Nes nye kirke

Nes nye kirke
	Nes nye kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Nes kommune
Prosti	Østre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	60.162153,11.449302
Fellesråd	Nes kirkelige fellesråd
Kirke-id	023600301
Soknekatalognr	05030102
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Nes kirke var i middelalderen tridungskirke for Nes tridung. Kirkens tiende ble 1663 bevilget ammunisjons- og materialforvalter Nils Toller og hustru etter at avdøde «Bodil M. Olufs» hadde hatt den tidligere. Bevilgningen medførte vedlikeholdsplikt og hold av brød, vin, lys, messeklær osv. (Norske Kongebrev 1663.) Kirken ble kjøpt av oberstløytnant Matheson 1724. I 1730 nevnes dessuten foged Gamborg som eier. Blant de mange senere eiere og parthavere var Helle Christensen (1741), Henrich Pohlman (1777), Peder Scharning og Peder Schøien (henholdsvis fra 1780 og 1781). I 1790 hadde Christopher Thesen overtatt Peder Schøiens part. I 1811 nevnes Halvor Sørensen Scharning som parthaver. Eieren i 1849, amtmann Thesen, solgte kirken til kommunen.

Nes kirke ligger på den smale landtungen der Glomma og Vorma løper sammen. Nes gård var prestegård, og prestegårdshusene og tiendeboden lå nordvest for kirken. Presten flyttet fra prestegården i 1670-årene, da både den og kirken ble innlemmet i Nes festning. Ekserserplassen Nestangen syd for kirken raste ut i elven 1737 (ekstra-rettsprot. 1782), og deler av kirkegården raste ut flere ganger i 1700-årene. Jordras truet også kirken og prestegården, og etterat de 2 nabogårdene Ullershov ble tatt av ras 1725, ble det 1731 gitt kgl. resolusjon for bygging av ny kirke på et sikrere sted. Da den gamle kirken var totalskadet ved brann 1854, ble det bygget ny kirke ved den nye hovedveien ca. 1 km lenger nord.

Bygningen

Den nye kirken ble oppført av tegl 1859-60 etter tegning av ark. P. H. Holtermann, som omtrent samtidig hadde levert tegning til en lignende kirke i Aremark (Østfold). Teglen ble levert fra Skårer-verket i Nes, og murarbeidet ble overlatt murmester Schøyen. Tømmermannsarbeidet ble utført av Neumann og snekkerarbeidet av G. Johnsen og Hans Andreassen Austad (O. Kr. Throndsen i Eidsvolds blad 12. sept. 1911).

Kirken har langt, rektangulært skip og polygonalt kor med sakristi i syd. Det høye vesttårnet har trappehus med pulttak i nord og syd. Teglmuren, som står på bruddstensgrunnmur, er utvendig upusset, fuget med hvit mørtel. Stenene varierer noe i farve etter brenningsgraden. Innvendig er murene pusset og malt. Den utvendige gesims er delvis utformet som kragsten, dels som buefris. Murene har hjørnelisener, og skipets langmurer deles av 4 lisener i 5 felter, hvert med et høytstillet, rundbuet vindu. Koret har 2 vinduer i nordmuren og ett i hver av de østvendte murene; det midtre er blendet. Koret åpner seg med en vid, rundbuet korbue mot skipet. Under sydmurens midtre vindu har skipet sydportal med segmentbue ut til et teglmurt våpenhus. Vesttårnet har segmentbuede portaler til skipet og trappehusene og stor, rundbuet vestportal med overlys og utvendig vimperg. Et stort, sirkulært vestvindu belyser tårnets 2. etasje, som åpner seg med en vid rundbue inn til skipets vestgalleri. Åpningen dekkes av orgelet. Tårnets neste etasje har 2 og klokkestuen 3 tettsittende, rundbuede åpninger i de 3 fri murene. Den høye, kobberkledte hjelmen er nedentil 4-kantet, oventil 8-kantet og bærer spir med kule, kors og hane. Takene er tekket med sementsten. Takstolen i skipet har 2 sett parallelle sperrer som hviler på ca. 3 m lange sperreføtter hvis friender understøttes av langsgående dragere båret av 4 par stolper fra gulvet. Under dragerne er stolpene forbundet med rundbuer med gotiserende utskjæringer og bærer galleriene, avstivet med knekter med lignende skjæringer. Galleriene går langs hele nord-, vest- og sydmuren. I skipets sydvestre og nordvestre hjørne under galleriet ble det 1960 innredet rom for henholdsvis dåpsbarn og kirketjener. Rommene har dør til midtgangen, og til barnerommet er det brutt ut dør fra trapperommet inn til tårnets sydside. Himlingen er lagt over sperreføttene og de indre sperrene. Gulvet er lagt av planker og har 3 trinn i korbuen.

