Tomter kirke

Tomter kirke
	Tomter kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Hobøl kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.651328,11.010988
Fellesråd	Hobøl kirkelige fellesråd
Kirke-id	013800201
Soknekatalognr	03050601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Anneks til Hobøl. Innviet til jomfru Maria, St. Olav og Sta. Anna. Eierforhold som hovedkirken.

Kirken ligger på en delvis skogkledd høyde i kupert terreng ca. 12 km vest for sydenden av Øyern. Kirken står på fjell, og kirkegården er omgitt av stenmur som tjener som forstøtning for det oppfylte terreng.

Bygningen

Den nåværende tømmerkirken er forandret flere ganger, men selve tømmerkjernen går ant. tilbake til 1600-årene og er kanskje enda eldre ettersom den var falleferdig i 1620-årene. I besikt. fra 1688 heter det: «Tombter annex Kirche er een af Tømmer opbygt Kirche tillige med Choret oc waabenhuuset, oc er udenpaa over alt med bord besyed. . . . Det mit paa Kirchen staaende flad Taarn som med Teil steen, lige som Tagene ere belagde . . .» (bispeark, prot. 34). Kirken var altså allerede dengang en tømmerbygning av den vanlige form. Ved en omfattende reparasjon 1851—53 ble våpenhuset erstattet av et vesttårn. Øst for koret er tilbygget et polygonalt avsluttet sakristi. Kirken kan ikke være bygget 1625 som Dietrichson antar (Norges kirkebygninger), for 1627 ble den reparert «... Inden Vdj Med 5 større Bielcker, effter som dend var standen paa fald». Som strekkfisk i skipets vestgavl er brukt en bjelke som kan ha tilhørt en eldre kirke. Bjelken er ca. 11 X 17 cm i tverrsnitt, og de 3 sidene har forsenkete staffprofiler og rester av maling.

Vegger

Veggene i kirken er laftet opp av stort, jevnt rundtømmer. Gavlene er tømret helt til mønet. Langveggene i skipet er avstivet med ett sett strekkfisker. Kirken er skjev i plan, og veggene er sprengt noe ut. Tømmerveggene har en gang stått upanelt innvendig, for tømmeret har rester av lys rød maling (Finn Kraffts innberetn. 14/4 1950. Antikvarisk arkiv). Skipet har nå innvendig vekselpanel som oventil avsluttes mot et forsenket felt med malt ranke. Korveggenes vekselpanel avsluttes mot et brystpanel av bredere vekselpanel. Veggene hadde utvendig tjærebredd bordkledning alt i 1650-årene. Kledningen ble jevnlig reparert og tjærebredd. Det nåværende hvitmalte tømmermannspanel er delvis ujevnt faset langs kantene, og gavlenes panel har for en del karnissprofil. Nedentil er panelet rett avskåret, oventil avsluttet mot vannrett underkledd gesimskasse. Veggene var lagt opp på laftesten som 1950 ble erstattet av gråstensforblendet grunnmur.

Portaler og vinduer

Portalene og vinduene er rektangulære. Vestportalen har nyere, 2-fløyet fyllingsdør, korportalene har gamle dører. De små bindingsverksbislagene foran korportalene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel og inngang i vest. Bislagenes sadeltak ble tekket med kobber 1950. Vinduene og omramningene ble ofte reparert i 1600- og 1700-årene. De fikk ant. sin nåværende form ved reparasjonen 1851—53. Skipets vinduer, 2 mot nord og 2 mot syd, har midtpost og diagonalstilte sprosser. Korvinduene er lavere og halvparten så brede som skipets.

Våpenhus

Våpenhuset var oppført av tømmer og laftet sammen med skipets vestvegg. Den har under panelingen merker etter laftene som viser at våpenhuset var ca. 4 m bredt og oppført samtidig med kirken. Vegger og tak hadde tjærebredd bordkledning 1662 (rentek.). Takets bordkledning ble reparert og fornyet flere ganger, og veggpanelet ble jevnlig reparert. Våpenhuset ble revet da vesttårnet ble oppført.

