Søkeresultater

# O. Rygh: Norske Gaardnavne II, Akershus, s. 148. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 324, 333. # Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 103. (Anders Bugge: Kirkene).

…nt. ligget på Kirkejordet under b. nr. 6 og 9, rett nord for tunene og ca. 2 km øst for Glomma. Biskop Jens Nilssøn omtaler den som kapell i 1590-åre # O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 360, 366.

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 319, 333. # Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 100 f. (Anders Bugge: Kirkene).

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 314, 333. # Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 101 (Anders Bugge: Kirkene).

Kirken lå på gården Skea ca. 2 km nord for hovedkirken. Den omtales som sognekirke i Sudreims tridung 1412 # O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 262.

# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 254, 261. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 148. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 334. # Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 102 (Anders Bugge: Kirkene).

# O. Rygh: Norske Gaardnavne II Akershus, s. 356, 366. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus, s. 353, 366. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 316, 333. # Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 101-02 (Anders Bugge: Kirkene).

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 165. # Halvard Torgersen: Asker. 2. utg. Oslo 1941, s. 322.

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 324, 333. # Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 101 (Anders Bugge: Kirkene).

# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

# O. Rygh: Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 363, 366. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]] [[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

THYRNIS KIRKIA sto på gården Tønsaker ca. 2 km øst for Vorma og Eidsvoll Sundgård og ca. 3 km øst for hovedkirken. B # O. Rygh: Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 371, 390, 391.

…e han «it capel heder Fos kirche», og i hans fortegnelse over bispedømmets kirker omtales den som «øde», hvilket tyder på at den var nedlagt ved reformas # O. Rygh Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 412.

| fylke = Akershus fylke …elkene. De 2 langsgående dragere, som understøtter loftsbjelkene, bæres av 2 rader stolper som hver opptar 4 skråstøtter fra dragere og bjelker.

# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 254, 262. [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

…genen etter St. Blasii dag, 4. febr. (RB). Kirken lå på gården Imshaug ca. 2 km øst for hovedkirken nær Blakersund, som har vært fergested over Glomm …vært meget høyere, så portalen har vært omkring 260 cm til vederlaget. De 2 andre plankene oppbevares på gården; den ene er 245 cm lang og 42 cm bred

…ellogramformet, idet nordøstre og sydvestre hjørne er spissvinklet mens de 2 andre hjørner er stumpvinklet. Alterfundamentet og noe av det murte altere # Jens Kraft: Norges Beskrivelse I s. 388.

| fylke = Akershus fylke …en. De er tjæret utvendig og oljet innvendig. Veggene i skipet avstives av 2 sett strekkfisker som understøtter forsterkede sperrebind med saksesperrer

| fylke = Akershus fylke …Himlingens faspanel er kledd under sperrene. På hver side av alteret står 2 søyler som bærer et tømmerhvelv av staffpanel.

| fylke = Akershus fylke …prestene Berge og Rynning forærte messehagel† og messeskjorte† (Kallsbok.) 2 messehagler. a) Rød ull med innvevet korsmotiv. b) Grønn ull med brodert

| lat = 60° 2′ 14,06″ N | fylke = Akershus fylke

| fylke = Akershus fylke …amme type. Takstolen har 2 sett sperrer avstivet med 2 sett hanebjelker og 2 sett vertikalstøtter fra loftsbjelkene. Himlingen i skipet er kledd under

| fylke = Akershus fylke '' 2'' alterduker. a) Hvit lin med blonde. Sydd av frøken Olga Hansen som også

| fylke = Akershus fylke …Innenfor hovedinngangen er et forrom adskilt fra skipet med en tømmervegg. 2. etasje tjener som galleri og åpner seg mot skipet. Tømmer veggene står

| fylke = Akershus fylke …dlist. Lesepult med gullfrynser. Inntil 1961 prekestol med 3 fag, hver med 2 fyllinger og brutte hjørner.

| fylke = Akershus fylke …ende gavlvegg åpner seg med et lignende halvsirkelfelt inn mot våpenhusets 2. etasje, som har vinduer i gavlveggen og tjener som orgelgalleri.

