# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
1 KB (161 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:29
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
1 KB (167 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:35
# L. Daae: Norske Helgener, s. 211.
# L. Daae: Bygdesagn II, s. 80.
1 KB (193 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:12
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
1 KB (188 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:23
…irke, nevnes 1795 «Kirkehagen» og «Kirkehagebråten». (Hurums historie, bd. l, s. 164). Det er mulig at det har stått kirke på gården, men det kjennes
541 byte (77 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:41
…914,'' utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.
627 byte (78 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:35
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
2 KB (236 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:22
…ne, og O. Rygh antar at den «Maa være nedlagt ved Reformationen eller ikke længe etter». Andreas Holmsen refererer tradisjonen om at kirken skal «ha
# Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie I, l, s. 231;II, l, s. 133.
2 KB (254 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:19
…Hurum kirke kalles et jordstykke Kjerregårdsstykket. (Hurums historie, bd. l, s. 163—64). Navnet alene tilsier ikke at det har vært kirke på stedet,
651 byte (104 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:20
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
# N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
1 KB (149 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:41
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
1 KB (164 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:47
…ef> Jahnsen 1983, s. 93. </ref> Døvre er en av de eldste gårdene i Skrautvål-bygda, og både på Døvre og på Berge er det stabbursdører som er satt i
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
1 KB (169 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:55
Kirken lå på gården Kapel-Sander på Ski-raet, «ca. 1½ km vest for Ski kirke. K
# L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892, s. 510.
1 KB (175 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:40
…delene er også blitt satt i sammenheng med den tidligere kirken i Skrautvål (s.d).
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
1 KB (188 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:39
…løyer som foruten pasientrom, arbeidsrom etc. inneholdt et kirkerom. Dette lå midt i hovedbygningens 2. etasje, som krones av et firkantet, diagonalsti
…s. I skjoldet speilmonogram, visstnok K R. Stpl. på bunnens underside I G. L. 10,2 cm. Br. 9 cm. H. 4,1 cm.
4 KB (618 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:30
…ble brukt om et sted ved det gamle sundstedet i 1700-årene. I 1823 nevner L. D. Klüwer at det «... Ligeover Haugsund er en Bakke, som endnu kaldes Ca
# L.D. Klüwer, ms. 1823. Hist. Mus. Bergen 48<sup>a </sup>.<sup> </sup>
1 KB (204 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:30
Ifølge Håkon Håkonssøns saga kap. 149 lå det en kirke nær ved gården Blakstad på vestsiden av Oslofjorden, ca.
# Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. l, s. 18-19. (H. Chr. Mamen: Bygningstiden for de tre gamle kirker i Asker pr
1 KB (213 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:23
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
2 KB (213 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:58
På Hvalshaugen rett øst for tunet på nordre Hval i Ytre Ådal og ca. l,5 km nord for Hval kirke skal det angivelig ha stått kirke. I sin «Beskri
…kan følges ca. 11 m mot øst. Vollen går rettlinjet noenlunde øst—vest ca. l m fra nordskrenten og danner nordgrensen for en flate med svak stigning mot
4 KB (593 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:08
# Det antikvariske arkiv, Riksantikvaren. Tegning av J.L. Losting fra 1836.
# Prestearkivene, Kirkestolebok for Alversund, l.nr. 93.
4 KB (555 ord) - 20. jun. 2012 kl. 10:29
Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra 1733 som er gjengitt i kallsboken
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
2 KB (244 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:27
…Lungegårdsvann, ikke langt fra området hvor Allehelgens kirke og hospital lå i middelalderen.
# L. Sagen og H. Foss, ''Bergens Beskrivelse,'' Bergen 1824.
2 KB (250 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:19
…n som «øde», hvilket tyder på at den var nedlagt ved reformasjonen. Kirken lå rett nord for Foss-gårdene på en haug som kalles Kirkehaugen. Ved sandh
2 KB (257 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:47
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
2 KB (261 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:43
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
2 KB (261 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:24
…jordarbeider på gården like etter 1800 ble det funnet flere runestener som L. D. Klüwer omtaler i sine reiseopptegnelser 1823. Her heter det også «.
