bevart (se under kirken fra 1761).

    Øvrige inventar, se under kirken fra 1761.

    Kirken fra 1761

    Bygningen

    Kirken ble flyttet fra Lundesgården til Kirkemoen, og her ble den innviet 1761. Den er neppe blitt flyttet i den forstand at den er blitt gjenreist på ny tomt slik den sto på den gamle. Den gamle kirken har åpenbart hatt betydelige skader, og den nye kirken er nok derfor ikke blitt bygget opp igjen utelukkende av gamle materialer. Den ble også reist som korskirke med vesttårn, men den fikk dimensjoner som det er lite trolig at den eldre kan ha hatt. Selve kirkerommet er ca. 24 m langt fra østgavlen til vestgavlen, mens tverrarmene gir kirkerommet ca. 16 m bredde. Før ombyggingen i 1880-årene var kirken enda bredere og var ansett for å være «... i Forhold til sognet overdreven stor . . .». Den ble derfor «... en del formindsket, i det nogen Alen af det nordre og søndre Kors blev afskaaret . . .». Årsaken til at det sparsomt bebyggede sognet fikk så stor kirke 1761, kan være at Soknedalen jernverk ble satt i drift på Berg like ved kirken i 1750-årene. Verket ble imidlertid ikke av de store og fikk heller ikke lang levetid. Ved ombyggingen i 1880-årene, som ble planlagt av arkitekt Henrik Nissen, ble kirken ikke bare laget mindre, men den ble omarbeidet i tidens stil. Veggene fikk ny paneling utvendig og innvendig, portaler og vinduer ble forandret, tårnet fikk høy hjelm, himlingen i kirken ble lagt om og kirken fikk ny innredning og farveholdning. En restaurering av kirken ble gjennomført 1922—24 etter planer utarbeidet av arkitekt Ole Stein, og kirken ble gjenåpnet 20. juli 1924.

    Vegger

    Veggene er laftet opp av tømmer og hviler på pusset grunnmur. Tømmerveggene er kledd utvendig og innvendig med staffpanel fra 1880-årene. Innvendig har veggene et brystpanel av bredt staffpanel som antagelig er eldre. Da ombyggingen ble planlagt 1882, ble det foreslått «. . . at betrække den Del af Kirkens indvendige Vægge, som ikke dækkes av Brystpanelet. . .». I tårnets øvre del er det benyttet noen værslitte bord med karnissprofil og blåmaling som tyder på at kirken en tid har hatt blåmalt kledning utvendig. Et av bordene har rester av en malt ranke. Østre og vestre korsarms langvegger og tverrarmenes gavlvegger har hver to strekkfisk som flankerer vinduene. Både strekkfiskene og hjørnekassene ble innkledd og utformet som lisener i 1920-årene. Samtidig ble råteskadete stokker i veggenes øvre og nedre deler reparert.

    Portaler

    Kirken har nå vestportal i skip og tårn og søndre tverrarm har sydportal. Portalene har antagelig hatt samme plassering opprinnelig, men deres form er blitt forandret i 1880-årene. Vestre korsarm og tårnet har tofløyede utadslående fyllingsdører. Søndre tverrarms portal fikk tofløyede vippedører i 1920-årene. Den tofløyede fyllingsdør, som nå sitter i våpenhuset fra 1920-årene foran portalen, er antagelig flyttet fra søndre tverrarm.

    Vinduer

    Vinduenes opprinnelige plass og form er ukjent. Etter ombyggingen i 1880-årene hadde østre og vestre tverrarm ett stort vindu i hver langvegg, mens tverrarmenes gavlvegger hadde ett noe større vindu. Det hadde midtpost og trekantavdekning oventil. Ved restaureringen i 1920-årene ble trekantfeltet blendet og gitt kraftig fronton-list.

    Tak

    Takene ble reparert i 1840-årene og antagelig ombygget i 1880-årene. Den nåværende takstol fra 1920-årene, som består av loftsbjelker, sperrer og hanebjelker, inneholder nemlig sekundært anvendte materialer med gotiserende detaljer fra en eldre takstol. Gavlene har spor som viser at den eldre takstol har vært åpen til mønet. Alle tak er tekket med skifer.

    Tårn

    Vesttårnet er oppført av bindingsverk og er antagelig bygget i 1880-årene til erstatning for det eldre, som ikke kjennes i detalj. På et eldre maleri har tårnet lav, pyramideformet hjelm med spir. Kirkens nåværende vesttårn er kledd med samme slags staffpanel som kirken for øvrig. Veggene hadde vinduer og lydåpninger med trekantavdekning, men de ble gitt rektangulær form ved restaureringen i 1920-årene. Samtidig ble en vannrett profilert list i høyde med skipets møne fjernet, og det ble laget gesimskasse under hjelmen. Tårnet har høy hjelm med slankere, åttekantet øvre del. Den bærer spir med kule og hane.

    Sakristi

    Det nevnes som en mangel ved kirken 1740 at den ikke hadde sakristi, men sakristi ble visstnok ikke bygget før i 1880-årene. Inntil korets østgavl ble det da reist et tilbygg med sadeltak og to rom, det ene for prest, det annet for dåpsbarn. Begge rom fikk dør til koret og inngang fra kirkegården i langveggene.

    Våpenhus/bislag

    Foran tårnets vestportal ble det reist et åpent bislag i tårnets fulle bredde i 1880-årene. Det hadde skifertekket pulttak ut fra tårnets vestvegg. Midtre del av bislaget åpnet seg mot vest og var overdekket med en høy gavl. Bislaget ble båret av stolper som var forbundet med buer oventil. Nedentil hadde det gjennombrutt brystning. Ved restaureringen i 1920-årene ble det erstattet med et mindre bislag med sadeltak. Utenfor søndre tverrarms sydportal ble det samtidig reist et lignende våpenhus, og små vindfang med pulttak ble reist foran sakristienes dører.

    Himling

    I tårnet finnes det enkelte sekundært anvendte bord med skymaling på blå bunn. Da Domenico Erdmann undersøkte kirken i forbindelse med restaureringen i 1920-årene, oppfattet han de dekorerte bordene som deler av en hvelvet himling.

    Ved ombyggingen i 1880-årene fikk kirken åpen takstol uten himling. Da restaureringen i 1920-årene ble planlagt, ønsket man å rekonstruere den hvelvede himling, men det endte med at det ble lagt vannrett himling under loftsbjelkene. Mellom vegg og himling er det en høy taklist med kraftig hulkil.

    Gulv

    Da kirken skulle restaureres i 1920-årene, ble det påpekt at gulvene var råteskadet og hadde sunket adskillig. Gulvene ble omlagt og fikk plankegulv lagt øst-vest.

    Diverse

    Vindfløy, tinn med jernramme langs kanten. Formet som splittflagg. Midt i splitten er festet et fremskytende beslag med symmetrisk gjennombrutt hode. På kanten oventil er festet et beslag formet som sjøoffiser med kort uniformsfrakk og knebukser. Han bærer kårde ved siden og ser i kikkert. Fløyen har gjennombrutte initialer GSSB, årstall 1757 og er gulmalt (Muligens skal figuren på fløyen være et minne om Tordenskjold som hadde forært kirken en klokke.)

    Interiør

    Prekestol på nordsiden i krysset. Døpefont ved siden av prekestoloppgangen. Klokkerbenk på sydsiden i koret. Galleri med orgel i vest. Elektrisk oppvarming med panelovner. I hver av tverrarmene, ved vestveggen, står en stor rund ovn fra Drammens jernstøberi.

    Interiøret har gjennomgått store forandringer. I 1884 ble rommet panelt. Alter, alterring, døpefont, korskille, benker og galleri ble fornyet. Et pulpitur med egen oppgang ble tatt ned. Det var opprinnelig oppført for eieren av Soknedalens jernverk, Lars Braag, som hadde gitt kirken gaver i forbindelse med nyreisingen 1761. Interiørets rokokkofarver ble overmalt.

