Søkeresultater

==Merk: Norges kirker vil om kort tid tas av nettet pga mangel på finansiering.==

…jort at det ikke dreier seg om en stenkirke fra middelalderen, men snarere om en profan bygning fra etterreformatorisk tid. # Ole Egil Eide, Innberetning til Riksantikvaren om undersøkelse av antatt middelalderbygning på store Åros i Røyken l.—6

…tillegg til bindene om kirkene i Østfold, Akershus og Buskerud, skrev hun om kirkene i Valdres, Oppland. …ologiske utgravninger i norske kirker. Det siste arbeidet hans var et verk om Urnes stavkirke.

…ygget på dette sted, og det er ikke synlige grunnmurer her nå. Tradisjonen om kirke på Nordby er altså ikke bekreftet. # Olav O. Randens utredning om grunnlaget for tradisjoner om kirke på Nordby 1969 (Antikvarisk Arkiv).

I tillegg til Øye stavkirke er det også opplysninger om en kirke på Grindhamar i Øye.<ref> Jahnsen 1983, s. 91.</ref> Kirken er b # K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1

…a domkirken i Oslo til Fors kirke på Romerike. Det fremgår imidlertid ikke om det var Foss kirke i Nannestad eller Foss kirke i Blaker. (P. A. Munch s.… # Anders Bugge. Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).

…at navnet «Capitel-Bakke», «Capel-Bakke» og «Helgahus» fremdeles ble brukt om et sted ved det gamle sundstedet i 1700-årene. I 1823 nevner L. D. Klüwer

Søknad om brukernavn/passord skal inneholde fullt navn, kontaktinformasjon og begrunn

…endnu anviser et Stykke Jord, som fører Navn af Kirkebakken, samt har Sagn om Kirkegaard m. v.». Den døren som nevnes kan være den samme som sto på n # Anders Bugge: MS. om stavkirker.

…under urolighetene 1226, fordi det var godt å verge seg der. Det er uklart om kirken var innredet med forsvar for øye, men den synes å ha vært oppfør # Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

…umenter som omhandler kirke her, og man kan ikke på gården gi opplysninger om funn av kirkerester eller gravplass.

…er mulig at det har stått kirke på gården, men det kjennes ingen tradisjon om det.

…formationen eller ikke længe etter». Andreas Holmsen refererer tradisjonen om at kirken skal «ha stått på en haug nord for de nuværende uthusene på # Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

…ng har staaet en Kapelkirke (bestemt for det gamle Bergværks Arbeidere? ); om en saadan findes dog ingen Etterretning».

…over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 meddeler Iver Wiel sagnet om at det har stått en kirke i Vidalen før Svartedauen. Vidalen ligger i Vas

…og «Kapelengen» mindede. Det kjennes imidlertid ikke andre etterretninger om kirke på Sand.

…es et alter hvor det skal leses sjelemesser for Tanberg-mennene. Historien om kirkenedleggelsene, som har sin bakgrunn i at representanter for den mektig …viler Gudtorm Sleiker. Lillegangdag er hans dødsdag». Det dreier seg altså om en gravsten.

…Ruge 1750. </ref> Den samme tradisjon er også tatt med i Dietrichsons bok om ''De Norske Stavkirker'' fra 1892: ”Kirken skal oprindelig have staaet pa # ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripte

…n gik igjennem Porten”.<ref> Kvarving 1911.</ref> Det er også opplysninger om vindusglass fra kirken. ”I Lidar Kapel var Glasmalerier, hvoraf Overlære # ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripte

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker).

…den lødig march» til klosteret i året 1400. I 1527 beretter Vincents Lunge om trefninger med kong Christierns kapere («siøtiuffe») som «tilforn haffd

…<ref> ''Valdres'' 1.6.1918. </ref> I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i ti

…<ref> ''Valdres'' 1.6.1918. </ref> I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i ti

# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).

…øverst til en liten bladkrans under kupa. Nodus har flat kuleform. Repstav om midten. Foten rund, med lav traktform. Profilert. På standkanten stpl. 7 k …elvet belte nærmest kanten. Kanten har en nedre profilert rand som slutter om esken. Esken har tilsvarende profilert rand nederst. På lokket gravert run

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

…il du kunne gå inn i den passordbeskyttede delen og lese f.eks. avsnittene om rituelle kar eller lysstell. Klikk på overskriftslenken på avsnittet for

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker). Muntlige opplysninger ved Sigurd Meli.

…ilse: Edsberg Præstegield (Top.Journ. I, h. 2, Chra. 1791), «nok taler man om et Kapel, som skal have staaet paa Gaarden Folkenborg, altsaa næsten af en

…lysingar om kva for inntekter prest og kyrkje hadde, likevel må opplysinga om prestetaka forståast slik at det mest sannsynleg har stått ei kyrkje elle

# Klokker Andersens opptegnelser om kirkene i Sørum.

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripte

# Ullensaker kallsbok. Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker).

…avkirkene ofte er. Plankene er forhugget i endene og kan ikke fortelle noe om vegghøyden. ''Hjulkors'' av smijern, som oppbevares på gården, er ant. e # Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.

…rester av kirkegårdsmuren. Det er ikke påvist og kjennes ikke opplysninger om fundamenter eller begravelser her, men området er delvis oppdyrket.

Dersom det er ønske om å bruke tekst eller bilder fra Norges Kirker i kommersielle sammenhenger,

# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1

…ygarden kommune, "Kyrkjesundet" og "Kyrkjeøyne", har spørsmålet vore reist om det tidlegare kan ha stått ei kyrkje her. Det er ingen skriftlege kjelder

# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker). Ullensaker kallsbok.

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).

# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker).

# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker).

# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripte

…eg den overtro til kirken at «... kreaturene skulde vantrives ved gaarden, om denne præken ikke skulde paa sine tider holdes» (årsb. 1917, s. 123—25 # ''Diverse.'' Biskop Gunders brev om Schougs kirke 1482 (Kjeldeskriftinst.). Fortidsminnesmerkeforeningens korre

…kallsboken for Fana viet til kirkelig bruk 10/7 1796. I 1805 søkte eieren om å få ta kirken i bruk som sognekirke for en del av menigheten som soknet …. bygd av Laugmand Christie ved Hands Tienestedrenge». Kilden til kunnskap om bygningen er for øvrig i første rekke en tegning av Joh. F.L. Dreier fra

Tradisjonen om at det skal ha stått et kapell på gården Garnås er fyldigst nedtegnet a

# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1

…planer om en utvidelse av kirkegården ble det i 1977 også fremmet forslag om å bygge et gravkapell. 1981 la arkitekt Albert Mjøs fram et forslag til u …1900-tallet. I 1976 ble det nedsatt en nemnd som skulle arbeide med planer om en utvidelse av kirkegården. Den utvidete kirkegården ligger på nordside

…i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra …tegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid a

Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra

…ntene etter at den først var herjet av brann, og dette stemmer med et sagn om at kirken skal være brent etter lynnedslag. # Cato Engers innberetning om utgraving og konservering av kirkeruinen (Antikvarisk arkiv).

