…r som gjev grunnlag for å svara på spørsmålet, og det er heller ikkje spor etter kyrkje på staden. Rygh skriv at "De under GN. 11 omtalte navne Kirkøen og
…pering, i jorda på Kyrkjeøya på Hernar. Ringen kom inn til Bergen Museum i 1950. (MA 309.) (Norges kirker, Bergen, bind 3, s. 13, ill.)
1 KB (184 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:52
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
7 KB (1 082 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:35
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ittgrunnmur, var upanelt inntil de fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel 1950. Skipets langvegger er innvendig avstivet med strekkfisker som korresponder
6 KB (830 ord) - 26. okt. 2020 kl. 12:43
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Fra 1950 etter forslag av Finn Krafft. Umalte bjelkevegger. Lyst grønne vindusgerikter og
10 KB (1 411 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:08
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…bygget for private midler, og vedlikeholdet har vært heftet til Auli gård etter bestemmelse av gårdbruker Amund Hansen Auli, på hvis initiativ kirken ble
6 KB (869 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:21
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…W. Nordan anmodet om å utarbeide tegninger til kapell i Ustedalen, og året etter forelå departementets tillatelse til bygging av «... en Kapelkirke paa Ga
9 KB (1 297 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:24
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
12 KB (1 793 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:52
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…i 1899 var begrenset til et klokkehus. I 1957 ble det reist et gravkapell etter tegninger av lærer Arnt Lunde. Salmon O. Fagerbakke ga en pengesum til inv
8 KB (1 183 ord) - 29. okt. 2020 kl. 13:25
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
11 KB (1 640 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:08
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…vei til sognekirken. Planen om å bygge egen kirke i Lykkja ble tatt opp i 1950-årene og en pengeinnsamling ble satt i gang. Kirketomt ble avstått fra Gu
7 KB (974 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:09
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…y kirke i Begndalen, som sto ferdig 1859. Nes kirke i Ådal ble også bygget etter de samme tegninger og innviet 1860. Hval kirke ble innviet l. okt. 1862.
11 KB (1 631 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:07
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…vesttårn. På hver side av vesttårnet ble tilbygget et lavere birom i 1976 etter forslag av arkitekt Elisabeth Fidjestøl.
12 KB (1 810 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:09
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…veien. Kirkegårdsporten fikk to smijernsgrinder og et overbygg av smijern 1950. Kirkegården omgis av stenmur, som danner forstøtning for det oppfylte ki
13 KB (2 118 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:28
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
16 KB (2 414 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:03
…lvard-navnet ble ofte benyttet, og det var først i 1962 navnet ble endret, etter Riksantikvarens og Tunsbergs bispestols anbefaling, til Løvøy kapell.
17 KB (2 909 ord) - 6. aug. 2021 kl. 08:14
Kirken er oppført etter tegninger av byggmester K. G. Christophersen, som hadde omarbeidet ark. Bja
# Raumnes 10. nov. 1950 (Neumann: Kirker og kapeller i Nes).
5 KB (729 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:42
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…Helleveien og sjøen, like ovenfor den vesle viken som kirken har fått navn etter. Den ligger østnordøst−vestsydvest, med korpartiet i øst, og har 600 s
12 KB (1 730 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
10 KB (1 466 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
13 KB (1 984 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:03
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
13 KB (1 951 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
10 KB (1 583 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:00
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…utsparte sirkler, triangler og andreaskors. Utført på Hadelands glassverk etter tegning av Ståle Kyllingstad.
11 KB (1 644 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:56
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…r side med bunn omtrent i høyde med murbenken. Resessens bunn hadde merker etter en rund søyle. Korbuen er ca. 4,60 m bred og har mot vest en noe større r
13 KB (1 964 ord) - 29. okt. 2020 kl. 13:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
13 KB (1 873 ord) - 4. nov. 2020 kl. 11:47
Mo var kirkested i middelalderen. Ruinen etter steinkirken ligger på gården Moe på vestsiden av Slidrefjorden, på en f
…ften skilt ut fra en parsell som hørte til eiendommen Hagen. På slutten av 1950-tallet ble busker og kratt i og omkring ruinen fjernet. I perioden 1972–7
12 KB (1 983 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:59
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…tter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinnherad kirke i Rosendal. Etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678, ble kirken med eiendommer og…
24 KB (3 867 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:54
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Orgel, bygget av Gustav O. Næss, Kongsberg 1889, overtatt fra Gol kirke 1950. Stemmer: Fløite 4', Gedeckt 8', Salicional 8', Principal 8'. l manual. Go
8 KB (1 173 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:05
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…mot vannrett underkledd gesimskasse. Veggene var lagt opp på laftesten som 1950 ble erstattet av gråstensforblendet grunnmur.