    Ved restaureringen i 1921 søkte Domemco Erdmann å gå tilbake til 1700-årenes interiør. Farverester på sekundært anvendte materialer i tårnet og taket ga utgangspunkt for farvevalget. Erdmann skriver således i sin betenkning 22.8.1921: «Sandsyndligvis har der været et lyst blaamalet interiør med tømmervægger og hvælvet tak, korinventar med mørkere blaat og forgyldning, orgel med opalfarver, blaat og forgyldning, desforuden graablaa marmorering paa bjelkeverk og rødbrunt paa bænkevanger og dørrammer.» Veggene, som beholdt panelet fra 1884, ble malt grå. Den flate himlingen, som erstattet det åpne røstet, ble lys blå med skymaling, kopiert etter rester av gammel himling. Skyene er ornamentalt orientert ut fra sentrum. Takrosett, gesims og strekkfisker ble malt i blått med marmorering og gullstaffering.

    I korets vinduer ble innsatt gult glass med motiver i hvitt med gule stråler (alfa og omega, kristogram og kalk). Vinduene var en gave fra Anton Oppegaard og utført etter tegning av arkitekt Ole Stein.

    Inventar

    Alter

    Alter fra 1884. Kasseformet. Gråmalt bakside, L. 230 cm, dybde 84 cm, h. 108 cm.

    Altertavle

    Altertavle fra 1716, utført av Nicolay Larsen (Borg) i Christiania «fra Paaske til Michaeli» for 34 rdr. Smal predella med fyllinger og fremspringende sidefelter. Ytterst på hver side en frittstående liten akantusvolutt. Høyt storfelt flankert av frisøyler med korintiske kapiteler og baser med vulstprofiler. Smal frise med profilerte, forkrøppede lister. Over midtpartiet et symmetrisk akantusornament. Høy, svunget gavl som er forhøyet. Gjennombrutt midtparti med akantusblad på en plint og over denne en buet list som bærer kule med den oppstandne Kristus. På gesimsen liggende engler med løftet palmegren. Høye, smale akantusvinger med englehode i blomsterkalk i nedre del og stor blomst i øvre del. Vingene avsluttes nederst av en volutt. Altertavlen ble ved flyttingen av kirken forsynt med et postament utført av Hans Snekker fra Ringerike. Det har sveifede sidefelter og fremspring som flukter med søylene. I 1723 ble altertavlen forsynt med 4 evangelister †, gitt av sogneprest Jonas Ramus. De var ifølge besiktigelsen 1740 av alabast. Videre var det et lite krusifiks † på tavlen. Disse er senere fjernet. I 1727 ble det satt opp to store, utskårne, forgylte engler på tavlen, trolig de samme som fremdeles står ytterst på frisen.

    Farver. Altertavlen var uten staffering da den ble anskaffet. I 1722 ble innkjøpt et nadverdbilde, utført av Claus Schavenius i Christiania, for 6 rdr. Maleriet ble satt opp i tavlen i en ramme av brede bord, utført av Hans Snekker. Til rammen ble festet to små dreiede lysestaker som ble forgylt. I 1727 ble altertavlen staffert av Jens Høyland fra Hokksund. I 1884 ble den overmalt med eketresmaling og storfeltet fikk et maleri av korsfestelsen, utført av C. Brun etter Guido Reni. Det gamle nadverdmaleri er senere anbrakt i gravkapellet (se nedenfor, under skulptur og maleri). Den gamle rammen ble erstattet av smal ramme med skåret bladverk. I 1921 ble altertavlen restaurert av Domenico Erdmann på grunnlag av gamle farver. Predellaen har forgylt skriveskrift på sort bunn: «O Jesu Frelser sød Dit Dyrebare Kiød er Lifsens Sande Brød og Dit velsignet Blod Den Purpurfarfvet Flod Os Giver siæle Bod». Treverket for øvrig er grått, marmorert med røde og blå årer. Akantus og listverk er forgylt. Postamentet har blomstergirlande og blomstermotiver som i følge Domenico Erdmann er utført av Peder Aadnes.

    Kneleskammel, trukket med rød plysj med gullfrynser.

    Alterring

    Alterring† med høyt trallverk og et «stort fuldkommen Knefald» ble utført av Hans Snekker og hans sønn Henrich Hanssen 1722. I 1884 ble den erstattet av en gotiserende, flatbuet alterring. Denne er henlagt i tårnloftet.

    Alterringen fra 1920-årene er rund med dreiede balustre, gråmarmorert med rød plysj på knefallet.

    Døpefont

    Døpefont fra 1600-årene forært av Anders Christensen iflg. regnskap 1708, 8-kantet med rette sider, inndelt ved horisontal midtlist og med lister på hjørnene. Enkel eggstavskjæring under kronlisten, profilert fotlist. Dekor fra 1600-årene gjenstår på 3 av sidene. Den består av motiver i sort og rødbrunt på umalt bunn. l) Øverst tekst malt med sort fraktur: «daaben er naadens og Lifvets vand og Igienføddelsens bad I den helige aand». Nederst rødbrun, konturmalt tulipan. 2) Øverst rødbrun blomst, nederst frøhusblomst i sort. 3) Øverst en kvinne med svøpt barn (dåpsbarn?). Dette felt er overmalt med hvitt. I nedre felt rød tulipan. Sidene 4—8 har hatt innskrift, men alt er overmalt med blomster og navneskjold. Muligens er dette skjedd i 1727 da det heter at Jens Høyland malte «funtten» sammen med det øvrige inventar. Dekoren omfatter 4) øverst en scene med Jesu dåp. Jesus har fiolett kappe og hvitt lendeklede, Johannes har rød kappe og står på grønn haug. Nedre felt har røde roser og grønne blader. De tilhørende sider (5—6) har øverst store navnekartusjer i rødt og gulbrunt med hvit innskrift i rødt felt: «Anders Christens» og «Anna Clausd». I de nedre felter ornamenter med stilisert oppsats som bærer 3-koblet, vifteformet bladverk, malt i gulbrunt, lyseblå« og rødt. Sidene 7—8 har sort innskrift. 7) Øverst: «Marci 16. v. 16. Hvo som troer og Bliver døbt Hand Schal vorde Salig», nederst: «Saa Mange som Ere døbte Paa Christu Haver Iført Sig Christum Paulus lede Galat 3de» (!) 8) Øverst: «Mathei 28 v. 19 Gaar hen og Døber Dem i Nafn Faders Søns og Hellig Aands», nederst: «Tenck paa din Skabere Fra din Ungdom Førend de onde dage kome og førend Aarene komme at du ej Schal sige de Behage mig icke». I fordypningen for dåpsfatet en rødbrun blomst. H. 91 cm, diam. ca. 65 cm. Over døpefonten har det tidligere ligget et rødt klede † med blå frynser, gitt av Anders Christensen (1720). En kopi av fonten, utført av snekker Anders Aamodt 1945, er anbrakt i gravkapellet.

    Døpefont fra 1884. Kalkformet, gotiserende. Rundt kummen hengende kløverbladslist. Skaftet omgitt av 8 utskårne knekter. Profilert 8-kantet fot på lave plinter. Opprinnelig malt gulbrun. Nå gråblå med gullstaffering. Mørkeblå karm. H. 88,5 cm. diam. 67 cm.

    Døpefonthimling

    Døpefonthimling, defekt. 8-kantet plate med vulst og hulkil langs kanten, krone av opprinnelig 8 sveifede bøyler som samles og bærer kule. (5 hele og 2 halve bøyler er bevart). Farver: Blå underside, forgylt vulst. Grå, marmorert hulkil. Staffering i rødt og gull. Blå bøyler med forgylt bladverk; konturert med sort. Forgylt kule. Diam. 81 cm, h. 60 cm. Fra undersiden har hengt en due, som nå mangler vinger. L. 24 cm.

