Søkeresultater

…r som gjev grunnlag for å svara på spørsmålet, og det er heller ikkje spor etter kyrkje på staden. Rygh skriv at "De under GN. 11 omtalte navne Kirkøen og …pering, i jorda på Kyrkjeøya på Hernar. Ringen kom inn til Bergen Museum i 1950. (MA 309.) (Norges kirker, Bergen, bind 3, s. 13, ill.)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ittgrunnmur, var upanelt inntil de fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel 1950. Skipets langvegger er innvendig avstivet med strekkfisker som korresponder

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Fra 1950 etter forslag av Finn Krafft. Umalte bjelkevegger. Lyst grønne vindusgerikter og

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …bygget for private midler, og vedlikeholdet har vært heftet til Auli gård etter bestemmelse av gårdbruker Amund Hansen Auli, på hvis initiativ kirken ble

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …W. Nordan anmodet om å utarbeide tegninger til kapell i Ustedalen, og året etter forelå departementets tillatelse til bygging av «... en Kapelkirke paa Ga

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …i 1899 var begrenset til et klokkehus. I 1957 ble det reist et gravkapell etter tegninger av lærer Arnt Lunde. Salmon O. Fagerbakke ga en pengesum til inv

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …vei til sognekirken. Planen om å bygge egen kirke i Lykkja ble tatt opp i 1950-årene og en pengeinnsamling ble satt i gang. Kirketomt ble avstått fra Gu

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …y kirke i Begndalen, som sto ferdig 1859. Nes kirke i Ådal ble også bygget etter de samme tegninger og innviet 1860. Hval kirke ble innviet l. okt. 1862.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …vesttårn. På hver side av vesttårnet ble tilbygget et lavere birom i 1976 etter forslag av arkitekt Elisabeth Fidjestøl.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …veien. Kirkegårdsporten fikk to smijernsgrinder og et overbygg av smijern 1950. Kirkegården omgis av stenmur, som danner forstøtning for det oppfylte ki

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…lvard-navnet ble ofte benyttet, og det var først i 1962 navnet ble endret, etter Riksantikvarens og Tunsbergs bispestols anbefaling, til Løvøy kapell.

Kirken er oppført etter tegninger av byggmester K. G. Christophersen, som hadde omarbeidet ark. Bja # Raumnes 10. nov. 1950 (Neumann: Kirker og kapeller i Nes).

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …Helleveien og sjøen, like ovenfor den vesle viken som kirken har fått navn etter. Den ligger østnordøst−vestsydvest, med korpartiet i øst, og har 600 s

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …utsparte sirkler, triangler og andreaskors. Utført på Hadelands glassverk etter tegning av Ståle Kyllingstad.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …r side med bunn omtrent i høyde med murbenken. Resessens bunn hadde merker etter en rund søyle. Korbuen er ca. 4,60 m bred og har mot vest en noe større r

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

Mo var kirkested i middelalderen. Ruinen etter steinkirken ligger på gården Moe på vestsiden av Slidrefjorden, på en f …ften skilt ut fra en parsell som hørte til eiendommen Hagen. På slutten av 1950-tallet ble busker og kratt i og omkring ruinen fjernet. I perioden 1972–7

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …tter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinnherad kirke i Rosendal. Etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678, ble kirken med eiendommer og…

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Orgel, bygget av Gustav O. Næss, Kongsberg 1889, overtatt fra Gol kirke 1950. Stemmer: Fløite 4', Gedeckt 8', Salicional 8', Principal 8'. l manual. Go

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …mot vannrett underkledd gesimskasse. Veggene var lagt opp på laftesten som 1950 ble erstattet av gråstensforblendet grunnmur.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …av 1800—årene ble det arbeidet for å få ny kirke i stedet for stavkirken. Etter en langvarig strid om hvor i sognet den nye kirken skulle ligge, ble det be

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Farver fra 1955 etter forslag fra Carsten Lien. Malt av Paul Grøtt, Nesbyen. Grårosa vegger i k

