Sund kirke
Fra Norges Kirker
| Sund kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Sund kommune |
| Prosti | Vesthordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.225602,5.147879 |
| Fellesråd | Sund sokneråd |
| Kirke-id | 124500201 |
| Soknekatalognr | 02020301 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
Middelalderkirken†
Det kan være Sund kirke som er nevnt i et diplom fra 1337 (DN VIII, 107). Den er i tillegg nevnt som sognekirke i Bergens kalvskinn og i pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker. Ifølge Bergens kalvskinn s. 53 eide prestebordet i Sund 14 månedsmatsbol i gården Dommedal, men 9 månedsmatsbol var med biskopens samtykke pantsatt for å skaffe penger til bygging av kirken (kirkiu vppgærðar). Byggearbeidene må antakelig ha vært en reparasjon eller en gjenoppbygging etter en brann eller liknende.
Kirken var ifølge en besiktigelse fra 1659-68 en stavkirke med tårn. Av regnskapene fremgår at den hadde vinduer med luker og var innredet med stoler. I besiktigelsen anføres at "Kirchen befindis ellers aff Alderdomb meget Svagh i sig sielff til med ere Stabberne (stavene) som schall were Kirchens Styrche heel Kleene". Antakelig lå middelalderkirken på samme sted som kirken som avløste den, fordi det i kontrakten om denne kirkes bygging heter at "Først schall de (byggmestrene) nedtage den gamble forfaldne Kirche som der nu findes, och well for wahre alt huis tømmer och bord som derudj nu findis, och wis der af igien udj Kirchen kand brugis till gulff og bordtag".
Kirken fra 1673†
Stavkirken ble revet i 1673 og erstattet av en tømret kirke som i en besiktigelse fra 1686 omtales slik: "Sunds Hovid Kirche er en ny Tømmer Kirche Bygt Ao. 1673 med eet temmelig stort Taarn, och med pander Tegt, Inden till nylig Mahlt och Staferit, Kirchens lengde 20 Alen bredden 16 Alen, Chorit 12 Alne i Kant, Taarn-Stopplen 8 Alne i Kant som brugis till Vaabenhus". Byggmestre var Mogens Gierwig og Fuse Fielschall (Fjeldskål) fra Osterøya som anno 1672 den 12 December påtok seg å skaffe tømmer og bygge "En dugelig och forsuarlig Kirche, Chor, Thaaren och Waabenhuz ------ offuer alt med itt gott Suetag saa welsom och itt dobbelt well bebunden Sperre werch, saa och døgtige Døre for Kirchen. Disligeste af gode flade Steene giøre en døktig Steenmuhr, runden ombkring Under Svillerne". Arbeidet ble ikke ferdig før i 1674 "formedelst den silde Wandflodes (vårfloms?) schyld, som foraarsagede att Thømberit iche saa tiilig till Steden henkom". Anders Garmann (stiftskriver Hermann Garmanns bror) avla i 1675 regnskap for tømmeret han hadde skaffet til kirken i 1674. Det fremgår av regnskapet at tømmeret, som åpenbart kom fra Vossetraktene, ble bundet sammen i Evangervannet og fløtet til Leknes ytterst i Osterfjorden.
Trevirket som gikk med til kirkebyggingen var følgende:
"7 1/2 tylt (sic) Fladt Tømmer, der iblandt war 2 tylter Fladt tømmer á 22 alen, 2 tylter Stocker á 17 alen, 3 tylter 2 Stocker á 13 alen, 1 1/2 tylt bielcker til kirchen (skipet), 1 tylt bielcker til Coret, 12 Tylter bielcker som blef brugt til Spærrelag udj Kirchen och Coret, der af war 6 tylter á 15 alen, 6 tylter á 12 alen, 4 Torne Swilder 1 alen bred 10 alen lang, 4 Tylter bielker som blef brugt til bindingen udj Taarnet och till de twende bielchelag á 12 alen, 8 Stycker Træ 1 fod i Kanten, lang 12 Alen, Ofuer bindingen, 4 Thorne Staffver á 24 alen, 4 Meddels Torn stafver (mellomstaver) á 24 alen, 8 Toren Sperrer á 12 alen, 1 Toren Spiger (sic) 20 alen lang och 1 fod i Kanten, 4 Toren Kiøler, der af war 2 aff 24 alen, 2 aff 12 alen. 4 Kiøle som blef brugt paa Kirchen naar d. blifver bordlagt som ligger der paa Steden á 10 alen. 1 Kiøl paa Kirchen 23 alen, 1 kiøl paa Coret 14 alen, 4 kiøle paa Kaaben á 13 alen, 100 Tylter Kiøbmands bord." (Regnsk.).
