Onsøy kirke
Fra Norges Kirker
| Onsøy kirke | |
| Fylke | Østfold fylke |
|---|---|
| Kommune | Fredrikstad kommune |
| Prosti | Fredrikstad Domprosti |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.256291,10.850721 |
| Fellesråd | Fredrikstad kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 010600501 |
| Soknekatalognr | 07020601 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Hovedkirke. I middelalderen også kalt Kolberg kirke. Kjøpt 1723 av oberst, senere generalmajor H. J. Huitfeldt, har senere hatt følgende eiere: 1790 regimentskvartermester Wilhelm Tønsberg Brochmann, 1817 major Jens Werenskiold og enken etter presten Hierm. I 1849 var Hans Olsen og kjøpmann Schested parthavere; de solgte sin del til kommunen. I 1867 solgte også Kr. R. Werenskiold sin part til kommunen.
Kirken ligger ca. 8 km nord-vest for Fredrikstad i småkupert fjellterreng. Kirkegården er flere ganger utvidet og er oppfylt over fjellgrunnen. Den omgis av solid, torvtekket mur. Tidligere sto det et soldaterhus† og en tiendebod† syd for kirken. Gravkapell oppført nord for kirken 1936.
Den middelalderske stenkirken ble erstattet av en teglkirke 1877.
Middelalderkirken
Bygningen
Den middelalderske stenkirken, som ble revet 1875, hadde kraftig vesttårn med høy, spiss hjelm. Av ark. G. Bulls oppmåling fremgår at skipet var ca. l m bredere i vest enn i øst. Koret var lavere og smalere og uforholdsmessig langt. Øst for koret var i dets fulle bredde oppført et lavere gravkapell. Skipet og tårnfoten hadde vestportal, sydmuren i skip og kor hadde portal i vestre del og 2 vinduer i østre del. Gavlene var murt helt til mønet. Klüwer opplyser 1823 at: «Choret adskilles fra Kirken med en smuk rund Bue».
Kirken tilhørte en gruppe av store, romanske stenkirker, og i analogi med disse har den muligens opprinnelig hatt kortere, apsidalt avsluttet kor som senere er utvidet mot øst. Presten skriver at kirken «. . er tvende gange brendt den første gang i mod choret af lunild 1582 d. 22 July natten imellem 11 og 12 slet. Den anden gang 1590 d 22 Juny om natten til søndag af Skovild, hvilche af Velbiurde frue Sl. Dorethe Juul Sl. Henrich Brochenhuusis blev opbygd . .» (embedsprot. 32). Omfanget av skaden og reparasjonen kjennes ikke, men 1664 omtales «Coret med de tou piller . .» (rentek.). Det ble 1617 «. . giort fortingning med Ehrland Muremester wdj Frederichstad for hannd skulle Reparere Kierchemuren Inden och wdenn till . . . Torchill Kalchesclager for Kalchen at slaae och andett Arbed at giøre wdi 2 Maanede . . . Kiøpt till atschillige Kierchens store fornødenhed 16 lester Kalch . . .» (rentek.). Ved besikt. 1664 heter det: «Kirchetornet er spruchen paa Nordre och Søndre sider dertil Behøffuis Tou gode Bielcher med Fier Mur Ancher . . Paa søndre side udj Klochetornit, vil tages et Støche Mur Ud, Och mure det op igien, 6 Alen høy och 4 Alen bred . . .» (rentek. pk. 15). I 1706 ble det sluttet kontrakt med «Peder Andersson Muremester oc Indvaaner paa Moss» om reparasjon av kirken «saa snart plougen er lagt». Han skal «udpinde oc schickelig Kalckslaa oc Hvidtne, Særlig det søndre hiørne paa det murede Taarn som øfverst mod Bindingsverchet mest er svechet, nøye tage i acht, oc med gode Mure-anchere Vel Befeste . . .» (bispeark. pk. 57 B). Det ble brukt «200 Muursteen til Tornets Reparation . . ». I 1689 ble «Kierchens østre Gaufl oven under tagit . . med Steen oc Kalch udpindet oc Gauflene med Kalch overstrøgen . .» (kirkestol). Murmesteren måtte 1719 «igien Mure og forferdige et mægtig store stycke som paa den Østre Gaufl af K'ken var nedfalden . .» (kirkestol).
