Forskningsprosjekt om norske kirker

    Nord-Etnedal kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Nord-Etnedal kirke
    FylkeOppland fylke
    KommuneEtnedal kommune
    ProstiValdres
    BispedømmeHamar bispedømme
    Koordinater61.025301,9.500628
    FellesrådEtnedal kyrkjelege fellesråd
    Kirke-id054100201
    Soknekatalognr06011102
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusIngen


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

    Bakgrunn

    Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld

    Nord-Etnedal kirke ligger lengst nord i Etnedalen, på nordsiden av elven som renner ut fra Steinsetfjorden, et par kilometer nedenfor fjordenden. Hovedveien går på nordsiden av kirkegården. Kirken er bygd på grunn fra gården Ton og blir derfor også kalt for Ton eller Thon kirke.[1]

    Ved opprettelsen av Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld i 1805 ble Etnedal delt. Folk i den nordlige delen av Etnedal soknet til Skrautvål kirke.[2] Den lange kirkeveien førte til at det i 1840-årene ble startet et arbeid for å få en egen kirke.[3] I 1862 vedtok herredsstyret å bygge kirke i Nord-Etnedal.[4] Endelig tillatelse ble gitt i resolusjon av 1864.[5] Plasseringen av kirken var en stund omstridt, men saken ble løst ved at det nye sognet fikk tilbud om gratis tomt til kirke og gravplass fra Ole Erikson Ton på Nedre Ton. [6] Som mulig forbilder for den planlagte kirken ble bl.a. kirken på Strand som sto ferdig i 1860, vurdert. Nord-etnedølene ville imidlertid ikke ha så stor kirke som nord-aurdølene hadde.[7]

    Det var "overcontroleur" John Stenersen, som bodde på Nordåk i Nord-Aurdal, som hadde tegnet kirken på Strand. Stenersen sa seg også villig til å tegne kirken i Nord-Etnedal.[8] Tegningene ble sendt til arkitekt Chr. Grosch for uttalelse. På grunn av ulike mangler gikk han imot forslaget.[9] Oppdraget gikk videre til arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Nordans planer ble godkjent ved kongelig resolusjon i 1864.[10] Byggmester for Nord-Etnedal kirke var Johan Eriksen fra Fåberg. Arbeidet med å anlegge den nye kirkegården ble utført på dugnad.[11] Kirken sto ferdig rundt Olsok i 1866 og ble innviet i 19. september samme år.[12] Nord-Etnedal sogn var likevel en del av Nord-Aurdal prestegjeld. Først i 1894 ble Nord-Etnedal og Bruflat sogn slått sammen til Etnedal prestegjeld.[13]

    Bygningen

    Nord-Etnedal kirke er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Veggene i skip og kor har samme høyde. Kirken er orientert i retning nordvest-sydøst, med koret mot sydøst. I det videre er den likevel beskrevet på vanlig måte, med koret mot øst. I vestenden av skipet er det et orgelgalleri. Kirken har tårn i vest. Ved østenden av koret er det sakristi. I en beskrivelse av den opprinnelige kirken omtales "300 siddende Pladse".[14] I dag har Nord-Etnedal kirke ca. 180 sitteplasser. Hele kirkebygningen er bygget under ett.

    I 1957 ble det lagt frem planer for ombygging av kirken.[15] Planene omfattet innreding av bårerom og rom for bruk til dåp og konfirmasjon under vestgalleriet, nye dører og vinduer og en ny, hvelvet himling.[16] Arkitekt var Magnus Wold. Arbeidet ble utført i perioden 1960-63.[17] Kirkens 100-års jubileum ble feiret i 1966.[18] I 1986 ble det bevilget penger til innvendige istandsettingsarbeider.[19] Kirken har nå møterom på sydsiden av gangen under orgelgalleriet, mens det er et kjøkken på nordsiden.

    Vegger

    Både skip og kor har vegger av laftet tømmer. Gavlene er av bindingsverk. Innvendig står tømmeret synlig. Stokkenes innsider er skavet plane. På hver side av skipet er tømmeret avstivet med tre strekkfisker i full høyde. Strekkfiskene er plassert mellom langveggenes store vinduer. På oversiden av den sekundære himlingen er strekkfiskene forbundet med takbjelker. I overgangen mellom strekkfiskene og bjelkene er det satt inn dekorerte knekter.[20] I tillegg er langveggene avstivet med korte strekkfisker i den østre enden. I nedre ende er strekkfiskene avsluttet 145 cm over gulvet, i øvre ende er de avsluttet under øverste stokk. I skipets vestvegg er det på galleriet plassert korte strekkfisker inn mot hjørnene

    Opprinnelig sto tømmerveggene i kirkerommet i hovedsak bare. I 1909 ble det bevilget penger til fuging og maling.[21] Av noe senere fotografier går det fram at det var brystning i skipet, mens korets østvegg var kledd med stående panel.[22] I 1960-63 ble det satt opp gipsplater på skipets vest- og østvegg og på korets østvegg. Samtidig ble det satt opp nye brystninger av plater i skipet. De nyinnredete rommene under orgelgalleriet har vegger av bindingsverk som er kledd med plater.

