Røn kirke

Røn kirke
Fylke	Oppland fylke
Kommune	Vestre Slidre kommune
Prosti	Valdres
Bispedømme	Hamar bispedømme
Koordinater	61.047287,9.049792
Fellesråd	Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	054300301
Soknekatalognr	07120802
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld

Det kan ha stått en kirke på Røn i middelalderen. Det er imidlertid en viss mulighet for at kirken som er nevnt i skriftlige kilder (se nedenfor) var identisk med Fyrstro kirke. Ny kirke på gården Røns grunn ble oppført i 1748.

Mulig middelalderkirke

I pavelige nuntiers regnskabs- og dagbøger (1327) omtales ”ecclesia de Roen cum capella” – Røn kirke med kapell. Videre nevnes «Rogne i Rons sogen i Valdres» i et diplom fra ca. 1560–70. Muligens er kirken forfalt og nedlagt ved reformasjonen.

I sokneprest Hermann Ruges opptegnelser fra 1743 heter det: ”Norden for gården Nordre Røen, tæt oven Alfarveyen, hvor nu er Retter-Plads, viises Levninger af een gammel Kjerke og Kjerkegård”. Dette kan ha vært tuften etter Røn stavkirke.

Kirken fra 1748

Et ønske om ny kirke ble fremmet av Øye og Fyrstro sogn i 1746. I 1747 sendte kirkeeieren, premierløytnant Christian Friedrich Stielau, en ansøkning til Kongen om å få tillatelse til å rive de to kirkene og istedet oppføre en ny kirke på gården Røns grunn. Tillatelse til rivning ble gitt 21.4.1747. Samtidig blir det blir bestemt at det "for begge Sogne maa opbygges en ny Kirke paa Gaarden Röens Grund". Røn kirke ble oppført av materialer fra de revne kirkene. Den ble tatt i bruk første gang 8. des. 1748 og ble innviet 24.2.1749. Opprinnelig var Stielau eier av Røn kirke. Fra 1769 var kirken eiet av bønder i sognet. I 1790 er Røn kirke omtalt som anneks til Slidre, kirken er da eid av anneksets almue.

Kirken ligger i den sydvendte lia opp fra riksveien ved Fossheim, langs en bygdevei som går til de øvre gårder i bygden med det gamle kirkested Fyrstro. Det ligger Røn-gårder både østenfor og vestenfor kirken. Kirkestedet er skilt ut fra det midtre bruket. Kirken er omgitt av kirkegård. Syd for kirkegården ligger et båre- og redskapshus med møterom.

Bygningen

Kirken er bygget som en langkirke med rektangulært og relativt kort skip og smalere korparti som er rett avsluttet. Kirken er tilnærmet orientert i retning øst-vest, med koret mot øst. Koret er ca. 1 m lavere enn skipet. Kirken har 137 sitteplasser. Foran skipets vestende er det et våpenhus. I vestenden av skipet er det orgelgalleri. Over skipet er det en takrytter. Ved korets østende er det bygget til et sakristi.

Det skal finnes materialer i kirkebygningen som stammer fra både Fyrstro stavkirke† og fra Øde stavkirke† (se nedenfor under Treskurd). Det er noe usikkert hvilken stavkirke materialdeler som er registret i kirkebygningen stammer fra.

Kirken har gjennomgått flere endringer. I 1854 heter det at kirken var passe stor for folketallet, men at bygningen var noe skjev. I 1860 ble det foretatt arbeider i kirken, og i 1898 var det behov for nye utbedringer ettersom kirken var kald og trekkfull. I 1904 sendte kirkedepartementet arkitekt Holger Sinding-Larsen til Valdres for å undersøke Røn kirke. Kirken var på det tidspunkt i dårlig forfatning, og flytting ble vurdert. Omfattende bygningsarbeider ble utført i 1908. I forbindelse med arbeider tidlig på 1920-tallet ble sakristiet bygget til. I perioden 1957 til 1963 var det nødvendig med nye reparasjonsarbeider. Kirken ble gjeninnviet etter arbeidene 24.11.1963.

Vegger

Kirken er oppført av laftet tømmer. Gavlene er laftet helt opp. Over skipet er lagt tre langsgående stokker av rundtømmer, ca. 50 cm over loftsbjelkene. Stokkene er laftet inn i gavlene og bærer to laftete vegger som understøtter både takåsene og takrytteren. De langsgående stokkene er igjen understøttet av tverrgående stokker som er lagt på raftestokkene.

Opprinnelig sto tømmerveggene bare utvendig. Dette kan sees på utsiden av korets østvegg over sakristiloftet der tømmeret er tjæret og uten spor av kledning. Røn kirke ble utvendig kledd og malt i 1860. Det er imidlertid usikkert hvor omfattende dette har vært. Den østre veggen ble bordkledd og malt i 1908. Samtidig ble tømmerveggene tettet med leire. Tettingen med leire ble trolig gjort for å isolere kirken.

Nå er veggene kledd med bredt vekselpanel utvendig. Enkelte overliggere har et lite staffprofil langs kanten. Veggene har svakt markerte hjørnekasser ved de ytre hjørner. Nedentil avsluttes veggen mot et vannbord over grunnmuren. Oventil avsluttes panelet mot takutstikkene og de underkledde gesimskassene. I vestgavlen er den utvendige kledningen delt av et vannrett vannbord i raftehøyde. I skipets og korets østgavler følger bordkledningen takflaten.

Innvendig er veggene i kirkerommet kledd med tilsvarende stående vekselpanel som på de utvendige vegger. Over himlingen står de laftete gavlene bare mot innsiden.

Portaler, dører og korskille

Skipets vestportal og korets sydportal er opprinnelige døråpninger. Korets sydportal fikk imidlertid en ny og større dør i forbindelse med arbeidene i 1908, da også døren i vestportalen ble satt i stand og dørstokken senket.

Den tofløyete fyllingsdøren i skipets vestportal har fire speil i hvert dørblad. Karmen er rektangulær med profilerte gerikter. Koret har sydportal med utadslående, enkel fyllingsdør med fire speil. Også her er karmen rektangulær med profilerte gerikter. I østenden av koret er det to enkle fyllingsdører til sakristitilbygget. Hver dør har fire speil og synes å være samtidige med sakristiet. På loftet er det åpninger i de indre lafteveggene som støtter takrytteren.