I 1679 forskutterte sognepresten, Hr. Søffren Breder, betalingen for 6000 takpanner til kirken. I 1680 ble taket omlagt med nye rekter og lekter og det ble boret hull i pannene. Samtidig ble kirkens østre brøst (gavl) bordkledd, og nye luker anskaffet til vinduene. I 1691 måtte Olyf Byshemb (Bysheim) "forferdige och sammenbinde Sund Kirche Taarn".
Kirken hadde to vinduer på hver av langveggene i skipet, og et vindu i hver av korets langvegger. Vinduene hadde tre sidestilte fag med små blyinnfattede ruter. Vinduet nærmest prekestolen hadde midtruter med innskrift "Sal. Mag. Engelbret" og "Ambrosius Hardenbech". (Engelbrecht Jørgensen 1592-1659 og Ambrosius Hardenbeck 1621-1683, var begge sogneprester til Domkirken i Bergen. Engelbrecht var far til, og Hardenbech var gift med den kjente salmedikter Dorthe Engelbrechtsdatter).
I 1725 ble kirken solgt til Abraham Wessel i Bergen. Siste private eier var kjøpmann Prahl som solgte kirken til "almuen" i 1870. I 1877 ble en ny kirke bygget og året etter ble den gamle kirken revet.
Interiør og inventar
Varaordfører Lars R. Lerøen som var til stede ved grunnsteinsnedleggelsen for den nye kirken i 1877, og professor Absalon Taranger har fortalt om hvordan den gamle kirken så ut innvendig (Hummelsund 1970 s. 96 ff.). Prekestolen sto ved sørsiden av korbuen og prestestolen vis á vis den på nordsiden. På sørsiden av inngangsdøren i vest sto en stol kalt "funten", men døpefonten ble i 1821 flyttet opp i koret etter henstilling fra biskop Pavels. Kirkens "lem" (galleri) omtales i 1717. Fr rivingen hadde kirken to gallerier, et gammelt og et senere tilføyd, litt lavere galleri, kalt "sangerstolen" hvor elever og lærere satt.
Ifølge besiktigelsesberetningen fra 1686 var kirken da nylig malt og vel staffert innvendig. I 1870-årene var den smykket med malte bibelsitater på loftsbjelkene. På veggen over korbuen var det på den siden som vendte inn mot koret malte figurscener som fremstilte Syndefallet, Korsbæringen og Jesu oppstandelse. På begge sider av vinduet i korets sørvegg var malt engler.
Altertavle†. Altertavlen hadde ifølge beskrivelsen storfelt med maleri av Nedtakelsen fra korset flankert av doble søyler. Mellom søylene sto utskårne figurer; Moses med lovens tavler og Kristus med fane. Predella hadde maleri av Nadverden. Tavlen var kronet av "Guds øye" (ovalt felt med malt sol og trekant med Jahve skrevet med hebraiske skrifttegn) omgitt av akantusranker og krone og flankert av to evangelistfigurer på hver side. Kristusfiguren, Mosesfiguren og de fire evangelistfigurene samt det ovale bekroningsstykket var bevart frem til brannen i 1994. Figurene var fra 1600-årene. a) Kristusfigur med fane. Fanen hadde innskriften «Naaden og Sandheden er bleven ved Jesus Kristus». H. 118 cm. b) Moses med tavle i venstre hånd. Innskrift, tavle: «Loven er bleven ved Moses». H. 112 cm. Lukasfiguren var skåret senere enn de øvrige figurene. H. 75 cm. H. Matheus 78 cm. H. Markus 76 cm. H. Johannes 77 cm. (Notat, Bjørn Kaland).
