Tenol kirke

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Anneks til Eidsberg. Innviet til Peter og Paulus (DN). Den var oppført av bruddsten og tegl og lå på det såkalte Tenol-jordet på gården Slitus grunn, en halv mils vei nord for Eidsberg kirke. Bøndene på de 3 nabogårdene Slitu, Sletner og Mo la 1592 frem brev på at kirken var deres sanne odel, fundert og stiftet av deres forfedre og bygget for deres penger. (Christian C. A. Lange: De norske Klostres Historie i Middelalderen, Chra. 1856, s. 491). Kirken ble nedlagt ved reformasjonen og sto øde fra ca. 1560 (ibid. Kallsb. 1732). Biskop Glostrup omtaler den som lukket og nedfallen 1619, men det hang ennå en klokke i kirken (Glostrups visitasbok s. 73). Murene sto i begynnelsen av 1700-årene «næsten af sin fulde høyde» (Kjeldeskriftfondets ms. 1743. J.S. Krog), men i slutten av århundret skrev sogneprest Wilse at det ikke var mer av murene tilbake enn «at man kan se Størrelsen og Figuren af Kirkens Grundvold» (Beskrivelse af Edsbergs Præstegield 1791 s. 45—46). Ruinen er utgravet og restaurert 1952—56 under ledelse av mag. art. Bernt C. Lange og ark. Håkon Christie.

Ved utgravningen er rester av kirkegårdsmuren påvist, og på den lille kirkegården er det funnet flere begravelser. En orientert begravelse som delvis ligger under innsiden av fundamentet for skipets nordmur gjør det sannsynlig at det har stått en eldre kirke på stedet, og et sotlag som er påvist utenfor og innenfor og delvis innover noe av fundamentet kan tyde på at kirken er reist etter at en eldre kirke er brent.

Bygningen

Kirken har hatt kort, rektangulært skip og smalere kor. Fundamentene for korets østmur viser at kirken opprinnelig har hatt tilnærmet kvadratisk kor, som er utvidet mot øst med omtrent en murtykkelse. Muringen av åpningen mellom skip og kor tyder på at korbuen er forandret samtidig. Etter forandringen har koret åpnet seg i full bredde mot skipet.

Murenes fundamenter, som er 2—3 m brede, er lagt av store, flate sten i lere. Over fundamentene er bare skipets 130 cm tykke sydmur bevart i ca. 75 cm høyde. Den består av bruddsten, som for en del er murt på høykant med ujevn, gjennomgående skiftegang skoret opp med småsten. Murkjernen har ujevnt stenmateriale i kalk. Bruddstensmuren er innvendig avrettet med et utflaskningsskift av tegl, og over avretningen er det bevart rester av 2 teglskift, som er trukket ca. 2 cm inn fra bruddstensmurens liv. Teglen er rød og har formatet 8—9 X 13—14 X 28—30 cm. Enkelte av teglstenene har fått kors eller streker innrisset i ubrent tilstand, og et par teglsten har avtrykk etter dyreføtter. Teglskiftene består av 10—14 bindere adskilt av en løper. Ved utgravningene er det funnet formtegl med fas, hulkil og staff som kan ha tilhørt murbånd, gesimser eller sokler. Murene har innvendig rester av puss, som delvis har utjevnet overgangen mellom tegl- og bruddstensmur.

Åpningene finnes det ingen spor av i murene, men på gården Slitu oppbevares 2 baser av hård, blågrå klebersten, som ant. har tilhørt vestportalen. De viser at portalen har hatt utvendig anslag og resess med 3-koblete søyler. Resessens fremspringende hjørner har hatt engasjerte søyler. Under nordsidens indre hjørnesøyle avsluttes basis rettvinklet inn mot portalåpningen, mens den er avrundet på sydsiden og under søyle-knippene. Basene er avfaset oventil og den ene har dessuten en flat staff under fasen. På gården finnes også 2 kapiteler av samme hårde kleber. De har ant. tilhørt samme portal. Kapitelene har kalkform og er oppdelt med staffer og innskjæringer. Portalene har ant. vært murt både av kleber og tegl, for det er funnet formtegl med samme tverrsnitt som portalsøylene. Vinduenes plass og antall kjennes ikke, men det er funnet formtegl tilhørende midtpost i et delt vindu med glassfals og søyle. Formtegl fra en vindusside viser at vinduet har hatt en engasjert søyle på hver side. En del av sylindrisk kapitél eller basis i tegl med attisk-jonisk profil kan ha tilhørt vinduenes søyler.