Tårn

Vesttårnet ble ant. bygget 1854, for da nevnes «Opførelse af Bindingsverchet ved Kirkens Vaapenhuus . . . Jernplader til Taarnets Tækning ..» (kirkestol). Tårnet ble forandret 1885, (forh.prot.), og slik det nå står tilsvarer det vesttårnene i Såner og Kråkstad. Tårnet er oppført av bindingsverk. Like over skipets møne er tårnet avdekket med et flatt, kobbertekket pyramidetak som bærer en 8-kantet takrytter. Hver av de 8 veggene har høye, spissbuete lydåpninger og avsluttes av spissgavler. Den høye, kobberkledde hjelmen bærer spir med kule og kors. Tårnet hadde opprinnelig vestportal og trapper langs nord- og sydveggen opp til repos foran galleridøren. Ved reparasjon 1949—50 ble vestportalen og trappene fjernet og vestre del innredet til rom for dåpsbarn. Tårnet fikk portal i nord og trapp til 2. etasje og galleri i syd. Bindingsverket ble reparert og tømmermannspanelet utvendig fornyet og hvitmalt.

Sakristi

Sakristiet var gammelt og råttent 1715, og et nytt ble derfor bygget samme år. Det nåværende sakristiet er oppført av bindingsverk utmurt med trekubber i leire. Veggene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel med karnissprofil, innvendig vekselpanel. Sakristiet har dør til koret. Sydveggen har rektangulær labankdør med samme overdekningsprofil som kirkevinduene. Østveggen har lite, rektangulært vindu. Taket ble tekket med kobber 1950. Himlingens vekselpanel er lagt under bjelkene. Gulvet ligger ca. 10 cm høyere enn korets.

Tak

Takene over skip og kor bæres av åser som er laftet sammen med gavlene. På skipets vestgavl krager åsene ca. 40 cm ut mot vest og er skrått tilteljet på undersiden. Takene var i første del av 1600-årene tekket med tjærebredde spon. Etter besiktigelsen 1664 ble kirken delvis tekket med tegl, og 1675 heter det: «Taget paa Kirchen och Waabenhus, som er af Boer, er gandsche for Raadnet . . . Sanghusset, som tilforn med Løs Steen er lagt . . .» (bispeark, prot. 33). Skipets bordtak ble fornyet 1680, og størstedelen av taket ble tekket med tegl (rentek.). Resten av taket ble tegltekket 1685 (rentek.). Samtidig heter det: «Ladet giør tvende nye fløystenger af jern, til tvende fløye, som blef forærit, og paasat Kirchen» (S. A. rentek.?). På skipets østre gavlmøne står en stang med fløy som har innskriften «O. P. S. 1683». Korgavlen har tilsvarende stang, men fløyen mangler. Kirkens bordtak ble fornyet 1737 (stiftsdir. pk. 25) og ble ant. omlagt i 1850-årene. Det nåværende bordtak består dels av gamle, hvitmalte panelbord av samme sort som kirkens utvendige kledning. Takene over skip og kor er tekket med sortglassert tegl.

Takrytteren satt midt på skipstaket hvor det ennå er spor etter den. Litt øst for midten av skipstaket er det på loftet laftet opp en tverrvegg helt til mønet. Veggen korresponderer med skipets strekkfisk, og foruten å tjene som opplegg for åsene, har den også båret takrytterens østside. Ca. 2 m vest for tverrveggen er det en utveksling for mønsåsen som er kuttet over dette feltet, slik at det har vært adkomst til takrytteren. De andre åsene går ubrutt, og den øverste åsen på hver side har rett vest for tverrveggen slitespor etter klokkestrengene. I 1680 heter det: «Ladet gjøre En nye Klochestoell paa Kierchens Eftersom dend forrige Var forraadnit. . .» (S. A. rentek.?). Takrytteren hadde tegltekket sadeltak og tjærebredd bordkledning på veggene (rentek. 1685). I 1730-årene ble takrytteren igjen fornyet (stiftsdir. pk. 25, 1737). Den ble revet da det nye vesttårnet ble reist.

