Søkeresultater

| fellesråd = Fet og Dalen kirkelige fellesråd [[Kategori:Dalen sokn]]

…DN II, 229.</ref>, mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.<ref> DN II, 509.</ref> …f> DN II, 200.</ref> I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.<ref> DN II, 344.</ref> Sognet kan ha omfattet

…inntil nordsiden av Borgeåi, der den faller ut i Lågen. Hovedveien gjennom dalen følger dalbunnen på østsiden av Lågen og går mellom kirken og elven. I …Olsen & Søn. På siden oppslått bibel og innskrift: «Um fjellet er høgt og dalen trong Guds ord heve då sitt gjenge. Støpt til Skjønne kapell aar 1953».

Kirken ligger i sydøsthellingen av en kolle som skyter ut i dalen fra nord. Kirkegården er sterkt kupert og er utvidet mot nord og vest med [[Kategori:Hol og Hovet sokn]]

…å Voss. Det vart også brote stein på garden Gullbrå som ligg lengre oppe i dalen. Stein til grunnmur vart funnen i Oksahaugen, Vikahaugen, Stegaviki og Klei # Rødland, K. (red.), ''Kyrkja i Dalen : Nesheim kyrkje 1908 – 2008'', Bergen 2008

…ielau eier av Røn kirke. Fra 1769 var kirken eiet av bønder i sognet.<ref> Dalen 1998, s. 23.</ref> I 1790 er Røn kirke omtalt som anneks til Slidre, kirke …irken ble gjeninnviet etter arbeidene 24.11.1963.<ref> Avsnittet bygger på Dalen 1998, s. 25 f.</ref>

…trangt sund ligger Noregårdene på vestsiden av fjorden. Hovedveien gjennom dalen følger fjordens østside og ved Noresund var det fergested inntil broen bl # ''DN'' V. brev 435 (1404) «Nora sokn i Nommadall». ''Povel Huitfeldts Stiftsbok'' s. 234.

…på vestsiden av Slidrefjorden, tvers over fjorden for Røn. "Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Veldrese" er første gang nevnt i 1358.<ref> DN II 344. </r …lterstakene og blomstervasen). I bunnen gravert: «Til minne om Anne og Ole Dalen 20-8-69. Fra Anna. Ola og Knut Berglid». Stpl. Haugrud Pewter. Norway. Dia

…k 2. juli. Folk frå nedre Eksingedalen laut elles søka over fjellet til Mo sokn, medan folk frå øvre Eksingedalen sokna til Evanger. Frå Eikemogardane o …ring 1880, oppsto ynskje om å få Eksingedalen lausrive frå Mo som eit eige sokn, og få fleire gudstenester i året i ei eiga kyrkje. Lausrivinga vart vedt

…en andre sida: LANGE TIDER / BERGSDALSFOLKET VONA / HØYRE KLOKKA / GJENNOM DALEN TONA. / NO SKAL ALLTID / KLOKKEKLANGEN KALLE, / HELG OG HØGTID, / HIT TIL [[Kategori:Bergsdalen sokn]]

Utne sokn høyrde tidlegare inn under Kinsarvik, men med auke i folketalet vart det n …er eldst, dette er utvida mot aust. Jord til gravplassen er henta oppe frå dalen. I aust utgjer Utneelva grensa for kyrkjegarden medan gamleskulen og Utne…

Den gamle kirkegården hvor de eldre kirkene sto, ligger på andre siden av dalen, ca. 300 m vest for den nåværende kirken. Den er omgitt av et steingjerde [[Kategori:Meland sokn]]

…de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av kirkegården, men tidligere gikk den langs kirkegårdens [[Kategori:Torpo sokn]]

Garden Hauge i Lærdal ligg på den andre sida av elva og lengre framme i dalen enn dagens kyrkjestad. Her stod dei to forgjengarane til 1800-talskyrkja,… [[Kategori:Hauge sokn]]

| fellesråd = Fet og Dalen kirkelige fellesråd En klokke fra 1691 er overført til Dalen kapell (s. d.). Fet har nå 2 klokker: a) Innskrift i 3 rader: «For at kal

…, s. 251.</ref> I den øvre delen er gårdsbebyggelsen samlet på østsiden av dalen. Senteret i området er det lille tettstedet Aurdal. Kirken står ved norde …ken, der det står en milesten med årstallet 1684. Nå er hovedveien gjennom dalen trukket noe lenger vest.

…ndås og Oluf Bysemb frå Osterøy. Tømmeret til kyrkja vart tinga frå garden Dalen på Tysnes, medan borda vart kjøpte i Skånevik og fløtte til kyrkja. Ett Utanom Kveldsro kyrkjegard ved kyrkja har Tysnes sokn tre kyrkjegardar, Gjersvik, Lunde og Tysnes. I tillegg høyrer kolerakyrkje

Kirken ligger ca. 8 km sydøst for hovedkirken. Hovedveien gjennom dalen går øst for kirken, som ligger på en haug inntil østsiden av Lågen lik # DN III 555(1400)«. . .j Kaupmanna ness sokn j Sansuerfui».

Dalen ved Bagn utgjør en markant naturformasjon. Stedsnavnet kan ha gitt opphav …r på denne kirke var disse nemlig: Svend Tråseth som mester (fra Gudbrands Dalen), Ola Johnsen husmand til samme, Dag husmand til samme, Peder Pedersøn Bru

Kirken ligger nord for Kirkeby-gårdene på østsiden av dalen ca. 12 km nordvest for hovedkirken og ca. 3 km sydøst for Hakadal jernverk # DN IV 622 (1393): «j Hakadale kirkiu sokn».

