Marie kirke

Marie kirke
	Marie kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Enebakk kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.721282,11.050194
Fellesråd	Enebakk kirkelige fellesråd
Kirke-id	022900201
Soknekatalognr	04050601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken ligger i Enebakk prestegjeld. Maren Kamph, enke etter Peder Nielsen Hess (også skrevet Haas, Hesse, Huus) i Fredrikstad, testamenterte 1753 3000 rdl. til oppførelse og vedlikehold av en anneks-kirke «med det navn Mariæ Kirke» og ga tomt på Tange-Haugen under hennes eiendom Vestby gård. (Norske stiftelser I, s. 452.) Den kongelige tillatelse til å oppføre kirken forelå 1758. (Norske stiftelser I, s. 455.) Her henvises det til at sognepresten og prosten har bekreftet behovet for kirke i denne del av sognet, og at «den næstboende Almue findes villig til at anskaffe og fremføre det fornødne Bygningstømmer, saa imod at dennem blev udbetalt et Tusinde Rdlr. af den legerede Capital vilde de paatage sig. . . ej alene at lade opbygge. . . en ny Annexkirke. . . men endog for samme Summa at anskaffe de dertil fornødne Ornamenter og alt andet ved en saadan Annexkirke brugeligt Tilbehør». Det ble tatt forbehold om at de 26 gårder i «Ytre Bygden» fremdeles skulle betale tiende til hovedkirkens eier, som skulde holde den nye kirke med brød og vin. Av den resterende legatkapital skulle renten brukes til lønn for prest og klokker. 500 rdl. som skulle reserveres for kirkens vedlikehold, ble overført til hovedkirkens eier 1764 mot at han og fremtidige eiere av Enebakk kirke skulle holde annekskirken vedlike. Den ble kommunens eiendom 1880.

Kirken, som ble innviet 1761, ligger på toppen av en skogvokset høyde mellom Vestby gård og sjøen Mjær ca. 8 km sydvest for hovedkirken. På søndre del av kirkegården er det fylt på jord så det er dypt nok til begravelse, men rundt kirken stikker fjellet flere steder opp i dagen. Under en av de høyeste knattene er det en kilde. Den kongelige tillatelse til å bygge kirken var gitt med forbehold om «at Ytre Bygdens Menighed indhegnede Kirkegaarden med forsvarligt stengjerde, etterat hver Gaard var tilmaalt sit Stykke at hegne og holde vedlige». I 1824 nevnes «Kirkegaards Indhegning af sammenlagte Kempesteen». Kirkegården har nå stengjerde med smijernsport i syd, forøvrig er den omgitt av nettinggjerde. Et hvitmalt gravkapell er oppført på kirkegårdens sydøstre del.

På kirkebakken syd for kirkegården står et gammelt uthus med stall. Da kirken ble bygget, påtok menigheten seg å oppføre «en liden Vaaning, hvor Prest og Klokker i nødvendige Tilfælde kunde have Natteleje».

Bygningen

I den kongelige tillatelse heter det «at forbemeldte 4 Mænd under Sogneprestens Opsyn bygge af forsvarligt Furutømmer en Kirke, 16 Alen lang, 12 Alen bred, 8 Alen høj fra Gulvet til Bjelkerne, samt derhos et Chor, 10 Alen lang, 9 Alen bredt, 6 Alen højt fra Gulvet til Bjelkerne, Sacristiet 7 Al. langt, 5 Al. bredt, 3½ Al. højt fra Gulvet til Bjelkerne, et spidst Taarn, hvorudi 2de Klokker kunde ringes; dernæst at samme Bygning, med fornøden Paneling, Gulv, Loft, Tag, Vinduer, Døre, Laase etc. behørigen bliver forsynet, samt Kirken indredet med sømmelig Alter, Altertavle, Prædikestol, Funt, Skriftestol, Kirkestole, saa og forskaffe Kalk, Patel, Lysestager, Alterbog, Alterklæde, Messeklæder, og til Taarnet bestilt 2de Klokker med Klokkestrenge». Bygningen ble i store trekk oppført i overensstemmelse med dette program, men veggene i skip og kor er ca. 1 alen lenger enn angitt. Menigheten hadde foreslått å bygge kirken «af Størrelse og Længde, som Tomter Annexkirke i Haabøl Sogn» (Norske stiftelser I, s. 455), nabokirken i syd. Den er noe mindre, men har samme form og har dannet forbilde for Marie kirkes utformning og byggemåte. I altertavlens innskrift datert 1760 sier John Holmsen Viig (fra en av gårdene i bygden) at kirken er «Op bygget af mig Undertegnede Med mine huusmænd». Den fikk rektangulært skip med takrytter midt på mønet, lavere og smalere tilnærmet kvadratisk kor med sakristi på nordsiden og dessuten våpenhus av bindingsverk foran skipets vestportal. Koret fikk sydportal, og skipets og korets 2 sydvinduer var kirkerommets eneste lyskilder.