    Prekestol

    Prekestol, ny «af faconlig snedkerwærck» utført 1707. Oppgang med dør† og gangjern bekostet av Anders Christensen 1710. 6 fag, hvert med stor fylling i profilert ramverk. På hjørnene slanke frisøyler med utskåret bladkapitél. Svunget, profilert bunn. Kraftig, 6-kantet, innkledd fot. Prekestolens himling med due samt oppgangen ble malt av Jens Høyland 1927. Muligens er det han som også har malt korpus. Til stafferingen forærte Anders Christensen «30 Bøger af mit eget Metall-guld.» I 1884 ble foretatt overmaling, men i 1924 ble de opprinnelige farver restaurert av Domenico Erdmann. Storfeltene har naive evangelistfremstillmger samt to profeter (?). Alle holder bok. Den eneste som kan identifiseres er Matteus med engelen. En har en bukk ved sin side, muligens skal dette være Daniel — hvis det ikke er et fritt valgt attributt (sml. Uvdal kirkes prekestol). Maleriene er i gull, konturert med rødbrunt, mot gråblå bakgrunn. Treverket for øvrig har lyseblå marmorering, mellomblått med gråsort ådring, dypere blått samt staffering i rødt og gull. Karm trukket med mørkerød plysj med gullfrynser. Tilsvarende pultklede.

    Prekestolhimling

    Prekestolhimling forært av Petter Jenssen på Heyren. 8-kantet med profilert listverk rundt kanten. Krone av 8 sveifede bøyler som samles mot flat kule. På undersiden stråleskive hvori opphengt en due. Farver som prekestolen. På kronens bøyler malte akantusblader. Blå underside, bronserte stråler og due. Himlingens diam. 125 cm. Duens l. 21 cm, br. 33 cm.

    Korskille

    Korskillet fra 1884 var formet som lav skranke med gotiserende rekkverk og meglere med kløverbladsbekroning. I 1924 erstattet av skranke med fyllinger i enkelt ramverk.

    Benker

    Benker, antagelig fra 1884. Omarbeidet av eldre benker. Rygg med fyllinger. Vanger med profilert list øverst, vulstformet utladning over setet på en side, rett fremspring med list på den andre siden. Nederst ved gulvet gjennombrutt av en flat trepassbue og på baksiden et innskåret vulstmotiv. Farver fra 1924: gråblått, grå fyllinger med sort profil. Lister staffert med sort og gull.

    En benk av eldre type fra 1800-årene har åpen rygg og svunget vange med rund bekroning og utladning over setet.

    Rester av en gammel stolbrystning malt i rødbrunt, er sekundært anvendt i tårnet.

    Galleri

    Galleri, fornyet 1924 med bibehold av stolper fra det eldre galleri. Brystning med fyllinger. Nederst en eggstavlist. Farver: gråmarmorerte fyllinger, grått ramverk med gullstaffering.

    Orgel

    Orgel forært 1806 av Erik Ellingsen Lundesgaard. I følge Erdmann bygget av Christian Engelstad på Toten. (Årsb. 1938). I følge Lindhjem var det bygget 1830 av Elling Lundesgaard, hvis sønn var organist 1830—60. Forklaringen er muligens at orgelet ble reparert i 1830. Prospektet restaurert 1924 og satt opp i søndre tverrarm. Det har lav, svunget gavl som er brutt i toppen og her har en rosett. Under gavlen et segmentbuet felt hvortil festet en liten sol. De ikke-lydende trepiper er fordelt med høye piper på hver side og mindre piper i midtseksjonen. Utenfor pipene, på hver side, sitter 6 knotter til orgelverket. Utsveifede vinger med smal, profilert list. Farver: Gråblått gavlfelt og rammefelt rundt pipene. I gavlen bemaling i grått og gråhvitt med en harpespillende engel med antikiserende bladranke på hver side. Forgylt sol mot hvit, sirkelrund bakgrunn. På hver side innskrift i sortkonturert gull: «Foræret til Lunders Kirke Aar 1806 av Erik Lundesgaarden». Langs kanten av segmentbuen en kløverbladsbord i gråhvitt. Forsølvede piper med sorte lydsprekker. På rammen utenfor pipene blomsterfestong i gull med sort kontur. Lyst grønnblå vinger med bladornamentikk og innskrift i gull: Til venstre: «En gavmild Haand i Kirkens Bryst har sendt dig Orgel med din Røst. Derfor Erkjendtlighed hans navn her ridser ind udi din Favn». Til høyre: «Stadt længe saa indtil engang Du sjunge skal dødningsang. Naar han er død selv skal du staa Her længe med hans Navntæk (!) paa». H. ca. 170 cm, br. 248 cm.

    Orgel, bygget av Aug. Nielsen 1883, 6 stemmer: «Spidsfløite 4, Gedact 8, Octave 4, Viola di Gamba 8, Principal 8, Subbas 16». l manual. Gotiserende prospekt med 3 spissbuede felter, det midterste høyest, kronet av fialer med utskårne korsblomster. Gråmalt med staffering i gull og sort på den midtre korsblomst.

    Skulptur og maleri

    Krusifiks (UO 11703). Romanske og gotiske trekk. Antagelig fra henimot midten av 1200-årene. Kroppen er rett, føttene er korslagte. Hodet holdes løftet og øynene er åpne. Krone med brukne takker. Bølget hår, smålokket skjegg samt bart. Lange, grovt skårne armer, strukket rett ut, bare med liten bøy i albuene. Lendekledet har løs valk rundt livet og er trukket opp, slik at høyre kne er blottet, mens venstre kne er dekket. Føttene ligger i krvss over hverandre. Krusifikset har 3 runeinnskrifter som har vært dekket av bemaling. (NIYR nr. 108). a) er ristet oppover den nakne, høyre leggen, b) fortsetter videre på lendekledet som dekker låret, c) er ristet på innsiden av den høyre underarmen. Runene er utlagt som: a) «Ek heit: Jesus Nazarenum» (Jeg heter Jesus fra Nazaret), b) «Ek þolða harðan dauð», (Jeg led den hårde død), c) «Tomas». Formen «Nazarenum» for «Nazarenus» forteller at skriveren ikke har vært latinkyndig. I navnet «Tomas» er det et skilletegn som tyder på at runene inneslutter noe mer i seg enn bare apostelnavnet. Runene har vært dekket av kridering og bemaling som senere er avslitt. På lendekledet er bevart rester av forgylling. Videre er røde blodsdråper bevart. Under krideringen, ved skjøten for den ene armen, var brukt et stykke pergament med latinsk håndskrift. (UO.Kat.). H. 93 cm, br. 100 cm.

    Krusifiks, skåret i tre, antagelig fra 1700-årene. Har tidligere vært festet til alteret. Neppe norsk arbeid. Svakt hengende, hodet bøyet mot høyre skulder. Fint detaljert lokket hår og skjegg, lukkede øyne, åpen munn. Myke overganger i brystpartiet. Lendekledet ligger i folder rundt hoften med en flik som går ned fra midten på forsiden og slår ut over høyre hofte. Høyre fot er naglet over den venstre. Skikkelsen er forgylt. H. 26 cm, br. 22 cm. Festet til kors med sterkt stiliserte gotiserende former på høy, profilert sokkel, sortmalt. Total h. 52 cm, br. 25 cm.

    Nadverden, om. på treplate, utført av maleren Claus Schavenius i Chra. 1718 for kirkens altertavle. Symmetrisk komposisjon med Kristus og Johannes sentralt bak bordet, under lysekrone og med opphengt draperi på hver side. I forgrunnen til venstre apostel som slår seg på sitt bryst, til høyre Judas som vender seg vekk med pengeposen i venstre hånd. Farvene er friske og klare. Jesus bærer rosa kjortel, Johannes rød kjortel og rødgul kappe, apostelen i forgrunnen rød kjortel og blå underkjortel, Judas rødt hår, gråblå kjortel, rød pung. Blå draperier, brun bakgrunn. Ny ramme. H. 88,5 cm, br. 86 cm. Maleriet henger nå i gravkapellet.