Koret åpner seg i full bredde mot skipet på sørsiden. På nordsiden går det frem en ca. 70 cm bred vegg. Korskillet er markert med brystninger på nord- og sydsiden avsluttet ved dreide stolper som står på postamenter og flankerer midtgangen. Stolpene bærer en bjelke som ligger ca. 270 cm over skipets gulv. På nordsiden er det plasserte fire dreide stolper mellom brystningen og bjelken. Ved korets sydvegg går prekestolen frem over brystningen. Mellom prekestolen og midtgangen er det tre dreide stolper. Prekestolen er dessuten flankert av en dreid stolpe på nordsiden som understøtter den horisontale bjelken. Over bjelken er det en ca. 80 cm høy åpning. Åpningen er ca. 30 cm smalere enn koråpningen på nordsiden og ca. 100 cm smalere enn koråpningen på sydsiden. Åpningen deles i tre felt av to dreide ballustre. I hvert felt står to skråttstilte lister som danner et åpent trekantfelt. Over de skråttstilte listene er det loddrette lister som danner et gitterverk.

Vinduer

Utformingen av de opprinnelige vinduene er ukjent. Kirken fikk nye vinduer i forbindelse med arbeidene i 1860. På et fotografi fra ca. 1900 der kirken er sett fra syd-vest, er det tilsvarende vinduer i skipets og korets sydvegg og i skipets vestvegg som nå.

På nord- og sydsiden i skipet er det to krysspostvinduer med 2 x 2 glass i de øvre rammene og 2 x 3 glass i de nedre rammene. Koret har et tilsvarende vindu på nord- og sydsiden. Vinduene er doble, med tilsvarende inndeling i innervinduene. I skipets vestvegg er det høytsittende vinduer mot nord og syd som belyser galleriet. Vinduene har midtpost og 2 x 3 glass i hver ramme. Vinduene er doble med enkle glass i innervinduene. I skipets vestgavl er det dessuten et enkelt vindu med 2 x 2 ruter. Utvendig og innvendig har vinduene enkle gerikter.

Tak

Takene over skip og kor er understøttet av åser. Åsene er laftet inn mellom annenhver stokk i gavlene. Stokkene er barket og delvis teljet; jevnt og grovt tømmer. Takbordene er delvis gjenanvendte. De gjenanvendte materialene er for en del øksete. Det inngår også tjærete takbord med fals for sulegging.

Takenes opprinnelige ytre tekkingen er ukjent. Ved en synfaring i 1820 ble det notert at den ene siden av taket manglet sten. På fotografiet fra ca. 1900 er takene tekket med uregelmessige skifersten. Det er vindfløyer på begge gavler på skipet, mens korets østgavl er uten fløy. Takene er nå tekket med lappheller. Til skipets vestgavl er det festet et lite jernspir med kors og fløy med årstallet 1739. Det er nærliggende å anta at vindfløyen stammer fra Fyrstro eller Øde kirke.Korets tak bærer et lite jernspir med kors og fløy med årstallet 1748. Pipestokken som følger utsiden til skipets østgavl ble satt opp i 1950-årene.

Takrytter

Takrytterens firkantete underdel virker jevngammel med kirken. Trolig har det alt opprinnelig hengt klokker i takrytteren. I 1790 hang det "4 Klokker i Taarnet". På et fotografi fra 1886 er takrytteren vist med en slak, firkantet hette† med svai nederst. Hetten er tekket med uregelmessige skifersten. Til hetten er det festet en spirstang med kule og utsmidde ornamenter. Nå har takrytteren en inntrukket, åttekantet hette fra tidlig på 1920-tallet.

Veggene i underbygget er av bindingsverk med hjørnestolper og to mellomstolper i hver side. Stolpene er fundamentert på stokker som er laftet inn i de indre gavlveggene. Nord- og sydveggen er dessuten avstivet med andreaskors. I underbygget er det flere gjenanvendte bygningsdeler. Bl.a. inngår en del av en stavlegje med rest av not i andreaskorset på sydsiden. Utvendig er underbygget kledd med tilsvarende vekselpanel som kirken for øvrig. I klokkestuen er det en lydglugge i hver himmelretning.

Stolpene i underbygget bærer en bjelkeramme som understøtter hettens gratsperrer og stikksperrer. I tillegg er hetten understøttet av en midtmast som hviler på en kraftig langsgående stokk som er laftet inn i de indre gavlveggene, ca 3 m over loftsbjelkelaget. Til bjelkerammen er det festet bjelker som dels støtter midtmasten og som de nedre endene til gratsperrene og stikksperrene er festet til. I tillegg bærer bjelkene klokkene. Takrytteren er tekket med bord og lappheller og har høy spirstang med kule, smijernsornamenter og kors øverst. Under korset er det en fløy med årstallet 1748.

Himling

Både kor og skip har trolig opprinnelig hatt himling/loftsgulv som har vært festet til oversiden av loftsbjelkene. I 1790 var det lagt ny himling, slik kirkeeierne var blitt pålagt i 1783. I forbindelse med arbeidene i 1908 ble himlingen kledd med papp. Pappen ble fjernet i forbindelse med arbeidene omkring 1960, da også deler av himlingsbordene synes å ha blitt skiftet ut. På loftet over skipet ligger det en del hvitmalte eldre bord som trolig har tilhørt den tidligere himlingen. Bordene er 30–35 cm brede og 3 cm tykke, med profil langs kanten og spor etter takbjelker på den malte siden. På den umalte siden er bordene skavet.

Skip og kor har også nå himling av bord lagt på takbjelkene. Bordene er pløyet sammen med profil langs kanten. Himlingen i koret består av tilsvarende bord som de løse himlingsbordene på loftet over skipet. De nye himlingsbordene i skipet har et bredere og mer markant profil langs kanten.

Gulv og fundament

Kirken hatt bordgulv fra den ble oppført. I 1790 ble det lagt nytt gulv, slik kirkeierne hadde fått pålegg om i 1783. Gulvet ble også fornyet i forbindelse med arbeidene i 1908, da korgulvet var atskillig lavere på nordsiden enn på sydsiden. De gamle gulvbordene ble brukt til stubbloft. I forbindelse med arbeidene omkring 1960 ble gulvet i koret igjen utbedret. Også i skipet ble det lagt nytt gulv. 1972 ble det lagt nytt gulv i koret, da bjelkelaget var så råteskadd at altertavlen og alterringen hadde seget ned.

Gulvet i skip og kor består av bord som er lagt i retning øst-vest. Korgulvet er hevet et trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Plankene er festet til gulvbjelker Grunnmuren er av fuget bruddsten. Muren følger terrenget og faller svakt mot vest.

