Begnadalen kirke

Begnadalen kirke
Fylke	Oppland fylke
Kommune	Sør-Aurdal kommune
Prosti	Valdres
Bispedømme	Hamar bispedømme
Koordinater	60.647683,9.783670
Fellesråd	Sør-Aurdal kirkelige fellesråd
Kirke-id	054000501
Soknekatalognr	03090301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld

Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.

Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg. I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken". Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen. Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962. Kirken ble innviet 13.9.1964. Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.

Bygningen

Kirken er bygget som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Både skip og kor har hevet midtskip, som gir assosiasjoner til en stavkirke. Vest for skipet er det et noe lavere tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. Midtskipene i skip og kor har saltak, sideskipene har pulttak. Over vestenden av skipet er det en firkantet takrytter med pyramideformet hette. Kirkens hovedinngang er i vest. Inne i kirken danner rader av søyler som understøtter midtskipet, sideskip i form av gangsoner langs langveggene i skip og kor. Ved østenden av koret fortsetter den nedre delen av korets midtskip i et rett avsluttet nisje, som i eksteriøret markerer seg som et utbygg i en etasje med saltak. På sydsiden av koret er det bygget til en fløy med én etasje og valmet saltak. Fløyen rommer sakristi, møterom og nødvendige birom. Kirken har 240 sitteplasser.

Vegger

Veggene i skip og kor er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med kraftig tømmermannspanel. Nede avsluttes panelet over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Veggene er brunbeiset. Innvendig er skipets vegger kledd med liggende supanel som har profil langs overliggerens nedre kant. Midtskipets vegger mot nord og syd er innvendig kledd med stående slettpanel. De innvendige gavlveggene har tilsvarende supanel som veggene forøvrig. I korets midtskip stiger veggene rett opp, med samme bredde som det hevete midtskipet i skipet. Veggene i det hevete midtskipet i koret er innvendig kledd med det samme supanelet. I korets utbygg mot øst er veggene innvendig kledd med plater. Søylene som markerer gangsonene langs langveggene i skip og kor, smalner oppover og er dekorert med sort og rød maling.

Portaler, dører og korskille

I skipets vestportal er det en tofløyet fyllingsdør med glass i øvre del. I skipets syd-østre hjørne og i sydsiden av koret er det enkle fyllingsdører med tre speil som fører inn til sydfløyen. Koret åpner seg med full høyde og bredde mot skipet. Koråpningen er ikke markert.

Vinduer

Skipets søndre sideskip har en rekke vinduer med høydeformat. Vinduene er doble med blyinnfattete antikkglass i yttervinduet og 1 x 3 glass i innervinduet. På nordsiden av skipet er det tilsvarende vinduer, men her er de forbundet to og to til tre par vinduer. I det hevete midtskipet er det tre todelte vinduer med høydeformat på hver side. Vinduene har blyinnfattete antikkglass i yttervinduene og 1 x 2 glass i innervinduene. På sydsiden av det hevete midtskipet i koret er det et tilsvarende todelt vindu.

Tak

I skipet har sideskipene pulttak, mens det er saltak over det hevete midtskipet. Pulttakene over sideskipene er understøttet av enkle sperrebind som er forbundet to og to og går på tvers av bygningen. Sperrebindene er forskjøvet i sideretningen i forhold til hverandre, tilsvarende bredden på sideskipene, slik at ytre del av sperrebindene understøtter pulttaket på henholdsvis nordre og søndre sideskip. I nedre ende er sperrebindene festet til stikkbjelker som går fra ytterveggen til dragere som er understøttet av søylerekkene langs hver side av skipet. Midtskipets vegger dessuten understøttet av vannrette tenger i form av to bjelker som er boltet over sperrene. Toppunktet i sperrebindene er festet til vannrette takbjelker som spenner over midtskipet. Midtskipets tak er trolig understøttet av enkle sperrebind. Saltaket og pulttakene har samme vinkel og er tekket med bord og ruteheller.

I koret er pulttakene over gangsonene ved langveggene understøttet av sperrer. Midtskipets saltak er trolig understøttet av sperrebind med bindebjelke. Takene har samme vinkel som skipets tak. Dette gjelder også for saltaket på korets utbygg mot øst. Takene er tekket med bord og ruteheller.