Portalene i skipets sydmur og tårnfotens vestmur har på ark. Bulls oppmåling anslag og er ca. 90 cm brede utvendig. Korets sydportal har samme bredde men mangler anslag. Skipets vestportal er ca. 2 m bred og har ant. opprinnelig ikke hatt dør. Det ble 1871 «. . besluttet at opføre en ny dobbelt Dør foran Taarnfoden med Murværk over for at forebygge Træk fra Taarnet» (forh.prot.). Skipets sydportal er på Bulls oppmåling ute av bruk. I 1819 heter det: «Da det befindes aldeles fornødent til Lysning for de, som sidde nede i Kirken og ovenpaa Pulpituet, da disse i mørkt Veir ej kunde see at læse i Bog, at den vestre Dør paa den søndre Væg sløifes, og et Vindue indsættes istæden . . .» (prosteinnberetn. pk. 48).
Vinduene ble ofte reparert, og det ble pusset og pinnet rundt karmene. Det ble 1687 «. . . Bekostet it Nyt vindue paa dend Nordre side udj Choret, hvor det gamle af ælde gandsche var istøcker og ned blæst, som var i Høyden 3 allen oc 5 quarter breed . . .» (kirkestol). I 1854 ble det «. . anseet for ønskeligt om man ved denne Leilighed kunne faae gjordt Kirkens Vinduer større, da der med Grund i længere Tid har været ført Klager over forliden Belysning i Kirken . .» (forh.prot.). På ark. Bulls oppmåling er vinduene ca. 90 cm brede utvendig og har innvendige smyger.
Gravkapellet øst for koret ble oppført av Jens Bielke som ble begravet der 1659 (Norsk biografisk leksikon). Det hadde ca. 1,5 m tykke murer og var overdekket med tønnehvelv. Korets østmur hadde inngang til gravkapellet, og syd- og østmuren hadde hver ett vindu. Ca. 1820 ble rommet tatt i bruk som sakristi (visitasprot. 1819). Våpenhuset vest for tårnet hadde 1664 tegltekket tak, og fikk nytt tregulv 1688. Ved besikt. 1819 heter det «at Vaabenhuset maa af nye opføres» (prosteinnberetn. pk. 48). Av foto fremgår at våpenhuset var oppført av utmurt bindingsverk og tekket med tegl.
Tårnet var avdekket med 2 kryssende sadeltak som bar en 8-kantet takrytter med høy, spiss hjelm. Den bevarte kobberfløyen fra tårnspiret har innskriften «l591 S H B F D I» som stemmer overens med opplysningen om at kirken ble satt i stand etter brannen i 1590 av fru Dorthe Juel. (Norsk Folkemuseum.) De 4 gavlene under tårnets sadeltak, som i 1600-årene var bygget av utmurt bindingsverk (rentek. 1664 og bispeark. prot. 33, besikt. 1673), må også skyldes denne reparasjonen. Gavlene ble 1680 kledd med tjærebredde furubord og hadde lydhuller med lemmer foran. (S. A. Bilag til kirkeregnsk.). Sadeltakene var 1617 tekket med taksten (rentek.), men fikk senere i århundret tjærebredd spontekning. Takrytteren var spontekket og ble stadig reparert og tjærebredd. De øverste 5 alen var blykledd. I 1730-årene var tårnet svakt i konstruksjon og kledning, og 1736 ble det reparert (stiftsdir. pk. 25). Presten skrev 1801: «Da kirken som de fleste Kirker i Landet er anlagt paa en Høy altsaa udsadt for Lynild, var det at ønske, at dets temmelige høye Taarn ved Leylighed maatte ombyttes med et passende Kuppel» (stiftsdir. pk. 27). Tårnet ble imidlertid uforandret inntil kirken ble revet.
Takstolen over skip og kor ble ant. laget ny etter brannen 1590, og takene ble ant. samtidig tekket med tegl og bly. «Christen Blytecker wdj Tønsberig» ble nemlig 1622 betalt for «blye Hand Nedertog offuer Cor Tagit paa Klerken det omsmeltedt och Igien opiagtt offuer for: Cor paa Tend søndre side, saa och for Hand forbedrett Tagit med Teigel . . .» (S. A. rentek?). Bordtak, lekter og sten ble fornyet på skip og kor 1694 (kirkestol), og 1711 ble kortaket omlagt igjen (bispeark, pk. 54).