    Utvendig sto tømmerkjernen en tid uten kledning, for at tømmeret skulle sette seg. Først i 1896 vedtok Nord-Etnedal sognestyre et anbud på panelig og maling av kirkebygningen.[23] På eldre fotografier er kirken vist med lys farge på veggene, mens novkasser, dører, vinduer og andre markerte ledd har en mørkere farge.[24] Kirken ble også malt utvendig i 1964 og 1981.[25]

    Den utvendige kledningen består av liggende faspanel. Nede er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I øvre ende er panelet avsluttet mot takutstikket og et vannbord som deler gavlveggene i raftehøyde. Utvendig er skipets gavler kledd med stående staffpanel, mens korets østgavl er kledd med liggende faspanel. Veggene er hvitmalte.

    Portaler, dører og korskille

    Skipets egentlige vestportal og døren inn til sakristiet synes å være opprinnelige. I vestportalen er det en to-fløyet flyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. Døren til sakristiet er en enkel fyllingsdør med tre speil. Fra vesttårnet til orgelgalleriet er det også en to-fløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad som synes å være opprinnelig. Til gangen under orgelgalleriet er det en to-fløyet fyllingsdør som stammer fra arbeidene i 1960-årene. På loftet er det oppbevart en fyllingsdør av sen 1800-talls type med fire speil.

    Koråpningen har nesten samme bredde som koret. På eldre fotografier er korskillet vist med en halvbueformet overdekning med samme bredde som koret. På undersiden av buen og ned langs de innstikkende novendene i skipets østvegg er det festet bord.[26] Overdekningen ble endret i 1960-63.[27] Åpningen er nå overdekket med en stikkbue. Langs kantene er buen markert av profilerte lister som springer fra kapiteler på lisener som flankerer koråpningen. Mellom skip og kor er det en høydeforskjell som er formidlet av en sentral trapp med samme bredde som midtgangen i skipet. Trappen er flankert av brystninger med gjennombrutte bord i sveitserstil. Mot trappen er brystningene avsluttet med dekorerte meglere. På nordsiden av midtgangen er det oppgang til prekestolen.

    Vinduer

    Vindusåpningene i skip og kor er i hovedsak opprinnelige. På eldre fotografier har kirkerommet enkle vindusrammer med 4 x 7 ruter. I skipets langvegger var det fire slike vinduer, mens det var ett vindu i hver av korets langvegger.[28] De eksisterende vinduene i skip og kor er satt inn tidlig på 1960-tallet.[29] I skipet er langveggenes vinduer ved galleriet erstattet av to vinduer på hver side. Vinduene har enkle rammer og 4 x 4 glass. De øvrige vinduene i skipets langvegger er delt av en vannrett losholt. Den nedre rammen har 4 x 4 glass, den øvre har 4 x 3 glass. Vinduene i korets langvegger er utformet på samme måte. Vinduene er doble med enkelt glass i innervinduet. Utvendig har vinduene enkle gerikter og vannbord på over- og undersiden. Til galleriet er det dessuten to vinduer i vestveggen, som er plassert på hver side av tårnet. Vinduene er doble med 2 x 4 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet.

    Tak

    Taket over skipet er understøttet av tre sperrebind med doble bindebjelker, sperrer, midtstolpe og hanebjelke. Midtstolpene er i tillegg støttet av skråstøtter som går opp fra raften til underkant av hanebjelken. Til midtstolpene er det festet en langsgående bjelke som understøtter sperrene i mønet. Også mellom bjelken og midtstolpene er det satt inn skråstøtter. Til bindebjelkene synes det å være festet langsgående bjelker. Mellom nordøstre og sydvestre hjørne i skipet er det dessuten lagt inn bjelker som danner en diagonal på tvers av bindbjelkene. Bindebjelkene har avfasete ender som understøtter takutstikket. Til sperrene er det festet åser. Tekkingen består av sagete takbord og lappheller.

    Taket over koret er i tillegg til gavlene understøttet av et sperrebind med hanebjelke. Også her er det festet åser til sperrene, med tekking av bord og lappheller.