    9 oljemalerier på lerret, antagelig fra midten eller annen del av 1700-årene, malt av en og samme maler. Innrammet av profilerte lister med marmorering i hvitt og blått samt gullstaffering.

    a) Hyrdenes tilbedelse, malt etter kobberstikk av Joan Collaert etter Maerten de Vos (Piscatorbibelen). Bare hovedmotivene i stikket er beholdt. Maria med barnet, engelen, Josef samt okse og asen. Bakgrunnen er i store trekk den samme som i stikket. Maria har lys rosa kjole, blå kappe, grårosa slør, Josef rød kjortel, blå kappe, gult belte, rødfiolette strømper, brun hatt Engelen har gulbrun kjole og rød underkjole. Veggene er gråbrune med gråsorte skygger. Landskapet har gråbrun mark og sorte høydedrag, blå fjell og himmel med gråblå skyer, rødt og gulbrunt i horisonten. Rammens h. 151 cm, br. 200 cm.

    b) Flukten til Egypt. Symmetrisk komposisjon med familiegruppen i midten, landskap som stiger opp på hver side, til venstre med stort tre, til høyre en trestamme med fuglekasse og bak den en stor skybanke. I bakgrunnen romantisk landskap med borgarkitektur og et hus. Maria har mørk, gråbrun glorie, rosa kjole, blå kappe, grårosa slør. Josef har rød drakt med brun kappe, grå hatt, blå strømper. Gråbrunt esel. Mørkebrun forgrunn, lysere brun mellomgrunn med gråbrunt hus. Lys gulbrun borgarkitektur, blå trær og åser. Himmelen er øverst gråblå, dernest hvitblå og nederst rød. Hvite små skyer, samt en mørk, tung sky til høyre. Rammens h. 152 cm, br. 200 cm.

    c) Jesus helbreder den lamme. Den lamme, som bærer sin madrass, kommer gående fra venstre, mot Jesus som står midt i bildet. Til høyre 3 apostler i samtale. I bakgrunnen buegang mot gårdsplass. Jesus er i rød kjortel og lys rødfiolett kappe, har gråbrunt hår og gul glorie. Den lamme har gråhvitt hår og skjegg, hvitt lendeklede, hvitt hodetørkle med røde striper. Madrassen hvit med blå striper. Arkitektur i grått med gråsorte skygger. Rammens h. 120 cm, br. 165 cm. Listens br. 11 cm.

    d) Jesus og den takknemlige spedalske. Midt i bildet kneler den spedalske, vendt mot Jesus som står til venstre. Bak Jesus arkitektur. I bakgrunnen kupert landskap med borgarkitektur. Jesus har gul glorie, gråbrunt hår og skjegg, gråhvit kjortel og rød kappe. Den knelende har brun kjortel og blå kappe. Arkitekturen til venstre er i mørkegrått med sorte skygger. Landskapet er gråbrunt med mørke gråbrune høydedrag. Lysere brun mellomgrunn. Bakkene er blågrønne og borgen lys blålig grønn. Treet til høyre har mørkt, grågrønt løv. Himmelen er gråsort øverst, derpå gråhvit og over horisonten rosa. Rammens h. 128 cm, br. 164 cm. Listens br. 10 cm.

    e) Getsemane. Jesus kneler med fremrakte hender øverst til venstre. Nederst til venstre Johannes, halvt sittende med hodet lenet mot hånden. Nederst til høyre liggende disippel, antagelig Peter, med hånden under kinnet. I midtfeltet hodet på den tredje, sovende disippel. I bakgrunnen kommer soldatene. Jesus har gul glorie, lysebrun kjortel og rød kappe, Johannes grågrønn kjortel og rød kappe, Peter (?) blågrå kjortel og gulbrun kappe. Disippelen i midten gulbrun kjortel. Landskapet har grågul mark med mørkebrune terrengmarkeringer. Treklynge i brungult og grågrønt i mellomgrunnen. I bakgrunnen grågrønne trær og i horisonten lyseblå fjell. Himmelen er mørkegrå øverst, gråhvit nederst. Rammens h. 133 cm, br. 150 cm. Listens br. 12 cm.

    f) Judaskysset. I forgrunnen Peter som løfter sverdet over den liggende Malkus. I mellomgrunnen, til høyre for midten, pågripelsen og Judaskysset, til venstre en mann med løftet fakkel. Jesus har rødbrunt hår og skjegg, grå kjortel og rød kappe, Judas rødbrunt hår og skjegg, gul kjortel, rød kappe. Soldaten til høyre har gråhvit og lyseblå drakt og rødt belte, gråhvite strømper, sort hjelm og sort sabel. Soldaten til venstre for Jesus har grå hatt, lys blågrå jakke, kort rødt skjørt, lyseblå strømper. Peter har grått hår og skjegg, rød kjortel og blå kappe. Malkus har lysebrun kjortel, kort grått skjørt og grå strømper. Mannen med fakkelen har gråbrun kjortel, gulbrun kappe, gulbrune strømper og rødt belte. Grågul mark med sortbrune terrengmarkeringer. Himmelen sort øverst, mørkeblå nederst. Reparert med nytt lerret øverst i høyre hjørne. Rammens h. 133 cm, br. 189 cm. Listens br. 12 cm.

    g) Jesus for Kaifas. Jesus og soldatene i høyre del. Kaifas til venstre, foran baldakin og tronstol. I bakgrunnen bueåpning ut mot landskap. Jesus i hvit kjortel med lyserøde sjatteringer, blå kappe. Soldaten nærmest Jesus har gråsort harnisk, rødt skjørt og røde strømper. Soldaten i midten har rød jakke, blå ermer og blå bukse. Soldaten til høyre gråsort harnisk, hvitt skjørt med lyserøde sjatteringer. Kaifas har grårød turban, hermelinskrave, rød frakk og blå kjortel. Tronen har rød pute og rød baldakin. Gråbrune vegger, gråsort gulv. Landskapet har grågrønne trær. Himmelen blekblå med hvite skyer. Rammens h. 136 cm, br. 167 cm. Listens br. 12 cm.

    h) Jesus for Herodes. Jesus og 3 soldater står til høyre, Herodes sitter under baldakin til venstre med rådgiver ved hver side. Jesus har brunt hår og skjegg og hvit glorie. Han har lyseblå kjortel og lys, grårosa kappe. Soldaten i forgrunnen har gul lærharnisk, rød kappe, hvit underkledning, lyseblå strømper. Soldaten bak Jesus har blå drakt med hvit krave og lyseblå strømper. Soldaten til høyre har lys, brunlig kjole og lyseblå kappe, hvit underkledning og lysebrune strømper. Herodes har rødbrun krone med rødt stoff, rød kjortel med hvite snøringer, hvit underkledning, lysebrune strømper. Gulbrun tronstol med lyseblå pute og gulbrun baldakin. Rådgiveren har lyst, gråbrunt hodeplagg, hvit kjortel med Ivsebrune sjatteringer og lyseblå kappe. Gråbrunt interiør. Rammens h. 129 cm, br. 187 cm. Listens br. 12 cm.

    i) Tornekroningen. Jesus sitter sentralt i bildet. To menn setter tornekronen på hans hode, en spotter med kornaks kneler ved siden; bak ham står ypperstepresten ved siden av en søyle. Lengst til høyre en soldat. I bakgrunnen til venstre buet døråpning ut mot landskap. Jesus er i hvit kappe med gulbrune sjatteringer. Mannen til venstre har skjorte og strømper i rødgult samt grågrønne bukser. Mannen til høvre har rød drakt og lys gulbrun kappe. Spotteren har gråblek drakt med lyse, gulrøde bukser. Presten i bakgrunnen har hvit turban, rød kjortel, blå kappe. Soldaten til høyre har sort hjelm med rød fjærbusk, gulbrun lærharnisk, hvitt skjørt og røde strømper. Gulv og vegger i mørkegrått. Landskapet har brungul forgrunn, grågrønne trær i mellomgrunnen og lyseblå fjell i bakgrunnen. Blå himmel med gråhvite skyer. Rammens h. 157 cm, br. 197 cm. Listens bredde 12 cm.