Himling

Himlingens opprinnelige utseende kjennes ikke, men det er mulig at kirken, i likhet med Hovin kirke, har hatt loftsbjelker som har båret himlingen. I 1703 heter det: «Lofftet eller Himlingen udj Kirchen war forraadnet, saa det over Alt Maatte optages, oc i stedet for de gamle Bord som icke tienlige ware med nye bordbelegges ...» (kirkestol). Nå har kirken ingen loftsbjelker, og skipet er overdekket med et stikkbuehvelv av vekselpanel. Korets himling består av et spissbuehvelv av karnissprofilert panel med vederlaget trukket ca. 90 cm inn fra veggene. Vederlaget dannes av en profilert drager som fortsetter på tverrveggene. Midt på tverrveggene er drageren brutt for en ca. 2 m bred åpning som overspennes av en spissbue. Dragerens fri ender bæres av sylindriske tresøyler på postamenter. Skipets og korets østvegger har kvaderimiterende panel i partiet over drageren. Gulvet som ble omlagt 1851 og 1876 er hevet ett trinn i koret.

Interiør og inventar

Døpefont og prekestol på korets nordside, klokkerstol på sydsiden. Korskille, sammenbygget med korbuen. I skipet vestgalleri med harmonium. Av inventaret fra middelalderkirken er krusifiks og et senmiddelaldersk dåpsfat i behold. Alter, prekestol og korskillefyllinger fra begynnelsen av 1600-årene. Interiøret som ble malt omkr. 1723 (Lars Raschs' innberetn.), 1751 (kirkestol), 1826, 1875 og 1915, siste gang i hvitt, ble farverestaurert 1950 av Finn Krafft; renessanseinventarets gamle farver avdekket, empirens lyserøde veggfarve er tatt opp, samt en grågul sjablon øverst på veggene, ant. fra 1875. Hvite søyler. Hvit arkitrav med gullstjerner. Lyseblå himling. Galleri i rosa og gråfiolett. Benker og gulv i grått. Gråblå dører i koret, grå vestdør.

Alter

Alteret flyttet frem fra veggen 1681 «saa der kunde vere Romb at gaa der imellem». Renessansearbeide, furu. På forsiden 3 fyllinger med romber, dannet av profilerte lister (sml. Hobøl). På sidene har det vært 2 fyllinger hvorav den bakre avskåret ved oppsettingen av den nåværende altertavle. Alteret malt 1626—27. Rustrøde fyllinger med årer, grå og grønne lister omkring sorte romber. Ramverk i grått, grønt og sort.

Baldakinaltertavle† muligens tilsvarende Hobøis (alterets «Himbling» omtalt i regnsk. 1681, da alteret ble flyttet frem og altertavlen støttet av 2 jernstenger til veggen). Ant. ble altertavlen 1724 erstattet av en ny altertavle † som iflg. beretning 1732 bar innskrift: «Paa Siuge Sæng i 15ten Aar jeg Herrens Kaars har draget, og Tugte Riisets Søede saar i Siæl og Krop der smages Derfor min Gud og ydet har min Tack paa denne maade at jeg hans Alter Pryede lar, til Priis For Saadan Naade. Ole Pedersen Brøeholt 1724». Altertavle, nygotikk; oljemaleri på lerret av Ove Wegger 1880, forest. Frelseren i skyen, kopi etter Tidemands bilde i Tyristrand kirke.

Alterring

Alterring ant. fra 1715 da arbeide ble utført på «Alterfoden», og 30 «pillere» ble laget av dreieren; samme type som Hobøls, 7-sidet med lukning på forsiden, malt i grått og grønt.

Døpefont

Døpefont, l. halvd. av 1800-årene; furu, formet som klassisk alter. H. 77,5 cm. Br. (fot) 56,5 cm. Grågrønn.