    Himling

    Skip og kor har opprinnelig hatt flat himling. Av eldre fotografier fremgår det at skipets himling består av bord som ligger på tvers av rommet.[30] I 1928 ble det bevilget penger til isolasjon av himlingene.[31] I 1960-63 fikk kirken nye himlinger i form av hvelv som ble lagt ca. 1 m under den gamle himlingen.[32] Hvelvene er stikkbuete, med profilerte overliggere. Skipets hvelving er fortsatt innover orgelgalleriet, der overgangen er markert med en stikkbue. Hvelvene er umalt. Over hvelvene er de opprinnelige himlingene bevart.

    Gulv/grunnmur

    Det opprinnelige bordgulvet i kirken er begrenset til koret der det ligger 15 cm brede planker i retning øst-vest. Gulvet i koret er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Gulvet i skipet kan ha blitt lagt i 1976 da kirkegulvet ble isolert.[33] Det består av 6,5 cm smale gulvplanker som er lagt på gulvbjelker i retning øst-vest. Gulvet var pprinnelig malt, men malingen ble fjernet i 1986.[34] Gulvbjelkene er understøttet av to langsgående dragere med stenfundamenter. Under gulvet er det et kryperom.

    Skipet står på en grunnmur av natursten som utvendig er pusset mot syd og delvis er pusset mot nord og vest. Korets grunnmur har påstøp mot syd og sydøst. Påstøpen kan stamme fra 1930 da det ble det søkt om midler for å pusse opp muren under kirken.[35] Mot nord består grunnmuren av fuget bruddsten. Grunnmuren er høyest mot syd, ca. 60 cm.

    Tårn

    Vesttårnet er firkantet og består av fire etasjer, avsluttet av kryssende saltak med valmete gavler og en åttekantet lanterne med spiss hjelm. I første etasje er det våpenhus med trapp på sydsiden og vaskerom og toalett på nordsiden, som synes å stamme fra arbeidene i 1960-årene. I andre etasje er det forrom til orgelgalleriet. Fra tredje etasje er det inngang til loftet over skipet, og i fjerde etasje er det klokkestue.

    Tårnets vegger er laftet t.o.m. andre etasje, deretter er veggene av bindingsverk. Materialene er hugne, både i lafteveggene og i bindingsverket. Tømmerveggene er laftet inn i skipets vestvegg og er avstivet med korte strekkfisker på hver side av vestportalen.

    I våpenhuset står de innvendige tømmerveggene bare. Vaskerommet er avdelt med en vegg av bindingsverk som er kledd med liggende skyggepanel. Opprinnelig var utgangsdøren en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. I 1960-årene ble det satt inn nye inngangsdører.[36] Utvendig er døren kledd med stående listepanel. Foran portalen var det opprinnelig trolig en trapp av sten. Den støpte trappen synes å stamme fra 1930-tallet.[37] Over vestportalen er et pulttak som bæres av knekter og er tekket med lappheller. I trekantfeltene ved knektene er det skåret ut et gjennombrutt rankeornament. Til vaskerommet er det en moderne, enkel fyllingsdør med tre speil. I våpenhuset og vaskerommet er det enkle enrams vinduer med 2 x 3 glass i nord- og sydveggen. Himlingen i våpenhuset er av staffpanel som er festet til et bjelkelag i retning øst-vest. Gulvet er av 15-20 cm brede bord som er lagt i samme retning.

    I rommet foran orgelgalleriet fortsetter trappen opp i tårnet på sydsiden. Tømmerveggene står bare. I nord- og sydveggen er det enkle vinduer med 1 x 3 glass. I taket er gulvbjelkene synlige, gulvet består av bord i retning nord-syd.

    I de to øverste etasjene står bindingsverket bart innvendig. I tillegg til losholter er bindingsverket kryssavstivet.

    I klokkestuen er hjørnestolpene ført helt opp og bærer en enkel toppsvill som bærer to bjelker i retning nord-syd. Bjelkene er understøttet av skråstivere som i nedre ende er ført ut til nord- og sydveggen. Også klokkeopphenget er festet til skråstiverne.

    I tredje etasje er det i nord-, syd- og vestveggen enkle vinduer med 1 x 3 glass. Det er åpent inn til loftet over skipet. I klokkestuen er det doble, rektangulære lydglugger i de tre frie veggene. I østsiden av underbygget er det en glugge.

    Utvendig er veggene i de to nederste etasjene kledd med tilsvarende liggende kledning som skip og kor. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. Grunnmuren er av bruddsten som er pusset. Etasjeskillet mellom tredje og fjerde etasje er markert med et pålagt bord med rundbuer skåret opp i undersiden. Den øverste delen av underbygget er kledd med stående staffpanel. Det kryssende saltaket er tekket med bord og lappheller.