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

Gavlfeltet har innskrift i blått på lyst blått: Meisteren er her og spør etter deg. Joh. 11,28. Over innskrifta er det måla eit rundt felt med kristogram …skaft og lyskrage med riller. Inngravert: FRÅ UTFLYTTARAR I FRETTE KRINS. 1950. Stpl. 830 S, kalk i oval, 421. H. 22 cm, d. 12,5 cm. Punktlys mot altaret,

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …l i tårnportens østmur har spissbuet overdekning og 4 resesser utvendig. I 1950-årene ble den eldre fyllingsdør erstattet med den nåværende rektangulæ

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ene ble ansett å være brukbare, og gjenreisingen av kirken ble gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt J. H. Berner. Natten til l. januar 1940 ble…

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …et satt inn nye inngangsdører.<ref> ”Kyrkja og kyrkjegarden i Nord Etnedal 1950-1963”, ms., Etnedal prestearkiv.</ref> Utvendig er døren kledd med ståe

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …spinus og St. Crispinianus dag, 25. okt. (RB.) Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Vestby. Kjøpt 1723 av sgpr. Poul Redder. Senere e

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …iere og under skiftende konjunkturer var verkets enkle kirkebygg så dårlig etter hundre års bruk at et nytt måtte reises. Den nye kirken ble tegnet av ark

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …Eikjehaugen, gnr. 55 bnr. 4. Ein har ikkje kunna visa til overtydande spor etter tidlegare kyrkje på Bjoa.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Interiøret ble pusset opp til 100-årsjubileet i 1943, vesentlig etter Carsten Liens for slag. Ny oppmaling 1968 i samråd med restaureringskonsul

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ldet». Sognekirke i middelalderen, etter reformasjonen anneks til Skedsmo. Etter 1774 anneks til Nittedal.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …e gitt kongelig tillatelse til å anlegge kirkegård i Dagali 1817, og to år etter ble den tatt i bruk. Den ligger på Søndre Randbergs grunn. Samtidig med a

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …dersk type, med malerier av Sta. Gertrud og en annen helgen på fløydørene. Etter at Mariabildet ble fjernet (ant. omkr. 1730) ble den kasserte ''altertavle'

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …kirken etter restaureringen i hovedtrekkene i samme skikkelse som den fikk etter utvidelsen i 1891−93, bortsett fra at sakristiet kom til og at våpenhuse

…24 funnet en myntskatt bestående av 55 sølvmynter som antas å være nedsatt etter 1023 og ikke meget senere enn 1030 (Skaare). Dersom det er tilfelle, må my …skulle være riktig, forutsetter det at kirken var blitt gjenreist i tiden etter 1663, men det kjennes ingen andre opplysninger som tyder på det.

…i full drift. Det er ikkje slått fast om den kyrkja som vart teken i bruk etter audetida var ei istandsett mellomalderkyrkje eller ei ny kyrkje. Alt på 16 …nes Kløften. Koret vart også utvida i lengda i samband med dette arbeidet. Etter Kløften sine planar skulle det då også lagast tilbygg til kyrkja på nor

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…a over sideromma har skore ornament, møna over tårnet har drakehovud forma etter modell frå stavkyrkja i Borgund. …parti med etter måten brei midtgang mellom. I sideskipa er det gangfelt og etter langveggene står det lause benker. Galleri med orgel vest i kyrkja, sakris

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Manger prestegjeld. Den skiftet nav

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …t sydvindu, og både skip og kor hadde sydportal. Kirken fikk ny innredning etter totalbrann 1660. Vesttårn av bordkledd bindingsverk ble reist 1697.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …nes innfall i Halden 1660, og en ny kirke, Christi Herberg, ble reist året etter. Ved svenskenes beleiring 1716 satte borgerne ild på byen, og kirken strø

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…med steg framafrå og frå ei side i skifrig naturstein. Rampen, som går opp etter nordveggen i skipet, er av skifrig naturstein, dekt med skiferheller i seme …høgd går det enkel trapp på nordsida opp til klokkerommet. Klokkerommet er etter måten høgt og her står den opphavlege klokkestolen av tre som fyller myk

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Den første kyrkja i Strusshamn vart oppført i 1741 eller kort etter på nordsida av hamna mellom Kyrkjefjellet i aust og elva frå Kleppavatnet