Våpenhus og bislag

Våpenhuset kan være fra tidlig 1800-tall. Veggene i våpenhuset er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tilsvarende vekselpanel som skip og kor. Mot vest er panelet delt med et vannbord i raftehøyde. I nedre ende er panelet avsluttet med vannbord mot grunnmuren, i øvre ende er panelet avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med faspanel. Vestportalen er en tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad. Til innsiden er det festet labanker. Geriktenes profiler er svært forvitret, men virker eldre enn skipets dører. Over døren er det et overlysvindu med liggende format som er delt i fem glass. Foran inngangen er det en trapp av murt bruddsten, med smijernsgelender på hver side. Inne i våpenhuset er det en trapp med fire opptrinn, som fører til et repos med tilsvarende nivå som gulvet i skipet. Våpenhuset har saltak som er tekket med lappheller. Himlingen i våpenhuset er av faspanel, gulvet er av bord. Grunnmuren er av fuget bruddsten og ligger 90 cm lavere enn skipets grunnmur.

I 1955 utarbeidet arkitekt Hans Magnus planer om å bygge et nytt våpenhus med to etasjer. I første etasje skulle det bla. være dåpssakristi, i andre etasje var konfirmantrom og plass for orgel. Planene ble imidlertid aldri realisert.

Foran korets sydportal er det et åpent bislag med inngang fra syd. Bislaget er vist på fotografiet fra ca. 1900. Veggene er av bindingsverk. Innvendig står bindingsverket bart. På hver side av inngangen er det en lav brystningsvegg. Utvendig er veggene kledd med tilsvarende vekselpanel som skip og kor. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Bislaget har pulttak som er tekket med lappheller. Grunnmuren er av fuget bruddsten.

Sakristi/tilbygg mot øst

Opprinnelig var kirken uten sakristi. I 1905 la arkitekt Holger Sinding-Larsen frem et forslag til sakristi med vindfang på nordsiden av koret. I 1913 forelå det planer om "et sakristi med 2 rum", som synes å være identisk med forslaget fra 1905. Planene ble anbefalt av Fortidsminneforeningen i 1916. Et sakristi ved østenden av koret er vist på et et nytt forslag av Sinding-Larsen fra 1918. Tilbygget med sakristi på østsiden av koret ble bygget tidlig på 1920-tallet. I forbindelse med arbeidene omkring 1960 ble gulvet i sakristiet lagt om. Samtidig ble det støpt ny grunnmur.

Tilbygget har saltak i retning øst-vest og er delt i tre rom; sakristi og gang mot syd, dåpsventerom mot nord. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tilsvarende vekselpanel som på kirken for øvrig mot syd og nord, og stående faspanel mot øst. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i øvre ende er panelet avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel. I østgavlen står bindingsverket bart. Både sakristi og dåpsventerom har dør til koret og til gangen. Gangen har en enkel fyllingsdør med tre speil mot syd. Sakristiet har vindu mot syd, dåpsventerommet har vindu mot nord og øst, og gangen har vindu mot øst. Vinduene er krysspostvinduer med 2 x 2 glass i hver ramme. Vinduene er dels enkle, dels doble, med enkle glass i innervinduene. I gavlen er det et enkelt vindu med 2 x 2 glass. Saltaket er båret av ett sperrebind og åser og er tekket med bord og lappheller. I mønet er pipestokken ført over tak. Himlingen i tilbygget er av faspanel. Gulvene er av bord og er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i koret. Grunnmuren er støpt. Under sakristiet er et lavt kryperom.

Treskurd

I kirken er det bevart noen planker fra middelalderen som kan være fra Fyrstro eller fra Øde kirke. (Materialene er av Hohler registrert under Fyrstrå.)

Portal. Planke som har tilhørt venstre vange i en portal (Hohler cat.no. 45). Den er avhugget i begge sider og kuttet i begge ender slik at den nå er 237 cm høy og 38 cm bred. Store deler av skurden på utsiden er hugget vekk slik at bare to partier er bevart, ett større og ett mindre. Begge viser at den har hatt ranke- og dyreornamentikk. I det ene parti sees en stor, flat rankestengel med midtlinje. Ranken avsetter grener, blader og store, litt dvaske bysantinske blomster. I det andre partiet går rankestengelen i et stort slyng. Den har en stor bysantinsk blomst og en liten drage som slynger halsen to ganger rundt rankestengelen og biter seg selv i halsen. Dragen har diamantering etter ryggraden og et lite øre. Det har også vært en annen liten drage i skurden. Søylen har vært dekket av løpende ranke.

Vangeplanken har hørt sammen med en godt bevart vangeplanke som kom inn til Universitetets Oldsaksamling 1863 (UKM 3092, Hohler cat.no. 45. «Fyrstrå I»). Den har stått på høyre side av portalen og er dekket med ranke- og dyreornamentikk. Nederst har den en palmettfrise og langs den venstre siden en halvsøyle. Ranken springer ut av kjeften på en liten løve nederst til venstre på vangen. Rankestengelen løper opp over vangen og avsetter store grenspiraler som bærer dvaske blader. Ranken er sammenflettet med flere smådrager som har diamantering langs ryggen. Nederst har planken en frise med urolig, sammenfiltret palmettmønster med et gjennomtrukket bånd og i tillegg et øvre og et nedre avgrensningsbånd. Palmettborden har delvis sammenheng med skurden på vangen og ornamentikken er ført over på halvsøylen. Søylen har høyt, smalt, sylindrisk kapitel og både skaftet og kapitelet er dekket av tettvevet rankeornamentikk. Portalen har hatt tydelig slektskap med portalen fra Flå stavkirke, men er enklere i komposisjonen. Før 1863 var den høyre vangeplanken plassert over «hovedinngangen» i Røn kirke. Den venstre har vært brukt som gulvplanke.

På kirkeloftet er det bevart en udekorert vangeplanke fra en søyleportal (Hohler cat.no. 46 «Fyrstrå II»). Planken har søyle med glatt skaft med dobbelt halsring øverst og klokkeformet kapitel. Den ytre delen av kapitelet er laget som en skalk som er naglet til planken. Basen har hatt samme klokkeform som kapitelet. Den er sterkt forhugget, men konturene kan sees. Også den har hatt en pånaglet skalk. I høyde med kapitelets overkant har vangeplanken en vannrett innskåret ansats. Herfra er det utspring for portalbuen. Samtidig er det rester av en skåret rundbue over kapitelet.