Takets konstruksjon og reisning kjennes ikke, men en del av en blyplate med nagle kan antyde at kirken har vært blytekket. Hvelvribber av tegl viser at i alle fall en del av kirken har hatt murt hvelv. Gulvnivået er markert av et sammenhengende lag lere iblandet knust tegl i fundamenthøyde. Lerlaget kan enten ha tjent som gulv eller som underlag for et annet gulvdekke.

Inventar

Av middelaldersk inventar er bevart en madonna, en lysekrone samt en nøkkel. Ifølge Wilse ble en kalvariegruppe overlatt Enebakk kirke (krusifikset er neppe identisk med det nåværende krusifiks i Enebakk).

Madonnaskulptur fra l. halvd. av 1200-årene; krone med kløverblad. Barnets høyre hånd mgl. Figuren ble reparert og oppmalt, ant. i 1700-årene. Høyre hånd med liljen ble fornyet og ryggstykket (som illuderer kubbestol med riflet skjæring) tilføyd. Farver: hvit karnasjon, øynene tegnet opp med svart, spor av gull på krone og halslinning, blåhvit kjole. H. 70 cm. (Erling Grini, Slitu.)

Ørn, ant. bokstøtte fra beg. av 1700-årene. Angivelig fra Tenol kirke, men utført etter at kirken var ute av bruk. Må skrive seg fra en annen kirke. Ryggpartiet flatt. Venstre fot defekt. H. 45, br. 27 cm. (Erling Grini, Slitu.)

Lysekrone av messing fra 1400-årene; korpus ender i et løvehode som biter over en ring, og krones av sittende løve. 5 S-formete armer med gotisk bladverk. Lyskravene har gjennombrutt kløverbladsbord. Kronen er opphengt i jernstenger, hvortil er festet et skjold med innskrift: «Denne Lysekrone er af Gud og forfædrene mig tilkommen Mogens Asbjørnsen Slittou og min hustru Anne Kristine Monsdatter Winsnes og givet ... til Oppegaard Kirke . . . 1751». H. 51 cm. Mogens Asbjørnsen Winsnes var eier av Slitu omkr. 1750, og lysekronen må være kommet fra Tenol kirke. Ifølge Wilse ble inventar fra Tenol overdratt Oppegård kirke. (Norsk Folkemuseum.)

Ifølge Wilse fantes det på Slitu en Aron† og en Moses † fra Tenol, Wilse beretter videre at altertavlen † og prekestolen † fra Tenol ble bragt til en annen kirke, angivelig Oppegård.

Nøkkel, 21,5 cm., fra kirken oppbevares på Slitu.

En klokke† nevnt 1619 av biskop Glostrup «och lod ringe en Klocke derudi henger, som di begerre att maatte komme till Eitzberrig Kircke».

Kilder

Utrykte kilder

1. Øvre Borgesyssels prostebok 1732 og B. Svendsens ms. (Statsarkivet).
2. Dessuten Kjeldeskriftfondets ms. saml. 1743 og 1762 (den siste trykt i Top. Journal).

Trykte kilder

1. DN II 193 (1332) - «Þenols till matar» - «bod till herra abota till Þenols».
2. DN I 820 (1452) «ecclesia beati Petri et Pauli apostolorum Thenol» (bud om avlad for å besøke kirken på visse dager).
3. Jens Nilssøns visitatsbok (1574—97) «2 øde capeller, Flackenborg, Thenor».
4. J. N. Wilse: Beskr. af Edsbergs Præstegield 1791 (senere tatt opp i Top. Journal, hefte II 1793).
5. Herman Thoresen: Eidsberg herred, Kra. 1913.

Oppmålinger

1. Plan ved Håkon Christie 1955.