    Bjelkene i retning nord-syd som hviler på tårnets toppsviller bærer to bjelker i retning øst-vest. De fire bjelkene danner til sammen et kvadrat med sider ca. 170 cm. På dette kvadratet står de åtte hjørnestolpene i lanternen. Stolpene bærer en bjelkekrans som igjen bærer et bjelkekryss. Innvendig er bindingsverket bart. Utvendig er veggene kledd med vannrett kledning, men under takrytterens profilerte gesims er det lagt bord med dekorative utskjæringer i form av halvsirkler og triangler. Under dette er veggene dekorert med pålagte andreas-kors. Tårnhetten har svungne sider og er understøttet av gratsperrer og midtmast som er festet til bjelkekransen. Hetten er tekket med bord og lappheller. På et eldre fotografi er det festet en spirstang med vindfløy til hetten.[38] Nå har spirstangen kule og utsmidde ornamenter.

    Sakristi

    Sakristiet ved enden av koret har vegger av laftet tømmer. Innvendig står tømmerveggene bare, utvendig er de kledd med tilsvarende liggende panel som skip og kor. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I øvre ende er panelet avsluttet mot takutstikket. I gavlen er det dessuten et vannbord i raftehøyde. På undersiden av vannbordet er det festet et bord med utskårne hakk.

    Utgangsdøren har tidligere hatt en annen plassering og utforming. På et fotografi fra ca. 1920 er det en enkel fyllingsdør med fire speil i sakristiets øst-vegg. [39] På et fotografi fra 1956 er det en tilsvarende dør i sakristiets sydvegg.[40] Nå har sakristiet dobbel fyllingsdør av nyere type med tre speil i hvert dørblad i sydveggen. Utvendig er den ytre døren kledd med smalt jernbanepanel. Foran døren er det en støpt trapp. Under vinduet mot øst er veggen gjenspunset. I østveggen er det satt inn et dobbelt enrams vindu med 3 x 4 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. I nordveggen er det et dobbelt vindu med 2 x 4 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Saltaket er tekket med lappheller. Nede er takutstikkene understøttet av vannrette bjelkeender. I det nord-østre hjørnet av sakristiet er det en pipestokk.

    I forbindelse med arbeidene i 1986 ble himlingen senket, og det ble lagt nytt gulv.[41]

    Himlingen er av skyggepalen i retning øst-vest. Gulvet i sakristiet ligger litt lavere enn korets gulv. Sakristiet har smale gulvplanker og tilsvarende grunnmur som skip og kor. Grunnmuren har påstøp mot syd.

    Gang, møterom og kjøkken

    I gangen og rommene som er innredet på hver side under orgelgalleriet er veggene innvendig kledd med stående vekselpanel. Strekkfiskene i skipet står synlige i rommene. Himlingene er kledd med tilsvarende vekselpanel i retning nord-syd. Til møterommet er det en to-fløyet fyllingsdør av moderne type med fire speil i hvert dørblad. Til kjøkkenet er det en enkel, moderne fyllingsdør med fire speil. I nord- og sydveggen er det doble enrams vinduer med 4 x 4 glass i yttervinduet og enkle glass i innervinduet. Gulvene er av smale bord som er lagt i retning øst-vest.

    Interiør

    Døpefont på nordsiden i koret, ved siden av oppgangen til prekestolen. Klokkerbenk i korets sydvestre hjørne. Korskille og foran dette, på nordsiden mot skipet, prekestolen. Vestgalleri med orgel. Galleriet er lagt over forhallen og birommene i vest. En større restaurering ble gjennomført i 1960 etter planer av arkitekt Magnus Wold og ledet av Leif Steinsli.[42] Malerarbeid ble utført 1962 under ledelse av Eivind Juven og Aksel Heimdal.[43] Nye arbeider ble utført i slutten av 1980-årene.[44]

    Vedovner var satt inn i siste del av 1800-årene. To store «Bjørn»-ovner er bevart i skipet, en i nordvestre og en ved sydøstre hjørne. Elektrisk installasjon 1961.[45] Elektrisk oppvarming tatt i bruk i 1970-årene.[46]

    Farver

    Farver: lysegrå vegger, umalte himlinger. Lakkerte gulv i koret og skipet. Før oppmalingen hadde koret grårødt gulv mens skipets gulv var umalt. Gråblå vinduskarmer og dørkarm i vest. Gråblå brystning rundt skipets vegger og grårødt ramverk i dørbladene. Gråhvite vindussprosser og dørfyllinger.