    Tavle av tre, sortmalt med hvit innskrift fra 1817 til minne om reformasjonen: «Ligesom den LUTHERSKE Reformations 2den Jubelfest var I aaret 1717 Efter Den Over Kongerigerne Danmark og Norge Reg Gerende KONG FREDERIK Den Fierds Befaling Bleven Celebreret I 8 dage Nemlig fra Søndagen Den 31te October Til Søndagen den 7de November Med Gudstieneste og Jubel Prædiken Over Texten Propheten Amos 9d Capitels 11te vers. Saaledes Blev efter Naadigst anordning af Hans Maie stæt KONG CARL Den XIIIde I Sverige Men den 1ste som Tillige Reg Gerede Over Norge Blev den LUTHERSKE Reformations Den 3de Jubelfest Høi Tideligholdt Her I Lunder Annx Kirke Søndagen Den 2den Novembr 1817. Den Befalede Textt Var 1ste Til 3die Vers af 60de Capitel Hos Propheten Esaias af den Constituerede Sogne Præst her Orlogs Provst EVEN ANDERSEN Blev derover Prædiket og Vist Hvor Ledes Reformationens Historis (!) Leder til Rigtig Dom Over de Menneskelig Tings Gang De Anordnede bleve af Den Talrige Forsamling og Nogle Udvalgte gode Synge stemmer I forbindelse med Orgelet Høitideligen udførte. Kirken Var Oplyst med 24 Lys anbragt I Lysekroner Paa Alteret Prædikestolen og Orgelværket for at overbringe til Efterslægten Mindet om dette her I Lunder Annex Kirke i Sognedalen udi Aaret 1817 Festligholdte Reformations Jubileum er denne Tavle Bekostet af Præstens Medhielper Ole Erichsen Ruud.» Under innskriften kan skimtes spor av eldre innskrift. På den ene side er bevart smal, profilert list, gulmalt. Listene på de øvrige sider er borte. H. 107cm.br.75 cm.

    Oljemaleri på lerret av Lagertha Munthe 1954. ForestillerJesus og de små barn.

    Rituelle kar

    Kalk† og disk† av sølv (1628) muligens identisk med kalk† og disk† av sølv, uforgylt, vekt 22 lod (ca. 1685).

    Kalk og disk, sølv, forært 1718. Vid kupa med svakt utbrettet kant, forsynt med uthamret hellerand. Innvendig forgylt og utvendig forgylt kant. På kupas side gravert, forgylt medaljong med sirlig skrift: «Anders Jordstad Anna Boes-Datter Anno 1718». 6-kantet skaft, flattrykt, rund nodus med tunger på over- og underside. 6 knopper hvorpå gravert IESUS† mot prikket bunn. Under nodus fortsetter skaftet som her er forsynt med bladheng. 6-passformet fot med avsetning over vulst og riflet standkant. På oversiden av avsetningen stpl. MM/R. (Michel Michelsen Rømer, Chra). På kupas side stpl. etter reparasjon: HL Drammen prøve 1851 (Henrik Lorentzen, Drammen). H. 23,7 cm, diam. kupa 14,3 cm, fot 16,7 cm. Disk, på baks. stpl. Lorentzen, Drammen, prøve, 1855. (Henrik Lorentzen). Diam. 17,6 cm.

    Oblateske, tre. Rund, flat.

    Oblateske, sølv. Rund, lokk med forhøyet, profilert midtfelt hvori gravert «Alhed Brun Soren Skriver Anders Jorstadts Kjæreste». Under bunnen stpl. som disken. H. 5 cm, diam. 12,8 cm.

    55 særkalker, sølv, stpl. J. Tostrup. Gravert under bunnen: Lunder kirke 1939.

    Sognebudskalk og disk, tinn. Lav, vid kupa med profil langs kanten utvendig. På siden gravert bladmedaljong hvori «ACS/ACD/1721». (Anders Christensen, Anna Clausdatter). Balusterformet skaft. Flat, rund fot med riller. Har muligens hatt vulst opprinnelig. H. 11,2 cm. — Disk med smal kant. Diam. 9,8 cm. Til settet hørte opprinnelig et låsbart trefutteral †, en pose † samt en liten «bequem» bok†.

    Sognebudskalk og oblateske, plett, i følge innskrift gitt av sognepresten til Lunder kirke 1877. Kalk h. 11 cm, diam. 6,3 cm. — Oblateske med riller rundt siden. H. 2,5 cm, diam. 6 cm. Dessuten har kirken et sognebudssett av lignende type med vinbeholder som er tilpasset kupa. Skinnfutteral.

    Vinsil, sølv. Perforert blad. Skaft med skjellmotiv. Stpl. HL, Drammen, Prøve, 1855. (Henrik Lorentzen) L. 15,3 cm.

    Vinkanne, sølvplett. Svunget lokk med støpt kors på toppen. Korpus skråner ut fra halsen og har gotiserende bord øverst og nederst samt gravert innskrift (skriveskrift) «Givet af Johanne E. Berg 1886. «Hun elskede Herren og gik 20 Aar gl. hjem til Fred. Jeg er Vintreet, I ere Grenene, Joh. 15.5» H. 35 cm.

    «Rebekkakrukke», sort porselen med gullkors på siden. Merket Bing og Grøndahl, Kbh.

    Dåpsfat, tinn. Langs kanten en dypere rill og innenfor den to smale linjer. Øverst langs bunnens sider gravert: «Anders Christensen Tabithe Thommes Datter 1710». I bunnen en innrisset sirkel. To stempler, visstnok AK/S. (Anders Knudsen?). Diam. 32,6 cm, h. 5 cm.

    Dåpsfat, messing, drevet og punslet. I bunnen løve med sabel i høyre pote og to bunter piler i venstre. Foran brystet et ovalt skjold med maske. Omgitt av rundt gjerde med grind, derpå sirkel med tungebord samt gravert bladkrans med 4 rosetter. På bunnens sider gravert «Anders Christensen Tabithe Thommes Datter 1710». På kanten to rader spissovaler, små buler samt slåtte sirkelborder. Diam. 57 cm, h. 6—7 cm.

    Sølvbolle med drevet blomsterkrans rundt korpus og på foten. På korpus gravert: «Fru M H Tangerud-Aalde 1918. Fra Lunderværinger. Skjenket Lunder kirke av Marthe Helene Tangerud-Aalde født Lundesgaard 1940». Stpl. Thv. Jørgensen. H. 16,5 cm. Diam. 30,5 cm.

    Paramenter

    l gl. lerrets alterduk† (ca. 1685). Alterduk† gitt av Niels Iversen Tyrholm (1712). Ny lerretsduk† med brede kniplinger (1732). En god dreyels duk † (1740).

    To alterduker, hvit lin, begge utført av Martha Dalen, a) med svartsøm fra 1958, b) med utskårssøm, bred bord med blomstermotiv i tunger, dessuten Jesu monogram og kors. Signert MD 1970. L. 292, br. 113 cm.

    Alterklede (kat. 1919 nr. 31), rødt kypertvevet ullstoff, sammensatt av 5 stykker. Nederst sølvknipling og bånd med gul frynse. På midten brodert stort alliansevåpen, til venstre oksehode, til høyre sparre og 3 blomster, hjelmtegn: fugl. Herover initialer NTH BSR. Nederst 1711, brodert med metalltråd i leggsøm. L. 262 cm, h. 97 cm. Spesielt høyre side er sterkt falmet. I følge gaveboken hadde Niels Iversen Tyrholm forpliktet seg til å forære et klede i 1709. Dette ble først gjort i 1711, da det omtales som et klede av rød sars med gule frynser. Kledet ble utvidet i 1718.