…i samband med ei testamentarisk gåve frå Gaute i Talgje. I 1340 er Uggdal sokn og Uggdal kyrkje nemnde. Uggdal kyrkje ligg no på ein terrasse på garden …2.1969. Ingeborg Aarskog, Edel Sunde, Ingrid Borgen, Helga Sunde, Margrete Dalen, Ingeborg Søreide, Ingebjørg Lilleheie, Signe Økland, Linken Nybø". Stp

Kirken ligger øverst i Lier-dalen omtrent ½ km vest for sydenden av Holsfjorden og ca. 14 km nord for Frogne [[Kategori:Sylling sokn]]

…ing. Kirkegården omgis av stenmur og har inngang i nord. Riksveien gjennom dalen går langs kirkegårdens vestside. Nord for kirkegården ligger en åpen pl # DN IX, 295 (1445), «Flodha sokn i Hadinga dall».

…på nytt, med då på den gamle kyrkjestaden på garden Flåm, lengre framme i dalen. Indrelid fortel korleis Magne Essen, som hadde fått 60 Rdr. for oppførin [[Kategori:Flåm sokn]]

…nord for hovedkirken. Stavkirken lå på sydsiden av den gamle veien gjennom dalen, ved veidelet der Telemarksveien tar av over fjellet mot vest. Nord for vei # DN IX, brev 314(1451)«...] Weglidæsokn j Naumadale».

…ørste gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen bl Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest fo

…råninga eit stykke opp frå sjøen i den vesle fjordbygda i Aurland kommune. Dalen strekkjer seg oppetter, og vegen i dalbotnen møter riksvegen der han opnar [[Kategori:Undredal sokn]]

…ar''. To pidestallar etter forma på balustrane i altarringen er leverte av Dalen Snikkarverkstad. [[Kategori:Nes sokn]]

…ers Menigheder støbt af O. Olsen paa Nauen vde (!) Tønsberg Aar 1855. Over dalen jeg ringer og kalder til gravens fred og til kirkens haller hvor naaden til # DN XI 37 (1347) «.. .j Trandabiar sokn».

Det er ikkje nøyaktig tidfest når dalen vart nyrydda og heller ikkje når kyrkja kom i funksjon att, men 200 år li [[kategori:Jostedal sokn]]

…benk med granittvanger og sete av tre. På det øvste nivået med utsyn over dalen står ein klokkestøpul av fire kantstilte limtredragarar på betongsokkel. [[Kategori:Strusshamn sokn]]

…flate på østsiden av Numedalslågen og vest for veien og jernbanen gjennom dalen. På den andre siden av elven ligger gården Svenesund, på hvis grunn kirk # DN VI 131 (1328) «i Svinæfio sokn»,

Det er ikkje nøyaktig tidfest når dalen vart nyrydda og heller ikkje når kyrkja kom i funksjon att, men 200 år li [[kategori:Jostedal sokn]]

…n tid i senmiddelalderen, men at den senere er blitt tatt i bruk igjen, da dalen på ny ble bebygget. To alterduker, hvit lin, begge utført av Martha Dalen, a) med svartsøm fra 1958, b) med utskårssøm, bred bord med blomstermoti

…Den står nede i dalbunnen på nordsiden av riksveien ca. l km lenger ute i dalen på gården Trøyms grunn. [[Kategori:Hemsedal sokn]]

…forrettet i kirken. I 1878 ble det innviet ny kirke ca. l km lenger syd i dalen, og 1881 ble den gamle kirken revet. Eierforhold som for hovedkirken. [[Kategori:Eggedal sokn]]

…gger på en slette på vestsiden av elven mellom denne og hovedveien gjennom dalen. Prestegårdstunet ligger syd for kirken på den andre siden av veien, og k [[Kategori:Efteløt sokn]]

…trangt sund ligger Noregårdene på vestsiden av fjorden. Hovedveien gjennom dalen følger fjordens østside og ved Noresund var det fergested inntil broen bl # ''DN'' V. brev 435 (1404) «Nora sokn i Nommadall». ''Povel Huitfeldts Stiftsbok'' s. 234.

…stegården, som har gitt navn til kirken og bygden. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av kirkegården, som er omgitt av store, kantsatte ste [[Kategori:Flesberg sokn]]

…de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av kirkegården, men tidligere gikk den langs kirkegårdens [[Kategori:Torpo sokn]]

…avkirke har mange trekk tilfelles med stavkirken i Høre, noe lengre nord i dalen, der materialene er felt vinteren 1178-79. Dendrokronologiske prøver som e [[Kategori:Lomen sokn]]

…lslågen. Jernbanen går langs kirkegårdens sydside. Den gamle veien gjennom dalen følger nordsiden av kirkegården, som her er omgitt med store reiste stenh [[Kategori:Rollag sokn]]

…ning i vestre utkant av tettbebyggelsen på Sundre. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av den nye kirkegården, som er omgitt av kirkegårdsm [[Kategori:Ål sokn]]

…leses: INGEBREGTSENDAHL/ EN 8 IUNII761 DEN/ N DESEMBER 1802 DÖD/ SIDEN/ EG DALEN/ EN 9 SAMME/ MANED../ VILLER/ NNA DAHL/ N DERSEN 1757/ N 5 AUGUST 181» (4. [[Kategori:Bergen domkirke sokn]]