Kalk, sølv, nodus med riller. Stpl. Th. Marthinsen. H. 14,2 cm. 2 7-armede smijemskandelabre, 7 smijernslampetter, hver for 3 elektriske og…

| lng = 11° 2′ 54,05″ Ø | fylke = Akershus fylke

…. Takene er tekket med skifer. Inn til skipets vestgavl står et våpenhus i 2 etasjer som bærer slank, 4-kantet, platekledd takrytter med høy, 8-kantet Klokke merket B. V. G. 2 riller øverst og 3 på overgangen.

| fylke = Akershus fylke …v skipet har forhall på hver side. Hver av skipets langmurer har innvendig 2 lisener som deler muren i 3 felter, hvert med ett vindu. De 3 sydvendte mur

| fylke = Akershus fylke …er lagt av hårdbrent tegl. Østgavlen har dører til et lavere sakristi med 2 rom. Østre del av kirkens nordvegg kan åpnes med dobbelte skyvedører inn

| fylke = Akershus fylke …ader med 4 stolper som korresponderer med murenes lisener og bærer rommets 2 par langsgående dragere. Det laveste dragerpar ligger i høyde med langmur

| fylke = Akershus fylke …erstøtter takstolens sperrer. De avstives med et strekkjern i rafthøyde og 2 sett hanebjelker. Himlingen er lagt på strø over langsgående åser. I ko

| fylke = Akershus fylke …felter, hvert med et stort, spissbuet vindu med jernramme. Koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og åpner seg med bred, spissbuet korbue mot skipet.

| fylke = Akershus fylke Kirken ligger i kupert terreng syd for Jar og ca. 2 km nordvest for Lysaker. Området rundt kirken er parkmessig behandlet.

| fylke = Akershus fylke …lte. De er avstivet med strekkfisker i hjørnene, og skipets langvegger har 2 par strekkfisker som deler dem i 3 like store felter, hvert med et vindu.…

| fylke = Akershus fylke …gulvet. Både stolper og takstol hadde stavkirkepreg. Ved ombyggingen er de 2 stolpeparene flyttet nærmere sammen, og noe over raftehøyde har takstolen

| fylke = Akershus fylke …menttønnehvelv med vederlag i langveggenes overkant, som bindes sammen med 2 innkledde strekkjern tvers over rommet. Koret har kasettetak båret av kori

| fylke = Akershus fylke …murer og bærer den noe inntrukkede klokkestuen, som har fasede hjørner og 2 sidestillede, rundbuede lydåpninger i rundbuenisje i hver av de 4 murene.

…og paa 2 sidder i lengde hver 12 alen samt 3 alen dyb» (bispeark, pk. 7). 2 år senere ble nordre ving oppført med nøyaktig samme størrelse og utfor …brannen, men er senere kommet bort, dessuten en sognebudskalk† med disk†. 2 dåpsfat† av messing.

| fylke = Akershus fylke …avsluttet kor og 2-etasjes våpenhus i vest som bærer takrytter. Fra korets 2 halvt østvendte vegger er polygonalt avsluttede sakristier bygget ut. Oppr

| fylke = Akershus fylke …n er lagt over sperrer og skråstøtter, slik at hver tverrarm overdekkes av 2 sidestillede, spisse himlinger som skjærer seg inn i skipets himling.

| fylke = Akershus fylke …er foran. Langs den ene langveggen gikk et ''«kor».'' Under taket hang det 2 ''skip'' som var forarbeidet av Johan Blylaget. (Muntlig opplysn. ved Mina

| fylke = Akershus fylke …istier blant de ting han har sørget for etter at han ble eier av sognets 3 kirker 1723. Det er mulig at sakristiet sto øst for koret i likhet med i Såner.