…mtalte kapel. Paa denne mark rundt om tomten af nævnte gamle bygning er de l.c. omtalte runestenene fundne . . . Paa denne mark støder man endnu stadig
4 KB (597 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:34
…opprinnelig på loftsbjelkene, for da søndre ving ble bygget, ble det lagt «l spire 50 fod lang . . . under Loftsbielcherne i lang Kirchen» (bispeark. p
Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av dam
8 KB (1 206 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:27
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 172
# PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
2 KB (297 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:14
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
2 KB (292 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:43
…nngravert. Skaft med 3 skiver. Klokkeformet, rikt profilert fot båret av 3 løveforkropper. Samlet h. 41 cm. Kommet fra Rygge kirke.
2 KB (297 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:48
…i middelalderen.<ref> Hålemoen 1970.</ref> Grunnen til gården som kirken lå på skal ha hatt navnet Lidarnes.<ref> Lidar kyrkje, 1932-1982. </ref> I
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
2 KB (308 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:59
…var rommet innvendig ca. 5 X 5,5 m og hadde åpning mot øst. Murene var ca. l m høye og hadde innvendig blankmur. De ble revet og alt stenmateriale slå
2 KB (306 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:41
…av sadeltak som fortsetter ut over trapperommene. Forrommet er trukket ca. l m ut mot nord. Utbygget overdekkes av lavere sadeltak og har tofløyet fyll
3 fyllinger i rundbuet ramverk på forsiden. H. 101 cm, l. 179 cm, br. 75 cm.
10 KB (1 583 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:00
Kirken fra 1853 ble oppført etter tegning av byggmester J. F. Lühr, Christiania. Det var en langkirke med vesttårn. Den ble 1885—88 utv
…er, malt etter fotografi, de 2 er utført av Tidemand Gjørud og forestiller L. S. Koren og P. St. Koren, det 3. er malt av Anton Gundrosen og forestiller
7 KB (1 082 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:35
l sølvstake, lav 3-armet. — To tinnstaker, vridd skaft. — To 7-armede ka
8 KB (1 173 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:05
…n. Til byggingen ble benyttet materialer fra den gamle gymnastikksalen som lå ved skolen ved Norderhov kirke. Kirken ble innviet 26. februar 1937.
…sandslette ved vestbredden av elven Sokna, som munner ut i Tyrifjorden ca. l km lenger syd. Rett nordvest for kirken går jernbanen og veien mellom Vike
11 KB (1 644 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:56
''Kneleskammel'' av svartlakkert stål, med pute trukket med gråfiolett ullstoff.
…n som alterplaten, på firkantet betongfundament. Fordypningen omgitt av en løs jernring.
10 KB (1 471 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:19
…angside skåret: «CS 1750 G». Trukket med rød plysj, opprinnelig med skinn. L. 69 cm, br. 30 cm, h. 28 cm. Ny kneleskammel, trukket med rød plysj.
…elen heisbar. Farve: bronsert med rosa karnasjon, grønn krans for dåpsfat. L. 132 cm.
16 KB (2 414 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:03
Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelig
…masjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både ho
4 KB (578 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:31
Alter av rød tegl. Støpt, polert plate. H. 100 cm, l. 268 cm, dybde 103 cm.
…e er blått, emaljert felt. H. med fot 50 cm. Alterveggen har skulptur i stål og messing, etter utkast av Finn Christensen, utført av Antonius Govaart p
8 KB (1 177 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:53
…rgen Meyer for 150 Rdlr. Han solgte dem til prosten Morland og Interessent løytnant Ole Holck for 50 Rdlr. En tid var også prost Abelsted i Slidre eie
# L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 172
4 KB (621 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:53
…da den nåværende tømmerkirken ble reist. Kirken ligger ved gården Heli ca. l km vest for Glomma på en liten høyde med snaue svaberg med fall mot øst.