Videre er det en utskåret korskilleplanke på Færden gård i Røn (Hohler cat.no. 47) som også kan ha vært i Fyrstro (s.d.). Planken er delt i to i senere tid. Den har løpende ranke i gjennombrutt skurd, innrammet av en øvre og en nedre kantlist. Den øvre listen har tunget kant langs oversiden. I likhet med korskilleplanker i en rekke kirker, har rankestengelen fremskytende grenspiraler som slynger seg tilbake i åttetall. Rankestengelen har dobbel kontur og grenene har midtlinje. L. 260 cm, br. 23 cm. Kantlist 4 cm.

Blant plankene fra de eldre kirkene er det en som viser rester av barokkmaling med ranke og store bladfliker, visstnok gråhvite og trukket opp med sort kontur, dessuten sortkonturerte, røde bladfliker og frukter. L. 240 cm. Br. (avskåret) 17,5 cm.

Interiør

Døpefont i koret, på nordsiden ved korskillet. Benk langs korets nordvegg. Klokkerbenk i sydvestre hjørne, rett ut fra oppgangen til prekestolen, som står ved skipets østvegg. Korskille. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys siden 1939 og oppvarming siden 1958. En vedovn (Jøtul, merket PAX 1945), står i korets nordvestre hjørne.

Interiøret preges av en del forandringer som ble foretatt i samarbeid med arkitekt Hans Magnus i begynnelsen av 1960-årene, bl.a. ble de gamle rektangulære benkevanger tatt opp igjen, og galleriet fikk lukket brystning.

Farver

Rommet fikk nye farver 1963 etter forslag fra restaureringskonsulent Finn Krafft. Lysegule vegger i skip og kor. Hvit himling, grått gulv. Hvite vinduskarmer, grå dører i koret. Blågrå dør i vest. Inventaret grått med forskjellige avtoninger. De eldre farver vises i sakristiet og i dåpsbarnas venterom: lyst blågrå vegger, eketresådring på dører og inventar.

Inventar

Alter og altertavle

Alter og altertavle er oppført i ett. Alteret er snekret av brede, liggende planker som er sammenslått med store jernspiker og malt rødbrunt. Platen har en liten rill langs kanten. H. 100 cm, br. 137 cm, dybde 65,5 cm. I en inventarliste fra 1790, heter det at kirken har en ny altertavle som er malt. Denne er fremdeles i behold. I følge muntlig tradisjon er den snekret av Sjugurd Embriksson Åberg, som gikk under navnet ”Kvite-Sjugurd” som kanskje var opplært av treskjæreren Kvit-Ola. Malingen er utført av Ola Hermundsson Berge.

Altertavlen står på høyt oppbygg og danner en bakre og bredere rygg for alteret. På hver side av midtfeltet er det et dobbelt søylepar som hviler på fremspringende, forkrøppede gesimser og samtidig bærer korresponderende, forkrøppede fremspring. Toppfeltet har bred profilert ramme. Det er halvrundt hevet i midtpartiet og profilert med vulst og knekk på hver side. Ytterst på hver side av toppfeltet står en konturskåret engel. Farvene er i blågrå toner. I midtfeltet er malt to engler som samler blod fra Jesu sår. Den ene holder kalk og den andre en kanne. Over korset og ned på sidene av det er et opphengt draperi. Forgylt billedramme. Storfeltet rundt maleriet har blomster- og rankemotiver i dypere blågrått mot den blågrå bunnen. Øverst i feltet er det et blågrått bånd hvorpå skrevet med gråsort, hvitkonturert skrift: «Frygter Gud Ærer Kongen». I toppfeltet er malt Oppstandelsen på grunnlag av kobberstikk av Cornelis Bloemaert etter Veronese. Her er det brukt blått, rosa og friskt rødt i Jesu kappe. Søylene er gråhvite med brune vinranker, grønne blader og brungule drueklaser. Base- og kapitelpartier i gråhvitt, blått, rødt og bronsering. Bekroningslist i rødt, dodenkop og gull. På gesimsene blomstergrupper i rødt og rosa med grønne blader, opphengt i tynne sløyfer. Røde lister. Predellaen har gråhvite fyllinger med grårødt rankemotiv. Ramme med grårødt profil.

Kneleskammel

Enkel tresidet kasseform. Farve: blågrå, trukket med nytt, brunt skinn.

Alterring

Alterring, rund med enkle spiler med firkantet snitt, plassert diagonalt. Flatbuet håndlist. Knefallet flukter med pallen under alteret. Farver: Gråhvite spiler og knefall, blå håndlist. Knefallet trukket med nytt, lyst brunt skinn.

Døpefont

Av klebersten, ant. fra ca. 1150–1200, nevnt i invl. for Røn 1790. Av H.M. Schirmers dagbok 14.8.1906 fremgår at den gamle klebestensfonten stod opp-ned og tjente som fot for en utskåret og bemalt font av liknende type som det middelalderske døpefontlokket i Hedalen. I 1963 ble fonten ferdig rehabilitert og tatt i bruk nyttårsdag 1964. Kummen fikk ny kleberstensfot og lokket ble supplert til opprinnelig utseende, av samme type som i Hedalen. Døpefontens kum og skaft er hugget av én blokk. Kummen har avløpshull i bunnen og ringkjede med gjennomtrukket bånd rundt kanten øverst. Utsiden er inndelt i brede, vertikale bånd, ett med sunken stars, ett med rosettformet fletning og to med stiliserte trær med opprullede grener. Skaftet har sammenvevet ringkjede. Foten ble hugget ny ved Valdres Stenhuggeri og avtrappet med fire trinn. Kummens h. 45 cm. Kum og ny fot, samlet h. 94 cm. Diam. 57 cm.

Døpefontlokk av furu (Hohler cat.no. 48, registrert under Fyrstrå), muligens fra 1300-tallet. Høy, konisk form, tilpasset den middelalderske kleberstensfonten. To jernhanker nederst. Toppen har vært skåret av i forbindelse med at lokket en tid tjente som kum for fonten (Schirmer 1906), men ble supplert av Knut Fauske i samråd med Finn Krafft ved rehabiliteringen. Skurden omfatter to store dyrefigurer, en løve på den ene siden og en drage på den andre. Begge har usedvanlig store hoder, store dråpeformede øyne, snuterynker og lange, oppsplittede og krøllete tunger. Dragehalen er vridd og opprullet. Mellom dem løper et vridd bånd og nederst er det likeledes et bredt, vridd bånd. Dyrene er omgitt av grener og bladverk. Lokket har kraftig bemaling: gulbrune dyr, ranker og bladverk i grårødt, gråblått, gråhvitt og oker. H. 80 cm.