| fylke = Akershus fylke …loftsbjelkene og takstolens sperrer og saksesperrer. Sperrene avstives med 2 sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er lagt over nedre hanebjelke og

| fylke = Akershus fylke …l og saa brøstfældig, at det var farligt at opholde sig der» (Faye s. 19). 2 jernspir på uthusbygningene på østre Bunes gård har ant. opprinnelig st

| fylke = Akershus fylke …Bygningen har så mange trekk som er karakteristiske for Holtermanns andre kirker fra denne tid at anlegget i hovedtrekkene må ansees for hans verk. Lühr v

| fylke = Akershus fylke …bue på hver side av korbuen bak de ommurte sidene, 152 cm over bunnen. De 2 bueansatsene har radius på ca. 78 cm og begynner ca. 1 m fra korbuens oppr

| fylke = Akershus fylke …ndu med diagonalt stillede tresprosser. De 3 midtre vinduene var store, de 2 på sidene var små. Alle veggene var utvendig kledd med hvitmalt staffpane

| fylke = Akershus fylke Kjøpt av Mogens Lauritzen sammen med Skedsmo prestegjelds øvrige kirker 1723. Senere en rekke eiere og parthavere (Skedsmo I s. 102 f.) inntil den

…urt 1886. Skipets vestmur ble gjennombrutt for en hovedportal. Kirken fikk 2 nye, rundbuete vinduer i nord og syd og ett rett overdekket i vestmuren. …ne side . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 60 IV). Vestmuren har ca. 2 m fra sydhjørnet en sprekk hvor muren buler ut.

| fylke = Akershus fylke …sverk foran skipets vestportal. Koret fikk sydportal, og skipets og korets 2 sydvinduer var kirkerommets eneste lyskilder.

| fylke = Akershus fylke …ger i 1700-årene. Jordras truet også kirken og prestegården, og etterat de 2 nabogårdene Ullershov ble tatt av ras 1725, ble det 1731 gitt kgl. resolus

| fylke = Akershus fylke …l jernverk. Kirkegården er utvidet mot nord og omgis av torvtekket mur med 2 store støpejernsporter mot veien, som går langs vestsiden av kirkegården

| lat = 59° 43′ 2,69″ N | fylke = Akershus fylke

| fylke = Akershus fylke …skipets vestportal sto et tømret våpenhus. Koret hadde ant. ett og skipet 2 sydvinduer.

| fylke = Akershus fylke …åpenhus foran vestportalen. Grunnplanen viser at skipet hadde sydportal og 2 sydvinduer. Et foto av kirken fra vest viser et lite, høytsittende vindu p

Berg kirke og prestegård har fri beliggenhet på en høyde ca. 2 km nord for Iddefjorden. Kirkebakken i syd har delvis tjent som tun for pre …et. Koret har ett gjenmurt vindu mot øst og 2 store sydvinduer. Skipet har 2 nordvinduer og ett sydvindu tilsvarende korets.

| fylke = Akershus fylke …en ble ant. i reformasjonsårhundret anneks til Nannestad. Ved kgl. res. av 2. mars 1742 fikk Holter residerende kapellan. Fjerdeparten av kirkens tiende

…med 8 knekter. Farve: dypgrønt med gullstaffering. H. 86 cm, kum 59,2 x 59,2 cm. …yggpositivet; spissgamba 8, rørfløyte 4, principal 2, nazat 1 1/3, scharff 2 kor, krumhorn 8'.

| fylke = Akershus fylke Kirken ligger på Ski-raet ca. 2 km fra stasjonen. Fylkesveien fra Ski til Enebakk, som følger raet mot øs

| fylke = Akershus fylke …Nemlig paa dend Nordest och Søndre Side Paa Kierchen». Skipet hadde altså 2 skråstøtter utvendig på hver side.

| fylke = Akershus fylke …fondvegger sto uten våpenhus en tid. Foruten disse 3 innganger fikk kirken 2 andre, en i korets sydvegg, som ledet til sakristi på korets sydside, og f

| fylke = Akershus fylke Sognekirke i middelalderen (se nedlagte kirker). Etter reformasjonen anneks til Nes.

| fylke = Akershus fylke …and. I enkelte hull sitter nagler med varierende hodeformer. Dørringen har 2 dyrehoder som biter mot festet. Korpus har sirkelmotiv på oversiden.