Interiør

Klokkerbenk ved korets nordmur, døpefont på nordsiden ved korbuen. Prekestol på sydsiden av korbuen. Sammenhengende galleri langs skipets nord-vest- og sydmur. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Murene har flere ganger vært malt. Opprinnelig var de gammelrosa, senere ble de malt gråbeige med sjablonert bord øverst på skipets østvegg og øverst på kormurene. Nye farver ved restaureringsassist. Ove Qvale 1959: hvite murer, hvit himling over skipet, lyseblå himling over koret.

Inventar

Av inventaret skriver altertavle, døpefont med himling, prekestol, deler av korskille samt Colstrup-epitafiet seg fra den gamle kirken. Gallerier og benker er fra kirkens oppførelse.

Alter

Alter med brutte hjørner på forsiden.

Altertavle

Altertavle av ek, rikt skåret i bruskbarokk, ant. av Abel Schrøder d.y. På tavlens bakside står innrisset 1661 samt et monogram STE. Imidlertid kom tavlen ant. først til Nes i 1698. (I 1665 hadde kirken bare en altertavle som omtales som «liten» og som ikke kan være identisk med denne.) Tavlen har predella med fotvaskingen, storfelt med nadverden, flankert av evangelistene, toppstykke med korsfestelsen og krones av døperen Johannes. Den står på et fotstykke med ovalt innskriftfelt omgitt av bruskverk. Fotstykket ble utført 1698, samtidig med at tavlen ble malt av mester Arvid Erichson med gull, lasert sølv, sort, rødt og grønt og forsynt med Christian V's monogram. Christian V besteg tronen i 1670, og dette har gitt grunnlag for tidligere datering av tavlen. (Årsb. 1904, s. 103-104.) Etter kirkens brann 1854 var det på tale å sende tavlen til Zulu-misjonen, men takket være protester ble dette forhindret. Da tavlen ble oppsatt i den nye kirken, ble den overmalt og satt opp på et ekstra postament med en gipsfigur på hver side (Peter og Paulus). I 1958 ble det nye postament fjernet og tavlen renset for overmalingen på Riksantikvarens atelier av Bjørn Dammann. Farver: Lasert gull og sort på krittgrunn. På fotstykket dessuten sølv, rødt og grønt. Innskrift: «l. Cor. 10. Ca. 16 V. Welsignelsens Kalch som vi Velsigner er den iche Christi blods Samfund det Brød som vi bryde, er det iche Christi Legemis Samfund Saa ofte som I æde dette Brød och driche denne Kalch da forkynder Herrens Død indtil Hand kommer l. Cor. 11. Cap. 26 V. Huo som æder och dricher uværdelig hand æder och dricher sig self dommen i det hand iche gjør forskiel paa Herrens Legeme V. 29». Over nadverdfeltet innskrift fra Johs. 6. 54: «Hvo som æder mit Kiød oc dricker mit Blod, hand haver det ævige Liff, oc ieg skal opvecke hannem paa den yderste dag». Altertavlens postament fra 1800-årene, som ble fjernet 1958, hadde følgende innskrift: «Jeg er Opstandelsen og Livet».