    Inventar

    Alter

    Alter, snekret kasse med litt fremspringene alterplate. Brunmalt, trukket med grønt klede.

    Alterkors

    Alterkors, svakt gotiserende, gråhvitt med gullstaffering. H. ca. 187 cm, br. ca. 108 cm. Korset sto på alteret frem til 50-årsjubileet 1916, da det ble erstattet av altertavle. Nå hensatt i tårnet.

    Altertavle

    Altertavle, fra 1916, utført med anvendelse av eldre deler, et maleri av korsfestelsen, utført av J.M. Grøn 1855, samt treskurd fra 1700-tallet, forært av grosserer A.O. Hall, Chra. Restaurert 1960 av Haldor Rusten, Fagernes.[47] Grøns maleri ble erstattet av en kopi, utført av A. Rusten. Grøns maleri, som er bedre utført, men i svært dårlig forfatning, henger i kjøkkenet. Forestiller Korsfestelsen med Maria og Johannes i manieristisk komposisjon. Malt i kraftige farger, spesielt rødt og grønt. Mål: 78,5 x 61,7 cm. I rammen rundt maleriet er anbrakt skårne figurer og ornamentikk fra 1700-tallet. Til venstre for maleriet står Peter med nøkkel og til høyre Filip med korsstav og oppslått bok, begge er litt stive og skjematiske, ant. skåret av en Hedmark-bilthugger. Under dem er festet store, flott skårne, kronede akantusvolutter i krillskurd med hyppig bruk av innskårne små punkter innenfor bladflikene. Under maleriet et avlangt, akantusinnfattet felt hvori innskrift: «Det er fullbragt». Øverst i tavlen stor stjerne i midtpartiet og et englehode på hver side. På gesimslisten akantusvolutter og i midtfeltet en stor kartusj, støttet av halvt sittende engler. På toppen et kvinnehode (Ecclesia eller Maria?). I kartusjen initialer «NNSM MHDL ANNO 1717». Skurden er beslektet med skurden i altertavlen fra 1735 i Tyldal kirke, som har trekk fra trønder-skurd.[48] Tavlen er malt gråblå med gråblå ramme og forgylt ornamentikk. Apostlene har blå kjortel og rødgul kappe. Englene har banal karnasjon, rødgult lendeklede. Toppfyllingen er grå med sorte initialer. Englehodene har malte ansikter. Bekroningens br. ca. 155 cm.

    Kneleskammel

    Kneleskammel, enkel kasse med rødt plysjtrekk på over- og fremside.

    Alterring

    Alterring, sammenbygget med pallen under alteret. Rund med slanke, tettstilte balustre. Malt gråhvit med rød plysj på håndlist og knefall.

    Døpefont

    Døpefont fra 1866.[49] Rund, kransformet skål, båret av dreiet søyle på tre sveifede ben. Farver: gråhvit med gråblå skål. H. 83 cm, diam. 47 cm.

    Korskille

    Korskille, lavt rekkverk med brystning av sammenstilte, sveifede bord. Faset megler mot midtgangen. Farver: gråhvitt med gråblå megler og topplist.

    Prekestol

    Prekestol, seks fag, storfelter med fylling hvori åttetakket stjerne. Svunget, traktformet bunn på åttekantet, innkledd fot. Farver: gråhvitt med fyllinger i grårødt og forgylte stjerner.

    Lesepult

    Lesepult, skråbrett båret av to stolper. Snekret av Ottar Bergene, Rust. Umalt.

    Benker

    Benker, rygg av liggende bord sveifede vanger. Tidligere var de veggfaste og malt lysegrå. I forbindelse med opp-pussingen av interiøret fikk de sveifede vanger også mot veggen og ble avlutet. Benkeputer med lysegrått trekk.

    Klokkerbenk, skråttstående brystning med en liten «offerhylle» festet på utsiden og bokbrett på innsiden.

    Galleri

    Vestgalleriet er understøttet av stolper som er festet til veggene og av to fasede stolper i midtpartiet. Spor i gulvet på hver side av døråpningen, sannsynligvis for tidligere understøttelse av orgelgalleriet. Galleribrystning med spileverk.

    Orgel

    Orgel, bygget av Paul Christian Brantzeg 1867, nå lagret på kirkeloftet. Opprinnelig i Fluberg kirke.[50] Forært 1919 av grosserer A.O. Hall.[51] Fasade med lav gavl og pilastre med bladkapitel. Farver: Brunt med bronsert staffering.

    Nytt orgel 1979, bygget ved Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S, Mrk. Nr. 404. Stemmer: Gedakt 8’, Principal 4’, Rørfløyte 4’, Blockfløyte 2’, Kvint 1 1/3 , Subbas 16’.