Prekestol

Prekestol omtalt som ”malet” (invl. 1790). Erstattet av ny prekestol 1925 og flyttet til Øyar kirke (s.d.). Prekestolen fra 1925 har fem fag med finert plate, adskilt av flate, slanke pilastre. Hvert fag har en stor akantusrosett i midtpartiet og et felt med gjennombrutt akantus øverst. Nederst profil og perlestav. Profilert kronlist og bunnlist. Under bunnen seks kraftige akantusbøyler mot åttesidet midtstokk. Farver: grått storfelt, grønngrå akantusskurd. Staffering i grårødt og gull. Forøvrig mosegrønt, staffert med gull.

Korskille

Lav skranke med slanke, tettstilte balustre og kraftigere søyler på postamenter mot midtgangen. Dessuten en kraftigere søyle ved prekestoloppgangen. Søylene bærer korskillebjelken. Over bjelken er det en lett skillevegg inn mot koret, utformet med tre åpne trekantfelter og tettstilte, slanke spiler i sviklene mellom feltene. Farver: grågrønt med grårød staffering. Gråhvite balustre og spiler. Fyllingene i skranken er marmorert i gråhvitt med grå ådring ved Finn Krafft.

Benker

Opprinnelig hadde benkene rektangulære vanger av heltre. Ant. i 1925, samtidig med utskiftningen av prekestolen, ble det satt inn nye benker med åpen rygg og sveifede vanger. Ved restaureringen 1963 ble benkene omarbeidet etter forslag av arkitekt Hans Magnus og fikk lukket rygg og rektangulære vanger med enkle fyllinger i ramverk. Farver ved Finn Krafft: grågrønt med profiler i grårødt. Vanger med gråhvite fyllinger, ådret med gråsort.

Klokkerbenken har brystning med tre fyllinger. Brystningens vanger er avskrådd oventil av hensyn til pultens skråbrett. Farver som benkene. I sakristiet gjenstår en benk med åpen rygg og sveifet vange, eketresmalt.

Galleri

Galleri med oppgang i skipets sydvestre hjørne. Brystning båret av drager som er lagt opp i nord- og sydveggen og støttes av to dreiede søyler ved midtgangen. Brystningen har store fyllinger i profilert ramverk. Farver: gråhvite søyler, staffert med grårødt. Gråhvite fyllinger, ådret med grått. Grågrønt ramverk.

Orgel

Orgel bygget av Olsen og Jørgensen 1923 og gitt av Knut Wiste som var født i Røn. Pneumatisk. Disposisjon: Principal 8’, Bordun 16’, Salicional 8’, Gedakt 8’, Rørfløyte 8’, Subbas 16’, Superoktav koppel, Pedalkoppel. Spillebordet står ved siden av orgelhuset, som er tegnet av arkitektene Ole Øvergaard og Lars Backer. Det har fasade med piper i midtfeltet, flankert av søyler, felter med gitterverk og smalfelter. Foran gitterverket står halve piper, stilt på hodet. Orgelhusets nedre del har felter med fyllinger. Farver: fasaden og orgelhuset er malt lyst grått. Orgelet er nå hensatt i redskapshuset, men deler av det er benyttet i det nye orgel.

Nytt orgel bygget av Henrik Brink Hansen på Kapp 1992. Åtte stemmer og en transmisjon, fordelt på en manual og pedal. Orgelhuset er bygget i furu. Fronten er inndelt med synlige piper i tre bredere felter, hvorav det midtre høyest, og seks smalfelter. Malt av malermester Knut Øystein Bakken: grågrønt med forgylte lister.

Skulptur

Skulptur m.m. Krusifiks, opphengt over koråpningen. Forært av Per Aabel til minne om Gudny Fossheim. H. 85 cm, br. 48 cm.

Litografi: Kristus i mandorla med utrakte armer. Gul kjortel, mandorla i grått og grønt. Sign. Henrik Sørensen lith. 1944. Innskrift: ”til Røn menighet med hilsen fra Henrik Sørensen 1944”. Tilføyd: ”Og ett godt nyttår fra Eivind Hartmann”. Treramme. Lysmål 85,5 cm x 58 cm.

Rituelle kar

Kalk og disk av sølv, kupa innvendig forgylt, sekssidet skaft, flat, puteformet nodus med bladmotiv på over- og undersiden, sekspassformet fot med vulst og smal kant. Kupa har gravert, tredelt våpen med fugl (ørn?), vepnerarm med kårde og trestamme, initialer CFS (kirkeeieren løytnant Chr. Frederik Stielau). Stpl. Kronet C med årstall 1749 (Chra. Bystpl.), vektens tegn samt IM/StW (Stadswardein Jacob Møller). Disk, likearmet kors på kanten. På baksiden gravert 9l. 3^qt. Stpl. som kalken.

Pokal med lokk. Kupa har gravert innskrift: RØN KIRKE VALDERS ANNO 1730. Innskriften må være sekundær og pokalen kan ikke ha tilhørt Røn kirke som først ble oppført etter at Fyrstro og Øde kirke var revet i 1747. Pokalen er heller ikke nevnt i Røn kirkes arkivalia.

Særkalker, 40 stk. Stpl. Th. Marthinsen. Gitt av Røn Husmorlag 1937.

Oblateske og vinkanne av hvitt porselen med gullkors. Mrk. Porsgrunn. Esken diam. 14 cm. Kannen h. 14 cm.

Dåpsfat av tinn. Stpl. på kanten to ganger KA/S og to ganger med Norske Løve. (Knud Andersen, Chra. 1709–1750). Diam. 41,5 cm, h. ca. 4 cm.

Røkelseskar, bronse, antagelig fra ca. 1150–1250. Gjennombrutt lokk med sentralkirke. Oppheng med to lenker og en stang, samlet i trearmet topp med ring. Karets h. 13,5 cm, diam. 5,7 cm.

Paramenter

A1terduk fra 1963, hvit lin med bord i svartsaum. Tilpasset altertavlens konsoller. Motiver på fremsiden: kornaks, kalker og korsformer hvori Jesu monogram. L. 185 cm, br. 8,5 cm.