Alterring

Alterring, buet med dreiede balustre. Farver: gråhvitt med blågrått håndbrett. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, kleber, ant. fra ca. 1125. Kummens utside er dekket av flettverk, som imidlertid ikke er ferdighugget. Bred rill øverst, smal rill nederst. Avløpshull på siden i bunnen. Kummens diam. 48 cm, h. 45 cm. Kummen har ant. tilhørt en av de nedlagte kirker i Nes og har erstattet kummen som gikk tapt i brannen 1567. Foten, som skriver seg fra den gamle font, ble funnet ved utgravningen på Gamle Nes. Kummen og foten har samlet høyde 78 cm. I 1697 ble kummen anbrakt på en 8-kantet trefot med bøyler og kuler. Senere fikk den stenfot som ble skiftet ut med den gamle fot. Videre ble foten malt i 1698 av contrafeyeren Peder Joensen med oljefar ve og «laxeret metal gul». Farvene er fjernet, men spor finnes av rødbrunt i bunnen og gulbrunt i flettverket.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, tilbakelevert fra NF. Skåret i bruskbarokk, 8-sidet med blomster, englehoder, spir og bøyler mot drueklase. På undersiden, opphengt due. Malt av Peder Joensen 1698. Tidligere opphengt i jernstang med 2 forgylte knapper.

Korskille

Gjenreist av deler tilbakelevert fra NF. Komplettert og restaurert ved Riksantikvarens atelier 1963. Består av 2 sandstrødde obelisker, hver båret av 4 glober og med Christian V's og Charlotte Amalies kronede speilmonogram på toppen. H. 240 cm. På hver side utskåret akantusplate, malt i rødt, grønt, blått og gull. H. 29 x 133 cm. Kirkeregnskapet 1698 omtaler både «de igiennem brutne Bilthugger Blomsterstøche i Skiljerommet och det Bilthuggerstøche som kommer paa Chors huelffvingen offuer Kongens och Dronningens naffne». Dessuten omtales «panelings støcher» i forbindelse med korskillet. Disse skulle ifølge kontrakten males med ekefarve. Et akantusfelt, 28,5 x 67 cm, kan muligens ha tilhørt «det Bilthuggerstøche» som sto ved korbuen.

Prekestol

Prekestol, tilbakelevert fra NF. Opprinnelig en renessansestol som ble omarbeidet 1697 i bruskbarokk; «Saa vel som Prædiche Stolen Sig selv med Bildverch och Snidverch over alt forbedret, alt af nye undtagen Stummen alleene af den forrige Prædiche Stoel». 4 fag med portalmotiv i storfeltene. Fyllingene som ant. går tilbake til ca. 1570, har blomsterranker i lavt relieff. En av fyllingene har 2 masker i stedet for blomster. Maskene er sammenknyttet ved en kjede med hjerte. Ved omarbeidelsen 1697 ble det oppsatt en evangelist foran hver av fyllingene. Evangelistene ble reparert 1959 av treskjærer Anth. Røvik. Smalfeltene øverst har blomst- og bladornamentikk, mens de nederste har fruktmotiv. Hjørnene har 2 sandstrødde søyler mellom storfeltene, rekonstruert med Udenes-prekestolen som forbilde, dessuten englehoder øverst. Ny, traktformet bunn med hengende, utskårne plater samt kuler på hvert hjørne og under bunnen. Ny oppgang med fyllinger. Et parallellogramformet akantusfelt, tidligere på NF, har ant. tilhørt den gamle prekestoloppgang. Sml. kontr. 1698: «det øffverste igiennembrutne Bilthuggerstøche som skal tilgiøris til at tage predichestolen med Choret ind». (Mål 16 x 48 cm.)

Prekestolen ble malt 1698 av contrafeyeren Peder Joensen. Ifølge kontrakten skulle «de fyre for Høyede fruchtstøcher» bli forgylt på krittgrunn og de 8 søyler «med Sandverch forsølvede» og det øvrige malt «med fijnt gul, Sølff och oljefarffver». Videre skulle de 8 «kroner» over pilarene (kapitelene) males, likeledes bildene på prekestoloppgangen, ryggstykket og himlingen. Det fremgår av kontrakten at ialt skulle 17 bilder males: «Nemblig Christi effterlignelse, de fyre Evangelisters och de tolff apostler. . .» videre nevnes at prekestolen hadde «panelet gang» fra koret. Prekestoloppgangen må m.a.o. ha hatt lignende utsmykning som prekestoloppgangen i Enebakk. Prekestolen har følgende farver: rustrød marmorering, sort storfelt (opprinnelig friskt rødt). Evangelister i gråsort og gull. Frukter i gull, grått og rødlig-gyllent.