    Rituelle kar

    Kalk, plett. Kupa med tut. Innvendig forgylt. Nodus med vertikale riller. Rund, profilert fot. Stpl. Th. Marthinsen. H. 19 cm, diam. 13,2 cm. Disk, forgylt på begge sider. Ustpl., diam. 16,2 cm. Særkalker gitt av Bergene krins ca. 1950.[52]

    Oblateske, porselen, sort med gotiserende gullkors på lokket og gullkant rundt lokket og nederst på foten. Merket B&G (Bing og Grøndahl). H. 7 cm, diam. 14 cm.

    Kanne, ”Rebekkakrukke” med lokk, sort med hvitt kors på korpus, mønstret med bladgren i gull. Gull på munning og hank. H. 19,5 cm.

    Dåpsfat og kanne, plett, innkjøpt for midler, vesentlig fra fru Inger Stenseth Solbrekken. Fatet har gravert innskrift: «la de små barn komme til mig». Under bunnen: «N.Etnedal kirke 1963». Stpl. DA 60 G (David-Andersen). Diam. 34,5 cm. Kannen har gravert innskrift: «Til Nord Etnedal kirke fra N. Solbrekken». Stpl. DA (David-Andersen) 60 g. H 26,5 cm.

    Blikkfat, dypt med bred, rett kant. Hensatt på loftet. Har vært brukt til blanding av farger. Diam. 31 cm. H. 11 cm. Eventuelt det første dåpsfatet?

    Paramenter

    Alterduk, hvit sultan med hardangersøm, geometrisk mønster med stjerne i kantstilt firkant. L. ca. 135 cm, br. 97 cm.

    Alterklede, grønt (DNH) fra ca. 1950[53] med kors av gullbånd samt smale stolper av gullbånd på forsiden.

    Fire messehagler. a) En eldre av sort bomullsfløyel, bred, rett form med bredt, skråmønstret sølvbånd langs kantene og i kors på ryggen. H. 98 cm, br. 80 cm. Forstykke 94 cm x 70 cm. b) Rød, fra DNH. På ryggen stort kors av bånd. På forsiden brodert kristogram i grått og svart. Gulhvitt fôr. Tre par skjellformede sølvhekter. Rygg h. 100 cm, br. 69 cm. Forstk. h. 96, br. 69. c-d) Vevet av Johanna Hardeberg. c) Casula fra 1998, hvit ull med islett av lyse striper i grårosa, grått og grågrønt samt noe gult og gull. På ryggen lyst grågrønt kors mot antydet skjoldform. På forstk. tre likearmede kors i grårosa mot stolpe. Hvitt bomullsfôr. Glidelås på skulderen. Rygg h. 116 cm, br. 127 cm. Forstk. h. 113 cm, br. 128 cm. d) Casula, grønn ull med sjatteringer i grårødt, grågrønt (blått) og gult, på ryggen innvevd kors i sennepsgult, på forstk. tre aks i sennepsgult. Grønt silkefôr. Glidelås på skulderen. Rygg h. 115 cm, br. 126 cm. Forstk. h. 112 cm, br. 126 cm.

    Lysstell

    Alterstaker, tinn, krave med bukler, vridd skaft, lavtsittende vulst, bred, rund fot. Stpl. B M med fugl (brdr. Mylius) samt 356/1. H. 25 cm, fot diam. 18,7 cm. Gitt av Bergene helselag.[54] Smijernslyseholdere. H. 37 cm, har tidligere stått ved koråpningen. To messinglysestaker som står på gulvet. Balusterform. H. 116 cm. To nye, små messingstaker i sakristiet. H. 7,3 cm.

    Fire seksarmede messinglysekroner for elektrisk lys. Fire tilsvarende toarmede lampetter, gitt av Torstein Schee og frue, Nordstrand 1961.[55]

    Lysglobe, smijern, utført av Asbjørn Flinterud, Fetsund. Ved siden av globen står en smijernsstake med bokser for lys og på toppen en pengebøsse. To syv-armede lysestaker.

    Klokke

    På korpus: «MESNA BRUG 1866. Ringer jeg til Kirkemøde / Ringer jeg til ro de Døde / Alltid er jeg Herrens Tolk / At han Samle vil sit Folk». Diam. 65,5 cm, h. 58,5 cm.

    Nummertavler

    To stk. a) Trekantet topp med smal list rundt kantene og som horisontal feltinndeling. H. 88 cm, br. 65,5 cm. b) Lignende type, men uten belistning, bare med hvitmalte streker. H. 76 cm, br. 50 cm. Begge har vært brukt for hvite numre. Nyere nummertavler med rektangulær form og list rundt sidene. Sortmalte med list i gråblått og gull.