Takrytter

Over skipets vestre ende er det en kvadratisk takrytter med klokkestue. Bredden tilsvarer bredden på midtskipet. Takrytteren har vegger av bindingsverk som er fundamentert på midtskipets vegger. Utvendig er underbygget kledd med tilsvarende tømmermannspanel som kirken for øvrig. Innvendig er nedre del av underbygget kledd med liggende slettpanel, mens bindingsverket står bart i øvre del. I klokkestuen er det rektangulære lydglugger med lemmer i alle fire retninger. Klokkestolen er frittstående. Den pyramideformete tårnhetten er understøttet av gratsperrer og stikksperrer. Midtmasten er understøttet av diagonalstilte bjelker som er festet til bindingsverkets toppsviller. Hetten er tekket med bord og rektangelformete skifersten. Til takrytteren er det festet en spirstang med tverrarmer og værhane.

Himling

I sideskipene i kirkens skip er de synlige stikkbjelkene forbundet med de innvendige søylerekkene. Mellom bjelkene er det en flat himling av slettpanel. Mellom sideskipene og det hevete midtskipet er det skrånende himlinger av stående slettpanel som følger de indre sperrene opp til midtskipets indre vegger. Det hevete midtskipet har synlige takbjelker og flat himling av slettpanel. Også i koret har sideskipene synlige bjelker som er forbundet med søylerekkene og flat himling med slettpanel. I korets midtskip er det synlige takbjelker og flat himling av slettpanel. Korets utbygg mot øst er overdekket med en halvtønneformet baldakin av slettpanel.

Gulv og fundament

Gulvet er av smale planker, lagt i retning øst–vest. Korgulvet er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Kirken står på en grunnmur av betong. Under kirken er det kryperom.

Tilbygg mot vest/våpenhus

Foran vestenden av skipet er det et tilbygg i to etasjer. Oppbyggingen tilsvarer skipet med et hevet midtskip og to sideskip. I første etasje av tilbygget er det et forrom i den midtre delen. Mot syd er det toalett og birom, mot nord er det oppgang til orgelgalleriet. I andre etasje er det oppgang til takrytteren og orgelgalleri med forrom. Foran tilbygget er det et våpenhus i én etasje.

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er tilbygget kledd med tilsvarende tømmermannspanel som resten av kirken. Innvendig er veggene i forrommet i den nedre delen kledd med stående skyggepanel. Hjørnene er avrundet og gir rommet en tilnærmet ellipseform. Veggene i rommene på siden er innvendig kledd med liggende supanel med profil. I andre etasje veggene kledd innvendig med liggende slettpanel. Vestdøren i første etasje er en tofløyet fyllingsdør med glass i øvre del. Forøvrig er det enkle fyllingsdører med glass i øvre del. På hver side av vestportalen er det enrams vinduer med høydeformat. Vinduene er doble med blyinnfattet antikkglass i yttervinduet og 1 x 2 glass i innerviduet. I rommene mot nord og syd er det to tilsvarende vinduer på hver side. Det samme gjelder for et vindu lengst oppe i vestgavlen. Tilbyggets saltak er understøttet av enkle sperrepar. Pulttakene over tilbyggene er understøttet av enkle sperrer. Takene er tekket med strøåser, stående bord og ruteheller. Himlingen i forrommet i første etasje er av plater, i siderommene er det slettpanel. Himlingen i forrommet i andre etasje er av plater, i siderommene er det slettpanel. Over orgelgalleriet er det dessuten et tønnehvelv av bord. Gulvene er av bord, grunnmuren er støpt.

Våpenhuset har vegger av bindingsverk. Utvendig har det tilsvarende kledning som kirken forøvrig. Innvendig er det kledd med stående skyggepanel. Vestportalen har tofløyet fyllingsdør med to speil. Utvendig er den kledd med stående bord og har smidde gangjern. Foran portalen er det en støpt trapp med heller. Gulvet er av bord, grunnmuren er støpt. Himlingen er av slettpanel. Saltaket er understøttet av sperrer og er tekket med bord og ruteheller.

Tilbygg mot syd

Tilbygget syd for koret består av sakristi og menighetssal og gang langs vestsiden. Ved sydenden av gangen er det wc. Mellom sakristiet og koret er det et forrom med oppgang til prekestolen. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tilsvarende tømmermannspanel som resten av kirken. Innvendig er veggene i gang, sakristi og menighetssal kledd med supanel med profil. Mellom sakristiet og menighetssalen er det foldevegg. Tilbygget har inngang på vestsiden med en enkel fyllingsdør som utvendig er kledd med stående bord. Foran døren er det en støpt trapp med heller. Forøvrig er det enkle fyllingsdører. Sakristiet og menighetssalen har tredelte vinduer med høydeformat på østsiden. Vinduene er doble med blyinnfattete antikkglass i yttervinduene og 1 x 2 glass i innervinduene. I gangen og toalettet er det mot vest høytsittende vinduer med liggende format. Vinduene er doble med 1 x 3 glass i yttervinduet og enkle glass i innervinduet. Tilbyggets valmete saltak er understøttet av sperrer og er tekket med bord og rektangelformet skifersten. Himlingene er av plater. Gulvene er av bord.