Prekestol

Prekestol, ant. fra beg. av 1600-årene; 5 fag, hvorav ett mot nordveggen. Hvert fag har 2 fyllinger. Rikt profilert kronlist og fotlist. Underbaldakin av 3 fyllinger, samlet mot korskillet. Staffering fra 1626—27 (regnsk.), av samme type som alterets, er i behold under de yngre dekorasjoner som ble avdekket 1950. Ant. er disse fra 1720-årene. Hovedfarver: rødt, grønt, sort. I storfeltene naive malerier av «S. Petrus, Iesus Christus, S. Andreas og S. Jacob» mot sort bakgrunn. Grønne smalfelter med brunkonturerte englehoder. Underbaldakinen rødbrun med rosa årer. Håndbrettet trukket med rødt klede † med silkefrynser 1720. Skinntrekk† 1826, senere fornyet. Oppgangen har flate, sveifete bord av 1600-talls type. Prekestolen er sammenbygget med korskillet, som danner en bred, lav brystning. På korskillets østre side gjenstår renessansefyllinger. På sydsiden 4½ fylling, på nordsiden 2½ fylling synlig, samt l ½ fylling dekket av prekestoloppgangen. Nordsidens fyllinger har portalmotiv og forsenkete svikkelrosetter. Fyllingens mål 56 X 33 cm. Mellom fyllingene går en bred list med forsenket profil. Nederst i korskillet er anbrakt 3 fyllinger, adskilt fra portalfyllingene ved bred, profilert list. Den 4. fylling dekkes av prekestoloppgangen. De nedre fyllinger dekkes noe av en ny, bred list. Farver: rødbrune fyllinger, forøvrig grått, rødt og grønt. Sydsidens fyllinger er rektangulære. Til ramverket hører rester av en rikt profilert kronlist med tungemotiv. Overmalt grå (tidligere rosa og lyseblått). Ut mot skipet har korskranken vekselpanel.

Galleri

Pulpitur† over den vestre dør reparert 1691. Samtidig ble oppført et nytt pulpitur† ved nordveggen for «Qyinde Ungdommen». Stolene på det nye pulpitur ble «effter hinanden ophøyet». Arbeidet ble utført av snekkeren Torsten Torstenssen (bispeark, pk. 58). Merker etter nordgalleriets trapp kunne sees på veggen (Finn Kraffts innberetn.).

Vestgalleriet, som ant. delvis skriver seg fra 1700-årene (brystningen har opprinnelig hatt rødbrunt marmorerte fyllinger), har ant. sitt utseende fra 1854, da oppgangen ble nyttet til våpenhuset. Galleriet er lagt opp i veggen, og henger i 2 jernstenger. Brystningen har enkelt profilert fot- og kronlist. I 1880 ble en liten balkong føyet til på midten (plass for harmoniet). På sydsiden gjenstår 4 gamle benker i trappeanordning. Den øvre benk står inn mot veggen, mens de øvrige benker har vanger med sveifet toppstykke. Ryggstø dannes av ett tverrbord. Setebredden er utvidet med ca. 8 cm. Vangenes høyde over gulvet er henholdsvis 79, 98 og 119 cm. Stolene† i skipet «omgjort» omkring 1724 (innberetn. 1732). Benkene i skipet er fra 1876, utført av Svend Brøholtplass; sveifete vanger, åpen rygg. Skriftestol† utført 1681.

Orgel

Harmonium, anskaffet 1880; «Mason Hamlin Organ Company», over tangentene 2 medaljonger av tre, den ene med Napoleon III, den andre med keiser Franz Joseph.

Skulptur

Krusifiks fra l. halvd. av 1200-årene; kronet, hodet svakt mot venstre, kraftig markerte pannerynker. Halvåpne øyne, smale barter, kort skjegg, lange hårløkker ned på skuldrene. Stort lendeklede som faller ned over venstre ben. Høyre fot lagt over den venstre. Kors med trepassformete armender, rødgult lendeklede. Spor av rødt og grønt på korset, midtfeltet sort. Kristusfiguren ca. 70 cm høy. Korset ca. 140 X 100 cm. Kristusfigur, gips, Thorvaldsens type, tidligere oppstilt i kirken.