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …delalderske stenkirken har tilnærmet kvadratisk skip og smalere, kort kor. Etter en totalbrann 1801 sto bare murene igjen sterkt skadet. Skipets vestportal

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …k etter brannen 1651. Tranby kirke hadde samme eierforhold som hovedkirken etter kirkesalget 1723 og frem til 1752, da den ble kjøpt tilbake av almuen.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Etter reformasjonen ble kirken annekskirke under Manger prestegjeld frem til 1869

…i full drift. Det er ikkje slått fast om den kyrkja som vart teken i bruk etter audetida var ei istandsett mellomalderkyrkje eller ei ny kyrkje. Alt på 16 …nes Kløften. Koret vart også utvida i lengda i samband med dette arbeidet. Etter Kløften sine planar skulle det då også lagast tilbygg til kyrkja på nor

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …este kyrkje vart oppført tidleg på 1600-talet og var ein tømmerbygning som etter kvart vart for liten, og ei ny kyrkje i lafteplank vart oppført rett sør

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …s 1724, ettersom Grindheim då hadde eit opphald i kyrkjelege forretningar (etter undersøkingar av Ståle Dyrvik, upubl.). Kyrkja frå 1700-talet vart avsko

…sknr = 7100201| bisp = Bjørgvin| prosti = Ytre Sogn| bygningsgruppe =Kirke etter kirkeloven (§ 17)| vernestatus = Ingen}} …nord. Kyrkja vart etter Kallsboka oppføt på prestegardsgrunnen i hovudsak etter teikningar utarbeidde av arkitekt Thorsen. Byggmeister O. Vangberg hadde ar

Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Fjelberg hovedkirke av superintende I middelalderen var Eid kirke etter alt å dømme en stavkirke. Den sto antakelig like til 1668 da en ny kirke

…bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850) }} …kyrkje av den enkle typen, med fire hjørnestavar i skipet og fire i koret. Etter planskisse av kyrkja var veststolpane i koret sette inn i austveggen i skip

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Sognekirke i middelalderen; etter reformasjonen annekskirke til Fet med samme eierforhold.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …skipets østgavl og er tjærebredt på østsiden. Han viser ikke til noen spor etter selve det smalere koret, men peker på at kirken har samme planform og bygn

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Nes med samme eierforhold. Kirken ligger ca. 8 km

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Stolpane er etter teikninga avstiva med kne som dannar rundbogar under tilsluttinga frå omga

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …t ble reist i 1500-årene. Det synes i alle fall å være eldre enn 1619, for etter dette år gjør de bevarte kirkeregnskaper rede for arbeidene med kirken. I

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850) }} Rinde kyrkje er etter synfaringa i 1721 ein gammal stavbygning i ei lengd og under eitt tak. Det

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ses til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.174

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …t mot kyrkjelydssalen. Det har ikkje skjedd viktige endringar i interiøret etter at kyrkja vart bygd.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …rse eiere etter 1724. En part overtatt av Hobøl og Tomter sogns almue 1775 etter Hans Holmsen Egeberg i Enebak. Kommunens eiendom ant. 1845 (sml. forh.prot.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …. Etter stilen ved vindauge og portalopningar er kyrkja oppført 1250-1300, etter segn skal ho vera oppført av skottar. Opphavleg stod kyrkja utan tårn.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ses til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.174

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …stad. Kirken lå like i nærheten av det gamle tunet. Middelalderkirken† var etter alt å dømme en stavkirke. Kirken kalles allerede i 1600-årene for Husnes

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …m det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …tover fra kirken og forbi prestegården står ennå noen store popler, rester etter en gammel allé. Sydvest for kirken, ved tråkket ned til båtstøen, ligge

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…blem med fukt i periodar om våren når elva har gått høgt. Her har ein (ca. 1950) lagt ein bygdeveg over enden av kyrkjegarden og i samband med det teke vek …dei opphavlege nygotiske dørene med to x to høge, smale fyllingar med fas etter rammekanten. Dørvridarane er også dei opphavlege. Geriktene er enkle med

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ste halvdel av 1800-talet, hadde busetnadsmønsteret endra seg, slik at ein etter kgl. Res. Av 8.6.1872 flytta kyrkjestaden lengre sør, til Ulveraker gard,