Interiør

Kirken er innredet etter forslag fra arkitekt Per Solemslie ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor. Lesepult på korets nordside, døpefont på sydsiden. Prekestol på sydsiden, mot skipet, med oppgang fra sakristiet. I vest galleri med orgel. Elektrisk oppvarming i benkene.

Farver

Takstolene er gråbeiset, resten av treverket av umalt panel. Gråblå himling og mørkeblå bjelker i koret. Søylene i koret har dekorert form i kapitelhøyde, malt i rustrødt og gråsvart. Alternisjen er kledd med plater som er malt av maleren Anders Ragnvald Andersen. Motivet er Jesu dåp, gjengitt i mandorla, flankert av engel til venstre og to kvinner til høyre. Skimret, lyseblått felt rundt motivet. Hvelvet over veggen er dekorert med rombemønster i rustrødt og gråsort på gulbrun bunn. I toppen en medaljong med due.

Inventar

Alter

Alter, furu, med stående, profilerte bord. Snekret av Sigvart Skjerstein, Bagn, som også utførte døpefont og prekestol. H. 100 cm, platen 190 x 90 cm. Kneleskammel trukket med kunstskinn.

Alterring

Tresidet rekkverk av smijern med håndlist av tre. Knefall trukket med kunstskinn.

Døpefont

Døpefont, firesidet, snekret med stående bord. På fremsiden alfa og omega med messingmetall. Døpefonten fra den gamle kirken er bevart i gravkapellet (se nedenfor, under kirkegård og gravminner).

Prekestol

Prekestol, halvrund, snekret med stående, profilerte bord om korpus. Prydet med små metallkors. Fotstykket rundt, glatt. Total h. 170 cm. Korpus h. ca. 120 cm.

Lesepult

Lesepult, snekret av kirkens byggmester Ole Svendsen. Kraftig firesidet, profilert stokk. Fot av korslagte trær. Kasseformet brett med forhøyet kant. H. 118 cm. Kassen 50 x 51 cm.

Benker

Benker, snekret av Ingolf Listrud, Bagn. Malt grå i ryggen med liggende fyllinger med grønt profil. Vanger med grå fyllinger, grårosa ramverk og innside.

Orgel

Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1964, merket nr. 233. Disposisjon: Manual I: Principal 8’, Rørfløyte 8’, Principal 4’, Gedachtfløyte 4’, Oktav 2’, Mixtur 3 fag 1 1/3’. Manual II: Salicional 8’, Vox Celeste 8’, Tregedakt 8’, Blochfløyte 4’, Principal 2’, Cymbel 2 fag 1’. Forsynt med Schwellwerk Man. II samt II-Ped, I-Ped II-I.

Fasade med piper i fem fag, innrammet av eik.

Rituelle kar

Kalk og disk, sølv. Stpl. J. Tostrup. Under kalken gravert: Minne fra prost Johan Hveem. H. 17,5 cm. Disken diam. 12,9 cm. Gitt av Tollevsrud misjonsforening. Særkalker, 48 stk. plett.

Oblateske, sølv. Rund. Likearmet kors på lokket. Stpl. J. Tostrup. Diam. 10,2 cm.

Vinkanne, sølv. Gravert kristogram på korpus. Gave fra den yngre syforening, Begnadalen.

H. 22,2 cm.

Dåpsfat, tinn. På kanten gravert: La de små barn komme til meg. Under bunnen tre ganger initialene RG. Diam. 40,5 cm. Kanne til dåpsvann. Stpl. STI. H. 31 cm.

Paramenter

Alterduk, filert og gitt av Marit Bråten. Bred bord, tunget kant med motivene due over kalk, kors på midten og bladgrener. Mål ca. 280 x 130 cm.

Antependium. Rød lin. Utført i Husfliden. H. ca. 90 cm, br. 69 cm. Brodert Kristogram i gråhvitt med sort kontur. Gule stråler fra krysset.