1 gammelt ”Skarlagens Alter klæde”† (invl.1790). Alterklede, linlerret med ull, vevet i skillbragdteknikk. Mønstret med ringmotiver i striper. Farver lysegult, grått, rødt, sort og gulbrunt. L. 144 cm, br. 170 cm. Registrert og fotografert av Anders Bugge, men ikke funnet ved senere registrering. Alterklede† av rød skarlagen, antagelig kjøpt omkring 1885 (invl.1898). Antependium fra 1963, rød ull med applikert kors av grå fløyel og gullbånd som danner Kristogram i krysset, med liljer ytterst i Chi-tegnet og alfa og omega ytterst i tverrarmene. Broderiene er overført fra et eldre alterklede av rød plysj.

Messehagler. En gammel fløyels messehagel† (invl.1790). Messehagel fra 1791. Falmet, rød bomullsfløyel. Bred, rett form. På begge sider sølvbånd med palmettmønster. På ryggen stort, hvitt silkekors, mønstret med border og strøblomster. Årstall 1791 med sølvtall. Merker etter stolpe på forsiden. På forstk. lyseblått silkefôr. På ryggen grårosa, glittet lerretsfôr. To par tresidete sølvhekter. H. rygg 100 cm, br. 64 cm, forstykkets h. 92 cm, br. 62 cm. Messehagel, rødfiolett fløyel. Svunget form. Bredt gullbånd langs kanten. Kors av brede gullbånd på ryggen. Fiolett silkefôr.

Messeskjorte av lerret ”i god stand” (invl.1790).

Lysstell

To gamle ”udpoklede Blæch Lysestager”† (invl.1790). Alterstaker, drevet og siselert messingblikk, løs lysholder og krave, direkte plassert i skaftet. Skaftet rundt med blomstermotiver, lavtsittende krave, bred, flat fot med vulst og smal standkant. Under den ene gravert ”Røn 1844”, under den andre ”Røn 1919”. H. 27,5 cm, diam. 19,5 cm. Alterstaker, sølv, lyspipe, bred krave med opprettstående kant med akantusvolutter, høyt, avsmalnende skaft med akantusborder. Rund, profilert fot med akantusblader. Innskrift nederst: ”Til Røns kirke fra Ole og Ingebjørg L. Fosheim”. Stpl. C. Berg 830 S. H. 46 cm. Fot diam. 19,7 cm. Syv-armet messingstake, gitt til minne om Gudny Fosheim 1970.

Messingkrone, tolvarmet, patinert, for elektrisk lys. Seks tilhørende lampetter, fire trearmede og to toarmede.

To smijernskandelabre til bruk ved begravelser, gitt av Røn Bondekvinnelag 1961. En lysesaks† av messing (invl. 1790). En ”eldtækt av malm” (invl.1898). (Ant. ”eldtæst” og i så fall et lite skrin med lokk og håndtak til frakting av ild.)

Klokker

”2 gamle, smale klokker og 1 klokke støpt av Mich. Søberg 1823”. Bare to av klokkene er bevart. a) Middelaldersk klokke med langstrakt form. Slagkanten skråner svakt utover. To riller på overgangen. Kronen defekt. Har hatt seks bøyler, bare fire av dem er i behold. Kolven kantet med kuleledd i nedre del. Diam. 49,5 cm, h. 56 cm. b) Bred form. Kraftige riller på overgangen. Profilert nederst. Innskrift mellom riller: ”Støbt af Mik. Søberg 1823”. Diam. 52 cm, h. 45,5 cm. En liten klokke uten bell (invl. 1898).

Bøker

En ny alterbok, bekostet av almuen 1785 (invl.1790), «Forordnet Alter-Bog udi Dannemark og Norge». Innbundet i skinnbind. Innskrift: «Denne Alter Bog er Røens Annex kiercke til hørende». Trykt Kbh. 1783. En bibel†, en Kingos salmebok† og en Brochmands huspostill†, gitt av biskop Nannestad (invl. 1790). «Den Forordnede Kirche Psalme-Bog med hosføyede Collecter Epistler og Evangelier og Jesu Christi Lidelses Historie. Kbh. 1759. Trykt av Gottmann Friderich Kisel». Med blyant på permen: «Denne bog til hørend. Røens Annex Kierke 1779». To eksemplar av Landstads kirkesalmebok, Bergen 1871. Det ene innbundet i skinn, mønstret med kalk på bok, kors og anker.

Nummertavler

Nummertavler, to stk. (bare en i bruk). Formet som dobbeltavle. Hvit frakturskrift på sort bunn: «Før Prædiken – Efter Prædiken». H. 75 cm, br. 52 cm.

Møbler

På baksiden av altertavlen henger et snekret skap. Inne i skapet er skrevet med rød blyant: N. Sellmann. H. 185 cm, br. 104,5 cm, dybde 21,5 cm. Toilettskap av metall, rundt snitt, lokk. Inndelt med rom for potte, mugge, etc. Under lokket vaskefat. Ådret brunmaling. H. 81 cm, diam. 55 cm.

Brudestoler, fire stk. utskåret av bygdekunstneren Knut Fauske. Rokokkopregede lenestoler med H-kryss, skjell-og bladmotiver. Trekk med korsmotiver i rygg og på sete, vevet av hustruen Ingrid f. Kolstad og søsteren Berit Fauske. Gitt av Røn bondekvinnelag 1956.

Tekstiler

«Klæde† paa Funten», meldt som borte i invl. 1790. Muligens er det identisk med fragmentene av den gamle billedvev som i følge Schirmer 1906 hadde ligget i døpefonten under fatet tidligere, men som senere var lagt i alterskapet. Det kan her dreie seg om fragmentet av et brodert billedteppe fra omkring år 1200 i Universitetets Oldsaksamling (C. 22202). Det er sydd i refilsøm på lin med ulltråd i klare farver: oker, rødbrunt, dodenkop, blått og svart, konturert med naturfarget lintråd. Antagelig er motivet en historisk slagscene. På venstre side sees forparten av en hest samt en ridders fot i stigbøyle og hans lanse. Ridderen rider forbi et tre og til høyre for treet ligger syv personer horisontalt. De fleste har hjelm, en av dem har brynje med hette, en bærer mitra og er tydeligvis en biskop. Dette må være motstandere som ridderen har nedkjempet. Ved siden av de falne sees tre hjelmer og skjefter av tre sverd, dette kan muligens ha forbindelse med Leirhol-ætten. Broderiet avsluttes nedentil av en bølgende bladranke. Mål: 64 x 63 cm.

Putetrekk, billedvev med tre jomfruer, kledd i kjoler med striper i vekslende rødt og blått og skiftende rødt og blått i bunnfarge. Omgitt av bord med geometrisk mønster. Skinntrekk på baksiden. Mål 50 x 54 cm. Registrert og fotografert av Anders Bugge. Puten har ligget i prestestolen i sakristiet, men er ikke gjenfunnet ved siste registrering.