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …re peikt på likskap i portalornamentikken med Stedje kyrkje, og kyrkja kan etter dette ha vore oppført sist på 1100-talet eller kring 1200. Før stavkyrkj

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …Bjørnestad 1742). Eier 1745 Jacob Pleym, 1747 Halvor Ottesen Herrebrøden, etter 1768 kjøpmann Just Wolberg, Fredrikshald, 1811 major Emrich Schløsser, 18

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…boltar. I 1693-95 vart det laga ein ny steinmur under koret, ein alen høg. Etter synfaringa i 1661 – 65 skulle golvet i kvinnfolkstolane reparerast. ''Tak.'' Kyrkja og koret burde begge få nytt sutak etter synfaringa i 1661 – 65. Det vart lagt nytt tak over skip og kor i 1680-81

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Sognekirke i middelalderen (se nedlagte kirker). Etter reformasjonen anneks til Nes.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …Byggearbeidene må antakelig ha vært en reparasjon eller en gjenoppbygging etter en brann eller liknende.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …e apsis utskilt fra koret med en skillevegg og tatt i bruk som sakristi. I 1950-årene ble skilleveggen fjernet og sakristi tilføyet på korets nordside.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …gården, hvilket kan tyde på at kirken tjente som gårdskapell. (Coldevin.) Etter reformasjonen anneks til Ås. Siden 1824 anneks til Drøbak. Kjøpt 1723 av

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …e gjelder for gavlene. Gavlene inn mot korsmidten er også laftet helt opp. Etter tradisjonen ble kirken bordkledd utvendig ca. 1860.<ref> Skrutvold 1963, s.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Det vart gjeve løyve til oppføring av den ståande kyrkja 7.10.1874 etter teikningar av kyrkjebyggar O. Vangberg med kyrkja i Os som mønster. Kyrkja

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…a av fjorden, er uvisst. Tømmerkyrkja vart rivi og seld på auksjon i 1881, etter at den nye kyrkja i lafteplank var oppført på den andre sida av vegen, li …r såleis ikkje opplysningar om sjølve oppføringsperioden.<ref name="ftn2"> Etter Andreas Christies opptegnelser skal kyrkja ha vore frå 1500-talet

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …lt omtrent 1265.<ref> Thun 1998.</ref> Trolig ble kirken bygget ikke lenge etter.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …gende bord. Taket er tekket med teglpanner. I skipets vestgavl er det spor etter taket til det tidligere våpenhuset. Før dette var gavlen pusset utvendig.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …har kule, fløy og kors. Fløyen har årstallet 1877, som angir en reparasjon etter lynnedslag, da en del av konstruksjonen ble fornyet og kledningen ble skift

Den første kyrkja som har sett spor etter seg i det skriftlege kjeldematerialet, er ei stavkyrkje som kan følgjast g …gsplassar for båtane som kom sjøvegen over fjorden før sokna vart inndelte etter trafikken til lands. Det er avkøyring frå riksvegen ned mot parkering nor

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …in med maleriske buske paa sine forfaldne mure" (Budstikken VII, sp. 349). Etter Bendixen vart det gamle koret oppussa utvendes og innvendes i 1872.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …g ved kirkegårdens nordvestre hjørne ligger Brudestenen, som brudesvennene etter tradisjonen løftet bruden opp på når hun skulle ride fra kirken. På kir

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …oljemaleri på lerret av henholdsvis nadverden og oppstandelsen, ant. malt etter stikk.

…Thorpom», hvilket tyder på at prosten hadde tilhold i Torpo på den tiden. Etter reformasjonen har Torpo vært anneks til Ål. …to ettermenn i kallet, først Niels Ribe og derpå Hans Quam, overtok kirken etter ham. Senere var kirken mest eiet av bygdefolk. De to siste eiere, Inga Pley

…å 1600-talet og frametter, er det ei tømmerkyrkje på Tjugum, og denne skal etter tradisjonen ha vorte bygd i 1610. Etter utbygginga er skriftestolen nemnd fleire gonger, men det er noko uklart kva