På korets nordvegg hang et epitafium† i sort ramme som fremstilte sogneprest Wilhelm Hansen Guldager (1555-1636) med familie.
Ifølge regnskapenes fortegnelser eide kirken følgende inventar: Forgylt sølv kalk og disk† samt et messing dåpsfat† nevnes i 1687 og senere. En oblateske fra denne tid er fortsatt bevart (se nedenfor). Samme år fikk kirken nytt alterklæde og alterduk utf¢rt av Dorte Sl.Mr. Ambrosius (Dorthe Engelbrechtsdatter). En gammel blommet messehagel† ble erstattet av en ny fløyels messehagel† som ble forært av "Sognepresten Hr. Søren Breders Kieriste anno 1692". I 1706 fikk kirken nytt alterklede† av "røt Blommet Plydtz", ny alterduk† og ny messeserk†, begge "med Kniplinger om". Paramentene ble forvart i en beslått kiste† som var forært kirken av Sr. Michel Norman Anno 1706.
Av lysstell hadde kirken i 1687 to messingstaker† til vokslys. En messing lysekrone† med 12 armer ble skjenket kirken av sognepresten Mag. Nicolaus Stabell i 1706. En klokke† nevnes i alle fortegnelser.
Av bøker hadde kirken i 1687 en ny alterbok†, to gamle alterbøker†, et graduale†, en ny kirkerituale† og en Christian 4. bibel in octavo†. I 1706 en alterbok in qvarto†, en gammel alterbok in octavo†, en ritual in qvarto† og en ny gradual in folio† samt bibelen fra 1687.
Frem til brannen i 1994 var en jernbeslått treblokk med to hengelåser (sylinderlåser) og to kollektposer bevart.
Kollektpose† av lin og silke. Metallbroderi over lær på r¢d satinbunn. Lærfôr. Metallholk og bjelle. H. 15 cm, Diam. 11.5-13.5 cm (oval).
Kollektpose†. Ullstoff. Rødt mønstret stoff med gulgrønne bånd og dusk. Holk. H. 15 cm, Diam. 14 cm. (reg. av K. Fostervoll).
Kirken fra 1877†
Grunnstein til ny kirke i Sund ble nedlagt 6. juni 1876 og kirken sto ferdig og ble vigslet 16. november 1877. Den ble bygget etter tegninger av arkitektene Fr. von der Lippe og H.H. Jess. Den nye kirken ble plassert litt nord for den gamle kirken som ble revet året etter at den nye kirken sto ferdig. Den lå på en terrasse ca. 60 m over sjøen i tettbebyggelsen i Sund, orientert Ø.NØ. - V.SV. med koret mot øst. Kirken brant ned til grunnen 13. mars 1994.
Bygningen
Kirken var en treskipet hallkirke med vesttårn og smalere, polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier på sør- og nordsiden. Vestre del av skipet var ubetydelig bredere enn resten av skipet og utformet som et tverrskip med gavler mot nord og sør. Til 100-årsjubileet i 1977 ble tilbygg reist på hver side av tårnfoten. Tilbygget på nordsiden inneholdt garderobe/wc, mens tilbygget på sørsiden inneholdt dåpssakristi.
Kirken sto på en lav grunnmur av bruddstein. Bygningen var ifølge arkitektenes beskrivelse reist av 4" plank som var høvlet på innsiden. Plankeveggene var festet til 5" spikerslag som også bar utvendig bordkledning. Senere ble kirken innvendig kledd med plater og fikk en brystning av stående panel. Tårnet var bygget i bindingsverk. Skipets tak var opprinnelig tekket med norsk skifer, mens kortaket var tekket med skotsk skifer. Senere ble hele kirken tekket med lappskifer. Tårnet hadde opprinnelig en noe inntrukket, åttesidet hjelm omkranset av fire små tårn. Hjelmen var først tekket med skifer, deretter ble småtårnene fjernet og hjelmen tekket med kopper. Senere ble hjelmen igjen tekket med lappskifer.