…huset 6 alen langt, 7 alen bredt, 4 alen høyt (Skulberg, s. 155). Det er mål som stemmer overens med en del andre tømmerkirker i distriktet fra samme t
14 KB (2 010 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:37
…vestmurer var revet nesten til grunnen. En noe mer skjematisk tegning som L. D. Klüver utførte 1823 av ruinen sett fra syd, viser at den sto i noenlu
…e nedre del av apsisåpningens sider er bevart. De går rett inn mot øst ca. l m til korets østside, hvor apsismuren springer ca. 25 cm inn. Apsisåpning
17 KB (2 907 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:37
Harmonium levert av L. Eriksen, Drammen.
5 KB (704 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:45
…gende smalfelter med bosser. Åpnes fra forsiden. Overmalt i grått og rødt. L. 138 cm, h. 87 cm, br. 72 cm.
…Profilerte lister. Kort skaft. Avslitt rødfarve. Har tilhørt hovedkirken. L. 37 cm, h. 24,5 cm.
9 KB (1 354 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:09
…ølvskje; stpl. C B 13 1/4. Innprikket I.I.L.S (har tilhørt prost Joakim J. L. Schiørn).
5 KB (735 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:39
Rund, profilert søyle med dekkplate. Foten dannes av 4 skårne løvehoder. Farver: grå-blått og hvitt.
…fag l ⅓, Rørfløyte 8', Salicional 8', Gedaktfløyte 4', Principal 2', Kvint l ⅓'.<sup> </sup>Høy fasade med piper synlig i 5 felter, høye på hver si
16 KB (2 386 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:28
Alter, kasseformet. H. 106 cm, l. 172 cm, dybde 91 cm.
9 KB (1 385 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:46
…le ledet av byggmester Emil Johansen fra Kristiania, og kirken ble innviet l. febr. 1906. Den er oppført i bindingsverk på grunnmur av bruddsten. Bind
5 KB (729 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:42
…rden, som er utvidet mot syd og vest, omgis av torvtekket stenmur og store løvtrær. Smijernsport i vest.
Østre del av kirken, som ble tilbygget 1886, har ca. l m tykke murer med teglmurt skall utvendig og innvendig. Nord- og sydmurens
21 KB (3 029 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:49
…g. Gulvet i skipet har linoleum. Blågrått heldekkende teppe i koret og som løper etter midtgangen. Elektrisk lys og oppvarming.
…et bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.
18 KB (2 573 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:37
…g. Gulvet i skipet har linoleum. Blågrått heldekkende teppe i koret og som løper etter midtgangen. Elektrisk lys og oppvarming.
…et bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.
18 KB (2 586 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:36
…e forestått pengeinnsamlingen, sto opprinnelig som eier av kirken, men fra l. januar 1902 ble den overtatt av kommunen.
…e farver, rødt, grønt og brunt. De forestiller a) ung knelende apostel med løftede hender, b) to apostler som i forferdelse klynger seg til hverandre.