«Hiemlingen Udi Corret Under Huellingen, som er panelverck . . .» omtales 1673 (bispeark, prot. 33), og ved besikt. 1688 nevnes «Hvelfningen over Choret som er af bord . . .» (bispeark, prot. 34). «En Taffle udj Panelvercket udj Chorett» omtales 1664. Det kan tyde på at korets tretønnehvelv har vært inndelt i felter. Skipet hadde ant. plan trehimling.
Gulvene i kirken var dårlige i slutten av 1600-årene, og 1690 heter det ved besikt. etter reparasjonen : «Saasom Onsøe Kirchis Gulf, som var lagt med Bord, var meget u-jefnt, oc midt udj nedsiunchen, sampt Bielcherne der under gandsche forraadnede oc Wdøchtige, saa det endelig behøvdis af nye at giøres oc leggis, disteigenste oc Chorets gulf, som med smaae røde steene Var Belagt, hvilche Vare i Støcker, saa det oc gandsche var u-tienelig . . . Betinget med Knud Børgersøn Kolberg Snedicher om samme trende Gulfvers forfærdigelse oc Bordleggelse med fornøden Bielcher under» (bispeark, pk. 57 A). Allerede 1701 var «Gulvet over alt udj Kirken med dessen underlaug . . . gandske forraadnet og nedsiet, hvor fore det høj nødvendig motte optages og forhøyes og nye til forstocker samt nye sviller til Stoelerne saa og behørig Gulv over alt lægges . . .» (bispeark. pk. 57 B).
Ved besikt. 1819 «befandtes Gulvet ved søndre Side af Alteret aldeles forraadnet som af nye med Tilfarstokker maa lægges» (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Det ble ant. reparert året etter (visitasinnberetn.).
Interiør og inventar
Ark. G. Bulls plan fra 1873 viser prekestolen plasert ved korbuens sydside. Galleri langs skipets nordmur, vestmur og frem til to tredjedeler av sydmuren. Av middelaldersk inventar fantes et stort alterskap, som ant. kom til Onsøy da kirken ble restaurert etter brannen 1590 (se nedenst.). Omtrent samtidig fikk kirken døpefont og prekestol. I 1700-årene ble store reparasjoner foretatt, spesielt etter kirkesalget. Iflg. innberetning var kirken meget brøstfeldig, men etter reparasjonen var den «i alle maader smuck og anseelig».
Stenalter† tatt ned 1701 «for des bedre roms og mageligheds givelse, giort een sømmelig Træ Altar foed† igien og opsadt den bedre ud fra Muuren». Alterskap ; ant. fra Claus Bergs verksted i Odense ca. 1520 (Eivind S. Engelstad: Senmiddelalderens kunst i Norge, s. 211). Iflg. embedsprot. 32 var alterskapet opprinnelig forært til et kloster ved Oslo av Knud Baade (Knut Baat) og hans frue Gro Gyldenhorn; ek, i midtfeltet nådestolen (Vårherre med den døende Kristus i fanget). Midtfeltet forøvrig og fløyene har små helgenfigurer (ialt 24) oppstilt i 3 arkaderekker. Søylene fornyet. Flg. 24 helgenfigurer er fremstilt: Nicolaus av Bari, Zosimus, Liborius, Anna, Sebaldus, Barbara, Jacobus maior, Katharina, Andreas, Olav, Hallvard, Magnus, Georg, en biskop, Christophorus, Elisabeth av Thuringen, Sebastian, Mauritius, Madonna, Sunniva, Birgitta, Erik, Benedictus og Johannes Baptist. Fløyene mangler farver på utsiden, men figurenes farver er stort sett bevart. Hovedfarver: gull og dypgrønt. Storfeltet 200 X 272 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) Alterring†, buet midtfelt og rette sider som var ført ut til nord- og sydveggen (sml. oppmåling 1873).
Døpefont ant. fra slutten av 1500-årene (sml. prekestol datert 1594); ek, 6-sidet med 6 riflete ben, profilert kronlist med tannsnitt på undersiden, fyllinger med profilert ramverk. H. 82 cm, diam. 84,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Dåpshus† nevnt 1701 («nogle smaa Jern til Døren for Funten»).