…rkja som no står på Jordanger skal etter skilt ved vegen vera bygt i 1620, Etter opplysningar frå Kyrkjeverja i kommunen er skipet teke i bruk i 1660,<ref </ref> medan koret kan vera eldre, etter årstal på veggmåleri har året 1643 vore nemnt som byggjeår.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …leg stått synleg i eksteriøret frå først av, men vart bygt inn av våpenhus etter reformasjonen.<ref name="ftn5"> Sjå teikning av M. Brockmann i Hoff 2000 s

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

Kyrkja vart måla innvendes i 1964 etter fargeframlegg av konservator Qvale ved Riksantikvariatet. Himling og vinda Kyrkja vart sist måla innvendig i 1991 etter detaljert fargeframlegg av Terje Norsted hjå Riksantikvaren <ref name="ftn

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ga navn til sognet. Egen prest omtales 1331 og 1334 og prestegården 1533. Etter reformasjonen har kirken vært anneks til Heggen kirke.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ver Janus Colstrup. 1747 kjøpte Torchild Edvardsen en part av kirken, året etter overtok han nok en part, 1749 ble Ole Frantzen Schiolden medeier. Senere ha

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …I 1874 ble det anskaffet «10 Tylter Tømmer til Kirkens Bordklædning», året etter ble en snekker betalt for arbeidet, og to år senere ble gamle materialer s

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …øst inn til tårnets 2. etasje. Åpningen mangler anslag og har ikke merker etter dør. Den har rett overligger og rette sider, murt dels av bruddsten, dels

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …t bygget en tømmerkirke, angivelig i 1629. Denne stod til ut i 1880-årene, etter at en ny kirke like sørøst for den gamle ble tatt i bruk i 1879.

Kring 1872 vart kyrkja restaurert av Vangberg og Alvær etter plan av Christian Christie.<ref name="ftn5"> Eggum s 98f …men smalare enn himling og vegger i koret. Han er utan ornament eller fâr etter ombygging.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …er reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre residerende kapellani, men etter kgl. res. av 16. okt. 1840 ble det lagt til det nye Østre Slidre prestegje

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Aurdal er dalføret syd-øst for Fagernes. Dalen har fått navn etter elven i dette området.<ref> Rygh 1900, bd. 2, s. 251.</ref> I den øvre de

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …r gjenmurt sydportal, og skipets vestportal er blitt utvidet. I 1876, 3 år etter at kirken var blitt kjøpt av kommunen, gjennomgikk den en omfattende foran

</ref> Etter at kirken kom tilbake i sognets hender, ble det lagt planer om større endr …to trinn, 2005 og 2006. Nå ble Finn Kraffts farger fjernet eller overmalte etter planer og fargeundersøkelse utført av Castor kompetanse. Lag med olje- og

Kirken er viet til St. Olav l. februar. Etter reformasjonen har den vært anneks til Haug. I 1882 ble Fiskum skilt ut som …2 ble kirken brannherjet etter lynnedslag, men kunne tas i bruk igjen året etter. Kirken brente på ny nyttårsnatten 1940. Den ble gjenreist og kunne innvi

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Etter reformasjonen sognet folk i Etnedal til Aurdal kirke. I kallsboken for Nord

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …annexer, Houg, Lunder og Wiger» ble kjøpt av sogneprest Daniel Ramus 1722. Etter hans død 1727 var hans mor Anna Colbiørnsdatter kirkeeier. Ved hennes dø

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …Slidre kirke hovedkirke for hele Slidre,<ref> Alstad 1904. </ref> mens den etter delingen ble hovedkirke i Vestre Slidre prestegjeld.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …I 1947 fremla arkitekt Thomas Tostrup en restaureringsplan som ble fulgt i 1950—60-årene.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …s Levninger af een gammel Kjerke og Kjerkegård”. Dette kan ha vært tuften etter Røn stavkirke.<ref> Ruge 1931, s. 180.</ref>

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …lter Daniel Knoff administrerte pengeinnsamlingen og byggevirksomheten, og etter at kirken var tatt i bruk fungerte han som kirkens fremste verge.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …nordvest for kirken, på gården Lyngjordens grunn, er det påvist sikre spor etter kirke.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …le ansett unødvendig 1688 (bispeark. prot. 34). I gjenmuringen er det spor etter et ca. 1,10 m bredt vindu med utrevet overdel. Ved murreparasjonen 1724 ble