14 KB (2 192 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
…mønet. Sperrene støttes dessuten av skråstrevere som hviler på konsoll ca. l m under raften. Himling av staffpanel ligger på åser på saksesperrene. T
…overlys. I høyde med tårnets første bjelkelag er tårnmuren trukket inn ca. l sten, og der tårnet skjærer seg fri av skipets østgavl har muren nok en
18 KB (2 681 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:30
Kirken ligger ca. l½ mil nord for Sarpsborg, et par km øst for Glomma, på en liten rygg mell
…3 Tyldter furu Plancher 9 Allen Lang . .» må være nye veggtiler, og « . . l Tyldt Danmarchsbord . . .» (rentek.) er utvendig veggkledning. Kledningen
25 KB (3 824 ord) - 5. nov. 2020 kl. 10:55
| kommune = Ål kommune
| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd
22 KB (3 216 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:08
Av løst inventar fantes i 1675 kalk† og disk† av sølv, vekt 25 lod, dåpsf
…og 9½ alens bredde, samt 46 omkverf høyt» (bispeark. pk. 59). De angitte mål går igjen på en gruppe kirker i distriktet, og av besikt. 1702 fremgår a
17 KB (2 604 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:38
…ere saa smaae, at Almuen, af det Lys, som gives af dem, neppe kand see og læse udi deres bøger. — Hvorfore Retten effter saa om de paa nogen slags
…ngstake til 2 talglys og et vokslys, lysekrone † med 3 piper (invl. 1707), l liten klokke † (invl. 1665). Ny klokke † anskaffet før 1721. Huspostil
20 KB (2 927 ord) - 29. okt. 2020 kl. 11:03
…lknaus i flatt jordbrukslandskap en 8 km nord for Heggen hovedkirke og ca. l km vest for Tyrifjorden. Veien langs vestsiden av Tyrifjorden går vest for
…eggene har utvendig liggende panel opp til en vannrett, profilert list ca. l ½ m under raften, mens øvre del av veggene har stående panel. Innvendig
10 KB (1 546 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:54
…ellom kordelen og resten av kirkerommet. Den øvrige innredningen består av løse stoler. Kapellet har hvite murvegger, bordkledningen i himlingen og på
…ammenfelt/spikret. Utsveifete vanger med ben, benken malt grønn. H. 89 cm, l. 137 cm, d. 44 cm. Forøvrig nyere klappstoler med rotting sete og rygg.
5 KB (802 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:50
…aller ut i Lågen. Hovedveien gjennom dalen følger dalbunnen på østsiden av Lågen og går mellom kirken og elven. Inntil 1974 fulgte den østsiden av ki
…aksesperrer som hviler på korte, vannrette sperreføtter. Disse stikker ca. l m inn i kirkerommet og er forbundet med skråstøtter som går fra strekkfi
13 KB (2 118 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:28
…sfeltet er det et skrådelt våpen med bjelker i begge felt. Under trekronen løper en innskrift: «Mulier dedit mihi et comedi Ge. 2.» Feltet er forgylt
Kjele, messing, l. 24 cm. H. med hank ca. 27 cm.
10 KB (1 592 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:22
…gen over Sanghuuset eller Coret, behøver at forbedres, hvortil vil medgaae l tylt bord . . .».
…iet i enkel hulkilsramme, forgylt, ble hengt opp på skipets nordvegg. Lysmål h. 168 cm, br. 123 cm.
29 KB (4 531 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:44
…l bredde og høyde mot skipet. Koråpningens overdekningsbjelke bærer et ca. l m høyt felt med Andreaskors.
Benker, enkle, kraftige vanger, sammenkoblet med lavtsittende bord som er låst med splint på utsiden. Ryggbrett av forsterket finér.
5 KB (830 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:39
…alvor tatt opp etter at kr. 25 000,— var blitt testamentert til dette formål av norsk-amerikaneren H. T. Rue 1914. Arkitekt Ole Stein utarbeidet planer
…togram. Skipets øvre vindusrekke har innfelte glassmalerier utført av Thv. L. Ravn hos G. A. Larsen 1953. Motiver på sydsiden: kalk, Kristus, Guds lam,
13 KB (1 984 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:03
Firkantet blokk, panelt som alteret. Nedfelt rund kum av rustfritt stål med avløp. Diam. kum 43 cm.
…ndig forgylt. Bolleformet kupa, skaft med nodus og høy, rund fot. Kupa har løs foring med helletut. På foten drevet ornamentbord som forbinder 4 medal
12 KB (1 730 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:23
…de pilarer og balustre i åpningen. Disse støtter galleriet, som krager ca. l m inn i skipet. Foran den tofløyede fyllingsdør i utbyggets nordgavl er e
…i kjeften. Farver: rustrødt med staffering i lyst blått og gull. Forgylte løvehoder.