…nye. Syv-armet sølv stake med innskrift ”Brandasund kapell 1962. Til minne om Magda og Alf Johnsen”. Stpl. Th. Marthinsen 830 S. I skipet en messing ly …klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1958. Innskrift ”Klokken skal også minne om dem som var ute under krigen 1940-45 og deres innsats for folk og land”.

…Bagns kirkiu sookn a Waldræs".<ref> DN IX 168.</ref> Dersom det dreier seg om den samme kirken, kan det bety at Ule kirke har vært en regulær sognekirk Det er få konkrete opplysninger om selve kirkebygget som skal ha vært bygget av stavverk. I Nationalmuseet i

…etter reformasjonen, og den må antagelig være nedlagt i reformasjonstiden. Om biskopens reise fra Lier prestegård 19. sept. 1593 heter det at han dro «

…te til Den norske kyrkja. Målet er å kunna gje forskingsbasert informasjon om alle kyrkjene i landet, for allmenta og for forsking og forvalting.

# Bryggens museums arkiv. Innberetning om befaringer 6/4 og 21/4 1978 v/ Egill Reimers.

I 1749 søkte fem representanter for almuen i Etnedalen om å få slippe alle forpliktelser til Aurdal mot at de forpliktet seg til å

…av Tesala kirke. Den har i så fall vært oppført av sten, men opplysninger om dens utseende og utstyr kjennes ikke.

…e tatt opp 1874 og penger samlet inn. Etterhvert samlet man seg om å bygge om et eksisterende bedehus til kirkelig bruk, og 1905 avgav Statens Bygningsin

Om. på lerret, kopi fra 1887 etter Dorphs maleri av Vandringen til Emmaus. Døpefont av tre, kalkformet med riller i skaftet og buemotiv om kummen.

…ret og kaltes ”Kyrkjemyro”. Selve ryggen ble kalt ”Kapeln”. Det virket som om kirkegårdsområdet var skåret ned i og utplanert på toppen av morenerygg

…ærende Hougs Hoved Kirke være bygt. . .». Strøm refererer her en tradisjon om at Berg kirke skal ha vært eldre enn Haug kirke og ha etterfulgt en kirke

…århundreskiftet; en byggekomité ble oppnevnt 1907, og kommunen ga tilsagn om å overta kirken (Svello II, s. 97). Arkitekt Ole Stein utarbeidet utkast t # Hallvard Svello, ''Boka om Gol, I-II,'' Oslo 1961-63.

…oug med tegninger til kirke her, og høsten 1967 forelå kongelig resolusjon om bygging av kirken etter arkitektenes planer. Byggmester Bjarne Kristiansen

…erige. Kalkformet, 6-sidet skål og skaft, rund fot med innskrift til minne om Brochmann og hans hustru Sophie f. Dybwad. H. 78,5 cm. Alterkalk; sølv, ing. innskrift forært til minne om sorenskriver Hellen Marius Nerdrum og hustru Christiane Marie f. Dybwad, st

Spørsmålet om å anlegge en egen gravplass for «fjorddistriktet i Haus Sogn» ble tatt o I 1920-årene ble tanken om å bygge et kapell på gravplassen fremmet. Penger ble samlet inn, og kapel

…bemyndiges til at samtykke i mindre væsentlige Afvigelser fra Tegningerne, om saadanne under Arbeidets Gang maatte findes ønskelige og hensiktsmæssige

…rt. Innvielse av kirkegården fant sted 29. sept. 1935. Samtidig tok planen om egen kirke form. Midler ble samlet inn, bl. a. ble et større pengebeløp g …n gravert: «Til Tunhøvd Kapell. Gitt av Lars Brandstrup Erichsen til minde om hans forældre provisor Erling Erichsen og hustru Erna Brandstrup død 9-11

Planen om å få egen kirkegård i Hovet ble tatt opp 1882, og 1890 ble det opparbeid …øpt kors. På korpus slått, gotiserende arkademotiv og innskrift «Erindring om Emil Michelet». Under tuten Jesu monogram. H. 42 cm.

…tt tårnspir av jern med forgylt hane og knapp ble anskaffet. Til «Klædning om Spitzen» ble brukt ett pund bly. «Till at Mahle det ny Taarn samt Taarnst …rivingen i 1866 sto kirkens middelalderske døpefont† under galleriet, selv om «døbeanstalten blev forandret» i 1830, dvs. det ble innredet dåpssted i

Planen om å bygge kirke for den del av sognet som ligger nord for Tyrifjorden og ves …Th. Marthinsen. Anskaffet for midler gitt av Lars Lerberg, USA, til minne om foreldrene Lovise og Martin Lerberg. H. 30 cm.

…ravplassen på Nygård inn i bildet, og i 1962 ble man enig om at spørsmålet om å bygge ny kirke og nytt gravkapell burde løses under ett. I 1967 ble gar

…Magt, Alleniste fattis Nogen Hielp med Kalch Thræfang och Anden reparation om Hans Excell: Gunstigen Vill be Velge at samme affbrente Kierche maatte Niud …enne gang lyktes det å få gjenreist kirken, og i 1700-årene grep forfallet om seg. I Ivar Wiels beskrivelse fra 1743 heter det: «Ved Gaarden Steen finde

# Magnus Tvedt, «Minder om Alversund gamle kirke», i Litleskare 1929.

…Ruge i 1743.<ref> Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.</ref> I 1750 skriver han om Mo kirke at den "har staaet paa gaarden Moe i Slidre Hoved Sogn, […] Den I 1929 ble det fattet vedtak i herredsstyret om at ruinen skulle vernes, og i 1930 ble kirketomten avstått til kommunen. I

…00 Aar siden nedbrudte Wiiger Kirke ved Gaarden Wiiger . . .». Tradisjonen om at kirken sto helt til tiden omkring 1700, da murene ble brutt ned for at… Om innredningen vites at koret har hatt alter inn mot østmuren og at det har

…irkegård, som ble innviet 1928, og 2. juni 1933 forelå kongelig resolusjon om at det «... oppføres et kapell på den dertil utsette tomt av Veikåker k

I apsis kobberplate med innskrift: «I takknemlig erindring om Halvor T. Rue født i Hol 1843 død i Minnesota U.S.A. 1915, som til denne

…. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et a

…med mindre endringer. Kgl. approbasjon forelå 3. juni 1879. En bygdestrid om kirketomt endte med at Leikvollen ble opprettholdt, og sommeren 1880 kunne # Opplysninger om kirker og kapeller 1819.