…stenens endeflate, som vendte inn mot åpningen. Innskriften er datert til 2. halvd. av 1100-årene og tydet (av Oluf Rygh): «Syndsforlatelse for Atle, …e mere Lysning» (prosteinnberetn. 1822, pk. 49). På oppmålingen har skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med midtpost og små ruter; koret har et li

| fylke = Akershus fylke …att av kirken i 1940- og 50-årene under ark. Thomas Tostrups ledelse er de 2 sakristiene erstattet med et nytt på korets nordside.

| fylke = Akershus fylke …tportal både før og etter utvidelsen. På plantegningen fra 1669 har skipet 2 og koret ett sydvindu, men det må dessuten ha vært nordvinduer. Skipet fi

| fylke = Akershus fylke …på at portalen har hatt utvendig anslag som er revet ut. Her sitter nå en 2-fløyet ekedør med blyinnfattet antikkglass i øvre del. Den opprinnelige

| fylke = Akershus fylke …(Norske kongebrev). Kirken hadde samme eierforhold som Eidsvoll og Hurdal kirker, som ble kjøpt av etatsråd Hans Nobel 1723. Kommunen kjøpte kirken 1858.

| fylke = Akershus fylke …og smalere enn koret og hadde et korskille med sprosser på hver side av de 2 stolper som bar korbuens arkivolt.

…re sydvinduer. Korets østmur har innvendig merke etter gjenmurt vindu, ca. 2,75 m bredt, meget høyt, oventil rundbuet. Det vises ikke på foto fra ca. …vandtag med nye steen forfærdiges . .» (forh. prot.). Det ble 1875 delt i 2 rom, hvert med inngang til koret og utgang mot nord. Murene er pusset som…

…rtal, mens skipets syd- og vestportal ble ødelagt 1904. Opprinnelig fantes 2 små sydvinduer i skipet og ett i koret. De er utvidet flere ganger. Korets …rukket i puss, innvendig vid smyg og bratt bunn. Angivelig har skipet hatt 2 og koret ett sydvindu av samme type. Ett av skipets sydvinduer var utvidet

| fylke = Akershus fylke …ken sammen med Hensyn til dens Vinkler, ansaaes som aldeles nødvendigt, at 2 Jernstænger anskaffes og anbringes fra Nord til Søer og Øst til Vest ind

| fylke = Akershus fylke …muren. På kirkebakken sto et kornmagasin og et stort og rommelig telthus i 2 etasjer, som var oppført 1720 (L. Kiærland). Det ble 1858 overført til D

| fylke = Akershus fylke I middelalderen omtales 4 kirker innenfor det nåværende Nannestad prestegjeld; Nannestad, Bjerke, Holter o

| fylke = Akershus fylke …og kirkegården holdes i stand, og den tømrede kirkegårdsinnhegningen og de 2 portene er reparert.

…foten har i vest en opprinnelig portal, og koret har sydportal. Skipet har 2 og koret og tårnfoten ett sydvindu. Tårnfoten har ett opprinnelig vindu m …skadet ved brannen at øverste del ble murt om. Bruddet kan følges til ca. 2,5 m under murkronen midt mellom vinduene, men hjørnene synes å stå urør

# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnskap pk. 10 (1655), besikt. 5.2.1665, regnsk. pk. 20, 1673, 1676, 1681, 1685, Danske Canc.prot. 1721, fol. # ''Riksantikvaren.'' Antikvariske arkiv. Avskrift av Akershus kirkeregnsk. 1635, invl. 1900, 1911, 1962, brev fra Oslo Biskop 22.6.1945…

…tt følgende eiere: i 1727 kaptein Fr. Chr. Reichwein, 1738 Jens Rasmussen (2/3 av kirke og kirkegods) og Niels Arnesen (1/3), 1742 kaptein Reichweins en …st på sletten inn mot en fjellknaus ligger kirken ved den vestligste av de 2 nordgående veiene fra Skjærhalden. Kirkegården, som er omgitt av en lav

| fylke = Akershus fylke …ger i 1700-årene. Jordras truet også kirken og prestegården, og etterat de 2 nabogårdene Ullershov ble tatt av ras 1725, ble det 1731 gitt kgl. resolus

| lng = 11° 2′ 46,41″ Ø | fylke = Akershus fylke

| fylke = Akershus fylke Kirken ligger ca. 2 km vest for hovedkirken lengst syd på sletten ved Heni-gårdene. Kirkebakk

| fylke = Akershus fylke …etter brannen 1684, søkte sognepresten Kongen om enten å la landets øvrige kirker bidra til gjenreisningen eller å motta Anders Simonsens tilbud om å bygge

| fylke = Akershus fylke …nordvinduet i skipets vestre del gjenmurt. Nordarmens nordvindu og skipets 2 sydvinduer, ett på hver side av søndre tverrarm, ble innsnevret noe og in