11 KB (1 640 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:08
Den eldste kjente kirken i Enningdal var en stavkirke som lå på Kirkebøen ved nordenden av Kirkevannet et par km fra svenskegrensen.
…get 6 daler til anskaffelse av et. l gl. alterduk† av lerret (invl. 1673). l gammel messehagel †, «guell oc Røed» (invl. 1600?). Messehagel † bek
25 KB (3 746 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:35
…e gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt J. H. Berner. Natten til l. januar 1940 ble kirken på ny brannherjet. Arkitekt Arnstein Arneberg utar
…adet og gjennombrutt av små hull i rosettform. Opprinnelig har staken hatt løveføtter. H. 36,5 cm, diam. 12,6 cm.
18 KB (2 714 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:01
…n vant etterhvert tilslutning med den følge at «... Kirkens Skibsbredde og Længde indskrenkes henholdsvis 1 1/2 og 3 Alen, og at Sidegalleriene sløife
…t list rundt skipets og korets vegger både utvendig og innvendig. Utvendig løper en utskåret tungebord under profillisten, og panelet avsluttes mot et
18 KB (2 694 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:03
…r Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger
…aaret, maa ofte bruge lys paa Prædikke stolen og paa Alteret for at see at læse i Alter-bogen, men Almuen kan aldrig see et ord i nogen bog . .» (stif
16 KB (2 396 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:26
…rsom det forige var saa lidet at præsten Naar det var skyt veir icke kunde læsse paa prædickestoellen. . . Betalt Glasmesteren Jacob Jørgensen for 2
…råttent. Det trengtes «18 stoere fure Stocker til Bielcker for Kirchen Och l Tylt ofuer sanghusset. . 8 tylter gaatt Tømmer til Speruerchet ofuer Kirch
20 KB (2 941 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:34
…i den nåværende kirkes takverk, hvor det finnes glattkant underliggere og l½" x 7-8" overliggere, dels med staff og dels med karnissprofil langs kante
…gmester Andreas Keitel ledet byggearbeidene, og den nye kirken ble innviet l. nov. 1876. Den nye kirken beholdt den gamles hovedtrekk og plan med rektan
14 KB (2 149 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:31
Den eldste kjente kirken lå på en flate ca. 150 m nord for den nåværende kirken ved gården Ingulf
…er det: «Klokkehuset paa Taget ombygges overensstemmende med det paa Figur l Tab. 8 af de fra Kirkedepartementet udgivne tegninger til Kirkebygningen pa
19 KB (2 865 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:42
…portalsidene bomhull ca. 90 cm over bunnen. Portalen er nå jevnt bred ca. l m og mangler anslag, men det er mulig det ble revet ut 1692. De utvendige…
…tmur har ca. 1,50 m syd for korbuen merker i pussen som kan tyde på en ca. l m bred gjenmurt, rundbuet åpning med buetopp ca. 3,50 m over gulv. Det kan
25 KB (3 805 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:35
…nger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirc
…med sølvhager (invl. 1675). Messeskjorte † forært av Niels Jenssen Ytterbøl (kirkestol 1700).