Prekestol, forært av Dorthe Juel 1594; 4 fag, i storfeltene portalinnrammet relieff, forest. syndefallet, Jesu fødsel, korsfestelsen, og flg. familievåpen: Brockenhuus (3 roser), Juel (stjerne under 3 bølger), Gyldenhorn (horn) og Lunge (vedderhorn) samt initialene SHBFDI 1594 (Sal. Henrik Brockenhuus, fru Dorthe Juel. Henrik Brockenhuus var sønn av Kirstine Gyldenhorn. Hans hustru Dorthe Juel var datter av Christense Lunge). Englehoder i sviklene. På frisen innskrift med versaler: «Lapsus ade et eve in paradiso / iam paris et dominum servatorumqve / et morti adiudicatur iesus crucifigitur — — —» skal ant. bety: «Adams og Evas fall i Paradiset fører til at Herren likesom tjenerne blir tildømt døden og Jesus korsfestet» (resten usammenhengende bokstavrekke). Postamentfeltets fyllinger har ranke i kleinmeisterstil, på hjørnene riflete, kormtiske søyler. Frisens og postamentets hjørnefremspring har henholdsvis beslagornamentikk og masker. Hengeplater med beslagornamentikk. Prekestolen ble oppmalt på oberst Huitfeldts bekostning ca. 1732, senere overmalt gråhvit, men de gamle farver er fremdeles i behold. Våpenfeltet er bare delvis overmalt. Farver: rødt og blått, gull og sølv. Prekestolen er norsk, men har meget tilfelles med danske arbeider (Revolds ms.). H. 131 cm, tverrmål 142 cm. (Norsk Folkemuseum.) Prekestolhimling† med utskåret due† (jfr. Fredrikstad blad 20—4—1937).
Korskille† («Tralverchet fremme mod Chorit» ble reparert 1709).
Stolene† var festet til sviller. Både i kor og skip var det flere innelukkete stoler. Pulpitur† oppført 1630 av Rikard [snekker] (Fredrikstadboken, s. 308). Ant. ved skipets vestmur.
Malerier†; «7 stoere malede Taufler med Bibelsche Historier paa I Corret, foræret til Kirchens Zirat, af Sl. Hr. Cantzeler Jens Bielche och hans Frue» (mvl. 1673).
Rituelle kar. Kalk † og disk †; sølv, middelaldersk. Kalken bar innskrift med «muncke bogstaver»; «Hic calxa pertinet altari beate Marie Virgini Ecclesia Oudensøy» (Denne kalk tilhører jomfru Marias alter i Onsøy kirke). Kalken var ikke lenger i bruk 1732, da man istedet benyttet en forgylt kalk og disk forært av Henrik Brockenhuus 1583 (vekt 40 lod). Sognebudskalk† med disk† forgylt inn- og utvendig, vekt 18 lod (invl. 1673). Sognebudskalk forært av «sogneprestens Kierste Ingeborg Hansdatter 1694»; forgylt innvendig og på kantene. Ant. identisk med den nåværende sognebudskalk. Et futteral † hørte til. «Eit stetta kær»† gitt kirken før 1397 (R. B. s. 516), muligens hostiegjemme, men betegnelsen også brukt på profane kar (jfr. Fritzners ordbok med henvisninger). Oblateske† av sølv, forært 1681 av oberkrigskommissar og amtmann Hans Kaas og frue Sophie Amalia Bielke, givernes våpen var inngravert på lokket. Tinnflaske† til messevin (invl. 1600?) omgjort til en flaske på «l Potte Storlighed» 1660. 2 tinnflasker† til altervin forært av oberst Huitfeldt og frue 1726. «l messing Bechen† i Fundten er Spruchen» (invl. 1673), erstattet av et tinnfat, forært av oberst Huitfeldt og frue 1732; 8-kantet med rund fordypning. På kanten inngravert kronet monogram «H I H, B C K Anno 1732» (Henrik Jørgen Huitfeldt, Birgitte Christine Kaas). Største tverrmål 72 cm. (Norsk Folkemuseum.)