Messehagler. a) Rød lin. På ryggen kors av gullbånd med brodert IHS i krysset. På forsiden kristogram og stolpe, utført med gullbånd og broderte stråler. Rygg 104 x 64 cm. Gave fra utflyttede Begnadøler i Oslo 1964.

b) og c) To messehagler. Casulaformede, flensvevet ull med brodergarn i sjatteringer, vendbare. a) rød og gyllen og b) grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv i medaljong med innebygget kristogram. Utført i DNHs vevstue etter tegning av Annelise Alsing. H. 112 cm, br. 96 cm.

Lukket|Lysstell

To alterstaker†, gitt av O.G. Waagaard 1890. To store alterstaker, sølv. Liknende form som alterkalken. Kristogram gravert på foten. Stpl. J. Tostrup 1959. H. 27,5 cm, fot diam. 19 cm. Fire små alterstaker, sølv. Lav lyspipe og rund fot. Stpl. David-Andersen. H. 8,5 cm, fot diam. 10,8 cm. Fire lyspendler, messing, hver med 3 x 3 skjermer. Levert fra Chra. Glasmagasin

Klokker

Klokker, to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.

Møbler

Åtte stoler, benyttes ved bryllup. Renessansetype, trukket med brunt kunstskinn.

Tekstiler

Hvit duk med latinsk kors i hardangersøm (i sakristiet). Alterduk, gråhvit lin, brodert med Kristus tronende i mandorla, flankert av apostler (i gravkapellet). Gulvløper, blå, i midtgangen og frem til alteret.

Blomstervaser

Blomstervaser, sølv, tre stk. a-b) Gravert på foten: Minne om Gudbrand Kåre Grimsrud, fødd 31.3.1944 - død 27.7.1955. Stpl. David-Andersen. H. 18 cm. c) Gravert på korpus: Begnadalen 1969. På foten: Minne om Sigrid og Otto Garthus. H. 23 cm.

Diverse

Kirkebøsse, snekret av byggmesteren Ole Svendsen, formet som husgavl med beslått dobbeltdør. H. 58 cm, br. 45 cm. Offerskål, sølv. Innskrift: Gi i blinde Gi med glede, gitt av G og GG til Begnadalen kirke i anledning vår gullbryllupsdag 27-10-1961. Diam. 18 cm. Stpl. Tostrup. Diam. 18 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er omgitt av brunmalt stakittgjerde. Ved vestenden av nordsiden er det en enkel tregrind. Det er også en enkel tregrind ved innkjøringen til gravkapellet. Til å begynne med gikk gravplassen bare ut til bjørkebeplantningen rundt kirken. Omkring 1900 ble den utvidet. Det ble plantet bjørk og popler rundt kirkegården. Senere ble kirkegården utvidet mot den nye riksveienog mot vest i forbindelse med oppførelse av ny kirke. Stedet hvor alteret i den gamle kirken sto, er markert ved en stor konglomerat-sten funnet på Sør-Garthus og gitt av Harald Garthus.

Gravminner og minnestøtter

Det eldste bevarte gravminne er en støpejernsstøtte fra Eidsfoss og Kongsberg jernverk (Nygård-Nilssen 1944, kat. 845). Kors på stort, gotiserende postament med brutte hjørner. Ornamenter: krans og korslagte fakler. Innskrift over Anne Eriksdatter Vaagaard f. 20. mai 1786 på Kihl "2 gange gift velsignet med 8 børn", død 7. august 1863 pa Haugsrud. Total h. ca. 190 cm, br. 65 x 65 cm. Korset 70 x 41 cm. Øst for kirken står en bauta fra 1934 over Knut Tollefsrud og hustru Anne Maria som ga tomt til kirken i 1854. Bauta over major Gunnar Piltingsrud 1911-1944 som falt i kamp mot Tyskland. "Mange må kjøpe med livet den jord som alltid var vår". Bautaen ble avduket i 1947.

Gravkapell/bårehus

I den nord-østre delen av kirkegården er det et gravkapell med bårehus i underetasjen. Beslutning om å bygge kapellet ble tatt i 1935, etter at det året før var gitt en testamentarisk gave til dette formålet. Tegninger til kapellet ble utarbeidet av arkitekt Olav Olsen, Oslo. På grunn av krigen trakk det ut med arbeidet, og kapellet sto ferdig først i 1948. Etter at kirken hadde brent i 1957, fungerte gravkapellet som kirkebygg til den nye kirken var fullført.