Øst for tverrskipet var det treskipede langhuset delt opp i fire fag ved hjelp av tre par smekre søyler (stolper) med korresponderende strekkfisker innvendig og utvendig i sideskipsveggene. Søylene bar langsgående bjelker som støttet takkonstruksjonen. Denne besto av et åstak båret av 6 sperrebukker. Sideskipene hadde flate himlinger over synlige loftsbjelker, mens midtskipet hadde en forhøyet, saltaksformet himling som var spikret på utsiden av sperrebukkenes knestokker og oversiden av deres undersperrer så knestokker og undersperrer var synlige fra kirkerommet. Overgangen knestokker/undersperrer var forsterket av knekter som parvis dannet spissbuer med dekorative grindverksliknende åpninger i svikkelfeltene. Tilsvarende knektpar dannet arkadebuer og tverrsgående buer under sideskipenes loftsbjelker. Midtskipets himling fortsatte ubrutt mot vest til tårnets østside, mens sideskipshimlingene ble brutt av tverrskipet hvis mønehøyde var lavere enn langhustakets. Tverrskipet hadde gallerier i to etasjer. Tårnet hadde to etasjer som korresponderte med galleriene, samt en øvre klokke-etasje.
Mellom kor og langhus sto en tredelt korbue bestående av en høy, midtre, spissbuet åpning flankert av to lavere spissbuede åpninger - alle innfattet av en stor spissbue som spente over hele korbredden. Korets tak hadde synlige sperrebukker understøttet av bueformede knekter som gikk ned på veggkonsoller.
Sakristiene på hver side av koret var innredet med små rom på begge sider av en midtgang. Vestre rom i nordre sakristi hadde preg av en losje med åpning inn mot koret. Denne åpningen ble senere gjenspunset.
Gulv. Langhus og kor hadde tregulv. Korgulvet lå tre trinn h¢yere enn langhusgulvet.
Dører og vinduer. Hovedinngang gjennom tårnfoten i vest. Forøvrig inngang til langhuset midt på nordre sideskips langvegg. Inngang til koret gjennom sakristiene. Innganger til galleriene fra tårnet med innvendig trapp fra tårnfoten. Foran tårnfotens vestinngang sto opprinnelig et vindfang med tverrgavler over døråpninger mot nord og sør. I vindfangets vestgavl sto en tofløyet dør med tokoplet, spissbuet overlys. Nye dører var innsatt både i vindfanget og i sakristiene.
Sideskipene hadde ett vindu i hvert av langveggenes fire fag. I tillegg hadde tverrskipsgavlene to mindre vinduer som korresponderte med galleri-etasjene samt et firpassvindu øverst i gavlen. Koret hadde tre store vinduer i polygonapsiden, sakristiene tre små vinduer i langveggene. Tårnet hadde på sør- og nordsiden opprinnelig små vinduer i alle etasjer, men tårnfotens vinduer ble senere blokkert av tilbyggene på hver side av tårnet. Øvre mellometasje hadde et stort vindu mot vest, og klokke-etasjen firdelte lydglugger på tre sider.
De store vinduene i sideskipenes langvegger og på tårnets vestside var opprinnelig utformet som trekoplede vinduer etter mønster av korbuen. Vinduene i korapsiden var regulære tokoplede grindverksvinduer. Utvendig hadde de opprinnelig en belistning som trappet opp et rettvinklet trinn over toppen av vinduenes spissbuer. Et tilsvarende rettvinklet listverk, men uten opptrapning, innrammet de to mindre, tokoplede vinduene i tverrskipsgavlene, mens vinduene på tårnets nord- og sørside hadde enkle spissgavlede overdekninger. På kirkens nordfasade og på korapsiden var vinduenes originale belistning beholdt, men vinduene på sørfasaden hadde fått enkle spissgavlede overdekninger som tangerte glassåpningenes spissbuer. Tårnvinduene hadde derimot, ved en (feilaktig) rekonstruksjon, fått belistning som trappet opp et trinn over spissbuene. Korets og langhusets vinduer hadde blyinnfattede, mønstrede ruter som ennå i 1985 var praktisk talt intakte. De var levert av firmaet Dr. Oidtmann, Linnich i Westfalen.