Vegger

Tømmerveggene hviler på kraftige sviller lagt opp på granittgrunnmur. Veggenes utvendige kledning av kraftige, tjærebredde over- og underliggere ble skiftet ut med stående staffpanel på sydveggene i 1870-årene samtidig med at hele kirken ble hvitmalt utvendig. Innvendig er de umalte tømmerveggene delvis planteljet.

Korbuen åpner seg nå i full bredde mot skipet og overdekkes av segmentbue som er hugget opp i veggstokkene. Opprinnelig dannet veggstokken under segmentbuetoppen åpningens vannrette overdekning. Av et gammelt foto fremgår det at de 3 øverste veggstokkene på hver side av åpningen kraget skrått frem under overliggeren. Disse ble saget av i flukt med sidene omkring siste århundreskifte samtidig med at segmentbuen ble hugget ut. Spor i åpningens sydside tyder på at sjette stokk under buetoppen opprinnelig har spent fritt tvers over koråpningen ca. 245 cm over gulvet. Den har ant. vært understøttet av en stolpe på hver side av inngangen til koret, slik at det har vært et regulært korskille. Sydsiden har spor etter et 12 cm bredt bord som har vært stillet på kant og gått vannrett frem under den frittspennende stokken ca. 225 cm. over gulvet. Et annet 12 cm høyt spor ca. 87 cm over gulvet kan skrive seg fra et øvre ramtre i en brystning. Korskillet ble ant. fjernet da prekestolen ble flyttet inn i åpningen 1864. Det nåværende korskille, som ble laget 1864, er utformet som en lav brystning med fyllinger.

Portaler

Portalene i skip og kor er opprinnelige, men de er forhøyet, og korets sydportal er visstnok også utvidet i bredden. Forandringene fant ant. sted da det ble satt inn nye dører og omramninger 1897.

Vinduer

Vinduene i skipets og korets sydvegger har beholdt sin opprinnelige størrelse. I siste del av 1800-årene fikk skipet et høyt nordvindu som deles midt over av galleriet. Alle vinduer har senklassisistiske profiler på omramningene og rett overdekning med tannsnitt. Øvre felt i skipets nordvindu har 3-kantformet avslutning under den vannrette overdekningen.

Sakristi

Sakristiet ble oppført samtidig med kirken overensstemmende med de oppgitte mål og laftet sammen med korets nordvegg Det overdekkes med pulttak. Tømmerveggene står innvendig umalt, utvendig med samme slag hvitmalt panel som kirkens nordvegger. Inntil 1897, da det fikk utgangsdør i øst, hadde det bare adkomst fra koret. Rommet hadde et eneste lite nordvindu som ble utvidet samtidig. Himlingen av brede glattkantbord ligger over de øst-vest-gående loftsbjelkene.

Våpenhus

Våpenhuset av bindingsverk inntil skipets vestgavl må være reist samtidig med kirken, for det omtales reparasjon av «Kirke svalen» 1777. Sydveggen har utvendig samme slags staffpanel som kirkens sydvegger, mens vest- og nordveggen har samme brede tømmermannskledning med rester av tjære under hvitmalingen som kirkens øvrige vegger. Vestdøren er fornyet. Våpenhuset har ikke vinduer. Himlingen er lagt av grove over- og underliggere på 3 øst-vestgående bjelker.

Tak

Takene har alltid vært tekket med tegl. Skipets og korets tak bæres av åser av rundtømmer laftet inn mellom hver gavlstokk. Under takrytterens øst- og vestside er skipets åser lagt opp på tverrgående laftevegger over skipsloftet.

Takrytteren ble fullstendig fornyet 1958 med den gamle som forbilde. Den 4-kantede underdelen bærer en 8-kantet hjelm som har spir med hane og fløy med årstallet 1761. Kongen og de 8 gratsperrene hviler på et bjelkekryss lagt opp på underdelens rammeverk. Det har 4 hjørnesøyler som står på et avlastningssystem av bjelker over skipets langvegger.