Gravkapellet har skip og kor i samme bredde. Koret er avsluttet i øst med femkantet apsis.På nord- og sydsiden av koret er det utbygg med sakristi og birom. Inngangen er i vest. I underetasjen er det bårehus.

Veggene i gravkapellet er av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med stående skyggepanel. Nede er panelet avsluttet over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Bare mot vest er panelet avsluttet med et horisontalt vannbord i raftehøyde. Vestgavlen er kledd med liggende supanel. Veggene er hvitmalt. Vestportalen har en tofløyet dør som er utvendig kledd med bord som danner et rombemønster. Foran portalen er det et bislag med saltak og støpt trapp. I skipet er det et enkelt vindu med rundbuet overdekning i hver langvegg. Vinduene er tredelte med blyinnfattete antikkglass. I den øvre delen av veggene i apsis er det sirkulære vinduer med fire glass. I nedre delen av veggene er det tilsvarende vinduer som i skipets langvegger. Den midtre delen av blyinnfatningen danner et forenklet kristogram. Bygningen har saltak med valmet østende. Saltaket er trukket nedover utbyggene. Taket er understøttet av sperrer og tekket med bord og lappheller. Til østre gavl er det festet en spirstang med utsmidd kors og kule. Utvendig på østveggen er det festet et smijernskors med en stilisert sol i korsmidten.

Bårehuset i underetasjen har inngang i østveggen. Veggene danner grunnmurer for gravkapellet og er av tuktet stein med grove sementfuger. Underetasjen har tilsvarende inngangsdør som i kapellets vestportal. I utbyggene på hver side er det halvsirkelformete vinduer med to rammer. I hver av de rette sideveggene i den femkantete østenden er det et sirkulært vindu med fire glass.

Interiør. Mørkbeisede vegger i skipet og rosa i koret. Innredet med alter, døpefont, benker og galleri med harmonium.

Inventar. På alteret skåret krusifiks, utført av Olaf Rudi. Døpefonten har stått i den brente kirken; søyleformet, hvitmalt med staffering i gull. H. 83,5 cm, skål diam. 38 cm. Orgel gitt av fru Helga Granheim. Alterduk, gråhvit lin, brodert med Kristus, tronende i mandorla, flankert av apostler. Lysestaker gitt av fru Margit Dokken. To små alterstaker, sølv, stpl. David-Andersen, h. 8,5 cm.

Vognskjul†

På tomten nedenfor kirken i nordre hjørne mot skolehagen, sto tidligere et vognskjul, kalt likvognhuset. Her stod en sortmalt, overbygget vogn† med svarte gardiner med frynser. Vognen ble brukt som likvogn. Bygningen tjente også som bårehus.

Kirkestaller†

Kirkestallene ble satt opp åtte–ti meter nord for den nåværende skolebygningen nord for kirken. Stallene utgjorde en sammenhengende rekke som besto av tre staller mot nord, en hjørnestall og tre staller mot vest. Stallene ble revet i 1952 for å gi plass til den nye skolen.

Kilder

Utrykte kilder

1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Eldre fotografier. – Avisklipparkiv.
2. Kommunearkivet for Sør-Aurdal. Herredsprotokoll for Sør-Aurdal 1837-57.
3. Sokneprsten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-.
4. Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.

Trykte kilder

1. O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV 2, Kria. 1900.
2. O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedalen : noko tilfang til ei bygdesoge om Valdres, Kria. 1914.
3. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
4. A. Bugge, Chr. H Grosch, Oslo 1928.
5. A. Nygård-Nilssen, Norsk jernskulptur, Oslo 1944.
6. ”Restaureringsarbeider på Bagn kirke og nytt gjerde ved Begnadalen kirke”, Oppland Arbeiderblad, 18.7.1964.
7. ”Begnadalen nye kirke innviet”, Ringerikes Blad, sept.1964.
8. O. Fekjær, Begnadalen kirke : 1859-1934, Fagernes 1965.
9. G.F. Stensrud (red.) o.a., Kirkene i Begnadalen gjennom 125 år, Valdres 1984.
10. ”Kirkene våre, Begnadalen”, Valdres 5.9.1987.
11. ”Tapte kulturminne 4. Begnadalen kirke”, Årbok for Valdres 1993, Fagernes 1993.
12. G. Beitrusten, ”Stilig kirkefest i Begnadalen”, Valdres 13.9.1994.