Planer om å reise en kirke i turområdene vest for Kongsberg ble tatt opp i 1940-år

….<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i… …ofiebråten 1965. H. 23,2 cm. Tinnvase gitt "Til Reinli stavkirke til minne om våre besteforeldre Knut og Ingrid Bøen og våre foreldre Marie og Ola K.

….<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i… …ofiebråten 1965. H. 23,2 cm. Tinnvase gitt "Til Reinli stavkirke til minne om våre besteforeldre Knut og Ingrid Bøen og våre foreldre Marie og Ola K.

Om den eldste kjente kirken heter det ved besiktigelsen 1688: «Ous annex Kirc …mer laffteverch. . .». Det ble bordkledd utvendig 1703 (bispeark, pk. 59). Om vesttårnet heter det 1731: «Dette Annex haver intet taarn mens allene paa

…er av planen fra Statens Bygningsinspektør, ble det fremmet en innstilling om gjennomføring av planen med følgende vilkår «... a) at bygningen forind

…e anlegget overtatt av Modum Bads Nervesanatorium 1957. Da ble også planen om å reise kirke lansert, og 8. juni 1976 kunne kirken innvies. Den eies av M

Planer om å bygge et sportskapell i skogområdene øst for Haugsbygd ble tatt opp i

…m Sognepræsten hr. Peder Jenszen Pharoe dertil foreret». Takene ble lektet om 1714 samtidig med at det ble lagt opp nye teglsten. …bladkrans og initialer i punktskrift: «PIF - MLD - SLSS - MID 1687». Stpl. OM. Diam. 12, 5 cm. Kalken og disken ble stjålet 1940. Samtidig ble stjålet

…e værfast på Løvøy i tre dager. Dette var i romjula og det nevnes ikke noe om at biskopen deltok i noen kirkelige handlinger i en kirke der. Steinkirker …n ved, men nu, Gud være lovet, gandscke ophører (…) en ret daarlig opinion om en sær lægende krafft i et vand som fandtes i en huule strax ved kierken,

…er planer utarbeidet av arkitekt A. C. Dahl, ble man enig med sognepresten om at Åros bedehus i likhet med Nærsnes bedehus skulle tjene som kapell. Da …av gullbånd. Utført i DNH etter tegning av Finn Krafft. Skjenket til minne om Martha Granlund.

…beidet for å få ny kirke i stedet for stavkirken. Etter en langvarig strid om hvor i sognet den nye kirken skulle ligge, ble det besluttet at det skulle …en av den gamle eller lenger nord i bygden. I 1874 ble det fremmet forslag om å bygge to nye kirker, en for nordre og en for søndre del av bygden. Denn

…. 1570 (Povel Huitfeldt). Vievannskar( ?) kleber, kalkformet med bred kant om kummen og innrissete riller. H. 27,5 cm, diam. 37 cm. (Rui Manum, Askim.) Om ''innredningen'' i kirken 1661—1861 heter det 1688 at «Altertauflen†,

…ble bygget nord for den gamle 1880, og senere har de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av …kirke ved siden av den gamle, og byggingen av den nye kirke ble satt igang om sommeren samtidig med at stavkirkens nyere kor ble revet. I løpet av høst

…i 1929. I 1931 ble det lyst ut en engere konkurranse for bergensarkitekter om en «Langskibskirke med klokketårn» med minst 600 sitteplasser. Det innko

…ligere Bagn sogn. Den store avstanden gjorde at det oppsto et sterkt ønske om egen kirke i Leirskogen.<ref> Langødegård 1974, s. 3 f.</ref> Initiativta …0 av Troels Trier, som igjen bygger på maleri av Joachim Skovgaard. Rammen om altertavlen i Leirskogen viser også inspirasjon fra dansk kirkekunst.<ref>

…t av ark. Ole Stein. Byggearbeidene begynte umiddelbart etter at kgl. res. om ny kirke forelå 22. juni 1923, nøyaktig 5 år etter at middelalderkirken Altertavle fra 1925, om. på lerret med Kristus og Thomas, malt av August Eiebakke. Utskåret ramme

…dem, neppe kand see og læse udi deres bøger. — Hvorfore Retten effter saa om de paa nogen slags beqvem maade kunde omgiøres, og da befandt, at saadan F

…ldet ble tatt opp i 1870-årene og var nådd så langt at kongelig resolusjon om bygging forelå 1879, etter tegninger utarbeidet av arkitekt Henrik Nissen,

…antformet bygning med et sentralt plassert tårnoppbygg. Stenersen ble bedt om å fortsette med den trekantete bygningen, som senere ble godkjent av kommu …traktformet fot som går jevnt ut i lysholder. Innskrift nederst: Til minne om Ida og Nikolai Rønningen 10.9.1972. Stpl. David-Andersen. H. 20 cm, fot di

…malerier fra 1949: a) Moses kommer ned fra berget til folket som er samlet om gullkalven, samt en innvielsesscene. b) Moses slår vann av klippen, kobber Presteportretter, a) Adolf Martin Thorp Grøndahl, f. 1851 d. 1942. Om. på lerret, hoftestk. en face h. sittende. Sign. Joh. Nordhagen 1919. 107

…r større enn stolpeintervallene videre vestover. I 1869 fremkommer forslag om å heve himlingen i kirkens midtparti, hvilket tyder på at kirkerommet tid …inndelt av smale, drevne felter hvori sirlig innskrift nederst: «Et minde om Peter Collett / født i Kjøbenhavn den 30te mai 1820 død som norsk-svensk

…dede Tegninger ...». Samme høst undertegnet byggmester G. Johnsen kontrakt om å bygge begge de nye kirker, som ble innviet på samme dag 5. oktober 1880

…andet ved en saadan Annexkirke brugeligt Tilbehør». Det ble tatt forbehold om at de 26 gårder i «Ytre Bygden» fremdeles skulle betale tiende til hoved …kilde. Den kongelige tillatelse til å bygge kirken var gitt med forbehold om «at Ytre Bygdens Menighed indhegnede Kirkegaarden med forsvarligt stengjer

