| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
22 KB (3 216 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:08
…a over sideromma har skore ornament, møna over tårnet har drakehovud forma etter modell frå stavkyrkja i Borgund.
…parti med etter måten brei midtgang mellom. I sideskipa er det gangfelt og etter langveggene står det lause benker. Galleri med orgel vest i kyrkja, sakris
23 KB (3 967 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:52
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Manger prestegjeld. Den skiftet nav
21 KB (3 290 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:42
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…t sydvindu, og både skip og kor hadde sydportal. Kirken fikk ny innredning etter totalbrann 1660. Vesttårn av bordkledd bindingsverk ble reist 1697.
25 KB (3 758 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…nes innfall i Halden 1660, og en ny kirke, Christi Herberg, ble reist året etter. Ved svenskenes beleiring 1716 satte borgerne ild på byen, og kirken strø
27 KB (4 009 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:39
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
25 KB (3 860 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:48
…med steg framafrå og frå ei side i skifrig naturstein. Rampen, som går opp etter nordveggen i skipet, er av skifrig naturstein, dekt med skiferheller i seme
…høgd går det enkel trapp på nordsida opp til klokkerommet. Klokkerommet er etter måten høgt og her står den opphavlege klokkestolen av tre som fyller myk
29 KB (4 699 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:33
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Den første kyrkja i Strusshamn vart oppført i 1741 eller kort etter på nordsida av hamna mellom Kyrkjefjellet i aust og elva frå Kleppavatnet
43 KB (6 903 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:30
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…delalderske stenkirken har tilnærmet kvadratisk skip og smalere, kort kor. Etter en totalbrann 1801 sto bare murene igjen sterkt skadet. Skipets vestportal
29 KB (4 459 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
28 KB (4 444 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:48
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…k etter brannen 1651. Tranby kirke hadde samme eierforhold som hovedkirken etter kirkesalget 1723 og frem til 1752, da den ble kjøpt tilbake av almuen.
35 KB (5 552 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:15
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Etter reformasjonen ble kirken annekskirke under Manger prestegjeld frem til 1869
37 KB (5 812 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:41
…i full drift. Det er ikkje slått fast om den kyrkja som vart teken i bruk etter audetida var ei istandsett mellomalderkyrkje eller ei ny kyrkje. Alt på 16
…nes Kløften. Koret vart også utvida i lengda i samband med dette arbeidet. Etter Kløften sine planar skulle det då også lagast tilbygg til kyrkja på nor
62 KB (10 388 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:12
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…este kyrkje vart oppført tidleg på 1600-talet og var ein tømmerbygning som etter kvart vart for liten, og ei ny kyrkje i lafteplank vart oppført rett sør
40 KB (6 406 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:01
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…s 1724, ettersom Grindheim då hadde eit opphald i kyrkjelege forretningar (etter undersøkingar av Ståle Dyrvik, upubl.). Kyrkja frå 1700-talet vart avsko
37 KB (6 172 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:36
…sknr = 7100201| bisp = Bjørgvin| prosti = Ytre Sogn| bygningsgruppe =Kirke etter kirkeloven (§ 17)| vernestatus = Ingen}}
…nord. Kyrkja vart etter Kallsboka oppføt på prestegardsgrunnen i hovudsak etter teikningar utarbeidde av arkitekt Thorsen. Byggmeister O. Vangberg hadde ar
39 KB (6 569 ord) - 12. feb. 2021 kl. 12:39
Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Fjelberg hovedkirke av superintende
I middelalderen var Eid kirke etter alt å dømme en stavkirke. Den sto antakelig like til 1668 da en ny kirke
28 KB (4 357 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:28
…bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850) }}
…kyrkje av den enkle typen, med fire hjørnestavar i skipet og fire i koret. Etter planskisse av kyrkja var veststolpane i koret sette inn i austveggen i skip
39 KB (6 314 ord) - 5. nov. 2020 kl. 10:54
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Sognekirke i middelalderen; etter reformasjonen annekskirke til Fet med samme eierforhold.