14 KB (2 092 ord) - 5. nov. 2020 kl. 15:00
…re eiere: løytnant Brochman 1778, studiosus Lars Ziegler 1786 (pantereg.), løytnant Lorentz Broch 1790 (stiftsdir. pk. 26), skipper Lars Larsen Skoue p
…oc Styrchet, Mens paa een deel steeder er Kalcken af veggene udfalden ... l af de lange stolper eller opstandere udj Bindingsverchet paa dend Nordre si
26 KB (3 909 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:14
…ruk tidligere i århundret. Den ligger på sydsiden av Drammenselvens søndre løp der den munner ut i Drammensfjorden. Fra stranden stiger terrenget bratt
…a koleraen herjet, ble det anlagt ny kirkegård lenger øst på en tomt kalt «Løkken» under gården Hedensrud. Vestre del av kirkegården ble kalt «Kole
45 KB (7 133 ord) - 4. nov. 2020 kl. 11:19
…å ble foretatt supplerende utgravninger. Leder for arbeidet var arkitekt Pål Berntzen.<ref> Andersen, befaring 1976, AA. </ref> I tillegg til skoleeleve
…tvindu på bakken, som et spissbuet vindu med skrånende smyg der de indre mål var ca. 140 x 180 cm.<ref> Jensenius, notat 1975, B, AA.</ref> Vinduet ble
12 KB (1 983 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:59
…ong som er forblendet med natursten utvendig. Korets sidemurer springer ca l m frem foran skipets sidemurer. I spranget er det lysspalte. Korets tak bes
…er utført for midler fra Margit Larson (død 1968), Kari og Vebjørn Nedrestøl samt Statens Kulturfond.
6 KB (922 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:11
…nsherre Gerlof Nettelhorst til Os. Kirken fikk navnet Christi Krybbe. Ant. lå den noe nordvest for den nåværende (se kart over Halden 1660, gjengitt
…t Dyhrings «Ritz» som finnes i Riksarkivet, det svarer i alt vesentlig til Løfflers tegning av kirken. Den nye kirken ble innviet 1729 «. . . og efter
27 KB (4 009 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:39
…ngst syd i prestegjeldet på en sandbanke ved østbredden av elven Simoa ca. l ,5 mil syd for hovedkirken. Kirkegården ble anlagt 1913; den strekker seg
6 KB (928 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:32
…etter tegning av byggmester Ivar Namtveit fra Vikne. Vigslingen fant sted l. april 1926. Kapellet var en enkel trebygning med valmet tak og et tårnopp
6 KB (958 ord) - 4. nov. 2020 kl. 11:17
…nnelsen av 1600-årene, ble utvidet med tilbygg ettersom byen vokste, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og 1779 ble det isteden o
…t av Moss fra 1699 og er avsatt på et bykart fra midten av 1700-årene. Den lå i sydvestre del av byen ca. 200 m fra stranden omgitt av kirkegård med h
35 KB (5 357 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:40
Årstad sogn nevnes i 1564 (Absalon Pederssön, Dagbok ..., 1963, s. 68). Det lå sammen med Birkeland sogn under Fana prestegjeld.
…r kleberinnfattet og har vanger som trapper ut i profilerte trinn. Vangene løper ubrutt over i buen, uten kapitéler eller vederlagstein.
28 KB (4 377 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:48
Kirken ligger på en bakkehelling nord for Rakkestadelven, ca. l mil øst for Glomma. Nord for kirken ligger prestegården. Kirkegården, so
…rettferdighetens sverd. (Litt. Hauglid: Akantus II, s. 33 og s. 386, note l).
25 KB (3 494 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:31
…rbeidene ble ruinene av kirken og klosterets østfløy målt opp og tegnet av løytnant Hertzberg. Deler av kirketuften ble utgravd i 1961-63. I dag er bar
…Udgang til Klosteret, i hvilket endnu Cellerne sees». Han oppga kirkens mål til 59 x 22 alen (ca. 37 x 13,8 m). For øvrig mente han å se «Spor af fl
6 KB (1 046 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:25
…> På en gammel dør i et uthus på gården Sørbøen var det dessuten beslag og lås med nøkkel som etter tradisjonen skal ha kommet fra Ule kirke. Da uthus
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720
6 KB (1 008 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:01
Birkeland kirke lå opprinnelig på gården Birkelands grunn, på nordsiden av Vallaheiene, v
…«2 brugelig Messing Lyssestager och l stage med 3 pibber†». I 1689 nevnes «l mæssing Lysse Crone†» i tillegg. I den nåværende Birkeland kirke er b
33 KB (5 119 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:22
…oppgis av sgpr. Wilse å være innvendig «16 Alen lang og 8 breed. Muren er l½ Alen tyk opført af Graasteen, som Kunsten har kantet hvor Naturen ej gjo
…forraadnet, saa at een deel sperrer og Bjelker vil nye Indlegges, som saa Længe Kirken med Spon forsynes kand passere, mens skall Tagsteen paalegges e
19 KB (2 883 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:21
…nstrumenter (uten våpenskjold). Vestre langveggs vinduer, regnet fra nord: l) «Fred» med harpe omgitt av skyer (uten våpenskjold), 2) «Liv» med vin
…. Blå tulipaner og fugler i rankene. Over dør, oppgang, galleri: Samson og løven. Midt på tårnfotens nordvegg vis-å-vis hovedportalen: Felt med kors
25 KB (3 860 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:48
4 alterstaker, utskåret og forgylt. Forært av L. M. Aks og frue.