Planen om å reise et sportskapell i turområdet nord for Drammen ble tatt opp i 1930

…grå botn: Sandelig, sandelig siger Jeg eder at hvadsomhelst I bede Faderen om i mit Navn, skal han give Eder. Kopar, måla på undersida. Bendixen skriv om det same fatet at det er eit overmåla massingbekken.<ref name="ftn2"> Bend

…nordre del av prestegjeldet vokste frem i slutten av 1800-årene, og planen om å reise kirke ble tatt opp av Th. Wetlesen og frue på Engene Dynamitfabri

…at arkitektens kalkyler var for lave, og murmester J. F. Lühr ble anmodet om å fremkomme med tegninger og overslag til kirke på de eksisterende grunnm …et til sakristiet i nord og til rommet for dåpsbarn i syd. Gulvene er lagt om, og korgulvet er hevet 3 trinn over skipsgulvet mot tidligere 2. De har få

…hengebjelke som er lagd som ei tong om sperrene i mønet, om hanebjelken og om bindbjelken og er såleis synlege under himlinga. Hanebjelken er tappa inn

…tegnelsen kapell innenfor Den norske kirke ble det i 1995 holdt avstemning om Tisleidalen skulle inngå som en likeverdig del av Aurdal sogn, men dette b Døpefont, femsidet timeglassform. Riflete sider, smalt bånd om midten. Femsidet dekkplate med hull for dåpsfatet. Malt rødbrun med kornb

…smjøsa. I 1860 ble det sendt inn en søknad fra distriktet til myndighetene om å få bygge et nytt kirkebygg på Vang østside.<ref> Øyo 1943, s. 163 f. …bygg i området.<ref> Opplysning fra J.B. Jahnsen, 2001.</ref> "Han kom hit om vinteren med en del snekkere og på gården Heen blev arbeidet døre, vindu

…Ved besiktigelsen 1700 ble det imidlertid meddelt at «... Dynnicken Runden om Muuren, Var i stoere støckewis megit affalden . . .», men besiktigelsen 1 …fikk det tegltak både på skip og kor. «... Klædningen under Taget, Runden om Kircken ved Muurerne Være og af alder affalden, saa der paa Kircketaged Je

…elende engel, hugget i Italia, gitt ca. 1930 av Valborg Hofgaard til minne om oberstløytnant HJ. Hofgaardd. 1921. H. 135 cm. …s Jacob Tostrup, Kristiania. Innskrift: «Skjænket Sjaastad kirke til Minde om Hans Jacob Hofgaard af hans Hustru Henriette Margrethe Hofgaard 1896.» H.

…let ligg med koret mot søraust, mest sør. Det vil nedafor verta omtalt som om det er orientert med lengderetning nord-sør, med koret i sør. Huset har i Perm med opplysningar om Veitastrond kapell på kyrkjeverja sitt kontor

…velse av kirken meddelt i Skogerboken heter det: «... For at faa et begreb om denne kirke, saadan som dens første oprindelse var, saa forestiller man si …rrens priis og ære at din Klang maa budskap bære om han hielp i al vor nød om hans trøst i liv og død. Støbt til Jarlsberg Wærks Kirke Aar 1858 at O.

…r i dårlig forfatning. Kirkeregnskapene fra 1600-årene beretter imidlertid om en liten, men temmelig velholdt tømmerkirke. Det later derfor til at den f …den med een nye til Bygning af Tømmer lafteværk 12 alne udj lengden og 28 om hvarf forlenget og større giort, hvor fore saavel som for denne tilbygning

…g intet av dens inventar er bevart. Det er mulig at kallsbokens opplysning om at kirken ble avbrent av svenske tropper ved krigshandlingene 1567 medføre …t enten å utvide den med en ving mot syd eller å bygge en ny kirke. Planen om ny kirke ble realisert 1704-08, og tømmer fra den gamle kirke ble brukt i

…en forfalt ytterligere i den tid den var i privat eie. I 1815 var det tvil om tømmerveggene «enten i Grunden skulde nedrives eller ved en foretagende H 1 «''Tafle''† at Gaa om med i Kierchenn» utført 1662.

…druer samt innskrift: «Gave fra hoffjegermester Fearnley og frue til minne om prosten Heyerdahl.». Stpl. J. Tostrup. H. 16,6 cm, fot 13 cm. Disk, samme …og rødt med korsmotiver. Gitt av lærer Mons Brunhjell og hustru til minne om deres foreldre.

…er kirke. Alt i 1880 sendte beboere på Storekalsøy og øyene omkring søknad om å få reise et eget kapell på Storekalsøy. I en visitasprotokoll fra 188 …ELH, HEA, OIB, ELW" og "HVILENS HAVN 1849" innskrevet. Dessuten opplysning om at steinen er plassert av brødrene Ole og Peder Økland i forbindelse med

Prekestol'','' halvrund, snekret med stående, profilerte bord om korpus. Prydet med små metallkors. Fotstykket rundt, glatt. Total h. 170 c …Andersen. H. 18 cm. c) Gravert på korpus: Begnadalen 1969. På foten: Minne om Sigrid og Otto Garthus. H. 23 cm.

…mer. Veggene var utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel som er brukt om igjen i den nåværende kirkes takverk, hvor det finnes glattkant underligg …nger. 2 mindre og «1 Mindre Besyed med Blomster og Fugleværck med Crepiner om» (1732). e) Hvit lin med korssting og holbeinsøm i svartsøm med noe rød

…kneråd allerede i 1942. I 1969 ble det holdt en lukket arkitektkonkurranse om nytt kirkebygg. Konkurransen ble vunnet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto,

…pane står framleis. I nedre delen har det vore problem med fukt i periodar om våren når elva har gått høgt. Her har ein (ca. 1950) lagt ein bygdeveg Då Heiberg skreiv om kyrkjene i Indre Sogn, var kyrkjegarden framleis i bruk, og den eine kyrkje

…u hvori glassmaleri etter tegning av Finn Krafft. Motiv: kvinne som holder om korset.

…det er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700. …museums kat. Borgarsyssel museums dokumentsamling 1796. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Muntlige oppl

Det sjette bordet har eit spor i overkant av vindauga. Sporet er om lag 3,5 x 10. Det er attspunsa med utsparing frå nedkanten og nedetter. Ti Det finst nagleendar om lag 20 cm over syllstokken. Desse er 1,5 x 1,5 cm.