Prekestolhimling

Den gamle prekestolhimling† ble reparert 1698. Den skulle ifølge kontrakten bemales med Jehovategn i trekant omgitt av skyer samt med korslagt sverd og oljekvist og ordene «lov og evangelium».

Ant. skriver 2 akantusfelter med spyd, mål 44 x 69 cm., samt en drueklase seg fra himlingen. Feltene ble komplettert og restaurert 1963.

Den nåværende prekestolhimling er ny, utført som en forstørret utgave av døpefonthimlingen. Mellom prekestolen og prekestolhimlingen sto i den gamle kirken et veggpanel† med utskårne vinger som fremdeles er bevart. Panelet skulle ifølge kontrakten 1698 males med «hovedsententzer» i forgylte bokstaver. Fløyene, som er i bruskbarokk med englehoder, ble tilbakelevert fra NF og satt opp om et nytt panel. Farver: rødt, blått, grønt, svart og gull. H. 94 cm.

Benker

Benker med sveifet vange, opprinnelig åpen rygg, kledd med huntonitplater og malt grå.

Galleri

Galleri med brystning av sveifede bord.

Orgel

Orgel bygget av Aug. Nielsen 1881, 10 stemmer, mekanisk. Prospekt i nygotikk med 3 gotiserende gavler samt synlige piper i rundbuet overdekning. Forært av Nes Sparebank.

Skulptur og maleri

Epitafium over prost Jens Colstrup med familie. Ant. skåret av Johannes Lauritsen Skråstad i 1697. Toppstykket og vingene er i rik bruskbarokk med englehoder og perlestaver. Vingene er kopiert etter altertavlen. Billedf eltet innrammes av kraftige tulipaner. Nedre del har grov bruskornamentikk. Rammen ble istandsatt 1875. Farvene er tildels nyere: grønt, blått, rødt, sølv, gull med brunt som bakgrunn. I midtfeltet et sirkulært maleri på lerret av prosten med 3 hustruer og 17 barn, hvorav 10 døde i forgrunnen. Sønnen Janus som etterfulgte faren i kallet, er gjengitt i samarie. Muligens utført av Peder Joensen contrafeyer. I medaljong på hengestykket innskrift forfattet av Colstrup, ant. i 1690årene: «1646 / mit lifvis lius min Trois gnist, af naade Gud antendte / 51: I Kongelf hvor jeg første løb paa schole banen Rendte / 58: det fremdes i Marstrand med, hvor lærdom mig opammet / 60: at ieg der fra i Helsingneur fult schole maalet Rammet / 62: hvor ieg da i Kiøbenhafn, fick stæd blant lærdis Orden / 64: Og ved Attest til embedet til Candidat er vorden / 65: der paa academier tre ieg helsede, og Talde / 1666 sidst tiufve aar, med all min acht, da Stockholms hoff mig Kalde / 68: Til Præstestand, hvor fra Gud ga mig Oddewal at Lære / 69: der ieg først fick min Ædele, de tre børns moder Kiere / 75: som der nest fick min Torbor god, moder til toe og otte / 76: der mig Næs i Krigens tid, vel nøyd hid følge maatte / 89: Men ach, ach, ach vi skildis ad, ved natte ildens flammen / 90: og sidst gaf Gud min Else from vi har de tre tilsamen». Plasseringen av de døde barna i maleriet tyder på at Colstrup også mistet et barn i sitt siste ekteskap. På sokkelfrisen under midtfeltet leses: «Lær self lær andre, Lef der hos mit maal har for Gud væren som stridend Kirck med seyer borg omskifter sidst i Herren», derunder på latin: «Disce, doce vive». I medaljong i bekroningen en yngre innskrift: «Jens Colstrup Sognepræst til Næs 1676-1721, Janus Colstrup Sognepræst til Næs 1721-1733». (Janus Colstrup er portrettert lengst til venstre på epitafiet.) Innskriften stemmer ikke helt med bildet, idet den nevner 20 personer, Colstrup medregnet, mens bildet viser 21 personer.

