Søkeresultater

# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796. # L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.

# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796. # L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.

# L. Daae: Norske Helgener, s. 211. # L. Daae: Bygdesagn II, s. 80.

# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796. # L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.

…irke, nevnes 1795 «Kirkehagen» og «Kirkehagebråten». (Hurums historie, bd. l, s. 164). Det er mulig at det har stått kirke på gården, men det kjennes

…914,'' utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.

# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796. # L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.

…ne, og O. Rygh antar at den «Maa være nedlagt ved Reformationen eller ikke længe etter». Andreas Holmsen refererer tradisjonen om at kirken skal «ha # Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie I, l, s. 231;II, l, s. 133.

…Hurum kirke kalles et jordstykke Kjerregårdsstykket. (Hurums historie, bd. l, s. 163—64). Navnet alene tilsier ikke at det har vært kirke på stedet,

# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892. # N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.

# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.

…ef> Jahnsen 1983, s. 93. </ref> Døvre er en av de eldste gårdene i Skrautvål-bygda, og både på Døvre og på Berge er det stabbursdører som er satt i # PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.

Kirken lå på gården Kapel-Sander på Ski-raet, «ca. 1½ km vest for Ski kirke. K # L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892, s. 510.

…delene er også blitt satt i sammenheng med den tidligere kirken i Skrautvål (s.d). # PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.

…løyer som foruten pasientrom, arbeidsrom etc. inneholdt et kirkerom. Dette lå midt i hovedbygningens 2. etasje, som krones av et firkantet, diagonalsti …s. I skjoldet speilmonogram, visstnok K R. Stpl. på bunnens underside I G. L. 10,2 cm. Br. 9 cm. H. 4,1 cm.

…ble brukt om et sted ved det gamle sundstedet i 1700-årene. I 1823 nevner L. D. Klüwer at det «... Ligeover Haugsund er en Bakke, som endnu kaldes Ca # L.D. Klüwer, ms. 1823. Hist. Mus. Bergen 48^a.

Ifølge Håkon Håkonssøns saga kap. 149 lå det en kirke nær ved gården Blakstad på vestsiden av Oslofjorden, ca. # Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. l, s. 18-19. (H. Chr. Mamen: Bygningstiden for de tre gamle kirker i Asker pr

# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.

På Hvalshaugen rett øst for tunet på nordre Hval i Ytre Ådal og ca. l,5 km nord for Hval kirke skal det angivelig ha stått kirke. I sin «Beskri …kan følges ca. 11 m mot øst. Vollen går rettlinjet noenlunde øst—vest ca. l m fra nordskrenten og danner nordgrensen for en flate med svak stigning mot

# Det antikvariske arkiv, Riksantikvaren. Tegning av J.L. Losting fra 1836. # Prestearkivene, Kirkestolebok for Alversund, l.nr. 93.