…ger på gården Neset og 1 på gården Sætra i Setskog. Vangene har vært brukt om igjen og er nå avkuttet. Alle er profilert langs kanten utvendig og rødma

…. Dette hadde presten forsømt, og 1552 ble det fra Holter kirke gjort krav om at kirken måtte få sin tiende tilbake (se Ullensaker kirke). Etter ansøk …s vest for skipet. Tak og takrytter ble fornyet 1697, da kirken ble bygget om og de gamle veggene forhøyet med tømmer. Skipet fikk sitt nåværende uts

…udenn paa Huor de gamble war forrodnit oc frafaldenn». Forslaget fra 1665 om «at Kirchen med samt Choret inden udj bleff Kled eller Pernellt met Bord» …tes for å kle takrytterens nedre del, kunne tyde på at det ikke dreier seg om en takrytter, men et vesttårn, men av besikt. 1675 fremgår det at våpenh

…jengitt hos Jahnsen 1998, s. 12.</ref> og fra 1747 foreligger en ansøkning om sammenslåing av Fyrstro og Øde anneks.<ref> Danske Kanselli, "Norske Innl …ngen har hatt bordgulv. I regnskapene for 1651 og 1658 er det opplysninger om utlegg for materialer av små dimensjoner som kan ha vert brukt til reparas

…el på «Serchen Nederst paa Thaarnet» som på «Spiret», men det fremgår ikke om det hadde form av hjelm eller sadeltak. Tårnet må ha vært høyere enn sk '' Våpenhuset'' nevnes bare i forbindelse med tårnet, uten at det fremgår om det var et eget bygningsledd eller betegnelsen på tårnfoten. Den utvendig

…steret. Det tykkjest såleis å vera lite skriftleg grunnlag for å seia noko om eit tidlegare kapell i Bjoa. Det har vore forsøkt å påvisa staden der ei …ikk og løfter venstre handa til signing medan han med høgre handa grip han om venstre underarmen til Peter. Peter grip rundt handleden til Jesus med vens

…st sannsynleg ei stavkyrkje, men når dei skriftlege kjeldene fortel nærare om kyrkja frå 1600-talet og frametter, står det ei lita tømmerkyrkje i bygd …bruk for ei utviding eller fornying. Det vart i synfaringa gjort framlegg om at skipet kunne brukast til kor, og at det burde byggjast nytt skip, 12 ell

…dobbel, og på desse ligg det doble bjelkar som tang i nord-sørleg retning om midtstaven i takryttaren. Hjørnestolpane i takryttaren kviler på dei nær Det var lenge planar om å få plass til eit toalettrom i vestpartiet, og løysinga vart å plasser

…igjen tok seg opp att utetter på 1600-talet. Dei som tidlegare har skrive om kyrkjebygg i Eksingedalen, reknar ikkje med at det har vore kyrkje her før I samband med at Mo skulle byggja ny kyrkje kring 1880, oppsto ynskje om å få Eksingedalen lausrive frå Mo som eit eige sokn, og få fleire gudst

…r. Byggmeister Askeland fekk arbeidet og det vart inngått kontrakt med han om byggjearbeidet. I den korte meldinga om kyrkjene som vart innsend i 1709, heiter det om Hafslo hovudkyrkje:

…Olsen frå Bergen sette opp att den “af murmesteren nedbrutte bordkledning om kirchens indwendige muur” i 1708-10, og panelet vart så måla. Hjørna har udekte kleberkvadrar, det same har innfatningane om dørene og dei fleste vindauga. Nord på vestfasaden er det sett til ein st

I samband med byggingen av Sund kirke i 1870-årene, ble spørsmålet om å bygge en kirke for vestre del av soknet reist. I 1877 vedtok kommunestyr …hals. Skrå munningsrand med nebb. Innskrift nederst på korpus: «Til minne om Henrik J. Færøy og hustru Anne fra barna 1963» Gravert kors på korpus.

…årene. I 1854 ble arkitektene A. F. W. von Hanno og H. E. Schirmer anmodet om å gi forslag til en stenkirke på gården Ekenes^’ grunn. Da d …støpt kors, kraftig utbuket korpus, rikt siselert med gotiserende motiver. Om halsen tornekrone, på korpus bl.a. kors med Jesu monogram, 6-passformet fo

…tårnet, som da hadde tegltekning, dårlig i fundamentene, og det var planer om en «Forandring med Taarnet, saaledes at dette flyttes og anbringes midt pa …yet 1693, men allerede 1701 var takene dårlige og det ble sluttet kontrakt om reparasjonen med «Kunsterfaren Joen Lauridsen Tømmermand oc snedker». I

…g biskop om denne sak 4. august samme år refererer han til deres erklæring om at «... Thurfft Annex, liggendes under Sandshverv Hovedkirke, bekvemmelige …lengdeakse, har det vært ca. 2,90 m bredt. Det kjennes ingen opplysninger om når koret fikk samme bredde som skipet, men det skjedde antagelig i middel

Den eldste kirken som det finnes detaljerte opplysninger om, var en tømmerkirke som ant. var bygget i hundreåret etter reformasjonen. …kledning. Sadeltaket var tekket med tegl. Overensstemmende med kontrakten om utvidelsen av kirken 1693 ble «det forrige waabenhuus… for den vestre En

…med skip og kortilbygg som var orientert med koret mot aust. Opplysningar om kyrkja kan følgjast attende til tidleg på 1600-talet. ''Vegger. ''Det er få opplysningar om konstruksjonen av veggene i kyrkja. Det er grunn til å tru at det har vore

…dres. Den sogner til Hemsedal og har ca. 20 km vei til sognekirken. Planen om å bygge egen kirke i Lykkja ble tatt opp i 1950-årene og en pengeinnsamli

…ndre ord ha vært en ganske liten og smal kirke med proporsjoner som minner om cistercienserkirkene på Lyse og på Tautra, men betraktelig mindre enn dem

Kjeldene fortel om eit støpultårn i vest som var oppbygd frå grunnen av. Dette er ikkje dok Ved synfaringa i 1686 heiter det om Vangsnes kyrkje at ho er ein liten stavbygning, 13 alner lang og 9 ½ alen

…1590-årene meddeler biskop Jens Nilssøn at det bare var messe der en gang om året, og at den var anneks til Eidsvoll, hva den var inntil den ble anneks …ld saa derfore icke eragtes at dend ved nogen Reparation Kand hielpes. Thi om end skiønt mand dermed ville anfange, begynde mand aldrig saa snart at lø

…Strøm at planen forutsatte at initiativtagerne «... kunde give Forsikring om Vedligeholdelsen; men da dette ikke skeede, blev det hele Værk liggende in …ntz Dietrichson om at den var åttekantet. Nedtegnede muntlige opplysninger om kirkens utseende kan tyde på at den kan ha tilhørt den gruppe åttekantki

…ke formannskapets og geistlighetens støtte. De gikk derimot inn for planen om egen kirke på Tyristrand, og 1855 forelå arkitekt Chr. H. Grosch's tegnin …med buer, træskjærerarbeide etc. udstyrede øvrige indredning af partierne om koret. Samtlige architectoniske arbeider ere udførte i gothisk stil.»

