Søkeresultater

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
  • Garden Hauge i Lærdal ligg på den andre sida av elva og lengre framme i dalen enn dage Mellomalderkyrkja på Hauge er i store trekk ukjend, men har mest sannsynleg vore ei stavkyrkje slik so
    31 KB (5 013 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:40
  • …le forært av Strømmen Trevarefabrik, og dens innehavere, ingeniørene G. K. Hauge og Chr. A. Segelcke, tok initiativet til reisningen av kirken og ydet betyd …e. I midtfeltet Agnus Dei omgitt av evangelistsymboler. Utført av fru Inga Hauge.
    7 KB (1 057 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:35
  • Vase; sølvplett forært av Hauge syforening. [[Kategori:Rolvsøy sokn]]
    5 KB (668 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:53
  • …å hver side og er rett i midtpartiet, har 2 utskårne figurer (Hans Nielsen Hauge og M. B. Landstad). Forøvrig er den rikt dekorert med små billedfelter (k [[Kategori:Mogreina sokn]]
    7 KB (1 044 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:26
  • …øpt av O. Olsen & Søn, Nauen; kalt St. Olav, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. [[Kategori:Glemmen sokn]]
    7 KB (1 082 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:35
  • …ter 56 motiver fra Det gamle og nye testamente, dessuten St. Olav, Luther, Hauge, riksvåpenet og årstallene 1030—1930. (Motivenes fordeling, se Sinding Louis seize-stol, angivelig utført av Hans Nielsen Hauge. Malt i hvitt og gull. På ryggen malt med fraktur: «H. N. H», på sargen
    25 KB (3 824 ord) - 5. nov. 2020 kl. 10:55
  • …plass til vel 700. Også tårna har fått ulik utforming i dei tre kyrkjene. Hauge kyrkje har, uvanleg nok, totårnsfront, Årdal kyrkje har eit smalt firkant [[Kategori:Stedje sokn]]
    39 KB (6 386 ord) - 19. feb. 2021 kl. 16:31
  • …ming fra 1957. Treskjærerarbeidet på inventaret ble utført av Knut Knutsen Hauge.<ref> Beitrusten 1989, s. 24.</ref> # K. Hauge, Lomen stavkyrkje : frå ca. 1200-åra og fram til 1970, Fagernes 1971, ny
    31 KB (4 889 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:40
  • Borgund kyrkje er ved sida av Stedje, Årdal og Hauge kyrkjer av dei prefabrikerte kyrkjene som vart teikna av Chr. Christie i an [[Kategori:Borgund sokn]]
    31 KB (4 960 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:08
  • …lte deler av stavkirkekonstruksjonen inne i skipet ble renset i 1970.<ref> Hauge 1990, s. 44 f.</ref> …ppheller. Det er mulig at kirken har hatt skifertekking alt fra 1749.<ref> Hauge 1990, s. 37 f. </ref>
    87 KB (14 014 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:44
  • …a fram til 1804. Eigedomen kom så i hendene på nære venner av Hans Nielsen Hauge som utvikla møllebruket i Strusshamn, først Ole Simensen Berg og frå 180 …v gamle kvernsteinar. Plate i bronse med relieff og innskrift: HANS NILSEN HAUGE/ BYGGET MØLLE I STRUSSHAMN/ I 1804./ HAN SATTE ÅND/ OG LEGEME I ARBEID/ R
    43 KB (6 903 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:30
  • Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy k …prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid.
    28 KB (4 357 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:28
  • …male gull-lister. Høgde 93 cm, vidde ved skulder 66 cm. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. …sol med fire samansette hjarte sentralt i krossmidten. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. Høgde 105 cm, vidde 73 cm.
    55 KB (9 063 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:56
  • …olbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slid …også vist på et maleri fra ca.1900, der kirken er sett fra syd-vest,<ref> Hauge 1967, s. 77. Maleri av C. Brun fra ca. 1900.</ref> og på et fotografi fra
    69 KB (11 099 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:18
  • Skånevik sokn er første gongen nemnt i 1340. Den første kyrkja vi kjenner til i Skånev …nskrift i store versalar dekkar kula: DEN VELAGTE DANNEMAND KNUD ANDERSSEN HAUGE / MED DÜDIGE KONE KARI NIELS DATTER HAVER FORÆRT DENNE / KRONE TIL SCHONE
    45 KB (7 349 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:12
  • …fra syd-vest, der det også er vist spir på skipets og korets østgavl.<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> …avbildningen fra 1819 har kirken en tilsvarende takrytter som i dag .<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> På 1800-tallet ble tårnet rettet opp av kirkebygger Sv
    100 KB (16 124 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:20
  • Hauge, Andreas: ''Norsk Missions-Tidende'', Trondheim 1849 og 47 (to bøker). [[Kategori:Strandebarm sokn]]
    49 KB (7 672 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:27
  • …begynt av en byggmester fra Vestlandet. Også den lokale snekkeren Aslak på Hauge spilte en viktig rolle i reisingen av kirkebygget.<ref> Johansen 1986, s.… Prekestol, ant. fra 1839, utført av Aslak på Hauge,<ref> Hermundstad 1969, s. 51.</ref> snekret med fire hele og et halvt fag.
    91 KB (14 736 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:37
  • …inglampetter samt installering av elektrisk lys bekostet 1920 av gbr. Olaf Hauge og frue. [[Kategori:Skjeberg sokn]]
    50 KB (7 744 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:24
  • …r vest sett fra vest, synes støpulen å stå lenger mot vest enn i dag.<ref> Hauge 1967, s. 43.</ref> # E.O. Hauge, Valdres i norsk malerkunst, Bergen 1967.
    101 KB (16 469 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:41

Vis (forrige 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)