Himling

Himlingen i koret og østre del av skipet består av vekselpanel lagt inn mot loftbjelkenes sider på profilerte lister. I vestre del av skipet ble loftsbjelkene kuttet og himlingen hevet som et tønnehvelv av staffpanel da orgelet ble montert 1877.

Gulv

Gulvene ble omlagt i annen del av 1800-årene. Korgulvet er hevet ett trinn over skipsgulvet.

Interiør

Prekestol ved korets sydvegg, tidligere i skipets sydøstre hjørne. Døpefont på korets nordside. Benker langs korveggene, bortsett fra vestveggen. Dessuten benker på hver side under korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestvegg. Orgel på vestgalleriet.

Interiøret står umalt, farver har bare altertavle, prekestol og døpefont.

Elektrisk lys og oppvarming. Ovn på nordsiden i koret.

Inventar

Altertavle, prekestol og døpefont er fra kirkens første tid, mens innredningen forøvrig er fra 1800-årene.

Alter

Alter og altertavle er oppført samtidig. Alteret har skap med dør på forsiden, kraftig profilert fot- og dekklist. Farver: blågrått med gråmarmorert dørfylling.

Altertavle

Altertavle, inspirert av Enebakk kirkes altertavle fra 1667; predella med arkaderekke, storfelt med 3 rundbuede fyllinger mellom riflede pilastre. Øvre etasje har et bredt inntrukket, buet felt og derover 3 felter, inndelt ved lister. På toppen brutt gavl hvori sveifet fremstilling av Kristus. Vinger i begge etasjer. På baks. leses at altertavlen ble «Restaureret 1897 ved Thv. Ungersnæs Kirkeverge, Julius Ungersnæs Tapetserer, Carl Lunde Maler». Hovedfarver: blågrått og grå marmorering, noe gull, rødt og oker. Innskrift med fraktur; på predellaen de 10 bud og en del av forklaringen til hvert. I storstykkets fyllinger Fadervår og nadverdens innstiftelse. I toppfeltets tilbaketrukne felt maleri av nadverden og derover korsfestelsen med røverne, en på hver side. Maleriet bygger på kobberstikk av Crispin de Passe. Vingene i nedre felt har engel, blomster og rokokkoornamentikk samt lang innskrift i medaljongene; til høyre: «Hvo du er som vil forbedre dig selv ved at ære Guud dette hans Gudshuus viede At denne Mariæ kirke Er Frugten af En Enkes gavmildhed Thi Ved en Gave af Tre Tusinde Riksdaler Har Maren Kamp afgangne Peder Nielsen Has en Efterleverske Andordnet, at dette huus skulde blive en helligdom for Herren Et Forsamlings Stæd for Menigheden, og Taknemmelighed Vil at det skal være En Ære-støtte for giveren. Tak Gud som Lønen gav, Tak giveren som den bragte det Lys ei brænder af Da Døden dig udslette. Men skinner klart endnu saalenge Kirken staaer din gierning av Vor hue og Minde aldrig gaaer».

I venstre medaljong: «See! Her er herrens Taffel Bestillet af Gud, bevilget af Kongen Friderich den femte Chenket af Enken Maren Kamp Afd. Peder Nielsen hasen Besørget af stædets Sogne-Præst Johan Wilhelm Røder og Opbygget af mig Undertegnede Med mine huus-mænd Da Guds Raad og Kongens beskyttelse Enkens siste vilie og Hærrens Omsorg, Meenighedens Længsel og Ved Hærren Naaede sit Øie - Meed Ved Aarets Udgang 1760. Saa bygte vi med hænder her Et huus til Herrens Ære i hvilket uden hænder Fleer At bygges Gud vil lære hvo som til saadant Tempel vil I dette Tempel bygges, Beed Gud med os vil staae indtil Al Verdens grundvold rygges John Holmsen Viig». Vingene i øvre felt har malerier av 2 menn i bønn.

Alterring†

Alterring† 8-kantet og ført inn til veggen på hver side, erstattet av den nåværende alterring 1897; rund med buefelter under håndbrettet og riflede pilastre. Gråmarmorerte søyler, øvrig treverk blått. Rød plysj på håndbrett og knefall.