…Utvendes er muren kvitmåla. Postane og gesimsen er kvitmåla. Langmurane er om lag 280 cm høge innvendes. Sørmuren og austmuren følgjer terrenget som s …vlen er delt opp i ti fag ved ståande, kvitmåla postar. Vestmuren er trekt om lag ein meter inn i nedre del og understøtta med fire søyler som dannar e

Kirken ble bygget som anneks til Eidsvoll. Tidlig i 1850-årene ble planen om å reise en kirke i nordre del av prestegjeldet drøftet i kommunestyret. A …Førstnævnte angaar, ikke at anbringe, og den Udvendige heller ikke førend om 4 à 5 Aar etter Kirken forøvrigt er færdig». Veggene har nå staffpanel

…midt på skipstaket. På grunn av menighetens vekst var det i 1760-61 planer om å utvide både hovedkirken og annekskirken med 2 tverrarmer til korskirker …es bordkledning og takets spontekning ble holdt med tjære. Gulvet ble lagt om 1700, og samtidig ble «indgangen til sacristiet med sømmelig Paneling Zii

Den første kirken det er bevart detaljerte opplysninger om, var en tømmerbygning som sto på nordre del av kirkegården og ble revet …oc opsat een fuldkommen Grund Muur under den . . . Klæd samme Muur runden om Kircken med 2½ tyltBord». Ved samme anledning ble «Udhugget

Planen om å bygge kirke i Strømsoddbygda ble tatt opp 1942, da en kommunal byggekom

…ij Tend gamble suining var forraadnet . . .» (S.A. rentek?). Det er uvisst om koret var utskilt fra skipet som et lavere og smalere utbygg, men besikt.… Da stavkirkens forfall var totalt, søkte menigheten 1685 kongen om hjelp til en ny kirke (Norske innlegg). «Huor paa Hans Kongl: May<sup>t</s

…er sette saman av sperrer, hengebjelke og dobbel bindbjelke i form av tang om sperrer og hengebjelke, alt av limtre. Den valma delen har dei same element …Evangeliet, - eit medmenneske som kjem med liv og von, - og held fram vona om oppstode og evig liv.</blockquote>

…re. Kyrkja skulle leverast fullt ferdig, innvendes og utvendes, med vilkår om at kommunen stilte fri tomt og opparbeidde grunnmur og veg. Ved kongeleg re …men til høgre har kortare skjegg. Han har stav som kveilar seg som ein orm om handa og bok under venstre arm. Til den sentrale, diagonalstilte fyllinga…

…rhet sies å være lagt ned den gang bygget ble reist og kan gi en antydning om når det skjedde. De øvrige noe over 500 mynter som ble funnet ved utgravn Sogneprest Dick fremmet i 1889 plan om nv kirke overfor herredsstyret, som bifalt planen og oppnevnte byggekomité

Ullensaker menighets ansøkning av 28. jan. 1911 om å reise kapell på en tomt av gården Nordheims grunn ble innvilget og arb

</ref> Dette var ei stavkyrkje. Opplysningar om Gaupne kyrkje i kyrkjerekneskapane tek til i 1631. Då er det framleis stav Bendixen viser i sitt manus til ein diskusjon om mellomalderkyrkja har stått på same tomta som tømmerkyrkja. Han viser ti

…t i Askvik i 1896, og et gravkapell bygget i 1918. I 1920-årene ble tanken om å utvide gravkapellet og ta det i bruk som en regulær kapellkirke tatt op

…14 X 29—30 cm). Østmuren er delvis murt av hugne kvadre som må være brukt om igjen fra det eldre koret. I nord og syd er østmuren seget ut fra langmure …kun en smal Hvelving .. 1858» (forh. prot.), og menigheten uttrykte ønske om å «... utvide den mellem skibet og koret nuværende port eller hvælv der

…en ble bygget på gården Vold vest for elven, men at den ble flyttet til Ve om natten (Wiel, s. 168, Bing, s. 153). …av ark. G. A. Bull 1855, og hans måleskisser og opptegning gir god beskjed om skipets byggemåte og utseende. Han utelot imidlertid kirkens øvrige, seku

…har vært felt sammen under stavlegjen og avsluttet med en sats mot staven. Om koret fra 1684 heter det at det var oppført av tømmer og at veggene ble m …er nevner bare en portal, den store kirkedør i skipet, men den omtales som om det eksisterte en mindre i koret. Skipets portal satt ant. i vestveggen, hv

</ref> Etter at kirken kom tilbake i sognets hender, ble det lagt planer om større endringer av kirken. I årene 1871-72 fikk kirken nytt "tagverk", k …ytak og dette taket dukker stadig opp i regnskaper og rapporter som vitner om skader og utgifter til vedlikehold av taket. Rett før grevskapet ble oppre

…rundbuet korbue mot skipet. En tilsvarende bue mot sakristiet danner ramme om alteroppbygget.

…paa alterklædet, og over disse et forsølvet kors med den grønne tornekrone om midten og forgyldte straaler i korsets vinkler. − Antagelig fra omkr. 175 …aft 25 cm. H. «tavle» 25 cm. Br. 19, 18,5 og 15 cm. I bruk til 1845 da lov om «Tavlers ombæren i kirkerne» kom (Bendixen 1905, s. 208).

…e, tyder på at tømmerkirken ikke var oppført meget før 1600. Opplysningene om at kirken fikk fullstendig bordkledning innvendig 1622 og utvendig 1630 kan …Kirken var i så elendig forfatning i slutten av 1600-årene at det var tale om å sløyfe den. I første del av 1700-årene gjennomgikk den imidlertid fle

…ed at kirken var for liten og at det <blockquote>«. . ikke kunne være Tale om ved Udvidelse at søge at erholde den fornødne Plads for Menigheden, thi d

I 1747 søkte den daværende kirkeeieren, løytnant Stielau, om tillatelse til å rive kirken. Tillatelse til rivning ble gitt 21.4.1747 og …vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Det er ikke opplysninger om spon.