    Tekstiler

    Gulvløpere, rødbrun floss i midtgangen og på korgulvet. Liknende heldekkende teppe innenfor alterringen.

    Møbler

    Fire brudestoler, lave med dyprødt fløyelstrekk i rygg og på sete. Innkjøpt for midler fra Brusveen krins.[56]

    Offerboller

    Offerboller, to stk. av dreiet tre, umalte. Offerbøsse ved vestinngangen. Snekret av Leif Hagaset, Etnedalen.

    Kirkegård og gravminner

    Kirken har alltid vært omgitt av kirkegård. Tilsynelatende har det vært innganger i nord-vest og i øst. Kirkegården ble utvidet mot øst i 1975.[57] Samtidig ble det bygget et bårehus øst for kirken.[58] Foran bårehuset er det anlagt en kirkebakke med port til bårehuset.

    På eldre fotografier er det vist en enkel mur av bruddsten, men det er uvisst om det har vært kirkegårdmur alt fra starten av. På et fotografi fra ca. 1915 er det vist en inngang fra veien, nord-vest for kirken, der en overdekning synes å være under oppføring. På et fotografi fra 1918 er det vist en inngang med overdekning i muren rett øst for kirken.[59] Overdekningene består av enkle saltak som bæres av to stolper og der det er grinder. I 1930 ble det vedtatt å sette opp nye porter.[60] I 1951 ble det satt opp et nettinggjerde på kirkegårdsmuren.[61] I 1962 ble det bygd nye kirkegårdsporter.[62] I forbindelse med utvidelsen av kirkegården i 1975 ble det satt opp en ny port inn til bårehuset, og i 1985 ble det bestemt å gjøre portene høyere slik at det var mulig å kjøre inn på kirkegården med traktor.[63] I 1990 var man ferdige med å erstatte nettinggjerdet på kirkegårdsmuren med et nytt stakittgjerde.[64]

    Stakittgjerdet er hvitmalt. Kirkegårdsportene har stolper av tre med postament og kapitel som bærer et lite, skifertekket saltak med møneretning på tvers av åpningen. Åpningene har tidligere vært lukket med tofløyete porter.

    Gravminner

    Gravstøtter av tre var vanlig frem til 1920-årene,[65] men ingen av disse er bevart. Videre har skiferstøtter vært vanlig. Skiferen kom fra lokale stenbrudd i Etnestølberget og i Østre Slidre. Blant bevarte skiferstøtter er gravminnet over Marit M. Hagasæt, død 27. mai 1921. I senere tid er skiferstøttene avløst av nye, ordinære gravstener.

    På kirkebakken står to store bautaer, den ene reist over «krigere i 1808-14», denne står øst for kirken og er flyttet fra det tidligere kommunehuset på Robøle, ca. 1975.[66] Den andre er reist av etnedøler 1982 til minne om soldat Nils Bergsbakken, født 1906, falt 12. August 1944 i Normandie. «Mitt land eg gjev med hugheilt mot alt det som heiter mitt». Innfelt portrettrelieff i bronse, signert Olav Hanslin.

    Bårehus

    Tidligere ble kisten satt i våpenhuset når den ble plassert i kirken. I 1960-årene ble det innredet bårerom på nordsiden av gangen under orgelgalleriet.[67] Bårehuset øst for kirken er tegnet av arkitekt Magnus Wold og ble oppført i 1974-75.[68] Bygningen er i en etasje med slakt saltak i tilnærmet retning nord-syd. Foruten bårerom i enden mot nord inneholder bygningen redskapsrom og toaletter. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er bygningen kledd med sulagt panel som er hvitmalt. Inngangen til bårerommet er fra vestsiden, med en inntrukket, tofløyet fyllingsdør der det er tre speil i hvert dørblad. Mot syd er det enkle dører. Saltaket er tekket med korrugerte plater. Senkeapparat til kirkegården anskaffet 1947.[69]

    Kirkestue

    Kirkestuen ved Nord-Etnedal kirke var opprinnelig en bygning øst for kirken som ble tatt ned og solgt 1933 og satt opp som våningshus i Steinsli.[70] Etter 1930 ble enkelte private hus brukt som kirkestue.[71] I 1983 ble rommene under orgelgalleriet tatt i bruk som forsamlingsrom.[72]

    Kirkestall

    Kirkestallen lå i nærheten av kirkestuen der det også utedoer.[73] I 1902 ble det bevilget penger til reparasjon av stallen som trolig ble revet i 1930-årene.[74]

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Etnedal prestearkiv. Kallsbok for Etnedal, løst dokument «Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963».
    2. Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1986.
    3. Kirkeliste i Kirkedepartementet, utskrift.