Maleri av bebudelsen. Muligens fra slutten av 1700-årene etter manieristisk stikk. Brunlig tone. Riflet ramme 112 x 88 cm.

Maleri av kirken, sign. H. Gran 16/8 39 (1839) 33 x 45 cm. 3 presteportretter: a) Jacob Christian Finchenhagen, oljemaleri på lerret, replikk av maleri utført av Johannes Flintoe 1830 (NF), forært av menigheten i anledning av hans 50-årsjubileum som prest, b) Edvard Christie, død 1847. Foto etter tegning, c) Didrik Hegermann Brochmann, død 1875. Malt av Aug. Olsen 1881 etter fotografi.

Limogesfigur, ant. Johannes, fra alter- eller prosesjonskors funnet ved utgravningen; blå kjortel, grønn kappe, rød bok i venstre hånd. Glorie i blågrått med bølget, gråhvit rand og smal, rød kant. Hodet, støpt for seg og naglet til glorien, er klassisk, har fyldige ansiktstrekk og bølget hår. H. 7,5 cm (UO).

Rituelle kar

Alterkalk ant. fra 1500-årene (Kielland, s. 240), sølv, kupa utvidet. (Iflg. besikt. 1790 var kalken nettop blitt utvidet.) 6-knoppet nodus hvorpå gravert IHESVS, 6-bladet, flat fot med randkant hvorpå 2 stpl. (Oslo bystpl. og mesterstpl. med kranium over korslagte knokler.) H. 23 cm, diam. 15 cm. Disk, tidligere forgylt. Likearmet kors gravert på kanten, Stpl. som kalken. Diam. 15,6 cm. - Ny alterkalk stpl. M. Aase. - 25 særkalker, stpl. Th. Marthinsen. forært av Hans Guttorm Arnestad 1958.

Sognebudskalk† (invl. 1629 og 1675, men ikke nevnt i invl. 1708 og senere).

«1 Sort lacherit og forgylt Æske† til Kirche brød» forært av Jens Colstrup. - Oblateske, sølv, rund, buet lokk med siselert mønster og gravert N. (Forært av fru Nimb 1804 iflg. B. Svendsen.) Stpl. IS/82 (Jacob Steen 1782), R (Rømer), kronet CVD (Chra. vardein), og krepsens tegn. Diam. 14, 2 cm.

Tinnflaske† (1710).

Dåpsfat, kobber. Diam. 41 cm, h. 6 cm. - Dåpskanne, tinn, gitt av Vormsund Vel 1953.

Røkelseskar, bronse, rundt med øvre del formet som sentralkirke. H. 13,5 cm (UO).

Paramenter

Alterduker. a)† Med knipling (1629). b-d)† 3 gamle alterduker† av lerret «den Ene groffere och Gamlere end den anden» (1675). Av besikt. 1680 fremgår at 2 av dukene var av kloster - lerret. e)† «1 silche Syed Alterdug» forært av Gunild Rotnes (besikt. 1686). f)† «Sletz lærets» alterduk 1724. g)† Av Varendorfer lerret (1739). h)† Av damask 1790. i) Hvit lin med vinrankemotiv i utskårssøm. j) Hvit lin med tilhørende alterbrun vevet i hvitt med nyanser av grått og beige, utført av Grete Lein.

Alterklede† av grønn, brodert fløyel anskaffet 1631 for 100 rdr. Ant. identisk med «grønt fløyel med guld Løvverch Broderet meget gammel dog Pasabel» 1739. Alteret i den nye kirken var inntil restaureringen trukket med rød fløyel, har nå antependium i sjattert blått, vevet av Grete Lein.