Dekorativt utstyr. Utformingen av vinduene var ledd i et rikt dekorativt utstyr som tok sikte på å gi bygningen et anstrøk av gotisk steinarkitektur. Utvendige strekkfisker og hjørner var opprinnelig utformet som slanke gotiske pilastre kronet av fialer. Mellom pilastrene var trukket et bånd eller en drypplist som knekket vinkelrett opp under vinduene. Under drypplisten hadde veggen liggende panél, over drypplisten stående panél. Bygningens profilerte gesimslister ble båret av blindbuefriser. Det dekorative utstyret var stort sett bevart på nordsiden av kirken og på korapsiden, mens det var forsøkt rekonstruert på tårnfasadene. Alt dekorativt utstyr, pilastrene medregnet, var derimot fjernet på sørfasaden.
Interiør
Døpefont i koret, prekestol på sørsiden av korbuen. Toetasjes galleri i vest. Kirken fikk koksovner i 1899. Senere fikk den elektrisk oppvarming.
Farger. Bendixen (1904) anfører at "Det indre er helt malet lysgult, veggene med brun bord, galleriene med brun frise". Kirken ble malt på ny innvendig i 1926 og deretter i begynnelsen av 1950-årene av Mons Johan Hufthamar på grunnlag av de gamle fargene (Notat fra P.J. Lavik 1971).
Glassmaleri†. Korapsidens sidevinduer hadde teppemønstret dekor i grissaile-teknikk, mens midtvinduet hadde glassmaleri som fremstilte Kristus som den gode hyrde. Vinduene var levert av firma Dr. Oidtmann, Linnich i Westfalen. Kristus var fremstilt stående med stav og lam over skulderen i et bredt, spissbuet felt som brøt med vinduets tokoplede skjema. Lys, blå kjortel og rød kappe på blomstret bakgrunn. Over hovedfeltet et tårn på blå bakgrunn i hvert av underbuenes buefelt og en mangefarget rosett i sirkelfeltet over underbuene.
Inventar
Alter†. Kassealter av tre.
Alterring†. U-formet med håndlist båret av spisse arkadebuer støttet av balusterformede søyler. Knefall trukket med skinn.
Døpefont†. Marmor. Kalkformet med rund kum og åttekantet skaft.
Prekestol†. Åttekantet. Flat bunn. Stolen ble båret av fire knekter som grenet seg ut fra en midtpilar. Hvert av stolens storfelt var dekorert med to arkadebuer båret av slanke halvsøyler.
Benker†. Kirken hadde benker med skrånende vanger. Lukkede rygger med firpassformede åpninger. En av benkene er bevart i menighetshuset.
Gallerier†. Kirkens to gallerier hadde opprinnelig åpne brystninger som løp ubrutte tvers over hele langhuset. Sekundært fikk de lukkede brystninger, antakelig samtidig med at kirken ble platekledd innvendig. Da kirken fikk nytt orgel i 1971, ble dette plassert på nedre galleri. Orgelet var så stort at midtre del av øvre galleri måtte fjernes.
Orgel†. Kirken fikk sitt første orgel i 1926. Det hadde 8 stemmer fordelt på to manualer og pedal og var levert av Heggen & Ivers. Overføringen var pneumatisk. Orgelet sto på øvre galleri.
I 1971-72 fikk kirken nytt orgel†, levert av Vestre orgelfabrikk. Dette orgelet hadde 13 stemmer fordelt på to manualer og pedal, og mekanisk overføring. Utformingen var moderne med høy, tredelt front. Skulptur. Alterkrusifiks† av bronse. Høyt kors med åttekantet tverrsnitt. Hengende Kristusskikkelse med parallelle ben. Korset endte i utkragende fotplate med hengverk av kløverbladsbuer over selve foten som var høy og åttekantet.
Maleri. Samling av malte portretter† av kirkens prester i det 20. århundre.