Paramenter. Alterklede fra 1660; sort, skåret fløyel med utsparte blomsterranker i rødt, på midten årstall 1660 med gullgaloner, lignende galoner i kantingen. Sammensatt av 5 bredder. Stoffet er ant. italiensk eller spansk fra midten av 1600-årene (Norsk Folkemuseum, Særudstilling 1919. Kat nr. 21). Mål 219 X 89 cm. (Norsk Folkemuseum.) Alterklede† av brun kaff (plysj), kantet med gullgaloner, anskaffet 1673 (samtidig nevnes et gammelt rødt alterklede, muligens det samme som fløyelskledet fra 1660. Alterklede† av rødt «Sildches [t]obien med bordyring omkring paa huit Taft» forært av jomfru Mette Sophia Schade 1685. Alterklede† av «rød gyldenstycke» (også kalt gylden atlask) med store, tykke gullblomster og kantet med tykke, brede gullgaloner. Forært av oberst Huitfeldt og frue 1718. Alterklede, fransk fra 2. halvd. av 1700-årene; hvit rips, mønstret med lette blomstergrener, snorebroderi langs kanten, nederst gullfrynse. 244,5 X 100 cm. (Norsk Folkemuseum.) Alterduk† med kniplingskant forært av krigskommisær og amtmann Hans Kaas og hans frue Sophie Amalia Bielke 1681. Alterduk† av klosterlerret med kniplingskant forært av presten H. Omsteds hustru Anne Margrete Nielsdatter 1709. Alterduk† av «flint Closterlerret med heel Breede hvitsøm oc rare Knippels om» forært av fru Birgitte Christine Kaas 1714. l gammel messehagel † av blå fløyel med «it bardyret Kaars» (invl. 1673). Messehagel†, sort fløyel med «sølff tobin og sølf galuner» forært av oberstløytnant Christen Lemvig (identisk med kommandanten i Fredrikstad 1660—61, død 1689?). Messehagel; «rødt gylden fløyel med l sølf mors Kaars oc l bardyret Crucifix» forært av Hans Kaas og fru Sophie Amalia Bielke 1684. Ant. identisk med messehagel av rød fløyelsbrokade med stort, gullinnvirket «granat» mønster. Stoffet har vært antatt å være tyrkisk fra omkring 1500 (Norsk Folkemuseum, Særudstilling X 1919. Kat. nr. 55). På ryggen hvitt brokadekors med gull- og sølvbrodert krusifiks. På brystet et vertikalbånd av hvit damask (ant. fransk fra 1700-årene). Messehagelen er ant. reparert omkring 1730, idet kantblonden (som består av gull- og sølvtråd) skriver seg fra den tid. Rødt ullfór (iflg. beskr. 1684 hadde den «underfoer af røt sars» som ant. er identisk med sardug, et simplere halvullent stoff). H. 105, br. 80 cm. (Norsk Folkemuseum.) Messehagel; rød fløyel med gullkors og gullgaloner forært av fru Birgitte Christine Kaas 1725. Ant. identisk med messehagel på Norsk Folkemuseum. Denne har årstall 1725 under korset. 103 X 75 cm. Messehagel; rød fløyel med årstall 1736 overført til den nye kirken. Messeserk† gitt av oberst Lemvig 1673. Messeserk† forært av presten P. Mogensøn og hustru Ingeborg Hansdatter 1682. Messeskjorte † av klosterlerret forært av «matrone Ingeborg Hr. Peder Søfrensøns» på Fredrikshald 1707. Messeskjorte † gitt av fru Birgitte Christine Kaas 1732. En «silchesyd Handug»† til alteret ble forært av jomfru Mette Sophie Schade 1682.
Lysstell. 2 lysestaker † av messing (invl. 1601?). I invl. 1673 er dessuten tilføyet 2 små messingstaker†.
Klokke† med innskrift (Klüwer) «Here Gud hjelpe mig paa denne Øe erl. lefve s. at døe [u] Di Aar 1593 lod ørlig og velbyrdig Fru Doritte til Ellin salig Henrich Brockenhusis støbe denne Klokke udi Osloe paa Kirkens Bekostning Herre Gud hjelpe mig af min Nød For din kjære Søns Piine og Død», l liten klokke †, forært av presten Peder Mogens, ble opphengt 1710. Klokke, støpt av Grave, Amsterdam 1730, forært av Henrik Jørgen Huitfeldt og fru Birgitte Christine Kaas, samt en klokke støpt av Borger Riise 1824 ble overført til den nye kirken.
Kiste† til alterklær og ornamenter (invl. 1673).
Bøker. «Doctor Jespers bibel udi Fire bind»† kjøpt 1649. Alterbok† anskaffet 1656. Graduale†, alterbok†, ritual† (invl. 1688).