Gulvteppe flossvevet, i alterringen. Røde kokosløpere i skip og kor. Brudeteppe, gitt av Røn Ungdomslag 1965.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stk. gitt til minne om Ingrid og Ingebjørg Viste 1985.

Offerkar

Fattigtavle. Halvt overdekket eske og kort skaft, utformet ved forlengelse av bunnen. Bunnen er dessuten forlenget på forsiden hvor den er utformet med to spisse tunger. Bakstykket er tilskåret med to spisse tunger i toppen. På sidestykket skåret: OFS og 1739. L. 28 cm, h. 7,5 cm, br. 9 cm.

Tinnbolle til ofring. Mønstret rundt kanten med kvinner som blåser på lur (Prillar-Guri?) og stavkirker. I bunnen gravert: «Røn Kyrkje 1969 Endre Nordvistes minne». Stpl. Kyrre Norsk tinn. Nye offerposer.

Kirkegård og gravminner

Røn kirkegård ble satt istand i forbindelse med kirkens oppføring i 1748. Hermann Ruge beskriver samme år ”den ved den paa gaarden Røens eiendele efter kongelig allernaadigst resolution for Øde og Førrestraae af nye opbyggede kirke anlagde kirkegaard der allerede af samtlige Førrestraae almue er af grunden oprenset, saavidt fornødent opfyldet og med en forsvarlig steenmuur indhegnet”. I 1844 ble kirkegården utvidet. Den ble igjen tillatt utvidet mot øst ved Kgl. Res. 8.5.1918.

Kirkegården er planert og omgitt av hvitmalt stakitt med sementerte stolper og med overbygget port mot veien vest for kirken.Utenfor kirkegården, på sydsiden, er oppført et båre- og redskapshus med møterom for menigheten i overetasjen.

Portoverbygg

Selve portoverbygget skal være like gammelt som kirken. Porten ble imidlertid skiftet ut både i 1848 og 1854. Underbygget i portoverbygget har åpen konstruksjon med åtte stolper som deler inngangen i et midtparti og et smalere parti på hver side. Underbygget bærer et saltak med møne i retning nord-syd og med en sentralt plassert takrytter. Stolpene i underbygget er støpt fast i nedre ende og er forbundet med en toppsvill i øvre ende. Mellom stolpene og toppsvillen er det satt inn svakt buete skråstivere. Mot nord og syd er det brystninger med spiler, gavlene er kledd med faspanel.

Gjennomgangen er lukket med en tofløyet port i midtpartiet og enkle porter i sidepartiene. Saltaket har svai og er tekket med lappheller. Takrytteren har firkantet underbygg der sidene er kledd med faspanel. Den åttekantete hetten er inntrukket med slakere skjørt. Skjørtet er tekket med skifersten, hetten med sortmalte plater. Til hetten er det festet en spirstang med utsmidde ornamenter, vindfløy og et lite kors øverst. Den lille takrytteren ble satt opp i forbindelse med arbeidene på 1920-tallet.

Gravminner

Gravminnene på kirkegården er av sten av nyere typer. Blant støtter av eldre, lokal type er bevart en skiferstøtte med kors på høyt fundament, reist over Ragnhild O. Magistad, død 1904.

En rekke gamle gravminner av tre er bevart på kirkeloftet. De representerer lokale, interessante typer. En gruppe har snekret postament med avsmalnende planke, kronet av lister som danner gavl. En godt bevart støtte av typen er gråmalt med hvitt innskriftfelt og sirlige, sorte bokstaver: ”Her hviler de Jordiske levninger af Ole Gulbrandsen Magistad fød den 4^de December 1814 døde den 1^ste Septembr. 1883”. H. 186 cm, br. postament 30,5 cm. En tilsvarende støtte, som har mistet postamentkassen, er malt med grå-blå-hvit ådring. Sirlig innskrift med sort på hvit bunn: ”Her under hviler støvet af den afdøde Mand Engebret Andersen Widste fød den 4^de Mars 1792 og døde den 11 October 1877”. Derunder en grasiøs ornamenttegning i sort. Nedre del umalt med merke etter kasseformet fot. Bevart h. 135 cm, br. 26 cm.

Ni mer eller mindre defekte støtter av liknende type. Den best bevarte har snekret postament og gavl av lister. Blå ådring på postamentet. Gråmalt støtte med hvitt innskriftfelt og sort, sirlig skrift: ”Herunder hviler den i Herren hensovende Man Arne Olsen Tildemeier fød 1797 og døde den 9 August 1884”. (Tildheim?) Avbrutt, h. ca. 138 cm , br. over postamentet 31 cm.

Støtte med profilert list som danner gavltrekant, mangler postamentkasse. Gråmalt med blått på listene. Sirlig sort innskrift: ”Herunder hviler Støvet af den i Herren Hensovende Qvinde Kjersti Thorsdatter Reen fød 10. Juni 1833 og døde 2^den Februar 1880”. Avbrutt nederst, h. ca. 130 cm.

Støtte, smal planke med gavlformet topp. Gavllistene mangler. Rester av blåmaling. Sort innskrift: ”Her under hviler avdøde drengebarn Anders Nilssen Fosheim. Fød 24 juni 1888 Døde 18 April 1889”. Øverst et lite kors med tverrtrær på korsarmene, nederst et ornament.

Støtte med lav gavl uten list, men med tverrlist. Rester av postamentkasse. Svampet blåmaling. Sort innskrift: ”Herunder Viler støv Ole Knud Rondoken, fød den 3 Apr. 1829 og død[...] 1879”. H. 156 cm, br. over postamentlisten ca. 28 cm.

Høy defekt støtte med halvt utvisket innskrift ”Herunder dette Minde hviler den afdøde Mand Gulbrand Mikkelsen Snortum [...]”, død 1879. L. 185 cm, br. over postamentlist 33 cm.

Avbrukket støtte, en gavllist bevart. Rester av blå kant og blått under gavllisten, ellers blå og sort marmorering. Hvitt innskriftfelt med sirlig, sort innskrift: ”Herunder hviler Støvet af det salige afdøde Pigebarn Ingri Olsdatter Snartum fød den 8^de septem[...]74 og døde [...]ruar”. H. ca. 98 cm.

Høy støtte, brukket på langs, over ”Gunnil[...] var 80 Aar og døde [...] mai 187[.] . Fred med dit [....]”.