Rituelle kar. Kirkens rituelle kar ble reddet ved brannen i 1994. Alterkalk. Sølv. 1877. Høy, klokkeformet kupa, kort, sylindrisk skaft med nodus og vid, traktformet fot med standkant. Kupa dekorert med kors og gotiserende blomsterstengler i kryssende buer, foten med løpende hund bord. Innskrift på kupa "Anskaffet af Sunds Menighed 1877". 4 stpl. Bergensstpl. TO (Theodor Olsen) 13 ½ L og 77. H. 26.1 cm Diam. kupa 11.8 cm. Diam. fot 13 cm. Disk. Sølv. Tallerkenformet. Samme stpl. som alterkalk. Diam. 14 cm. Oblateske. Sølv. 2. halvdel av 1600-årene. Sylinderformet med flatt lokk. Riflet munningsrand og standkant. På korpus drevet bord av sammenslyngede roser, tulipaner og akantusløv, på lokket "Håpet" i form av kvinneskikkelse med anker som sitter på en klippe. Stpl. Berent Lampe, Bergen (1666-1696) H. 4.5 cm. Diam. 8.4 cm. Liten skje av sølv. 56 særkalker. Sølv. Nye. Vinkanne. Sølv. Amfora-formet, men med bare en hank. Kraftig nebb. Tegning av Sund kirke gravert på korpus. På foten innskrift “1877. Sund kirke. 1977”. Stpl. 830 S. H. 24 cm. Dåpsfat. Sølv, innvendig forgylt. Rundet bunn, vid, flat rand. Ustpl. Diam. 42 cm. Vannkanne. Sølv? Stor kanne med tilnærmet kuleformet korpus og høy, vidt utsvinget hals med nebb og svungen hank. Lav standkant. På korpus innskrift “Sund kyrkje. Frå sundagsskuleklubben. November 1963” og “Lat småborni koma til meg”. Forøvrig gravert kors omslynget av blomsterranke. Ustpl. H. 28 cm.
Paramenter†. Bare svidde fragmenter av kirkens paramenter overlevde brannen.
Lysstell. To alterstaker† av bronse. Høye staker med nygotisk hengverk rundt kravene. Sekskantet, høy fot. De to alterstakene ble senere erstattet av en syvarmet stake av vanlig type og to trearmede lysestaker† på alteret. Syvarmet stake. Nysølv? Innskrift på foten: “Til Sund kyrkje 1965. Frå ein glad gjevar”. H. 42.5 cm.
Kirken hadde opprinnelig to store parafinlamper† av messing i skipet. Stor, krukkeformet beholder med krukkeformet, hvitt glass rundt lysveken. Til beholderen var seks lysarmer for stearinlys og armer for oppheng festet. Lysarmene var dobbeltsvungne med utskytende rankeaktige opprullinger og endte i piper og kraver med glassdobber. Kronen var hengt opp i tre kjeder som delte seg gaffelformet mot seks opphengsarmer. Kjedene var øverst festet til et krukkeformet ledd med et varmeskjold under. Det øvre leddet hang i vanlig oppheng fra taket.
I koret var det opprinnelig små parafinlamper† på lysarmer festet til veggen. Parafinlampene ble fjernet i forbindelse med en oppussing som fant sted i 1926.
Klokker. Kirken hadde en stor stålklokke mrk. Bochumer Verein Gussstahl Fabrik 1877. Klokken fallt ned under brannen og er ubrukbar.
Blomstervaser. a) To vaser. Sølv. Urneformet. Innskrift på foten: “Sund kyrkje 1966. Frå Søndagsskuleklubben”. Stpl. 830 S. LD nr. 60. H. 18.8 cm. b) To vaser. Sølv. Slankt kjegleformet korpus med vid, rund fot. Innskrift: “Sunds kirke 30/5 1971 fra foreningen Enig” Stpl. DA 830 S. H. 23.1 cm.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård sør for kirken omgitt av lav mur. Nærmest kirkens kor ligger to eldre gravsteiner og en støpejerns plate.
a) Den eldste gravsteinen er en stor. rektangulær helle av «kvernstein» med granater som har dekket hele graven. Uleselig innskrift, bortsett fra navnet KOSLAND (Kausland) og siste linje: “død 1678”.
b) Rektangulær marmorhelle. Barbara Kahrs, Andreas Christie. Forøvrig utvisket tekst.
c) Rektangulær støpejerns plate med karm under. Bred, faset fremspringende kant. Prydet med relieffer av sommerfugl, kors, krans og anker samt urne. Innskrift: Fru Wilhelmine Nathalia Siqveland * 1860 + 1882. P.S. 25.10.