Begravelser. «Andres Ragnildu ok Sigurd sæm oll liggia jnni j kirkiuna» (år 1397, jfr. R. B. s. 516). Et murt gravrom under korgulvet, foran alteret, bevirket at gulvet begynte å sige og måtte repareres 1706. I dette gravrom var flg. bisatt: Elsebe Brockenhuus d. 1602, en sønn Jens Bielke samt Eiler Brockenhuus (Plünneke i Fredrikstad blad 22/10— 1927).
Et gravkammer for Jens Bielke, d. 1659, og hans etterslekt ble 1669 tilføyd koret i øst (Klüwer). Åpen dør mellom kammeret og koret. Ca. 1800 ble gravkammeret benyttet til oppbevaring av ornamentene (innberetn. 1801), og da det ca. 1820 ble tatt i bruk som sakristi, ble kistene nedgravd på kirkegården, dels i det nordvestre og dels i det sydvestre hjørne (forh.prot. 1851). Blant de bisatte var også oberst Ulrich Chr. Kruse d. 1727 (Biogr. leks.) og medl. av fam. Huitfeldt.
På Norsk Folkemuseum oppbevares 3 kisteplater som ble funnet ved kirkens nedrivelse (Pers. hist. tidsskr. 1880 I). a) Messingplate over «erlig oc velbørdige salige frue Elsebe Iul Peder Brockenhusis til Sande» d. 1602. Øverst inngravert hennes fedrene- og mødrene våpen (Iuel og Galskyt). 17,5 X 14,4 cm. b) Messingplate over Eiler Brockenhuus d. 16 ... Gravert fremstilling av en knelende mann i harnisk foran et krusifiks. Øverst hans fedrene og mødrene våpen (Brockenhuus og Gyldenhorn). 20,7 X 15,9 cm. c) Blyplate, oval, over provsten Peder Debes d. 1763. 4 lysskjold; drevet jernblikk, malt, a — b) med Wedel Jarlsbergs våpen. 52 X 44 cm. c) Innskrift c k samt englehode og korsl. fakler. 56,5 X 50 cm. d) Innskr. MACW. 42,5 X 56,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)
Kirken fra 1877
Bygningen
Den nye kirken ble oppført 1875—77 på den gamle kirketomten. Kirken ble tegnet av ark. Thrap-Meyer og oppført av tømmermester E. Olsen, Fr.stad og murmester M. Gundersen, Moss. Vesttårnet er oppført av natursten, og skipet og koret, som er polygonalt avsluttet mot øst, er oppført av tegl. Inntil korets nord- og sydmur er det sakristier med vindu og dør henholdsvis mot nord og syd. Kirken står på gråstensgrunmnur og er utvendig pusset og gulmalt. Skipets langmurer deles av lisener i 5 felter, hvert med et stort, stikkbueoverdekket vindu. I høyde med vindussålbenkene har murene et vannrett murbånd, og oventil er muren avsluttet med fremkragende gesimsbånd. Koret har samme murbehandling og belyses av små, sidestilte vinduer i nord- og sydmuren over sakristitakene. Koret åpner seg i full bredde mot skipet med en profilert spissbue. Murene er innvendig pusset og malt, men lisenene står upusset. Ca. 3 m fra skipets langmurer står 4 stolper på rad og støtter takstolen. Stolpene er oventil avstivet innbyrdes og mot lisenene med skråstøtter. Takstolen har 2 sett parallelle sperrer. Himlingen av smalt, oljet panel bæres av det nedre sperresettet. På det øvre sperresettet ligger bordtaket, som er tekket med sortglasert tegl. Tårnet er murt dels av sten fra den gamle kirken dels av nybrutt sten. I høyde med skipets takskjegg og møne er muren oppdelt av vannrette murbånd. Den høye, spissbuete vestportalen flankeres av lisener og overdekkes av spissgavl. Mot nord og syd har tårnet pulttekkete trappehus med slanke spissbuevinduer. Fra tårnets 2. etasje er det inngang til vestgalleriet og trapp videre til 3. etasje og klokkestuen. Tårnavdekningen er kobberkledd og består nederst av et flatt pyramidetak som bærer en høy, 8-kantet hjelm, kranset av 4 fialer.