Høy støtte med utskårne initialer EPR og årstall 1877 øverst. Innskrift ”[...]under hviler Legemet af den […] Døden henfarne Syver Andersen Kvale fød den 20 September 1828 og døde den 16^de juli 18[.]8. Fred med dit Støv”. H. 168 cm. Har muligens bare hatt rett topplist.

Defekt planke over ”Gunild Olsdatter Fudske Fød 1807 [...]døde [...]18[..]”. H. 125 cm.

Det største og best bevarte korset er avsluttet oventil med rundet hode som bærer et lite kors. Sortmalt med grønn dekor. Hvit innskrift: ”Herunder hviler den salige og i Herren hensovede Mand Anders Knudsen Qvale [?] Fød den 11^te April 1785 og døde 26^de Nov^br 1846”. H. 276 cm., br. 76,5 cm.

Høyt trekors med korte, utskårne armer av ett tverrliggende bord. Utsveifet topp med profilert, tverrgående list. Innskrift: ”Herunder hviler Legemet af den afdøde Mand Anders Knudsen Snartom som var født den 12 mai i 1826 og døde den 12 November i 1879”. H. 202 cm, br. 49,5 cm.

En planke har innskårne initialer: ”It W [?] DSQ MEDQI : 1744 [?] D1”. De to Q’er står antagelig for Qvale.

Bårehus

Bårehus m.m.. Planer om et service-hus ved Røn kirke kom opp i 1903 da sognepresten tok opp spørsmålet om bygging av en kombinert stall, vedskåle og "privet". Arbeidet kom imidlertid ikke i gang før i 1935 da også et bårerom kom med i planene. Service-huset† synes å ha blitt reist relativt kort tid etter av byggmester Bernt Hippe og stod på samme sted som det eksisterende bårehuset. Bygningen var i en etasje med vegger av bindingsverk som utvendig var kledd med stående panel og med saltak i retning nord-syd, tekket med lappheller. I 1970 var det planer om å flytte huset.

Idéen om kombinert bårehus og kirkestue ble tatt opp i 1979. Service-huset ble revet i 1986 da den nye bygningen ble reist med Martin Ingar Sælid som byggmester. Bygningen er lagt i en bakkeskråning med bårerommet i underetasjen og kirkestuen i overetasjen over bakkenivå. Rommene ble vigslet i 1986. Underetasjen har vegger av mur som utvendig er forblendet med naturstensheller. Veggene i overetasjen er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. Saltaket i retning øst-vest er tekket med lappheller.

Bårerommet er utstyrt med et lite bord som bærer trekors og har duk med bred, heklet bord, utført av Solveig Røn. To små sølvstaker, stpl. David-Andersen. H. 16 cm. Gitt av Bondekvinnelaget. På veggen et teppe i billedvev, motiv: engel med utrakte armer, utført av Toril Nilsen (signert T). To katafalker med sorte kleder, kantet med gullfrynser.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr 14 (1790 med henv. til besikt. 27.7.1783, samt invl.).
2. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Vestre Slidre 1882–, med innbundet eldre kallsbok fra 1732.
3. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Sinding-Larsen, Restaureringsplan for Røn kirke, mars 1905.
4. H. Sinding-Larsen, forslag til sakristitilbygg, april 1918.
5. Brev fra L. Backer og O. Øvergaard til Ra, 22.01.1923.
6. A. Bugge, arkivutskrifter samt beskrivelser.
7. B.C. Lange, innberetning 17.08.1957.
8. F. Krafft, rapport vedr. oppmaling, mai 1963.
9. H. Christie, notat vedr. stavkirkeplanker på kirkeloftet 12.09.1986.
10. Røn sokneråd, opplysn. vedr. orgel 30.11.1991.
11. Fotografier.
12. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
13. Universitetsbiblioteket i Bergen.Fotografi.
14. Diverse.Håndskriftsamlingen, NB, H.M. Schirmer, Dagbok IX 1901, fol. 1879 h. – H. Hals II. Tinn, kat. ms.
15. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Røn kirke : bygningsbeskrivelse. 21.8.1986, A.
16. H. Christie, Røn kirke, Vestre Slidre kommune. Materialer fra stavkirke. Notat 12.9.1986, B.
17. S. og H. Christie, dokumentasjon /registrering 1986.
18. S. Christie, dokumentasjon/registrering 1998.

Trykte kilder

1. DN – PNR – F.A. Wessel-Berg: Kongelige Rescripter [..], bd. 2. Chra. 1842.
2. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Kra. 1862–65.
3. Personalhist. Tidsskrift, Kbh. Chra.1903, R. 4, bd. 6 s. 38.
4. ”Direktionens aarsberetning for 1913”, FNFB 1913, Kra. 1914.
5. A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
6. H. Ruge, ”Slidre prestegjeld”, Tidsskrift for Valdres historielag 1921-30, Gjøvik 1931.
7. A.O. Moe, ”Litt om det kirkelige i gammel tid”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 3. Gjøvik 1937.
8. H. Engelstad, Refil, bunad tjeld, Oslo 1952.
9. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens arbeid for 1955”, FNFB 1955, Oslo 1956.
10. R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
11. S. Christie, Den lutherske ikonografi i Norge I–II, Oslo 1973.
12. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Fagernes 1983.
13. B. Norheim, ”Døypefonten i Røn kyrkje”, Valdres 15. Febr. 1983.
14. ”Kyrjestogo i Røn klar til bruk”, Valdres, 20.9.1986.
15. N. Ellingsgard, Rosemaaling i Valdres, Fagernes 1987.
16. J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, Årbok for Valdres 1988, Fagernes 1988.
17. G. Beitrusten m.fl. (red), Lomen kyrje 75 år. Fagernes 1989.
18. J.B. Jahnsen og M. Dalen, Røn kyrkje 250 år 1748–1998, Dokka 1998.
19. M. Dalen, ”Røn kyrkje”, J.B. Jahnsen og M. Dalen, Røn kyrkje 250 år : 1748–1998. 1998.
20. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
21. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.

Oppmålinger

1. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, H. Sinding-Larsen, forslag til sakristitilbygg, plv. 2325, 1918.
2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. G. Bull, 1 blad detaljer av middelaldersk døpefont 1859.
3. H. Sinding Larsen, forslag til restaurering, 1905.
4. H. Magnus, forslag til endring av våpenhus og galleri, 1955.
5. J.H. Jensenius, oppmåling av bygningen, 1976.
6. H. Christie, oppmåling av to portalplanker og en apsisplanke fra eldre kirker, 1986. Skisse av korskilleplanke fra middelalderen.