Kyrkja og kyrkjegarden ligg om lag tre mils veg inn i Jostedalen i ein innersving på vestsida av elva som Om ein ut frå dette kan slutta at det også stod ei kyrkje i Jostedalen før

Planen om å reise kirke på Fjell ble tatt opp i 1960-årene. Kirketomt ble sikret,

…edt egge (eike) (st)ocher nedergraffuit i Jorden". Det kan enten dreie seg om skorder (utvendige skråttstilte støtter) rundt bygningen, eller utskiftni …aarn" ble nedtatt "og igien Forh¢yet med = 2 omfahr Tømmer". "Till Bordtag om Tømmeret" ble brukt 18 bord, 9 alen lange. Forøvrig fikk tårnet dobbelt

De første planer om en kirke på Sydnes i Bergen skyldes Jørgen Tormøhlen. I 1684 fikk han ti …til tre av utkastene − arkitektene Backer, Lowsow og Solberg − ble anmodet om å revidere sine utkast med tanke på å holde seg innen den oppsatte økon

…ar. I 1636-38 er det laga ei ny kyrkjedør. Elles er det ingen opplysningar om dørene i kyrkja. …gskarmar som ein har lete "Indhugge och Inndsette", men det står ingenting om plassering, i 1627-29 er vindauge på nordsida av skipet omtalte og synfari

…te del formet som en stengel som skyter opp fra et skjedeblad, krummer seg om en blomst og ender i hjerteformet blad. Ustpl. L. 16 cm. …d etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider kniplingsbord både om kanten og litt lenger inne.

…vælv hvilende paa Granitpiller», men for langhusets vedkommende ble planen om hvelv oppgitt av økonomiske grunner. Isteden fikk midtskip og sideskip sep c) Hvit, med maskinbroderi om falden. Påsydd tunget bord i uttrekkssøm. Blomster- og klasemotiver. Bord

…og kor hadde hver ett sydvindu. Ved ombyggingen ble skipets sydvindu murt om, og det ble innredet ett av samme type i nordmuren samtidig med at den nymu …saa maatte ny opbygges i indværende Høst» (visitasinnberetn. Kirkedeptet). Om det nye våpenhus foran skipets sydportal heter det 1822: «Den sidst anmel

…har kirken opprinnelig hatt et smalere kor. Det kjennes ingen opplysninger om når koret fikk samme bredde som skipet, men det skjedde antagelig i middel Kirkeregnskapene for 1600- og 1700-årene gir enkelte opplysninger om veggenes byggemåte og hvorledes de ble reparert. I 1625 betales «... Pede

…'(1986)</ref> Det er lite kjent om denne kyrkja, bortsett frå det ein veit om nytt inventar på slutten av 1500-talet. Kyrkja skal ha fått ny preikestol …einte at eit sakristi var nødvendig. Kyrkjelyden vann fram med sitt ynskje om å sleppa å byggja sakristiet, ettersom prestestova ville liggja så nær

…7). Skipets sydmur ble så meget skadet ved brannen at øverste del ble murt om. Bruddet kan følges til ca. 2,5 m under murkronen midt mellom vinduene, me …n og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god beskjed om. Den besto av 2 kryssende sadeltak med gavler mot nord, syd, øst og vest.

…kirken har ganske sikkert vært en stavkirke, men det er ingen opplysninger om den. …østre del representerer forlengelsen. Koret må også være nybygget i 1848, om enn med bruk av eldre materialer. Det ble (på grunn av den begrensede tom

…et frå siste gudsteneste i gamlekyrkja til første i den nye. Det var berre om lag ei veke mellom.<ref name="ftn3"> Bendixens manus, Arnefjord …problem med vasstilsig kring kyrkja, og rekneskapane har fleire meldingar om at det er greve veiter kring bygningen. Dei siste rekneskapsåra vart dette

…m det har vært en pengeblokk foran et krusifiks. Gerhard Schøning meddeler om Hakadal kirke: «I den berettes i et Manuscript, at en ældgammel Klokke ha …ant. fornyet ved en hovedreparasjon av kirken 1890. Sakristiet ble bygget om 1950 på grunnlag av tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg, som ledet res

Kalk og oblateske; sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg. Forært til minne om fru Jenny Hansen 1949.

…kirkegården ble utgravet og konservert 1963. Utgravningene ga opplysninger om den revne stavkirkens utseende. Det ble dessuten påvist graver som er eldr …lare som spor etter en eldre bygning med jordgravne vegger. Det dreier seg om to nedgravninger under stavkirkens skip. Den ene går inn under nordre den

# DN I 820 (1452) «ecclesia beati Petri et Pauli apostolorum Thenol» (bud om avlad for å besøke kirken på visse dager).

…n bygdebok. Bind I. Oslo 1927 (Anders Bugge: Kirkene) og Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).

…t er uklart om et eldre kor i så fall ble revet ved denne anledning, eller om kirken tidligere manglet kor. Koret nevnes ikke før 1629, men i de påføl …er bevart smijern som er overført til 2 nyere dører (i UO). Det dreier seg om 2 korte (det ene forlenget) og 2 lange gangjern samt en dørring. De korte

…som er i bruskbarokk med englehoder, ble tilbakelevert fra NF og satt opp om et nytt panel. Farver: rødt, blått, grønt, svart og gull. H. 94 cm. …fra Slottet i Kristiania og forært av gbr. Brynilsen på Vogstad til minne om 1905 (Nes bygdebok 1931, s. 128 samt Raumnes 23. okt. 1950). Kronen forært

…(DN I, 186), og frå 1656 og frametter gjev kyrkjerekneskapane opplysningar om ei kyrkje på Grindheim. Denne kyrkja vart i følgje B.E. Bendixen avløyst …gg og då mest truleg frå koret. Det finst ikkje haldepunkt for å seia noko om ein ev. forløpar for tømmerskipet på Grindheim. Kyrkja har hatt eit stop

…te over Ragna Asolvsdotter i kyrkja, og testamentarisk opplysning frå 1310 om at Thorgeir Peterson på Sponheim gav midlar til ”vppgerdar” (bygging, Ved synfaringa i 1721 heiter det om kyrkja at ho ”Er een Smuch muuredt Kirche, udj een Bygning, lige Høy og

Planer om radikal utvidelse av middelalderkirken var blitt utredet, men man besluttet # Opplysninger om tinn, innsamlet av Harald II Hals.