Interiør og inventar
Klokkerstol på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Orgelgalleri ved skipets vestmur. Elektrisk lys. Ovnsfyring. Farver fra 1929 etter forslag av Domenico Erdmann. Murene i skipet er pusset og malt i gråhvitt med mørkere grått. I koret er muren behandlet på tilsvarende måte, men med grågult og brunt. Murflatene inndeles av lisener med rød, upusset tegl. Himling og søyler i mørkebrunt. 4 glassmalerier med evangelistsymboler etter tegning av Erdmann. De øvrige vinduer har farvet glass. Vinduene bekostet av godseier C. A. Forsberg på Kjølberg. Inventar i nygotikk, farver: mørkebrunt med sort og gull.
Altertavle
Altertavle i nygotikk med maleri av oppstandelsen, kopi av C. Brun etter Adolf Tidemand, innkjøpt 1885 for «det stabellske legat».
Alterring
Alterring;5-sidet.
Døpefont
Klokkerstolen gjør tjeneste som døpefont.
Prekestol
Prekestol; 3 fag, båret av en kraftig stokk.
Benker
Benker med stjerne i relieff øverst på vangen.
Orgel
Orgel fra 1876 fra Rieger & Sohn, Tyskland. Prospekt med 3 rekker piper, hvorav den midtre i spissbuet innramning. 9 stemmer.
Maleri
Epitafium over sgpr. A. F. C. Stabell d. 1868. Treplate med maleri av klassisistisk urne mellom 2 engler. Initialene A S gjennombrutt på urnen. 125 X 106 cm.
Rituelle kar
Sognebudssett; sølv, kupa innvendig forgylt, utvendig forgylt kant. Innskrift: «Calix benedictionis, cui benedicimus, nonne communicatio est sangvinis» Christi l Gor. 10 v. 16. (Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod?) 6-buet nodus og fot. Stetten har forgylte og fint graverte hjørnepartier. På fotens underside oblatgjemme. H. 20,4 cm, diam. 5,1 cm.
Disk, forgylt, inngravert korslam samt innskrift langs kanten: «Panis quem frangimus, nonne participatio est corporis Christi l Cor. 10 v. 16». (Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?) Diam. 6,5 cm. Sognebudssettet er ustpl. men er muligens identisk med det sett som «Sogneprestens Kieriste» Ingeborg Hansdatter forærte 1694, og som var «forgyldet inden udj oc paa Kandterne».
Alterkalk; sølv, fra 2. halvd. av 1800-årene, vulst med drevne bladornamenter og knopper hvorpå gravert «IESVS». Stpl.Tostrup.l3 1/4. (J. Tostrup, Chra.)
Disk med samme stpl. Diam. 14,2 cm.
Vinkanne med lokk; sølv, stpl. Thune, 131/4, 1862. (N. M. Thune, Chra.) H. 28,2 cm.
Oblateske fra 1878; sølvplett. 42 særkalker; plett (Th. Marthinsen, Tønsberg).
Paramenter
Antependium; rød fløyel med kristogram og gullgaloner. Gave fra fru Løken, Onsøy 1928.
Messehagel forært av Birgitte Christine Kaas 1736; rød fløyel med gullgaloner på lys blå silkebunn. På ryggen stort kors, sammensatt av 4 forskjellige gull- og sølvinnvirkete brokadestykker. Nytt fór av rød silke med et innfelt stykke hvorpå brodert 1736. Messehagelen istandsatt 1929. H. 103 cm, br. 71 cm. Messehagel; rød fløyel med gullgaloner.
Lysstell
Alterstaker fra 1877; sølvplett, samt 3 lysekroner og 12 lampetter fra 1895; messing, forært av det stabellske legat (kallsb.).
Klokker
2 klokker, begge overført fra den revne kirke. Den ene har krone med englehoder, ranke med putti, akantusornamentikk og innskrift: «Til Guds Ære Haver Henrick lørgen Huitfeldt Til Ellingaard Kiølberg og Sande Gaarder og Frue Birgitte Christine Kaas Foræret denne Kloke til Onsøe Kierche — fecit de Grave Amsteldam», Huitfeldt og Kaas' familievåpen samt årstall 1730. Diam. 90 cm. H. 88,5 cm, h. uten krone 75 cm.