21 KB (3 168 ord) - 4. nov. 2020 kl. 11:51
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…av 1800—årene ble det arbeidet for å få ny kirke i stedet for stavkirken. Etter en langvarig strid om hvor i sognet den nye kirken skulle ligge, ble det be
18 KB (2 694 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:03
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Farver fra 1955 etter forslag fra Carsten Lien. Malt av Paul Grøtt, Nesbyen. Grårosa vegger i k
10 KB (1 553 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:35
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
20 KB (2 941 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:34
Gavlfeltet har innskrift i blått på lyst blått: Meisteren er her og spør etter deg. Joh. 11,28. Over innskrifta er det måla eit rundt felt med kristogram
…skaft og lyskrage med riller. Inngravert: FRÅ UTFLYTTARAR I FRETTE KRINS. 1950. Stpl. 830 S, kalk i oval, 421. H. 22 cm, d. 12,5 cm. Punktlys mot altaret,
6 KB (992 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:35
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
14 KB (2 192 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
16 KB (2 366 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:43
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…l i tårnportens østmur har spissbuet overdekning og 4 resesser utvendig. I 1950-årene ble den eldre fyllingsdør erstattet med den nåværende rektangulæ
18 KB (2 681 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:30
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ene ble ansett å være brukbare, og gjenreisingen av kirken ble gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt J. H. Berner. Natten til l. januar 1940 ble…
18 KB (2 714 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:01
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…et satt inn nye inngangsdører.<ref> ”Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963”, ms., Etnedal prestearkiv.</ref> Utvendig er døren kledd med ståe
32 KB (5 148 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:53
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…spinus og St. Crispinianus dag, 25. okt. (RB.) Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Vestby. Kjøpt 1723 av sgpr. Poul Redder. Senere e
28 KB (4 320 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:45
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
25 KB (3 982 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:51
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
18 KB (2 811 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…iere og under skiftende konjunkturer var verkets enkle kirkebygg så dårlig etter hundre års bruk at et nytt måtte reises. Den nye kirken ble tegnet av ark
17 KB (2 573 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:09
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…Eikjehaugen, gnr. 55 bnr. 4. Ein har ikkje kunna visa til overtydande spor etter tidlegare kyrkje på Bjoa.
18 KB (2 927 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Interiøret ble pusset opp til 100-årsjubileet i 1943, vesentlig etter Carsten Liens for slag. Ny oppmaling 1968 i samråd med restaureringskonsul
14 KB (2 073 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:36
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ldet». Sognekirke i middelalderen, etter reformasjonen anneks til Skedsmo. Etter 1774 anneks til Nittedal.
28 KB (4 301 ord) - 26. okt. 2020 kl. 12:44
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
25 KB (3 742 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:47
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…e gitt kongelig tillatelse til å anlegge kirkegård i Dagali 1817, og to år etter ble den tatt i bruk. Den ligger på Søndre Randbergs grunn. Samtidig med a
15 KB (2 353 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:58
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…dersk type, med malerier av Sta. Gertrud og en annen helgen på fløydørene. Etter at Mariabildet ble fjernet (ant. omkr. 1730) ble den kasserte ''altertavle'
19 KB (2 883 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:21
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…kirken etter restaureringen i hovedtrekkene i samme skikkelse som den fikk etter utvidelsen i 1891−93, bortsett fra at sakristiet kom til og at våpenhuse
31 KB (4 924 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:51
…24 funnet en myntskatt bestående av 55 sølvmynter som antas å være nedsatt etter 1023 og ikke meget senere enn 1030 (Skaare). Dersom det er tilfelle, må my
…skulle være riktig, forutsetter det at kirken var blitt gjenreist i tiden etter 1663, men det kjennes ingen andre opplysninger som tyder på det.
17 KB (2 907 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:37
…i full drift. Det er ikkje slått fast om den kyrkja som vart teken i bruk etter audetida var ei istandsett mellomalderkyrkje eller ei ny kyrkje. Alt på 16
…nes Kløften. Koret vart også utvida i lengda i samband med dette arbeidet. Etter Kløften sine planar skulle det då også lagast tilbygg til kyrkja på nor
46 KB (7 946 ord) - 29. mai 2012 kl. 21:16
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
22 KB (3 216 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:08
…a over sideromma har skore ornament, møna over tårnet har drakehovud forma etter modell frå stavkyrkja i Borgund.