Maleri

3 presteportretter, oljemalerier på lerret, a) replikk av bildet i Hobøl kirke av Lars Rasch, innskrift: «anno Christi 1732, Ætat 56 ... past 26, Præposit 20». 75 x 69,5 cm. b) Jens Abildgaard, «malet i hans alders 73deAar MDCCCXXXIII». Sign. M. Stoltenberg MDCCCXXXIII. Bryststk. en face, 74,5 X 62,5 cm. c) Bernt Sverdrup Maschmann, en face mot venstre. Sign C. Brun 1868. 74 x 58 cm.

Rituelle kar

Kalk og disk av sølv, forgylt hos Hans gullsmed i Oslo 1621 (regnsk.) vekt 21 lod (iflg. invl. 1675), omgjort og forbedret på bekostning av kapt. Ulrich Fridrich Sundt 1715; kupa innvendig forgylt, svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. På siden gravert dobbeltvåpen a) diagonalbånd mellom 2 tårn, b) 3 liggende sabler, innskrift «Johanne Marie v. Sesterfleth, Ulrik Fridrich Sundt 1715». 6-knoppet nodus hvorpå gravert «IESVS»†, 6-buet fot med vulst og riflet kant. Stpl. AG (Albret Groth, Chra.). H. 23,5 cm. Fotens diam. 17 cm.

Disk med oblatkrans, gravert, likearmet kors. En «Æsche»† (ant. av tre) anskaffet 1631 for 12 sk.

Oblateske; sølv, rund med drevet lokk hvorpå gravert med kursiv: «Anthon Christopher Bæhr Catherine Elisabeth Mathiesen haver givet denne Ablat æske til Tomte Kirke 1719». Stpl. MF/H i hjerte, kronet C hvori 712. (Morten Finchenhagen, Chra. 1712.) Diam. 10,9 cm, h. 6 cm. (Sml. Rælingen kirke.)

Tinnflaske† til altervin (invl. 1675) omstøpt 1708.

Dåpsfat, ant. sydtysk fra 1500-årene; messing, drevet og ciselert. I bunnen bebudelsen omgitt av majuskelrekke og 6-bladsstjerne. På kanten stjerner og blomster samt signatur R S. Diam. 44,6 cm, h. 7 cm. Reparert 1837.

Kobberbekken † til døpefonten, fortinnet innvendig (invl. 1675). «Et lidet Malm Hus† at hendte lid udj» (invl. 1675).

Paramenter

Alterklede† av grovt, rødt klede, forært av Ole Svensby (også kalt Svenneby, invl. 1675). Alterklede† av «Cartun», tidl. brukt ved Hobøl kirke (invl. 1732). Antependium † av stripet tøy (utslitt 1675). Alterduk† av grovt lerret, utslitt 1675. Alterduk† av lerret, forært av «Capitain Lieutenant Mathiassens Kiereste» (invl. 1690). Muligens identisk med den alterduk† som ble «omgiort med hvide frønser omkring forærit af Marie Sophie Rasch» omkr. 1720. Alterduk† av damask dreil anskaffet 1750. «Tørklæde» † under kalk og disk (1626—27).

Messehagel † av blå «Rasch» (arask) utslitt 1675. Messehagel † av «blaat pløs» med sølvgaloner forært av «Sal. Capit. Sunthes frue Johanne Margrete Systerflet» (invl. 1720). En gammel sort messehagel † (invl. 1816).

Messeskjorte † av klosterlerret kjøpt 1694.

Alterduk; hvit lin med venetiansk broderi.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner.

Lysstell

2 «tinliussestager† med tuende piber til Telge liuss och l stang mit udi til Voxlius, en liden messing dito† til Voxlius» (invl. 1675). Samtlige omtalt som ubrukelige 1715. «Itt pahr pucklede Messing stager» †, anskaffet av Lorentz Rasch omkr. 1732 (prostebok).

4 sortmalte trestaker, brukt ved begravelse, a-b) 8-sidet krave, ledddelt, riflet skaft. 8-sidet fot, hvorpå innskåret: «I f S W 1809». H. 36 cm, diam. 28 cm. c-d) ballusterformet skaft, 8-sidet fot. H. 38 cm, diam. 26 cm.