27 KB (4 370 ord) - 29. okt. 2020 kl. 11:00
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…skipets østgavl og er tjærebredt på østsiden. Han viser ikke til noen spor etter selve det smalere koret, men peker på at kirken har samme planform og bygn
35 KB (5 627 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:08
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Nes med samme eierforhold. Kirken ligger ca. 8 km
29 KB (4 448 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:31
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Stolpane er etter teikninga avstiva med kne som dannar rundbogar under tilsluttinga frå omga
54 KB (8 861 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:56
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…t ble reist i 1500-årene. Det synes i alle fall å være eldre enn 1619, for etter dette år gjør de bevarte kirkeregnskaper rede for arbeidene med kirken. I
46 KB (7 430 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
29 KB (4 587 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
24 KB (3 963 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:46
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
28 KB (4 377 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:48
…bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850) }}
Rinde kyrkje er etter synfaringa i 1721 ein gammal stavbygning i ei lengd og under eitt tak. Det
34 KB (5 801 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:03
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
35 KB (5 718 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:15
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ses til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.174
45 KB (7 203 ord) - 5. nov. 2020 kl. 14:58
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…t mot kyrkjelydssalen. Det har ikkje skjedd viktige endringar i interiøret etter at kyrkja vart bygd.
31 KB (4 807 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:53
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…rse eiere etter 1724. En part overtatt av Hobøl og Tomter sogns almue 1775 etter Hans Holmsen Egeberg i Enebak. Kommunens eiendom ant. 1845 (sml. forh.prot.
35 KB (5 291 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:37
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…. Etter stilen ved vindauge og portalopningar er kyrkja oppført 1250-1300, etter segn skal ho vera oppført av skottar. Opphavleg stod kyrkja utan tårn.
56 KB (9 099 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:11
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ses til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.174
47 KB (7 476 ord) - 5. nov. 2020 kl. 14:57
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…stad. Kirken lå like i nærheten av det gamle tunet. Middelalderkirken† var etter alt å dømme en stavkirke. Kirken kalles allerede i 1600-årene for Husnes
26 KB (4 134 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:44
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…m det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.
70 KB (11 132 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:47
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…tover fra kirken og forbi prestegården står ennå noen store popler, rester etter en gammel allé. Sydvest for kirken, ved tråkket ned til båtstøen, ligge
34 KB (5 178 ord) - 29. okt. 2020 kl. 11:01
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
49 KB (7 672 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:27
…blem med fukt i periodar om våren når elva har gått høgt. Her har ein (ca. 1950) lagt ein bygdeveg over enden av kyrkjegarden og i samband med det teke vek
…dei opphavlege nygotiske dørene med to x to høge, smale fyllingar med fas etter rammekanten. Dørvridarane er også dei opphavlege. Geriktene er enkle med
31 KB (5 013 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:40
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ste halvdel av 1800-talet, hadde busetnadsmønsteret endra seg, slik at ein etter kgl. Res. Av 8.6.1872 flytta kyrkjestaden lengre sør, til Ulveraker gard,
35 KB (5 836 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…re peikt på likskap i portalornamentikken med Stedje kyrkje, og kyrkja kan etter dette ha vore oppført sist på 1100-talet eller kring 1200. Før stavkyrkj
55 KB (8 848 ord) - 12. feb. 2021 kl. 12:37
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…Bjørnestad 1742). Eier 1745 Jacob Pleym, 1747 Halvor Ottesen Herrebrøden, etter 1768 kjøpmann Just Wolberg, Fredrikshald, 1811 major Emrich Schløsser, 18
28 KB (4 337 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:33
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
35 KB (5 850 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:25
…boltar. I 1693-95 vart det laga ein ny steinmur under koret, ein alen høg. Etter synfaringa i 1661 – 65 skulle golvet i kvinnfolkstolane reparerast.
''Tak.'' Kyrkja og koret burde begge få nytt sutak etter synfaringa i 1661 – 65. Det vart lagt nytt tak over skip og kor i 1680-81
29 KB (4 810 ord) - 19. feb. 2021 kl. 17:31
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Sognekirke i middelalderen (se nedlagte kirker). Etter reformasjonen anneks til Nes.
30 KB (4 542 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:05
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…Byggearbeidene må antakelig ha vært en reparasjon eller en gjenoppbygging etter en brann eller liknende.
29 KB (4 495 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:37
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
45 KB (7 136 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…e apsis utskilt fra koret med en skillevegg og tatt i bruk som sakristi. I 1950-årene ble skilleveggen fjernet og sakristi tilføyet på korets nordside.
68 KB (10 812 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:07
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
58 KB (9 529 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:19
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…gården, hvilket kan tyde på at kirken tjente som gårdskapell. (Coldevin.) Etter reformasjonen anneks til Ås. Siden 1824 anneks til Drøbak. Kjøpt 1723 av
29 KB (4 553 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:36
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…e gjelder for gavlene. Gavlene inn mot korsmidten er også laftet helt opp. Etter tradisjonen ble kirken bordkledd utvendig ca. 1860.<ref> Skrutvold 1963, s.
46 KB (7 385 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:08