Kneleskammel med profilert vange og skåret innskrift: «G. R. D. Wiig. 1760» (Gunhild Rasmusdatter Wiig, g.m. Holm Holmsøn på Vik i 1759. Jfr. Aas, s. 151). Farve: Gråblå med hvit skrift. Dyprødt fløyelstrekk. 42 x 22 cm, h. 25 cm.

Døpefont

Døpefont, dreiet stokk med kraftig markert skål og fot, samt vulst om skaftet. Gråmarmorert. H. 67 cm. Diam. 50 cm.

Prekestol

Prekestol, 5 fag med høy, smal fylling. Kannelerte hjørnepilastre av samme type som på altertavlen. Nederst utskåret list. Ant. har prekestolen stått umalt inntil 1897, da den ble staffert sammen med altertavlen av Carl Lunde. I et av feltene er malt Kristus og i 2 av de øvrige apostler. Gråmarmorerte søyler. Karm trukket med rød plysj.

Prekestolen sto opprinnelig ved skipets sydvegg, men ble flyttet til åpningen mot koret 1864. Samtidig med at korbuen ble utvidet etter århundreskiftet, ble prekestolen senket.

Prekestolen har 2 lesepulter, derav var den ene i bruk da prekestolen sto ved skipets sydvegg, mens den andre ble satt opp ved flytningen i 1864.

Over prekestolen henger en due malt i hvitt og gull. Opprinnelig har duen tilhørt Enebakk kirke (Aas, s. 64).

Benker

Opprinnelig var benkene «lodrette og sætet meget smalt» (Joh. H. Lorentsen). I 1864 ble de nåværende benker satt inn; sveifet vange, liggende fyllinger i ryggen.

I korets nordøstre hjørne er merke etter en stol som ble kalt prestestolen† eller også Bjerkestolen, fordi den ble benyttet av Bjerkes eiere. Stolen lå 2 trinn over korgulvet.

I skipets syd vestre hjørne sto en innelukket stol, «Vestby-stolen»†. Det førte en trapp opp til den, og den var avstengt med dør.

I korets sydøstre hjørne er det spor etter en klokkerbenk som hadde brystning med skrått bokbrett. I sakristiet står en benk som kan ha vært klokkerbenk, br. 113 cm, og en brystning som ant. har tilhørt samme, br. 119 cm, med 2 enkle fyllinger og skråttstilt bokbrett. Denne svarer imidlertid ikke til merkene i korets sydøstre hjørne, hvor bokbrettet har vært steilere. Muligens dreier det seg om klokkerbenk og medhjelperbenk. Den nåværende klokkerbenk svarer til de øvrige benker i kirken, men har skuff under setet til salmenummerne.

Skriftestolen† i sakristiet ble fjernet 1898. Den hadde også vært benyttet som konestol.

I sakristiet står en brudebenk med gjennombrutt hjerte i ryggbrettet. H. 105cm, 1.107 cm, br. 47,5 cm.

Galleri

Galleriet ble oppført 1864, og erstattet et eldre, smalere galleri. Det bæres av søyler og er lagt opp i veggen.

Trapp i skipets nord vestre hjørne. Spor etter en eldre, steilere trapp.

Orgel

Orgel bygget av E. F. Walcker, Ludwigsburg 1877. Mekanisk. 5 stemmer i manualet, ingen pedalstemme. Koppel: manual til pedal.

Rituelle kar

«Kalk† og Disk† inden Forgylt med samt en Mahlet Træædske† at Lege Alterbrød udi» (Kirkestol u.å.). Den gamle kalk† samt disken† og vinkannen† ble tillatt solgt 1889. - Kalk, disk, oblateske og kanne av sølvplett, ifølge innskrift forært av Georg Juel 1888 til minne om hans avdøde foreldre, Petter Holter Juel og Johanna f. Waitz. På kalkens kupa gravert Jesu monogram i strålekrans. Kalkens høyde 19,3 cm.

På oblatesken gravert blomsterkrans i psevdorokokko. Diam. 14,3 cm, kanne h. 27 cm.

Sølvskje stpl. Tostrup 1886.

Dåpsfat, drevet messing. I bunnen syndefallet omgitt av hollandsk innskrift: «Had wi al een geloven so gien Dwaerhiet d lugen t boven». (Hadde vi alle en tro, så skulle sannheten overgå løgnen. Oversettelse ved H. K. Schutter). På treet gravert monogram MNH. Diam. 47,8 cm. Foruten dåpsfatet hadde kirken tidligere også et «Døbe-becken† af messing» og en blikk-kanne† til dåpsvann (invl. u.å. ant. 1761.).