    Antependium, rød plysj med gullfrynser.

    l gammel messehagel (1574—77). Omtalt ca. 1685 som «l gl. rød kledes messehagel med blått silkesydd kors paa». Identisk med messehagel på OK. (OK nr. 10409. Paramentkat. 1919 nr. 57. Engelstad nr. 19.) Utført av grovt, rødt klede med gaffelkors av blå ull, utbrodert med ranke og fembladsroser. Norsk arbeid. Sydd med kontursøm, atlassøm og leggsøm. I krysset på ryggen sitter festet en del av et flamsk broderi fra omkring 1500, en madonnafigur, sydd med gulltråd og silke. Figuren er sydd separat og plassert inn i en arkitektonisk nisje. Arbeidstegningen for broderiet sees i bunnstoffet. Den er trukket opp med sort, delvis også med rødt. Hodelinet er tegnet med grønt, underkjolen med grønt, overkjortelen med rødt, kappen med blått, barnets drakt med rødt. Rygg h. 120,5 cm, br. 105,5 cm. Forstk. h. 101 cm, br. 80,5 cm.

    «En meget smuck sølfmaaes Messe hagel† med Brede Sølf galluner besadt og Sølfspender til at fæste den paa Præsten med» — forært av Kaptein Christian Petersen (1740).

    Messehagel, rød fløyel. Antagelig slutten av 1700-årene. Svakt utskrådd fasong. Kort, svunget forstykke. Kors av siksakmønstret sølvbånd på ryggen. Lignende kantbånd. Skjellformede sølvhekter. Rosa, glittet fôr. Rygg h. 110 cm, br. nederst 83 cm, br. øverst 64 cm. Forstk. h. 90, br. 75 cm.

    3 nyere messehagler, a) Rød ull med silkebrodert gaffelkors, kopi etter den middelalderske messehagel. Utført av Martha Dahlen 1960. b) Rød fløyel med gullbånd i kors og langs kantene. c) Grønn og hvit ull, vendbar, fra DNH.

    l gammel grov lerrets messeserk† (ca. 1685). Ny lerrets messeskjorte † (1740). — 6 messeskjorter, hvorav én med vevet kantbånd (Grete Leins modell).

    Rødt, kypertvevet ullstoff. Grovt sammensatt av diverse biter. Nederst er brodert med gul tråd i kjedesting: ACS ACD 1721. (Anders Christensen og Anna Clausdatter). Langs kanten smalt bånd med lange, grågrønne frynser. Total l. 310 cm, h. 18 cm. Stoffet har vært sydd fast til annet stoff. Skjøtene er sjusket utført og bruken er uviss.

    Lysstell

    To små messingstaker† til talglys (1675). — Alterstaker, tinn, 4-kantet krave, smidd skaft, bred, profilert fot med vulst under skaftet. På foten gravert: ACS TTD (Anders Christensen, Tabitha Tommesdtr.) 1706. H. ca. 26 cm, diam. 18 cm. (Den ene staken defekt.)

    Alterstaker, bronse, forniklet. Balusterformet skaft, fornyet i øvre del og her stemplet HÆHRE DRAMMEN. Foten 6-kantet, profilert. Krave med støpte englehoder langs kanten. På fotens ene side gravert «Anders Christen Sen Anna Claus Datter 1721». På motsatt side et våpen med to felter, atskilt ved vannrett, diagonalrutet bånd. I øvre felt 4 rektangler med horisontal inndeling og i nedre felt 3 tilsvarende rektangler. Nederst muligens årstall 1652. Dette er visstnok forsøkt radert bort, eventuelt i forbindelse med at stakene ble gitt til Lunder kirke. H. 34,5 cm. Diam. 15,5 cm. Stakene ble gitt til kirken i stedet for et par gamle trestaker som tidligere var gitt av Anders Christensen. Rester av disse staker er bevart. De har lyspigg, 4-kantet metallkrave og dreiet hals som har vært tappet ned i skaftet. Rødmalt. Likeledes er rester av et trelys bevart.

    To støpte messingstaker, barokktype, 6-sidet med balusterformet skaft, lavtsittende skål. H. 2 7,5 cm.

    Lysekrone, messing, 5-armet. Balusterformet midtstang med dobbeltørn øverst og nederst stor kule med gravert innskrift: «Er Foræret til Lunder Kirche aff Jørgen Andersen Dorthe Christine Anders Datter 1713». (Anders Christensens barn av første ekteskap.) Armene har urneformede lyspiper og runde dryppskåler. Bare en arm er original. H. 36 cm, diam. ca. 46 cm.

    Lysekrone, messing, 8-armet. Balusterformet stang med flammende solskive øverst, stor kule nederst og små prydbøyler. Armer med prydbøyler og blomstermotiver. Pæreformede lyspiper og tungede dryppskåler. H. ca. 71 cm, diam. 70 cm. Kronen er antagelig identisk med en lysekrone fra Hallingdal som ble gitt av sorenskriver Anders Jordstad og hustru Alhed Brun.

    Lysekrone † av jern, påkostet av Anders Christensen og opphengt i nordre tverrarm. Lysekronen sto tidligere på alteret i den gamle kirken (opplysning 1721).

    24-armet messingkrone for elektrisk lys.

    6 lysestaker † av tre med 3 piper i hver, gitt av Anders Christensen og festet på veggene. Et par små dreide trestaker var festet til altertavlen.

    2 3-armede messinglampetter for elektrisk lys — 2 7-armede smijernsstaker til bruk ved begravelser.

    Lyskniv med rundt knivblad og treskaft. L. 16 cm.

    Klokker

    I 1574—77 nevnes to klokker †. Klokke † fra kapret skip forært av kommandør Peter Wessel Tordenskiold 1717. Klokken hadde følgende innskrift: «Capt. Broune the Natanael». Den veide ½ skpd. I 1885 ble den ringt i stykker og omstøpt. Dessuten fantes en større klokke † med følgende innskrift: «Anders Christensen, med fornemme godt Folkes egen og Almues hjelp, har ladet støbe denne klokke til Lunder Kirke i Opsloe 1712». Klokken var støpt hos Friderich Mejer og veide 447 skålpund. Støpningen var mislykket og klokken måtte omstøpes samme år. Menigheten forærte penger, malm, kobber og tinn til støpningen. I 1717 fikk kirken ny klokke †, omstøpt av en defekt klokke som hadde hengt i Haug kirke.

    To klokker, a) Øverst border hvori innskrift: «Støbt af Anders Riise ved Tønsberg 1835». På en side: «Denne klokke foræret at Ole Levorsen Slevigen til Lunders annex Kirkke til Norderhougs præstegield i aaret 1832. Diam. ca. 75 cm. H. med krone ca. 70 cm. uten krone ca. 60 cm. b) Omstøpt av eldre klokker 1886, bl.a. Tordenskiolds klokke, ved O. Olsen & Søn, Nauen. Diam. 72 cm.

    Bøker

    «Christiani Qvinti Smaa Bibeler†» var gitt til den gamle kirken og ble overført til den nye kirken. «Rostocks postill »† til bruk ved messefall ble gitt av Anders Christensen 1714. Året etter forærte han Niels Hemmingsens postill m folio. Trykt Kbh. 1612—13. Innbundet i skinnbind med initialer ACS og 1715 i bladkrans på permen (tidligere forgylt). Anders Christensen forærte også «Johan Mathesii» tyske postill †, forat den skulle være sammen med de andre bøkene.

    Nummertavle

    Sveifet topp. Sortmalt med hvit feltinndeling. Øverst årstall 1827. Under malingen skimtes eldre innskrift, bl.a. årstall 1817, «I Predikestolen N°», «Til Skriftestolen N°», «Brudevielsen N°», «Til Offringen N°». På baksiden er malt 1827 samt inndeling som på forsiden. H. 100 cm, br. 5 3,5 cm.

    Møbler

    Kiste, antagelig fra 1700-årene. Sinket og sammenholdt av jernbeslag på hjørnene. Malt rødbrun med blå bånd langs hjørnene og tvers over lokket. På forsiden to hvite, ovale rammer hvori avslitt innskrift. «Berthe Sindresdatter» og «Anno 1846» — Under denne maling skimtes eldre innskrifter. H. 64 cm, l. 102 cm, br. 53 cm.

    Kiste, gitt av kirkesanger og lærer Edvard Viker, død 1929. H. 36 cm, l. 61 cm, br. 32 cm.

