Søkeresultater

Garden Hauge i Lærdal ligg på den andre sida av elva og lengre framme i dalen enn dagens Mellomalderkyrkja på Hauge er i store trekk ukjend, men har mest sannsynleg vore ei stavkyrkje slik so …

…le forært av Strømmen Trevarefabrik, og dens innehavere, ingeniørene G. K. Hauge og Chr. A. Segelcke, tok initiativet til reisningen av kirken og ydet betyd …e. I midtfeltet Agnus Dei omgitt av evangelistsymboler. Utført av fru Inga Hauge. …

Vase; sølvplett forært av Hauge syforening. [[Kategori:Rolvsøy sokn]] …

…å hver side og er rett i midtpartiet, har 2 utskårne figurer (Hans Nielsen Hauge og M. B. Landstad). Forøvrig er den rikt dekorert med små billedfelter (kor [[Kategori:Mogreina sokn]] …

…øpt av O. Olsen & Søn, Nauen; kalt St. Olav, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. [[Kategori:Glemmen sokn]] …

…ter 56 motiver fra Det gamle og nye testamente, dessuten St. Olav, Luther, Hauge, riksvåpenet og årstallene 1030—1930. (Motivenes fordeling, se Sinding og… Louis seize-stol, angivelig utført av Hans Nielsen Hauge. Malt i hvitt og gull. På ryggen malt med fraktur: «H. N. H», på sargen: «l …

…plass til vel 700. Også tårna har fått ulik utforming i dei tre kyrkjene. Hauge kyrkje har, uvanleg nok, totårnsfront, Årdal kyrkje har eit smalt firkanta [[Kategori:Stedje sokn]] …

…ming fra 1957. Treskjærerarbeidet på inventaret ble utført av Knut Knutsen Hauge.<ref> Beitrusten 1989, s. 24.</ref> # K. Hauge, Lomen stavkyrkje : frå ca. 1200-åra og fram til 1970, Fagernes 1971, nytt …

Borgund kyrkje er ved sida av Stedje, Årdal og Hauge kyrkjer av dei prefabrikerte kyrkjene som vart teikna av Chr. Christie i an [[Kategori:Borgund sokn]] …

…lte deler av stavkirkekonstruksjonen inne i skipet ble renset i 1970.<ref> Hauge 1990, s. 44 f.</ref> …ppheller. Det er mulig at kirken har hatt skifertekking alt fra 1749.<ref> Hauge 1990, s. 37 f. </ref> …

…a fram til 1804. Eigedomen kom så i hendene på nære venner av Hans Nielsen Hauge som utvikla møllebruket i Strusshamn, først Ole Simensen Berg og frå 1806… …v gamle kvernsteinar. Plate i bronse med relieff og innskrift: HANS NILSEN HAUGE/ BYGGET MØLLE I STRUSSHAMN/ I 1804./ HAN SATTE ÅND/ OG LEGEME I ARBEID/ REI …

Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy klos …prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid. …

…male gull-lister. Høgde 93 cm, vidde ved skulder 66 cm. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. …sol med fire samansette hjarte sentralt i krossmidten. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. Høgde 105 cm, vidde 73 cm. …

…olbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre …også vist på et maleri fra ca.1900, der kirken er sett fra syd-vest,<ref> Hauge 1967, s. 77. Maleri av C. Brun fra ca. 1900.</ref> og på et fotografi fra… …

Skånevik sokn er første gongen nemnt i 1340. Den første kyrkja vi kjenner til i Skånevik, …nskrift i store versalar dekkar kula: DEN VELAGTE DANNEMAND KNUD ANDERSSEN HAUGE / MED DÜDIGE KONE KARI NIELS DATTER HAVER FORÆRT DENNE / KRONE TIL SCHONEVI …

…fra syd-vest, der det også er vist spir på skipets og korets østgavl.<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> …avbildningen fra 1819 har kirken en tilsvarende takrytter som i dag .<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> På 1800-tallet ble tårnet rettet opp av kirkebygger Svei …

Hauge, Andreas: ''Norsk Missions-Tidende'', Trondheim 1849 og 47 (to bøker). [[Kategori:Strandebarm sokn]] …

…begynt av en byggmester fra Vestlandet. Også den lokale snekkeren Aslak på Hauge spilte en viktig rolle i reisingen av kirkebygget.<ref> Johansen 1986, s.… Prekestol, ant. fra 1839, utført av Aslak på Hauge,<ref> Hermundstad 1969, s. 51.</ref> snekret med fire hele og et halvt fag. …

…inglampetter samt installering av elektrisk lys bekostet 1920 av gbr. Olaf Hauge og frue. [[Kategori:Skjeberg sokn]] …

…r vest sett fra vest, synes støpulen å stå lenger mot vest enn i dag.<ref> Hauge 1967, s. 43.</ref> # E.O. Hauge, Valdres i norsk malerkunst, Bergen 1967. …