Paramenter

«Een Liden Cammerdugs Alterdug†, med fine Knippels om og en Servet†» med bokstaver M.W. gitt av Mette Wiit, ant. 1761.

Nytt antependium av rød plysj.

Kalkklede «af vidt Moer med Guld Knippels om» og bokstaver A.M.R.s forært av «Præstekonen Madame Røder», ant. 1761.

Messehagel† av sort fløyel med sølvkors og sølvgaloner (ant. 1761). Messehagel, rød fløyel med gullgaloner.

2 messeskjorter†, en lang og en kortere (ant. 1761).

I 1761 fantes dessuten en serviett† som presten kunne tørre hendene på ved barnedåpen.

Lysstell

2 alterstaker† av messing (ant. 1761). - Alterstaker av sølvplett, forært av Georg Juel til minne om hans foreldre (sml. rituelle kar). Riflet skaft, h. 61 cm.

4 sortmalte begravelsesstaker. Den største dreiet. H. uten trepiggen: 40 cm. En av stakene har kantet skaft og jernpigg. H. uten piggen: 39 cm.

Nytt lysstell: En 12-armet og en 18-armet messinglysekrone, 8 2-armede messinglampetter. 2 små lysearmer av messing på prekestolen.

Klokker

2 klokker. a) Rokokkoborder samt innskrift: «Soli Deo Gloria M. C. Troschell Hoff Glockengiesser 1761». På siden: «Den ædelmodige gavmildhed, grundet paa en gudfrygtig iver viiser Her det tydeligste prøver paa en sand hengivenhed til Gud af Maren Camp salig Peder Hæses. Din Hæse røst ieg løfte vil til khristi (!) naades øre sin naade skiænke han her til ja gær dig himelns ære». Diam. 52 cm, h. 46 cm. b) Støpt av M. C. Troschell 1761 men omstøpt i O. Olsen & Søns klokkestøperi 1935. Samme innskrift som på a). Diam. 59 cm, h. 51 cm.

Nummertavler

3 nummertavler med riflede pilastre og brutt gavl. Utført av Carl Johannesen i 1880-årene. Oppmalt av Carl Lunde 1897: blå med blågrå marmorering.

Møbler

Møbler, 4 brudestoler, rokokkokopier, malt i hvitt og gull.

Offerkar

En skoletavle† til ombæring i kirken (1761).

Kirkegård

Utvidet mot syd 1885. Dessuten utvidet mot vest i annen halvd. av 1800-årene. Inngangsporten var opprinnelig av tre og overbygget.

Gravkapell

Gravkapell av hvitmalt bindingsverk, oppført 1914 etter tegning av B. Andresen Butenschøn, Bjerke.

Kilder

Utrykte kilder

Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722. Akershus stift og amt. Innk. saker pk. 63 VI (1777). Chra. stiftsdir. kopibok nr. 1 (1787), pk. 27 (1801). B. Svendsens ms. Chra. bispearkiv Extractionshefter 1761, 1763.
Riksarkivet. Norske Innlegg 15. nov. og 18. nov. 1758. Kirkedeptet. visitasprot. 1 (1824, 1838, 1847).
Diverse. Kallsbok 1847 (Prestearkivet).
Innberetn. ved kirkesanger Joh. H. Lorentsen 1911 (Antikvarisk arkiv).
Formannskapets forh.prot. 1837-1905 (Kommunearkivet).

Trykte kilder

J. N. Wilse: Reiseiagttagelser I Kbh. 1790, s. 257.
Norske stiftelser I s. 455-57 og III s. 309.
N. R. Aas: Enebakk herred. Bidrag til en bygde- og slektshistorie, Oslo 1927.
N. P. Krogsbøl: Enebak i gamle dage. Utgitt av Enebakk historielag.
Årb. for Romerike Historielag IV s. 45-58. (Barthold A. Butenschøn: Mari kirke. Litt historikk ved kirkens 200-års jubileum 1961.)

Oppmålinger

Fullstendig oppmåling av kirken, 7 blad, m. 1:50 ved Ola Øgar Svendsen 1955 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

Eksteriør

Interiør
Kirkerommet bakre
Kirkerommet fremre
Koret
Korhimling

Inventar
Altertavle
Døpefonten
Due over prekestol
Prekestolen
Orgelet

Verktøy