…gjennom dalen går øst for kirken, som ligger på en haug inntil østsiden av Lågen like nordøst for tunet på Komnes gård. Fra kirkesalget 1723 hadde k
…m er hugget bort. På staven, som nå er 3,20 m lang og 0,55—0,44 m i tverrmål, viser et par skrått liggende innhugg spor etter innfelte lektere eller li
35 KB (5 627 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:08
…e sten uten god gjennomgående skiftegang. Innvendig har muren en knekk ca. l m vest for østre vindu. Skipets vestmur har vannrett sokkel med ca. 12 cm
…n ble ant. oppført samtidig med at kirken ble utvidet østover. Opp til ca. l m over langmurene er den murt dels av gråsten og dels av små, røde tegl
32 KB (4 975 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:39
…den. Hengslet, flatt lokk. Gravert innskrift: «Landås kirke. Fra kirkering l pinsen 1972». Stpl. 830 S.
…Gult fôr. Innsydd varemerke: «Van Poulles Ltd. Vestment Makers. London SW l».
9 KB (1 315 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:48
…kilt ut som eget annekssogn, og i 1956 som eget prestegjeld. Frem til 1982 lå Salhus sogn under Åsane, men fra dette året ble Salhus og Eidsvåg skil
…og særlig på sørsiden ser det ut til at terrengnivået har steget i tidens løp, så langmurene der er ganske lave. Korgavlen og skipets vestgavl hadde
31 KB (4 924 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:51
…får kirkerommet lys fra glass-spalter mellom korets fondvegg og taket som løper inn mot fondveggen på hver side. Kirkens hovedinngang ligger i sør;
…ert tre på fire sentralt plasserte ben i form av korte stolper i korsform. L. 360 cm, br. 90 cm.
9 KB (1 264 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:37
…en om å reise egen kirke for den såkalte Vestre Sponefjerdingen tok form i løpet av 1870-årene. Samtidig ble det fremmet en plan om å bygge kirke på
…perrer og saksesperrer avstivet med skråstøtte festet til strekkfisken ca. l ½ m under raften. Fra raft til skråstøtte går en kort, horisontal bjelk
8 KB (1 251 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:47
…en taget af en liden høy eller stoer jordhoug strax ved Kirken paa gaarden Løkens egen deele og fant man da en rund muur, og derunden i Aske og Kul, hv
…et loddrett skille fra sokkel til murkrone ca. 9 m fra østhjørnene og ca. l 2 m fra vesthjørnene. Skillet må skrive seg fra ombyggingen 1712, da kirk
39 KB (6 187 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:04
…en faller ut i Drammenselven ved tettstedet Skotselv. Hassel jernverk, som lå et par km nord for kirken, er nå nedlagt, men ved Skotselv, hvor det tid
…e buet brystning som var forsynt med 3 emblemer, det midtre med den norske løve. Neumann-koret var innredet med skinntrukne stoler, og ant. er det 3 av
20 KB (3 047 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:57
…yggelse og standsettelse maa nyde og bekomme af hver Hoved Kirke 2 Rdr. og l rdr. af hver Annex Kirke udj Aggershuus Stift...» Skadene kan ikke ha vær
57 KB (9 293 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:29
…kt spissbuet og har klebersteins innfatning med godserende profilering som løper ubrutt fra vangene til buepartiet. Åpningen har tofløyet rektangulæ
Ifølge kallsboken for Laksevåg skal inventaret være dekorert av maleren L. Lunde høsten 1931.
18 KB (2 693 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:49
…MW (Conrad Ludolf, Muntz wardein) og jomfruens tegn (21. aug. -23. sept.). L. 12,5 cm, br. 10 cm, h. 6 cm.
…r side av innskriften et hjerte. På ryggstykkets bakside: «Frogner Annex». L. 31 cm, br. 13 cm, h. 13,5 cm (NF).
15 KB (2 177 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:52
…Etter istandsettingen i 1964−65 har kirken grått linoleumsgulv med dyprød løper i midtgangen. Gråhvite murer i skipet, hvite murer i koret. Trefarget
…ed byggmester Wangberg (J. Litleskare). Den må imidlertid være tegnet av J.L. Losting. Storfelt og predella flankeres av tre slanke joniske søyler på
17 KB (2 626 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:16
…veien følger nordøstsiden av Lågen og passerer tettstedet Hvittingfoss ca. l km syd for kirken.
…hertildags til forne Annex ligget haver, heretter under Commenes Annex maa lægges . . .». Tuft kirke ble altså nedlagt 1624, og 1629 ble kirkens to k
36 KB (5 785 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:23
Flossvevet løper i alterringen, i midtgangen grått teppe med mønster i rødt og sort.
…agt som hjelpekirkegård for Lien, Skurdalen og Ustedalen. Den var på l ½ mål og hadde støpul med klokke. Den første som ble gravlagt var Olaug Geilost
9 KB (1 297 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:24
…ble reist på kirkegården som ble anlagt 1737. Lokalt heter det seg at den lå ca. 150 m syd for den nåværende kirke i en slak sydvendt helling nærme
Alter, kasseform. H. 94,5 cm, l. 204 cm, dybde 87 cm. Trukket med stoff på tre fremsider.
17 KB (2 573 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:09
Kirken ligger på gården Buskeruds grunn på en høyde ca. l km vest for Drammenselven og ca. 8 km sydvest for Heggen kirke. I middelald
Den eldste kjente kirken var en stavkirke som ble revet i løpet av 1600-årene. I 1660-årene ble det bygget nytt kor og tverrarmer av
45 KB (7 160 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:13
…ehandlet av Bernt C. Lange i årsb. 1944). Stenen har svakt buet ytterside, l. 123, h. 40. Vindusåpningen er 17 cm (Universitetets Oldsakssamling). Ved
…. (Universitetets Oldsaksamling.) Fra vestportalen er ant. også et ''alenmål'' av jern i Universitetets Oldsaksamling.
37 KB (5 730 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:33
…s ikke på maleriet av kirken. Nordveggen var uten vinduer, men koret hadde l, skipet 2 sydvinduer som jevnlig ble reparert. På maleriet har «forkirken
…huset». Våpenhuset må være revet da «forkirken» ble bygget. Våpenhusgulvet lå lavere enn skipsgulvet slik at det ble trinn mellom «forkirken» og skip
28 KB (4 320 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:45
…besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i
…et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde f
33 KB (4 975 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:23
''Portaler.'' Kirken hadde vestportal i skipet, hvor det ble satt inn ny lås 1656. Dessuten hadde koret en portal, som antagelig satt i sydveggen. Et
43 KB (6 887 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:19