    Trykte kilder

    1. O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kria. 1900.
    2. E.O. Bosheim og I. Simensen, ”Kommunal-jubileet i Valdres : Nord-Aurdal 1837-1937”, Tidsskrift for Valdres historielag 1938.
    3. R. Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
    4. Oppland Arbeiderblad 29.8.1966.
    5. Valdres 14.1.1958 og 1.8.1987.
    6. H. Hvattum, Gard og bygd i Etnedal, bd. A, Etnedal 1989.
    7. H. Hvattum, Nord-Etnedal kyrkje 1866-1991, Fagernes 1991.
    8. S.J. Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.

    Bilder

    Fotnoter

    1. ↑ Valdres 1.8.1987.
    2. ↑ Hvattum 1991, s. 11.
    3. ↑ Hvattum 1991, s. 15.
    4. ↑ Bosheim og Simensen 1938, s. 8.
    5. ↑ Rygh 1900, s. 248.
    6. ↑ Hvattum 1991, s. 17 f..
    7. ↑ Hvattum 1991, s. 19.
    8. ↑ Hvattum 1991, s. 18 f..
    9. ↑ Hvattum 1991, s. 24.
    10. ↑ Hvattum 1991, s. 24.
    11. ↑ Hvattum 1991, s. 25.
    12. ↑ Hvattum 1991, s. 28.
    13. ↑ Hvattum 1991, s. 11.
    14. ↑ Kirkeliste i Kirkedepartementet.
    15. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    16. ↑ Valdres 14.1.1958.
    17. ↑ Hvattum 1991, s. 35 (Velgeren 21.10.1961).
    18. ↑ Oppland Arbeiderblad 29.8.1966.
    19. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    20. ↑ Foto: B.C. Lange 1958, AA.
    21. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    22. ↑ Eldre fotografier, AA.
    23. ↑ Hvattum 1991, s. 35.
    24. ↑ Eldre fotografier, AA.
    25. ↑ Hvattum 1991, s. 35.
    26. ↑ Hvattum 1991, s. 39.
    27. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    28. ↑ Foto: E.Sinding-Larsen 1958, AA.
    29. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    30. ↑ Foto: B.C. Lange 1958, AA.
    31. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    32. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    33. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    34. ↑ Hvattum 1991, s. 35.
    35. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    36. ↑ ”Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963”, ms., Etnedal prestearkiv.
    37. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    38. ↑ Foto: R. Hauglid 1941, AA.
    39. ↑ Hvattum 1991, s. 63.
    40. ↑ Hvattum 1991, s. 66.
    41. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    42. ↑ ”Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963”, ms., Etnedal prestearkiv.
    43. ↑ Som foreg.
    44. ↑ Hvattum 1991, s. 37.
    45. ↑ Dok. i Kallsbok.
    46. ↑ Hvattum 1991, s. 41.
    47. ↑ ”Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963”, ms. Etnedal prestearkiv.
    48. ↑ Hauglid, Akantus II, s. 238, jfr. avbildning II, pl. XI.
    49. ↑ Hvattum 1991, s. 45.
    50. ↑ Kolnes 1993, s. 258.
    51. ↑ Hvattum 1991, s. 41.
    52. ↑ "Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963", ms. Etnedal prestearkiv.
    53. ↑ Som foreg.
    54. ↑ Som foreg.
    55. ↑ Som foreg.
    56. ↑ Som foreg.
    57. ↑ Hvattum 1991, s. 51.
    58. ↑ Hvattum 1991, s. 57.
    59. ↑ Hvattum 1991, s. 73.
    60. ↑ Hvattum 1991, s. 49.
    61. ↑ Hvattum 1991, s. 51.
    62. ↑ Kallsbok for Nord-Etnedal. Ifølge Hvattum 1991, s. 49, ble det satt opp nye porter i 1963.
    63. ↑ Hvattum 1991, s. 49.
    64. ↑ Hvattum 1991, s. 51.
    65. ↑ Hvattum 1991, s. 53.
    66. ↑ Hvattum 1991, s. 61.
    67. ↑ Hvattum 1991, s. 57.
    68. ↑ Hvattum 1991, s. 59f..
    69. ↑ "Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963", ms. Etnedal prestearkiv.
    70. ↑ Avb. Hvattum 1991, s. 56.
    71. ↑ Hvattum 1991, s. 54.
    72. ↑ Hvattum 1991, s. 54f..
    73. ↑ Hvattum 1991, s. 55.
    74. ↑ Hvattum 1991, s. 55.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Nord-Etnedal_kirke&oldid=39694»