Hovedkirke for Moss og Jeløy. Moss sogn omtales 2 ganger i middelalderen, nemlig 1316—17 (el. 1372—73) og 1497. I biskop …det ved Oluf Stephensen indhugge i veggen, ved fundten, Et windue Karm med 2 vinduer . . . nye vinduer af lige størelse . . . at indhugge . . . udj veg

| fylke = Akershus fylke Kirken ble kjøpt 1723 av generalinne Hausmann, som 2 år senere solgte den til sorenskriver Wexelsen. I 1732 ble «Borger og Neg

| fylke = Akershus fylke …jonsarbeidene i 1870-årene fikk skipet 3 sydvinduer i steden for tidligere 2. De nye vinduene fikk innvendig horisontal treoverdekning og utvendig teglm

…llers Kierche Muren Vden omkring at pinde oc fordønnicke . . .» (rentek.). 2 år senere heter det: «Muren offr Kierchedøren ladet reparere som var ref …mur, har utvendig rundstaff, som følger vinduskanten. Iflg. Wilse var det «2 smaae og 1/4», og på hans tegning har skipet et større og et mindre sydv

| fylke = Akershus fylke …ken ligger på høyden av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon.

…jennes ikke, men 1619 omtales «udj westere Kiercheuinduer ...» og 1625 ble 2 vinduer på nordsiden gjenmurt (S. A. rentek.?). Ved oppførelsen 1581 «bl …ng seierverket 1627—29. Stocken† («blocken»?) malt med rødt og grønt 1623. 2 jern påslått (regnsk.).

| fylke = Akershus fylke …ret over til å bli anneks til Ullensaker uten egen prest. Ved kgl. res. av 2. mars 1742 fikk Hovin residerende kapellan med sete på Lauten, som hadde v

| lng = 10° 51′ 2,59″ Ø …oten hadde vestportal, sydmuren i skip og kor hadde portal i vestre del og 2 vinduer i østre del. Gavlene var murt helt til mønet. Klüwer opplyser 18

| fylke = Akershus fylke …nes 1665 «tuende vinduer ved dend Vestre side paa Kirchen» som tyder på at 2 vinduer i skipets vestgavl belyste galleriet. «Ved fundten» ble det laget

…ydportal og skipets vestportal er forandret. Skipet har 3 vinduer i syd og 2 i nord. Vestgavlen har ett opprinnelig vindu. Koret har vindu mot nord, øs …et temmelig forvitret karnissprofil. Nordmuren har utvendig ved korskillet 2 sokkelsten med samme profil. Stenene har ant. tilhørt sokkelen i det oppri

| fylke = Akershus fylke …or, skip og korsarmer er det åpninger som opprinnelig ikke var mer enn 2,2-2,5 m brede. Kirkerommet må ha virket som 5 adskilte romenheter, og korsarme

| fylke = Akershus fylke …r oppført av reisverk. Det samme kan ha vært tilfelle med det våpenhus som 2 tømmermenn reiste med bruk av «6 tøllter Deller» foran vestportalen i l

…f.</ref> I 1819 ble den beskrevet som en ”af de ældgamle saakaldete Reyse-kirker, vides ikke naar bygget”.<ref> Kirkedept., A, sakarkiv pk. 106, RA.</ref> …kipet, koret og svalgangene som gikk rundt kirken.<ref> Chra., stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besiktigelse 21.7.1686,SAO. </ref> I en beskrivel

| fylke = Akershus fylke …egen prest, og gården Bjerke syd for kirken var prestegård. Ved kgl. res. 2. mars 1742 fikk Tanum residerende kapellan med sete på Bjerke.

…radisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.<ref> Bergheim 1975, s. 2.</ref> Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken …nes det å være et opprinnelig vindu. Vinduet har profilert midtpost og 2 x 2 glass i hver ramme. I kirkerommet er det spor etter de opprinnelige vinduen

| fylke = Akershus fylke Kirken ligger ca. 2 km vest for Oslofjorden på en høyderygg som går mot syd fra foten av Ska

…stolper på samme sted som den eksisterende kirken.<ref> Jensenius 1980, s. 2. </ref> Stolpekirken er blitt datert til ca. 1100 på bakgrunn av en mynt f …utgjorde Høre «det østre annex» under hovedkirken.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790, SAO.</ref> Også i dag inngår Høre kirke i V

…av "Hovedsognets Almue som bestaar af 39 Opsidere".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790. </ref> Før delingen av prestegjeldet i 1848 v …0 var vestrøstet i kirken ”bröstfeldig og hullede”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 27.6.1740. </ref> I forbindelse med istandset

| fylke = Akershus fylke …vart uforandret. Korets østvindu er opprinnelig, men korets ene og skipets 2 syd vinduer er utvidet. Under galleriet har skipet hatt et sydvindu som er

| fylke = Akershus fylke Kirken og prestegården ligger på en bakkerygg øst for bekken Hynna og ca. 2 km øst for Kløfta st. Kirkegården er utvidet syd for veien til prestegå

…vsats i skipets murer har han tegnet på sin skisse av hovedkirken. I begge kirker later det til at avsatsen, som nå ikke er synlig, har vært i nivå med ko …tt følgende påskrift: «Hovedindgangen 5'(1,60 m) bred, 7' 13" (2,50 m) høi ogsaa sluttet med en uregelmessig rundbue.» Sidene og buen er n

…stegjeld, men ble på ny innlemmet i Eiker prestegjeld 1970. Haug og Fiskum kirker ble solgt til commerseraad Lars Moss 1723 og var på mange hender inntil de …re grinder. Under tønnehvelvet har korets østgavl et vindu med midtpost og 2 x 4 ruter.

…d kirkesalget 1723 kjøpte eieren av Buskerud gård prestegjeldets to øvrige kirker også. I 1828 ble imidlertid eieren fradømt eiendomsretten til kirkene på …n 1665 at det «... Behøffues 6 Vinduer och 6 Vindes Carumb vdj huer Carumb 2 glas och det gamle glas til hielp vdj Nye blye at omlege . . .». Hver kors

…av en rekke instanser, og behandlingen forteller noe om deres vurdering av kirker. Arkitekt Henrik Nissen hadde utarbeidet et forslag til utvidelse av kirken …ndt i kirke gårdsmurens sydvestre del. Tilsammen svarer de til 10—15 m² murflate, og de fleste har krum overflate, som viser at de har hørt

…det antydet spor etter det opprinnelige kor som viser at det har vært ca. 2,65 cm smalere enn skipet, altså ca. 4 m bredt. I likhet med skipet later d …enn schulle besterke och opholde 4 Ny stolper huer siuff faffne langh, och 2½ Allenn Omkring, ehr aff Snedickeren til Kierckenns beprydelse Vdschorenn

…skiftegang. Skipets murer er ca. 8 m høye over gulv, mens kormuren er ca. 2 m lavere. Det er mulig at koret opprinnelig ikke har vært høyere. …k som den gamle, mens syd- og østmurene er ca. l m tykke. Kormurene er ca. 2 m lavere enn skipets murer. Ved avhuggingen av utvendig puss på korets mur

…nnvendige lengde var 36,5 m, mens bredden varierte fra 8,7 m (koret) til 9,2 m (vestre del). Kirken var m.a.o. omtrent fire ganger så lang som bred. Ko …rhold til søndre korsarms vestmur, mens østmuren går inn mot langhuset ca. 2,5 m vest for søndre korsarms østmur. I murene skal det ifølge Edv. Edvar

…tockholmske minoritters diarium er det under l. juni anført: «Døde Magnus, Norges konge, og ble begravet hos minorittene i Bergen». (Lange 1856, s. 341 note …tatning for domkirken ute på Holmen (Bergenhus) som ble revet i 1531 (kfr. bind 1, s 145). Kirken sto da åpenbart delvis som ruin. Bergens første protest