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …t i så dårlig forfatning at det faktisk var planer om å bygge en ny kirke. Etter en besiktigelse 23.1.1665 heter det at kirken er ”saa forfalden, at hun m

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …uar 1868 vedtok formannskapet å bygge en ny trekirke med 400 sitteplasser, etter modell av Bruvik kirke, men med koret to alen lenger. Av hensyn til tilkoms

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …t kvadratisk og noko lægre enn skipet. Både kor og skip har bratte saltak. Etter segna skal kyrkja vera oppført av skottar.<ref> Brosjyre</ref>

…rken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1875. Den ble istandsatt i 1896 etter planer utarbeidet av arkitekt Johan Meyer og under tilsyn av arkitekt Einar …et, både nord for kirken og lengst i sør hvor et område med tidligere spor etter kalkbrudd er blitt utplanert og tatt i bruk som ny kirkegård. Terrenget ru

…l 1700 (vis til rekneskapar) i det det på kvar side av krossen viser merke etter to figurar, venteleg Maria og Johannes, som har flankert krossen og viser… b) Raud messehakel, rettsida. Den Norske Husflidsforening, 1950 eller 60-åra. Hovudstoff i klarraud ull i krosskypert, fôr av gul bommull

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …del ble brukt som handelsboder for engelske kjøpmenn, og i en kort periode etter bybrannen i 1640, som rådstue til byens rådhus var gjenoppbygget. I 1644

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ngelig resolusjon 13. januar 1950. Byggearbeidene kunne settes i gang året etter, og 5. september 1954 kunne kirken innvies.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …edsstyret året før hadde besluttet at kirken skulle restaureres og utvides etter arkitekt Rieffes tegninger. Kirken er nå et korsanlegg hvor det opprinneli

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …s dreie seg om en gjeninnvielse etter en større reparasjon (etter brann?). Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Etter reformasjonen ble Reinli annekskirke til hovedkirken i Aurdal. I «Grågås

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Etter reformasjonen ble Reinli annekskirke til hovedkirken i Aurdal. I «Grågås

…apsis. Skipet utgjør i dag den vestre korsarmen i kirken, mens det er spor etter koret i skipets østvegg. På taket av skipet var det en takrytter der mess …7. AA. </ref> Det er grunn til å anta at kirken er reist relativt kort tid etter dette. De eldste myntene som er funnet er fra kong Sverres regjeringstid (1

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …apsis. Skipet utgjør i dag den vestre korsarmen i kirken, mens det er spor etter koret i skipets østvegg. På taket av skipet var det en takrytter der mess

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …apsis. Skipet utgjør i dag den vestre korsarmen i kirken, mens det er spor etter koret i skipets østvegg. På taket av skipet var det en takrytter der mess

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …<ref> Thun, notat 2000, AA. </ref> Trolig er stavkirken oppført ikke lenge etter. Kirkens 800-års jubileum ble feiret i 1980.

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) Kirken ble kjøpt 1723 av kammerråd Schøyendahl, som like etter solgte den til prokurator Søren Løchstør. Senere eiere: oberstinne Brock

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listeført (etter 1850)

…hadde overbygget treport ut mot prestegården. Kirken ble revet 1855, to år etter at den nye kirken var bygget nærmere Prestfoss, men den gamle kirkegård b …g midt i 1600-årene, for på denne tid må kirkens laftede kor være oppført. Etter tegningen å dømme har det nye koret hatt samme bredde og høyde som skipe

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ael<ref> DN 1, s 712</ref> då ho vart oppført på 1270-talet, om lag 250 år etter at Olav Haraldson (den heilage) skal ha vore på Voss og fått vessene til

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …ales et jordsalg som fant sted i ”Wangs kirkesogn”.<ref> DN IX, 789.</ref> Etter at den nye kirken sto ferdig i 1839, ble det gjort forsøk på å bevare st

| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) …341 note), l. juni er muligens begravelsesdagen siden kongen døde 9. mai. Etter dette må en tro at kongen ble gravlagt i kirkens kor i 1280, men graven bl