«1 Silche Syd Tørklæde» (1675) ant. Kalkduk.

Messehagler. a)† Med fløyel og gullsnorer forbedret 1626-28. b)† Av «Gylden Støche» med krusifiks av gull og silke, gullgalon langs kanten og fôr av rød taft samt c)† En gammel... av sort kaff med sølvgalon i kors og på kanten (1675). d)† I 1724 nevnes en gammel rød fløyels messehagel med sort kors (omtalt som brun med silkekors 1739, da den var «gandske ubrugelig og Casseret»). e)† Av rød Damask med «Sølv Blomster og udsyd» (1790). Iflg. besikt. 1811 «Frelseren og Korsets Træ beskadiget og sønderslidt». f) Rød fløyel med gullgaloner. g) Rød ull og lin med brodert kors hvori applikert due på ryggstykket. På forsiden brodert medaljong med Agnus Dei.

Messeserk† av lerret «med knipling i Halsen och fôr i Brystet, 1 Gammel dito» (1675). Messeserk† av fint lerret med kniplinger på ermene og i brystet, anskaffet 1689 for 8 rdr. Messeskjorte† av klosterlerret (1724).

Lysstell

Alterstaker av messing, kjøpt 1622-25 for 8 rdr, lyspigg, bred skålformet krave, høyt skaft med 3 skiver, lav klokkeformet fot. H. 40 cm. (uten lyspigg). - 2 mindre, nye messingstaker, barokktype.

Messingstake† med 8 piper (1629). Ant. var det piper fra denne stake som skulle brukes til reparasjon av lysestaken i Udenes 1710.

Lysekrone† av «blech med 3 Piber» 1724.

Lysekrone, messing, 12-armet med ørn på toppen. Forært av sgpr. Jens Colstrup da han giftet seg for fjerde gang 1704 med Margreta Catarina Landsberg.

Lysekrone av tre med lange, tynne ståltrådarmer. Sees på foto ca. 1900. Hensatt i tårnet.

Lysekrone; hjulkrone av bronser t jern, 6-armet med 3 lysholdere på hver arm. Kjøpt fra Slottet i Kristiania og forært av gbr. Brynilsen på Vogstad til minne om 1905 (Nes bygdebok 1931, s. 128 samt Raumnes 23. okt. 1950). Kronen forært tilbake til Slottet 1965.

Nytt lysstell: 2 18-armede messingkroner fra 1929, 16 3-armede messinglampetter, 2 høye 5-armede messingkandelabre ved orgelet, 2 7-armede smijernskandelabre ved alteret.

Klokker

I 1675 fantes 3 klokker†. Iflg. B. Svendsen fantes en klokke† med innskrift «Soli Deo Gloria» som var støpt av Johan Barthold Holtzmann. De 2 andre klokker var støpt i sgpr. Severin Iversøns tid (den første prest etter reformasjonen).

2 klokker støpt av John Warner & Sons, London 1860. a) Diam. 97 cm. b) Diam. 89, 5 cm.

Nummertavle

Nummertavle, dobbeltbuet, sortmalt med innskrift: «For Prædiken Efft. Prædiken». Benyttes ikke lenger. I koret dessuten hensatt 2 dobbeltbuede, hvitmalte tavler med forgylt frakturskrift: «Før Prædiken Efter Prædiken».

Bøker

Alterbibel, Kbh. 1722 i skinnbind. Forært 1875 til minne om sgpr. Brochmann.

Møbler

8 stoler, 2 rokokkokopier, 6 barokkkopier med skinntrukket rygg og sete.

Blomsterglass

2 blomsterglass, sølv stpl. M. Sunde, forært 1935.

Diverse

Tekstiler. Mønstret, flossvevet teppe i alterringen.

Rødt, flossvevet teppe på korgulvet.

Kokosløpere i skipet.

Kirkegård

Gravkapell

Gravkapell på kirkegårdens østre del. På kirkebakken vest for kirken, står hestestallen.