7 KB (1 034 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:22
…um med treoverdekning, h. 32 cm br. 40 cm og ca. 40 cm dypt. Bunnen ligger l,12 m, over gulvet. Repositoriet har ingen merker som tyder på at det har v
Alteret† ble flyttet l alen ut fra muren 1691.
27 KB (4 072 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:22
…av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby. I 1801 ble løytnant, senere major P. P. Lindemann på Holleby eier. Hans sønn, H.J. Li
…1636 omtales «... die thrende Piller» (rentek.) som sto 2 ved østmuren og l ved sydmuren, inntil kirken ble revet. Den ene ble ommurt 1844 (visitasbere
36 KB (5 494 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:32
…rets Tage, samt det gamle spaan tag der under Laa, oc nye Sperrer, hvorpaa Lægterne igien er paa slagne, indsat . . .» (kirkestol). Takstenene ble lag
2 ''stolvanger'' fra l. halvd. av 1600-årene, utført for familien Bildt, muligens av Niels snekk
27 KB (3 900 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:11
…s 3 vinkelhugne sten av en hård og tørr kleber som forekommer i nærheten. (L. 54, br. 23, h. 17 cm). Gavlene synes å ha vært delvis murt, delvis bordk
…dør, hvor Muuren var saa brøstfældig at Kraagene som døren henger udj vare Løise oc steenene begynte at Udfalde . . . Kirchens vestre Endis Mur indtil
19 KB (2 784 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:32
…895. Samme høst ble grunnstenen nedlagt og arbeidet påbegynt av byggmester L. Chr. Wagle. Kirken ble innviet 31. mars 1898. Den er oppført av tegl og h
…røde striper. Korets vegger var dekorert med malt teppe. Under galleriene «løp en bred Bord med smukke Ornamenter». Malerarbeidet var utført av J. T.
13 KB (2 013 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:21
…en, som er 1,85 m tykk nedentil, har innvendig dosering slik at den er ca. l,45 m oventil. Nord-, syd- og østmuren er 1,50—1,65 m tykke, mens kormure
…at muren på innsiden har en gjenmurt, rektangulær åpning, ca. l m bred og l½ m høy med overkant i flukt med vinduene. Muren har imidlertid ikke merke
30 KB (4 584 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:38
…nduer». Besikt. 1675 nevner at «4 Vinduerne i di Tou Carmer sider gandsche Løs, Och Vil befestes med En Tynd Jern Ramme Runden Om». Korets nordmur har
Himlingen i skipet lå over loftsbjelkene 1714. Da takstolen ble fornyet 1860, ble himlingen i s
26 KB (4 015 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:21
…kipets tak står en tårnrytter med åttekantet lanternin kronet av hjelm med løkkuppel og spir. Kirken er bygget av tegl på gråsteins sokkel. Murverket
…vindu: St. Mattheus med bok og engel med skriftbånd. Nederst St. Markus og løve med skriftbånd. Østre vindu har øverst St. Johannes med ørn og skri
15 KB (2 248 ord) - 29. okt. 2020 kl. 13:15