«l liden Messing liuse Cronne† med 11 Armer och 3 som er i støcher slagen, en foræret Ao 38 (1638) til Kirchen af Tollef Arnesen Veggen» (invl. 1675).

Alterstaker; plett (David-Andersen 1915) forært av lagtingspresident G. A. Jahren.

Nye lamper og lampetter av messing og matt glass. Lyskastere montert over galleriet og bak korveggen.

Lysekrone; gulmetall, forært av Daniel Wegger i sl. av 1800-årene.

Lyseslukker fra midten av 1800-årene; messingblikk.

Offerkar

Almisseblokk; furu med jernbeslag (defekte). Tidligere malt gråblå. H. 58 cm.

Almissetavler† anskaffet til hoved- og annekskirken 1791, ingen bevart i Tomter.

Bøker

Alterbok †, Chr. IVs bibel †, salmebok † (invl. 1675).

Klokker

2 små klokker † i tårnet, hvorav den ene overført fra hovedkirken (invl. 1675). Klokke med akantuspalmetter hvori innskrift: «Soli Deo Gloria me fecit M. C. Troschell Copenhagen». Diam. 45 cm. H. uten krone 34,5 cm. Klokke, «gegossen von G. A. Jauck in Leipzig» 1889. På baks. innskrift: «Ehre sei Gott in der Hohe».

Møbler

Lenestol;beiset furu, klumpet rokokkotype, med innskåret årstall 1829. I toppstykket stjerne i intarsia. På sargen rosett i relieff. Nytt skinntrekk.

4 nye «barokkstoler» fra Den Norske Husflidsforening, gave fra «Tempoforeningen». «l gl. beslagen Schrin† at legge Kirchens ornamenter udj» (invl. 1675).

Diverse

«l gammell Kaaber kiedel† Stoer paa 3 qter veret brugelig til at Kaage tiere udj» (invl. 1675).

Vindfløy, smijern. Gjennombrutt O. P. S. 1683, ant. den ene av de 2 fløyer som var forært kirken og ble sått opp 1685. Fløystengene utført av smeden Ole Egeberg (regnsk.). Muligens var også vindfløyen fra 1683 av ham.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården, som er meget grunn, ble utvidet 1847 (jfr. planer om utvidelse, forh.prot. 1847). En plass nord for kirken planert 1950. Ny kirkegård nord-vest for kirken. Gravkapell innviet 1921, samtidig ble kirkegården utvidet mot nord.

Kilder

Utrykte kilder

Statsarkivet. Kirkestol 1675—1724 og 1675—1855. Kirkeregnsk. (rentek. ?) 1673—85. Øvre Borgesyssels prostebok 1732. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1676, 1680-—81, 1691), pk. 59 (1715, 1720), pk. 45 og 49 (bispevisitas 1806—16, 1820). Stiftsdir. pk. 25 (kirkens tilstand 1737). Prostevisitasprot. 1850—71.
Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620—22, 1626—27, 1631, 1654—56, 1662, 1680—81, 1685, 1676, 1678, 1691, 1695, 1700, 1703, 1711, 1715. Regnsk. pk. 16 (besikt. 1664). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1831, 1835.
Diverse. Forh.prot. 1837—88. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.)

Trykte kilder

DN IV 256 (1342) «... J Mossedale i Nyæ kirkiu sokn».
R. B. 120, 549 (1400) «Tompta k. sanctissime virginis Marie beatorum Olaui et Anne matris Marie dedicacio ipso die sancte Anne».
J. N. V. (1574—97) «Tompter annex».
N. Nicolaysen: Norske fornlevninger, suppl. 1903.
Årsb. 1882, s. 184.

Oppmålinger

2 blad ved Cato Enger 1947. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder

Eksteriør
Avstandsbilde

Interiør
kirkerommet fra vest
Koråpningen
Kirkerommet fra øst

Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Orgel

Verktøy