Kilder

Utrykte kilder

Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 45 (1691), prot. 46 (1692), prot. 49 (1699), prot. 57 (1722), prot. 3 (1817), pk. 4 (1692), pk. 69 (1691-92, 1696-1700), pk. 53 (1710), pk. 70 (1700, 1703-04, 1708-09, 1712, 1714). Statth. ogstiftsarkivprot. 3 (besikt. 1696). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1746, besikt. 1748, 1755-56), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1807-08), pk. 29 (1811, 1814, 1816). Tingbok Øvre Rom. (besikt. 1724). Embedsprot. 52 C (1696, 1736), prot. 52 b (1740-1804), Akershus stift pk. 34 III (besikt. 1739, besikt. 1742), innkomne saker 1728. Ekstrarettsprot. Øvre Rom. (1759-66) (utskrift ved cand. philol. Thor Hexeberg), besikt. 1782, besikt. 1790). B. Svendsens ms.
Riksarkivet. Rentek. 1617, 1619-35, 1637-39, 1653-54, 1656, 1660-61, 1665, 1726. Danske kans. skap. 14 pk. III A (1651), skap 16 (1775), tillegg til skap pk. 19 (1683-89). Stattholderarkivet D XI pk. 8 (1680) B III a 8 (1691). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1837-40). Cancellibrev 1812.
Diverse. Kallsbok 1732. Utskrifter ved cand. philol. Thor Hexeberg.
Formannskapets forh. prot. 1837-91 (Kommunearkivet).
Kart over Nes etter det store jordfall (Norges geografiske oppmåling).
Cato Enger: Innberetning om konserveringsarbeidene 1936, Håkon Christie: Innberetning om utgravningene 1958 (Antikvarisk arkiv).
Kirkedeptets arkiv frem til 1920.

Trykte kilder

Haakon Haakonssønns saga kap. 110 (1225).
DN II 75 (1304): «in parochia de Nes» (test.).
RB s. 471: «Næss kirkia» (1394) «til lysingar høgaltareno» (1400).
JNV s. 447 (om jordfall ved kirken).
Norske kongebrev 1663 - Skilling-magazin 1851 s. 186, 1862 s. 483-84.
N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862-66 s. 52.
Årsb. 1866 s. 59, 1873 s. 145, 1874 s. 159, 1904 s. 103 (Harry Fett: Fra den brogede barok), 1913 s. 239, 1915 s. 229, 1926 s. 34, 1941 s. 89-104.
Helland: Norges land og folk 1897 s. 154.
Norsk hist. tidsskr. 2 r. b. VI, s. 348. (A. Taranger: Herad og herads-kirkja).
Nes bygdebok, Oslo 1931 s. 122 ff. (W. Neumann: Kirkene). Norsk militært tidsskr. 1952 s. 379.
Arb. for Romerike Hist. lag II 1956 (Helge Asdahl: Gamle Nes).
Eidsvolds blad 12. sept. 1911 (Art. av O. Kr. Trondsen).
Raumnes 23. okt. 1950 (Neumann: Kirker og kapeller i Nes).
DK Præstø A. s. 1083 (sammenstilling av Abel Schrøder d. y. s. arbeider).

Oppmålinger og avbildninger

Kart over området ved kirken fra 1720-årene. (Fotokopi, Antikvarisk arkiv.)
Maleri av kirken fra nord ved H. Gran 1839. (Nes nye kirke.)
Tegning av kirken sett fra syd gjengitt i Skilling-magazin 1851, s. 186.
Fullstendig oppmåling av kirkemurene, portaler og vinduer, 7 blad, m. 1 : 50, 1: 10 ved Ola Øgar Svendsen 1955,
Kirkens grunnplan i 4 utbygningsstadier, diverse kistebeslag og gjenstander funnet ved utgravning, 8 blad, m. 1 : 50, 1: 1 ved Håkon Christie 1958 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

Eksteriør

Interiør
Kirkerommet fra vest
Koret med alterparti
Koråpning
Kirkerommet fra øst
Himmling i skip

Inventar
Alterbilde
Epitafium
Døpefont
Døpefonthimling
Prekestol
Prekestol
Orgelpiper

Verktøy