Den andre klokke har ornamentborder og innskrift : «Støbt af Borger og Anders Riise ved Tønsberg 1824. Bekostet omstøbt af Kirke eyerne da dene anskafede Brast sønder». Diam. 88,5 cm. H. 87,6 cm. H. uten krone 71,5 cm. Klokken var ant. omstøpt av en eldre klokke som opprinnelig kom fra Seljord kirke. (H.J. Wille: Beskrivelse over Sillejords Præstegield Kbh. 1786 s. 18.)
Blomstervaser
Blomstervaser; sølv forært av Onsøy bondekvinnelag 1928.
Diverse
Gravspade, ant. fra midten av 1700-årene. Furu. Skaftet krones av knapp med et lite kranium med akantuskrave. Hjerteformet beslag ved bladets feste. Skaftets lengde 73 cm, bekroningen 14 cm.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården ble inndelt 1734 (Joh. K. Bergwitz: Onsø herred, s. 215). Året etter innberettes det at «Kirchegaarden er udi en anseelig stand sat». Utvidet 1851—52, 1875, 1947. Kirkegården var omgitt av mur som ble fornyet 1851—52. I 1700-årene hadde den 3 innganger.
Få gamle gravmæler er i behold på kirkegården. De eldste er jernplatene over Johannes Bruun Stabel d. 1796 og Emmich Hierm d. 1803. Rød granittstøtte, ant. av nyere dato, over prosten Ole Rømer Aagaard Sandberg d. 1817. Gravmælet over «den salige Dannequinde» Ragnhild Torstensdatter d. 1758 (jfr. Joh. K. Bergwitz: Onsø herred, s. 219) er ikke funnet 1952.
En kolerakirkegård† ble tatt i bruk 1840.
Bygninger tilknyttet kirkegården
På haugen syd for kirken (Kampenhaug) sto tidligere et soldaterhus† (muligens identisk med «materialhuset» som skulle ombygges 1856), samt tiendebod†. Tiendeboden ble kledd med «liv-veed» på syd- og østsiden 1701 til beskyttelse mot regn og vind, og sponen på taket ble omlagt. Kornbingene reparert 1711.
Gravkapell, tegnet av arkitekt Oscar Sandlien, Fredrikstad. Oppført av pusset tegl utenfor kirkegårdens nordvestre hjørne 1936. Innvendig overhvelvet med halvrundt, overhvelvet korparti. Brystpanel av finér. Elektrisk lys, ovnsfyring. Vestgalleri med harmonium. Alterstaker av sølv forært av Onsøy bondekvinnelag. Lysekrone og lampetter av smijern.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Kirkestol 1601 (?) — 1723. Bilag til regnsk. 1670—81. Bispeark, pk. 5 (rep. og besikt. 1713), prot. 33 og 34 (besikt. 1673 og 1688), pk. 57A (1690—91, 1696—97), pk. 57B (1701, 1706—11, 1713—15, 1719, 1722), extractionshefter prot. nr. 9 (1764), pk. 46, 48, 49 (prosteinnberetninger 1797, 1800—10, 1816—19, 1820—28). Pantereg. Tune l (skjøte 1723). Embedsprot. 32 (1728— 62). Stiftsdir. pk. 25, 26, 27 (1735—37, 1776, 1790, 1801). Pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32). Akershus stift kopibok (1797). Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60. Extrarettsprot. Tune 2 (1835, 1837). Klokker B. Svendsens ms.
- Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. pk. Id (1617) pk. 15 (besikt. 1664), kirkeregnsk. 1657—58. Prot. nr. 5 (kongeskjøter 1723). Visitasprot. Kirkedeptet. 1820, 1824, 1826, 1838. Kans. Skap 16 (visitas 1775).
- Diverse. Kjeldeskriftfondets ms. saml. (opplysn. 1743). Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Lorentz Klüwers ms. Avskr. ved W. F. K. Christie. Bergens Universitet. Formannskapets forhandlingsprot. 1837—70, 1871—98. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo. Ms. Norsk Folkemuseums kataloger.
Trykte kilder
- DN V 293 (1376) «Æiriker Kolbiornsson prester vicarius j Odensøy».
- DN IX 770 (1551). «Vorfruue Alther i Onszøen».
- R. B. 514, 547 (1397). «Kolbergs kirkia, Kolbærghs k.».
Tegninger og oppmålinger
- G. Bull: Grunnplan av den gamle kirke 1873. (Kommunearkivet.)
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet bakre
Kirkerommet fremre
Koråpningen
- Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Orgel