Forøvrig tre mindre, stående jernplater med svungen overside og gjennombrutt relieff av to engler som bærer kors og kalk mellom seg.
Ny kirkegård ble anlagt på andre siden av veien ved kirken i 1989.
I utmarken ca. 400 m sørvest for den gamle kirkegården ligger en kolerakirkegård omgitt av en lav steinmur. Anlagt 1849.
En gravplass i Telavåg var i bruk til 1918, En ny gravplass på Selstø innenfor Telavåg ble anlagt ca. 1918. Se under Kausland kirke.
Sund nye kirke
Sund nye kirke ble innviet 18. mai 1997. Kirken er tegnet av arkitekt Peder A. Ristesund. Den ligger på omtrent samme sted som den brente kirken, men forskjøvet noe mot øst så den ligger i hellende terreng med en underetasje under sørøstre del av bygningen. Kirken er orientert øst - vest med et høyt, sekskantet tårn over koret mot øst. Skipet, som danner tre sider av en sekskant, slutter seg til koret på vestsiden. Til skipet slutter seg så en lavere omgang som inneholder en menighetssal mot nordvest, en inngangshall (forhall) i midten, og dåpssakristi, toaletter og kjøkken mot sørvest. Mot vest er bygget ut en fløy som inneholder sakristi, kontor og et bårerom. Skipet har 275-300 sitteplasser, menighetssalen 75, og i forhallen kan 60 -70 mennesker plasseres.
Kirkens underetasje skal innredes med møterom og kontorer.
Utvendig bygger omgangens, skipets og korets tak seg opp på stavkirkevis i tre trinn mot øvre del av tårnet som har form av en åpen klokke-etasje kronet av en sekskantet hjelm med to spir. Takflatene er skilt av lave vegger med vindusrekker.
Bygningen
Bygningen er oppført av betong som er pusset utvendig og innvendig. Takene er tekket med diagonalt lagte ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som er av kopper. Kirkerommets tak bæres av to laminerte dragere i gratene. Dragerne går ned på to laminerte hjørnestolper (dragere). Takdragerne bærer laminerte «åser» som igjen bærer smekre sperrer og åser som danner et rutemønster mot takflatene.
Dører og vinduer
Kirkens hovedinngang er i nordvest. En tofløyet glassdør under en langt fremskytende ark som hviler på vangemurer av gråstein, fører inn i kirkens forhall. Døren mellom forhallen og kirkerommet er også en tofløyet glassdør satt inn i en fondvegg av fargede glassruter. Om nødvendig, kan hele fondveggen åpnes mot kirkerommet. I tillegg har kirkerommet dører i nordøstre og sørvestre hjørne. En foldevegg skiller kirkerommet fra menighetssalen.
Skipet har en rad tettstilte vindusåpninger øverst i veggene mot omgangen over omgangstakene. Koret har tilsvarende høytsittende vindusåpninger over skipets tak. I tillegg får kirkerommet lys fra et stort, langstrakt sekskantet vindu i korets fondvegg og fra smale, avskjermede lysspalter i kor og i skip.
Gulv
Hele hovedetasjen har støpt gulv i samme nivå. Over betonggulvet har skip, kor og menighetssal et lutet furugulv med en midtgang markert av skiferheller. Forhallen og vestre del av omgangen har skifergulv.
Interiør og inventar
Kor med alter som står på et hellelagt, åttekantet podium to trinn over kirkens gulv. Døpefonten er plassert i skipet, like utenfor alterringen som markerer skillet mellom kor og skip. Prekestol på gulvet utenfor alterringen. Skipet har benkerader som står vinkelrett på hverandre på hver side av midtgangen. Belysning i form av enkle lyspendler (pærer i snorer).