    Skap. Forært av Anders Christensen 1714 til oppbevaring av ornamentene. På forsiden to stående, profilerte bord. Over døren smalt bord med samme profil. Profilert kronlist som er ført rundt på sidene. Profilert fotlist på forsiden. Døren har høy, smal fylling med speilet på innsiden. Rammen har karnissprofil. Dessuten har døren en dobbelt profilert list ytterst. Skapet er malt mørkegrønt med grågule profiler på dører og forsiden. Rødbrun kronlist. Dørens innside er gråblå med rød profil. På dørens utside AC i speilmonogram, malt med grått. (Anders Christensen.) H. 202 cm, br. 121 cm, dybde 44 cm. Nøkkelen har et lite kors inne i bøylen.

    Stol (Drm. Mus. 7642). Ask, stolpekonstruksjon med knoppdreiede sprosser i ryggen. Runde ben og bindingssprosser. Firkantet sete. Rødmalt. H. 87,5 cm. Setebr. 45,6 cm.

    Lenestol, barokk. Høy, rektangulær rygg med lister og treplate. Ryggstøtter, armlenstøtter, ben, H-kryss og den høytsittende forsprosse er slyngdreiede. Armlenene har skåret akantusblad og volutt ytterst. Nytt skinntrekk i rygg og sete. H. 109 cm, br. over armlenene 61 cm, dybde ved setet 48,5 cm.

    Stol med diagonalstilte spiler i to felter i ryggen. 4 lavtsittende bensprosser, felt inn i benene. Trenagler. Opprinnelig umak. (Opplysn. 1919). Senere hvitmalt og nå gråblå. H. 86 cm, br. 43 cm, dybde ved setet 36,5 cm.

    Stol med ryggbrett som er gjennombrutt, slik at det dannes spiler. Svakt bakoversvunget. Runde ben med vertikale rifler. Lavtsittende bensprosser. Sargen er felt inn i benene. H. 97,5 cm, br. 47 cm, dybde 45 cm. — To stoler av lignende type, men med 4-kantede ben og rette rygger. H. 95 cm, br. 45 cm, dybde over setet 43 cm. Malt lys gråblå. Også registrert som gråblå 1919, men tidligere har de vært hvite.

    6 brudestoler. Kopier av den kronede barokkstol. Gråblått, vevet trekk i rygg og sete. På ryggen brodert due, på setet kors i rustrødt.

    Blomsterbegre

    To blomsterbegre, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gitt av kirkeforeningen til 200-års jubileet 1961.

    Offerkar

    Anders Christensen forærte 1721 en liten malt tavle † som ble brukt av klokkeren for innsamling til blokken.

    En stor jernbeslått blokk † forært av Anders Christensen 1720. Ny blokk med sorte jernbeslag og to hengelåser, står i våpenhuset.

    Diverse

    Tine med enkel, svidd dekor. Håndtaket avbrukket. H. 24 cm, l. 40,5 cm, br. 16,8 cm. — l malm fyrfat † til å bære ild i (1740).

    Fane av rødt, tynt stoff med hvitt kors. I krysset applikert en blad- og blomsterkrans med rød og blå silke. Midt i kransen et trekløverblad på en haug samt 4 hjerter, alt i hvit silke. Mål ca. 131 x 112 cm. Reparert og montert på flortynt stoff. Festet til stang med lerret. Stangen rødmalt med malt, omvunnet bånd. Ender i dreiet kule med topp. Fanen var gitt av Anders Christensen på Helligtrekongersdag 1723.

    Skip. a) Tremaster, fullrigger. Skroget hvitmalt nederst med bølget vannlinje, derover grønt felt samt rødbrunt belte med 8 kanonporter, sorte kanoner og røde luker med hvitt kors. Bakerst på skroget er påsatt 3 fjeler, sortmalte med forgylt innskrift. På fjelen i akterspeilet er skrevet: «Tabitha Christiana Andersdatter». På fjelen på babord side leses: Christiana Chatharina (sic!) Andersdatter 1725» og på fjelen på styrbord side: «Apostl. Giern. 9 og der var en discipelinde i Joppe som hed Tabitha som er udlagt en Raa. Hun var fuld af gode Gierninger og Almisse som hun gjorde». Under akterspeilet en skrått liggende fjel med to kvadratiske glimmervinduer. Under dette, i skroget, to kanoner. Over akterpartiet et oppbygg som er åpent bakfra. På sideveggene utvendig er malt speilmonogrammer, antagelig CCAD og TAD. Inne i det åpne rommet står en figur i sid, hvit kjortel, med en løve (?) ved sin side og bok i hånden. Antagelig forestiller dette evangelisten Markus. På taket over oppbygget står en kvinnefigur iført grønn krinoline med forgylte ermeoppslag og rødt halsklede. På hver side av henne står to mindre figurer, antagelig matroser, iført sidt skjørt, liten rund hatt. De står med hendene i siden. Draktene er hvite med røde striper på brystet og ermene. 4 lignende matroser står midtbords. Dessuten står det to på fordekket. Bak stormasten står en større mannlig figur, iført halvlang rød kjole med grønne kanter, grønn hatt og sabel. I stormasten og fokkmasten figurer i sorte drakter og hatter. På fordekket ligger en stor, sort løve med forgylt manke. Denne har antagelig ligget foran på «skjegget» opprinnelig. Sortmalte ankere i stavnen. Mastene har forgylt kule i toppen. Videre er mers og salinger forgylt. Mastene, baugsprydet og oppbygget akter har Dannebrogsflagg av rødt lerret med kors av hvite bånd. På stormasten henger en bulsan. Samlet l. 122.5 cm. H. 105 cm. Figuren i krinoline har vært tolket som Ursula og de 10 små matroser som hennes 10 jomfruer. Vel så sannsynlig er det at damen i krinoline forestiller den fromme Tabitha i Joppe. Ifølge gaveboken 1725 var skipet gitt av Anders Christensens to døtre i hans annet ekteskap. Skipet hadde kostet 5 rdr.

    b) Tremaster, fullrigger. Skrogets bunn hvitmalt, derover en stripe med brungult og staffert med gull, videre et blått belte med to rader kanonporter. Adskilt av forgylt stripe. Nedre rekke har 9 grønne kanoner på hver side og øvre rekke 10 kanoner. Akterspeilet har 4 kanoner. Røde luker med hvitt kors. Øvre del av skroget rødt. Akterspeilet har halvrundt oppbygg. Midtfeltet har relieff med blå krans med forgylt krone, dessuten en krone på hver side. Akterspeilets sider har 3 gallerier anbrakt over hverandre. I hver av de to øvre gallerier er anbrakt en grønn kanon. Gallionsfigur er en stor engel. På hver side av engelen en mindre figur. Alle er forgylt. Langs begge skipssider går en rødmalt trapp. Dessuten er det daviter med jolle med røde sider og hvit bunn. Muligens er dette nyere tilføyelse. Mers og salinger er sortmalt. Sorte ankere. Alle 3 master, baugsprydet og akterspeilet har Dannebrogsflagg av rødt lerret med kors av hvite bånd. Dessuten bulsan fra stormasten. H. 112 cm. Samlet l. 113,5 cm. På loftet ligger noen små, løse deler fra skipene, bl.a. en liten lykt.

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegård

    Kirkegården er sterkt utvidet mot svd og øst. Utvidelser har funnet sted 1850, 1907, 1936 og 1965. Den omgis av stenmur, satt opp av Oluf Halkinrud 1965—1971, ifølge huggen innskrift på sten ved vestre inngang.

    Vestre inngang har murte porstolper og jernport. Øst for kirken er det inngang som er overbygget av sadeltak, båret av runde stolper og med tregrind. Hvitmalt.

    Tidligere var det tydeligvis et større portoverbygg og da antagelig i vest. I 1722 heter det således: «giort et sprinkelværk i den store glugge i kirkeport huuset».

    Gravkapell oppført 1938 etter tegninger av arkitekt Ole Stein. Panelt, hvitmalt med sadeltak. Alteret har krusifiks, utført av Alois Lang, Oberammergau. (Schutter, s. 67). Malerie fra eldre altertavle, utført av Claus Schavenius, opphengt på skipets østvegg. Døpefont, kopi av den gamle renessansefont.