…parti med etter måten brei midtgang mellom. I sideskipa er det gangfelt og etter langveggene står det lause benker. Galleri med orgel vest i kyrkja, sakris
23 KB (3 967 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:52
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Manger prestegjeld. Den skiftet nav
21 KB (3 290 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:42
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…t sydvindu, og både skip og kor hadde sydportal. Kirken fikk ny innredning etter totalbrann 1660. Vesttårn av bordkledd bindingsverk ble reist 1697.
25 KB (3 758 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…nes innfall i Halden 1660, og en ny kirke, Christi Herberg, ble reist året etter. Ved svenskenes beleiring 1716 satte borgerne ild på byen, og kirken strø
27 KB (4 009 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:39
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
25 KB (3 860 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:48
…med steg framafrå og frå ei side i skifrig naturstein. Rampen, som går opp etter nordveggen i skipet, er av skifrig naturstein, dekt med skiferheller i seme
…høgd går det enkel trapp på nordsida opp til klokkerommet. Klokkerommet er etter måten høgt og her står den opphavlege klokkestolen av tre som fyller myk
29 KB (4 699 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:33
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Den første kyrkja i Strusshamn vart oppført i 1741 eller kort etter på nordsida av hamna mellom Kyrkjefjellet i aust og elva frå Kleppavatnet
43 KB (6 903 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:30
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…delalderske stenkirken har tilnærmet kvadratisk skip og smalere, kort kor. Etter en totalbrann 1801 sto bare murene igjen sterkt skadet. Skipets vestportal
29 KB (4 459 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
28 KB (4 444 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:48
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…k etter brannen 1651. Tranby kirke hadde samme eierforhold som hovedkirken etter kirkesalget 1723 og frem til 1752, da den ble kjøpt tilbake av almuen.
35 KB (5 552 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:15
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Etter reformasjonen ble kirken annekskirke under Manger prestegjeld frem til 1869
37 KB (5 812 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:41
…i full drift. Det er ikkje slått fast om den kyrkja som vart teken i bruk etter audetida var ei istandsett mellomalderkyrkje eller ei ny kyrkje. Alt på 16
…nes Kløften. Koret vart også utvida i lengda i samband med dette arbeidet. Etter Kløften sine planar skulle det då også lagast tilbygg til kyrkja på nor
62 KB (10 388 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:12
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…este kyrkje vart oppført tidleg på 1600-talet og var ein tømmerbygning som etter kvart vart for liten, og ei ny kyrkje i lafteplank vart oppført rett sør
40 KB (6 406 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:01
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…s 1724, ettersom Grindheim då hadde eit opphald i kyrkjelege forretningar (etter undersøkingar av Ståle Dyrvik, upubl.). Kyrkja frå 1700-talet vart avsko
37 KB (6 172 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:36
…sknr = 7100201| bisp = Bjørgvin| prosti = Ytre Sogn| bygningsgruppe =Kirke etter kirkeloven (§ 17)| vernestatus = Ingen}}
…nord. Kyrkja vart etter Kallsboka oppføt på prestegardsgrunnen i hovudsak etter teikningar utarbeidde av arkitekt Thorsen. Byggmeister O. Vangberg hadde ar
39 KB (6 569 ord) - 12. feb. 2021 kl. 12:39
Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Fjelberg hovedkirke av superintende
I middelalderen var Eid kirke etter alt å dømme en stavkirke. Den sto antakelig like til 1668 da en ny kirke
28 KB (4 357 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:28
…bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850) }}
…kyrkje av den enkle typen, med fire hjørnestavar i skipet og fire i koret. Etter planskisse av kyrkja var veststolpane i koret sette inn i austveggen i skip
39 KB (6 314 ord) - 5. nov. 2020 kl. 10:54
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Sognekirke i middelalderen; etter reformasjonen annekskirke til Fet med samme eierforhold.
27 KB (4 370 ord) - 29. okt. 2020 kl. 11:00
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…skipets østgavl og er tjærebredt på østsiden. Han viser ikke til noen spor etter selve det smalere koret, men peker på at kirken har samme planform og bygn
35 KB (5 627 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:08
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Nes med samme eierforhold. Kirken ligger ca. 8 km
29 KB (4 448 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:31
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Stolpane er etter teikninga avstiva med kne som dannar rundbogar under tilsluttinga frå omga
54 KB (8 861 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:56
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…t ble reist i 1500-årene. Det synes i alle fall å være eldre enn 1619, for etter dette år gjør de bevarte kirkeregnskaper rede for arbeidene med kirken. I
46 KB (7 430 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
29 KB (4 587 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:23
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
24 KB (3 963 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:46
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
28 KB (4 377 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:48
…bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850) }}
Rinde kyrkje er etter synfaringa i 1721 ein gammal stavbygning i ei lengd og under eitt tak. Det
34 KB (5 801 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:03
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
35 KB (5 718 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:15
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ses til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.174
45 KB (7 203 ord) - 5. nov. 2020 kl. 14:58
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…t mot kyrkjelydssalen. Det har ikkje skjedd viktige endringar i interiøret etter at kyrkja vart bygd.