Farger
Lyst, trehvitt gulv, hvitpussede murer, hvitt tak med lyst treverk. Lutede benker med lyseblå rygg- og seteputer. Veggen rundt inngangsdøren er oppdelt i ruter med blått og gult glass.
Glassmalerier
Korets sekskantede vindu har glassmaleri av stående Kristus med glorie. Loddrett hengende armer med fremvendte håndflater. Spissoval mandorla på blå bunn. Kristus og mandorla er tegnet ved hjelp av små glassbeter i blått, hvitt, gult, rødt og grønt som gir maleriet et nesten mosaikkliknende preg. Usignert, men laget av Thomas Hestvoll. Samme kunstner har også dekorert noen av rutene rundt inngangsdøren med motiver fra bibelhistorien. Sort konturer malt og brent inn på glassrutene.
Alter
Alter av lys grå Iddefjordgranitt. To kantstilte blokker danner alterbordets ben. Selve alterplaten har polert overside og profilert sarg. Formet av Kristian Blystad.
Alterring
Alterring som danner tre sider av en sekskant og markerer skillet mellom kor og skip. Håndlist som bæres av stolper. Knelepute trukket med grått skinn.
Døpefont
Døpefont i form av grovhugget kubisk blokk av Iddefjordgranitt. Polert overside med forsenkning for dåpsfat. Inntrukket, profilert fot. Formet av Kristian Blystad.
Prekestol
Tre sider av en sekskant. Ramverkskonstruksjon med bred, stående frontbjelke og to sidestolper av trehvit furu. Mellom frontbjelken og sidestolpene fyllinger av sort stein. Håndlist og skråstilt lesebrett.
Benker
Lutede benker uten benkevanger. Seteputer og lukkede rygger med ryggputer.
Rituelle kar
De rituelle kar ble reddet ved brannen i 1994 og brukes i den nye kirken. Se ovenfor.
Paramenter
Kirkens paramenter er laget av Lise Simonnæs og Ellen Svendsen. Alterklede, prekestolklede og messehagel har dyprød bunnfarge med trykt mønster i form av sirkler med liturgiske symboler. Messehagelen er casulaformet med hvitt silkefôr.
Lysstell
To alterstaker i form av grovt tilhugne, kubiske steinblokker. Lysglobe i smijern på gulvet i koret. Forøvrig enkle lyspendler.
Klokke
Rankebord øverst på korpus. Under: Kristogram flankert av alfa-omegategn. Under: «Sund kyrkje 1997». Levert av O. Olsen & Sønn, klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg.
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper. Pk. 46.
- Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet. Visitasmeldinger.
- Prostearkivet, Nordhordland prosti, besiktigelsesprotokoll nr. 1, 1828-1881,
- Visitasprotokoll 1864 -1880, 1880-1894.
- Prestearkivet, Kallsbok 1824-1937.
- Stiftamtmannen, boks 1718, boks 1728, -stiftskriverregnskap, boks 1729, - boks 1719, legg 3 Nordhordlehn 1721 - kirkestolebok l.nr. 116, 1690-1723.
- Riksantikvarens arkiv, Notat, Bjørn Kaland 1960,
- Notat Per Jahn Lavik 1971,
- Registreringsrapport Kari Fostervoll 1976.
Trykte kilder
- Diplomatarium Norvegicum, b. VIII
- Bergens kalvskind, utg. Av P.A. Munch, Chra. 1843.
- Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger førte under Tiende-Opkrævingen i Norden 1282-1334, utg. Ved P.A. Munch, Chra. 1864.
- F. Von der Lippe und H. Jess, Die Neue lutherische Kirche zu Sund in Norwegen, Berlin 1883.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
- Johs. Evensen Hummelsund, Bygdebok for Sund, Bergen 1970.
Bilder
- Eksteriør
Hovedinngang
- Interiør
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Koråpning
Alterparti
- Invetnar
Alterbilde
Døpefont
Prekestol
Orgel