    Gravmæler

    Kirkegården er planert, men familien Bergs store gravsted på sydsiden har bevart sitt gotiserende støpejernsgitter, muligens fra 1856. L. 12 m, br. 8,60 m. Her finnes følgende gamle gravmæler: a) støpejernsplate, signert Eidsfos jernverk, over Ole Levorsen Slevigen, d. 1833. Innskrift i ramme med pseudorokokko ornamenter. Øverst sommerfugl, nederst korslagte fakler. På platen står et langt dikt forfattet av Jørgen Moe (Schufter, s. 66). Mål 184 x 86,5 cm. b) Jernkors med trepassformede armender og skråttstilt plate. Stort 4-sidet postament med krans på forsiden og baksiden. Innskrift: «Herunder hviler Ole Knudsen Berg født 4. juli 1818 og død 2. januar 1845. En kjærlig Søn en elsket Broder en trofast ven». H. ca. 165 cm. Korset 106 x 67 cm. c) Granittstøtte, grårød, gotiserende med marmorkors, Thorvaldsens «Natten» og innskriftplate av marmor. Eldste begravelser er Knut O. Berg 1774—1825 og Berthe Berg 1787—1856. Muligens er støtten fra 1856. H. 200 cm.

    Familien Rogneruds gravsted er omgitt av biedermeyer støpejernsgitter, 725 x 360 cm. Gitteret har stolper med rosett og skjellpalmetter samt bladkalkformer. — Jernstøtte (Eidsfoss og Kongsberg jernverk kat. 1850 nr. 3. ANN 845). Kors på stort, gotiserende postament med korslagte fakler. Innskrift på forsiden: «Her hviler støvet af konen Anne Rasmusdatter Oppegaarden fød Bergsund født D. 13. August 1795 død D. 9. october 1854 en Søn Rasmus Martin Død i februar 1838 et og et halvt aar gammel hviler ved hendes side. Fred med deres støv velsignet deres minde» — På baksiden innskrift over Peder Strande Oppegaarden født 23de Februar 1804 død 9de september 1860. H. ca. 188 cm.

    Granittplate, rød, over Kristi Flaskerud f. 1820 d. 1908 samt nyere begravelse. Innfelt marmormedaljong med sørgende genius med krans og fakkel.

    Granittstøtte, lav, grå, over Erik Lundesgaarden f. 1766 d. 1846 og Olga Lundesgaarden f. 1763 d. 1851. Akroteriegavl med Thorvaldsens «Natten» samt spor etter avbrutt kors. Ved foten av støtten oval jernplate over lensmann Gundhuus f. 1799 d. 1862 og hustru madame Inger Gundhuus f. 1802 d. 1864. Platen har 3 hull etter midten og har antagelig sittet festet på et gitter L. 65 cm. H. 45 cm.

    Øst for sakristiet står en stor, rød granittstøtte reist over Anders Ellingsen Lundesgaard f. 1817 d. 1858 og Marthe Andersdatter Lundesgaard f. 1814 d. 1890. Akroteriegavl. På toppen marmorengel med palmegren. Støttens h. ca. 185 cm. Engelens h. 70 cm.

    Granittstøtte, grårød, over redaktør Anders Mehlum f. 1848 d. 1942 («Gamle Nu»). Øverst hugget portrettrelieff. «Han vanket vidt i gaard og grend med folk og ætt han var en venn og skrev om ættens minne».

    Ved vestre inngang en granittbauta, «æresminne», over Einar Johnsrud f. 1907, d. 9. april 1940 i Horten.

    Diverse

    6 lysskjold fra begravelser, malt med sølv, gull, sort og grønt, a-b) med hodeskalle, ljå og palmegren på kartusjen. Korte, opprullede metallbånd. Ovalt navneskjold med flere lag bemaling. Sist påførte navn er Andrea Berg. Over dette et englehode. Bladverket grønt. Kartusjen forsølvet, de punslede feltene forgylt. Rester av sort flor. H. ca. 50 cm, br. over kartusjen ca. 35 cm. c-d) av lignende type som a-b) men med palmegren og ljå festet til lange bånd. Skjoldet overmalt med sort og gull. Initialer AB i fraktur, e-f) av samme type som a-b) men med initialer EOB med fraktur i gull på sort bunn. Kartusj i gull og sølv.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1685—89, 1699,1707,1713, 1717—18, 1721,1735, 1801—02, 1736, 1740, 1748. Kirkestol 1673—1723. Breve fra Stadtholderen 1751 —1757. B. Svendsens ms.
    2. Statsarkivet Hamar. Bispeark, kirkeregnsk. 1623—25, Arkivalia 1711 (vedr. oppførelse av ny kirke 1704—07), 1713, 1717—18,1721—22.
    3. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1629—30, 1651—53, 1658, 1665. D. kans. Skap 14 pk. III A (1651). Norske innlegg 25.12.1755, 2.6.1756.
    4. Opplysning om kirker og kapeller 1819.
    5. Visitasberetninger 1815—1850.
    6. Diverse. Kallsbøker 1732- og 1881- (Norderhov Sogneprestembede).
    7. Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal. (Ms. f. 988. UB).
    8. «Lunder Kirckes Gave-Bog I Sognedahlen paa Ringerige 1709 den 3de May» (Oppen, Lunder).
    9. Avskrift av ms. i Kallske Saml. NHKI nr. 181.
    10. Formannskapets forhandlingsprot. 1882—1921. Kirkedeptet arkiv 1907—1936.

    Trykte kilder

    1. JNV, s. 279.
    2. Pouel Huitfeldts stiftsbog s. 196.
    3. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 391.
    4. Ivar Wiel «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderi», TopJourn. 1802—05, s. 182—183.
    5. Jens Kraft, Topographisk — Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 2. utg. Chra og Chr.sand 1838—42, II s. 155. (Her heter det feilaktig at kirken på Lundesgaarden var «en stor og smuk i 1758 til 1760 oppført Tømmerbygning».)
    6. L. Dietrichson, De norske stavkirker. Kra. 1892, s. 500.
    7. August Steinhamar, Norderhov, Kra. 1914, s. 79—85.
    8. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916.
    9. NF. Særudstilling X. Paramenter. Kra. 1919.
    10. Anders Bugge «Kirkernes musikalske mindesmerker», Årsb. 1923, s. 38.
    11. Henrik Grevenor, «En messehagel fra Lunder kirke», Kunstindustrimuseets årb. 1929—1930, s. 53—60.
    12. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
    13. Helen Engelstad, Messeklær og alterskrud, Oslo 1941, nr. 19.
    14. Ringerikes Blad, 20.2.1945 (gml. døpefont).
    15. NIYR 1951, nr. 108.
    16. Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure sculpture in the second half of the thirteenth century, Oslo 1952.
    17. H. K. Schutter, Lunder kirke gjennom tidene, Oslo 1961.
    18. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
    19. Kirkebladet for Norderhov prestegjeld nr. 2, 1975.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. Maleri av kirken fra nordvest, usignert, udatert.
    2. D. Erdmann 1923, oppmåling, 3 blad
    3. H. Christie 1976, oppmåling, l blad.
    4. O. Storsletten 1983, oppmåling, 2 blad.

    Bilder

    • Eksteriør
    • Lunder kirke, Ringerike Fasade1.jpg
    • Lunder kirke, Ringerike Fasade2.jpg
    • Lunder kirke, Ringerike Fasade3.jpg
    • Lunder kirke, Ringerike Hovedinngang.jpg
    • Lunder kirke, Ringerike Tårnet.jpg
    • Interiør

    • Kirkerommet bakre

    • Kirkerommet fremre

    • Koret

    • Korhimling

    • Skip

    • Skip

    • Inventar

    • Altertavle

    • Døpefont

    • Døpefont

    • Prekestol

    • Gamle orgelpiper

    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Lunder_kirke&oldid=39268»