31 KB (4 807 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:53
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…rse eiere etter 1724. En part overtatt av Hobøl og Tomter sogns almue 1775 etter Hans Holmsen Egeberg i Enebak. Kommunens eiendom ant. 1845 (sml. forh.prot.
35 KB (5 291 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:37
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…. Etter stilen ved vindauge og portalopningar er kyrkja oppført 1250-1300, etter segn skal ho vera oppført av skottar. Opphavleg stod kyrkja utan tårn.
56 KB (9 099 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:11
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ses til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.174
47 KB (7 476 ord) - 5. nov. 2020 kl. 14:57
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…stad. Kirken lå like i nærheten av det gamle tunet. Middelalderkirken† var etter alt å dømme en stavkirke. Kirken kalles allerede i 1600-årene for Husnes
26 KB (4 134 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:44
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…m det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.
70 KB (11 132 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:47
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…tover fra kirken og forbi prestegården står ennå noen store popler, rester etter en gammel allé. Sydvest for kirken, ved tråkket ned til båtstøen, ligge
34 KB (5 178 ord) - 29. okt. 2020 kl. 11:01
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
49 KB (7 672 ord) - 3. nov. 2020 kl. 14:27
…blem med fukt i periodar om våren når elva har gått høgt. Her har ein (ca. 1950) lagt ein bygdeveg over enden av kyrkjegarden og i samband med det teke vek
…dei opphavlege nygotiske dørene med to x to høge, smale fyllingar med fas etter rammekanten. Dørvridarane er også dei opphavlege. Geriktene er enkle med
31 KB (5 013 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:40
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…ste halvdel av 1800-talet, hadde busetnadsmønsteret endra seg, slik at ein etter kgl. Res. Av 8.6.1872 flytta kyrkjestaden lengre sør, til Ulveraker gard,
35 KB (5 836 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…re peikt på likskap i portalornamentikken med Stedje kyrkje, og kyrkja kan etter dette ha vore oppført sist på 1100-talet eller kring 1200. Før stavkyrkj
55 KB (8 848 ord) - 12. feb. 2021 kl. 12:37
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…Bjørnestad 1742). Eier 1745 Jacob Pleym, 1747 Halvor Ottesen Herrebrøden, etter 1768 kjøpmann Just Wolberg, Fredrikshald, 1811 major Emrich Schløsser, 18
28 KB (4 337 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:33
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
35 KB (5 850 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:25
…boltar. I 1693-95 vart det laga ein ny steinmur under koret, ein alen høg. Etter synfaringa i 1661 – 65 skulle golvet i kvinnfolkstolane reparerast.
''Tak.'' Kyrkja og koret burde begge få nytt sutak etter synfaringa i 1661 – 65. Det vart lagt nytt tak over skip og kor i 1680-81
29 KB (4 810 ord) - 19. feb. 2021 kl. 17:31
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Sognekirke i middelalderen (se nedlagte kirker). Etter reformasjonen anneks til Nes.
30 KB (4 542 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:05
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…Byggearbeidene må antakelig ha vært en reparasjon eller en gjenoppbygging etter en brann eller liknende.
29 KB (4 495 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:37
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
45 KB (7 136 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:34
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…e apsis utskilt fra koret med en skillevegg og tatt i bruk som sakristi. I 1950-årene ble skilleveggen fjernet og sakristi tilføyet på korets nordside.
68 KB (10 812 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:07
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
58 KB (9 529 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:19
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…gården, hvilket kan tyde på at kirken tjente som gårdskapell. (Coldevin.) Etter reformasjonen anneks til Ås. Siden 1824 anneks til Drøbak. Kjøpt 1723 av
29 KB (4 553 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:36
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
…e gjelder for gavlene. Gavlene inn mot korsmidten er også laftet helt opp. Etter tradisjonen ble kirken bordkledd utvendig ca. 1860.<ref> Skrutvold 1963, s.
46 KB (7 385 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:08