…v våpenhusa vart nybygt på denne tida. Det vart mellom anna gjort framlegg om å innreia våpenhuset i vest slik at dette kunne brukast som ei utviding a I 1709 vart det sendt inn korte meldingar om kyrkjene, og om Leikangerkyrkja heiter det då at ho er

…g eierne av Holm gård ga grunn til kirke og kirkegård. I 1886 kunne planen om kirke fremmes, og kongelig resolusjon av 31. juli tillot at det ble «... o

…loftsbjelkene tålte ikke vekten av den nye takrytteren, og 1712 meldes det om skader på bjelkene og himlingen. Om interiøret heter det i 1688 at «Indredningen i Kirchen af Stoeler oc ande

…ide. Byggearbeidet ble utført i løpet av sommeren 1901, og i sin ansøkning om å få kirken innviet skriver sognepresten: «Arkitekt Herman Backer har ve

…betienner . . .» (bispeark. prot. 34). For å etterkomme menighetens ønske om mer plass i kirken ble våpenhuset utvidet 1732, slik at det innvendig fikk …ene ga våpenhuset rom for menigheten under gudstjenesten, men da forslaget om rivning av vestmuren ble fremsatt 1724, heter det også: «Det vedbygde Waa

…en stor højtid oc concursus religionis ergo, desligiste hellig kaarss dag om vaaren oc høsten, men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc al …t da erklærte almuen at deres daværende prest holdt messe i kirken en gang om året, nemlig St. Hans dag, hva ingen av prestene før ham hadde gjort.

…uar 1964. Kyrkja vart vigsla 4. april 1965 av biskop Per Juvkam, og rommar om lag 250 menneske. I skriftet som vart utgjeve i samband med vigslinga, går …t del av bygningskonstruksjonen. Det dekkar våpenhuset med siderom og skyt om lag ein meter fram frå veggen som i flog med fjerde sperrepar frå sør sk

…ldste kirken på Herdla, nevnt 1146, er ukjent. Antakelig har det dreid seg om et ganske lite kapell av samme type som det Munkeliv kloster eide på Kvits …m de i Utsteinkirkens skib" (innberetn. 1859-60). Antakelig dreier det seg om stillashuller. Opprinnelig hadde kirken bare inngang i vest, men sekundært

…0. Samtidig ble de ant. også malt. En del malte panelingsbord som er brukt om igjen i den nye kirken, har dels karniss- eller staffprofil og viser at del …ble kjøpt av sgpr. Poul Rødder 1723, hadde den sakristi, men det er uklart om han hadde latt bygge nytt eller beholdt et eldre. Gulvet i sakristiet treng

…t 1703 og underbyggets bordkledning ble reparert og tjærebredd. Det meldes om en ny fløystang av jern med forgylt knapp og fløy av kobber. Denne takryt ''Våpenhus.'' I 1673 påpekes at nytt våpenhus må bygges. Om det tidligere har vært våpenhus ved kirken er uvisst. Et nytt våpenhus,

Tanken om å bygge en kirke på Tysse i Samnanger ble lansert i 1920-årene. Som en m

…lag. I 1662 heter det: «Ladet Kalckslaa och Udpinde Kierckens Muur Runden om paa alle Sider, samt oc begge Gauflerne». Samtidig ble det kjøpt «Kiønr …Carmer sider gandsche Løs, Och Vil befestes med En Tynd Jern Ramme Runden Om». Korets nordmur har et 4-kantet ''repositorium'' ca. 130 cm fra østhjør

…aafft» (J. N. V. s. 249). 3 år etter gjentok bispen sine formaninger: «... om kirckenn att bygge och forbedre huilcken haffuer det saare vell behoff der …rtalen er vel blitt dekket av det Werenskioldske gravkammer. Etter påbudet om at dørene skal være utadslående, nevnes det 1824 at «Døren er vendt ud

…t nede i dalbunnen, et stykke vest for stavkirken. Samme år ble et forslag om å gi Lomen stavkirke navnet ”Kvamskyrja” nedstemt.<ref> Ødegaard 1937 …ing-Larsen leverte et utkast til kirke i 1905. I 1912 ble det gjort vedtak om å bygge en ny kirke på gravplassen.<ref> Beitrusten 1989, s. 13–20.</re

Om det i Solvorn også har vore kyrkje før denne, liksom på Ornes på hi sid Det er svært lite overlevert om stavkyrkja. Ho skal ha hatt eigen prest med eigen prestegard, som vart kall

…onom R. Njerve og byggmeister Sigurd Olsen, Salhus, bygde huset.<ref> Soga om Stamneskyrkja, s. 217</ref> …rden Eide og kyrkjegarden vart vigsla 18. juni 1892.<ref> Soga om Stamneskyrkja 1861-1986, s. 103f</ref>

…år sto kirken ferdig. (Se N. Nicolaysens og Waldemar Hansteens beretninger om Gol stavkirke i boken: «Bygninger fra Norges Middelalder hvilke Hs. Maj. K …f Vægplankerne. Derimod var Korets Vægplanker næsten fuldstændig tilstede, om end ikke, som bemærket, paa sin Plads; ligeledes fandtes tydelige Spor af

…g idag mot skipet i full bredde og høyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innve

…, som sammen med novkassene og vannbordene over grunnmuren danner en ramme om veggen. Tvers over søndre korsarms gavl går et kraftig vannbord i gesimsh …e søyle hvorpå Moses, til høyre søyle med hane og innskrift: «agter og ser om der er nogen Sorg som min thi h... har giordt mig bedre vei paa sin grume…

…yt at opbygges”. Av stiftsskriverens beskrivelse ovenfor kan det se ut som om kirken hadde tårn i tilknytning til koret, men av en besiktigelse i 1665 f I 1702-04 ble det lagt en ny lem både i koret og i skipet. Nye “Drifkarmer om alle Kirchens Winduer, samt Luger derfor” ble også oppsatt. I 1720-22 bl

…tur over eit smalt sund frå nordsida av Sognefjorden i Balestrand kommune, om lag midtvegs inne i Sognefjorden. Ho tykkjest ikkje vera knytt til nokon st …er (kjelde), men jarnringen på hovudinngangsdøra som skulle virka lækjande om ein rørte ved han.

…g, lang 27 Alen breed 12 Alen, Chorit 9 Alen lang 8 Alen breed, med Sualer om och eet Gamel dags Thaarn, tagt med Spoen.'' …etringa går det fram at tårnet var avslutta oppe med spir, og det er snakk om «Den Øfuerst Spitz» som over koparbeslaget skal utstyrast med jarnkross

…rige kirker bidra til gjenreisningen eller å motta Anders Simonsens tilbud om å bygge opp og vedlikeholde kirken mot å få kallsrett (Jus patronatus). …lig at veggene var oppført av stavverk, men opplysningene fra 1622 og 1625 om at veggene ble bordkledd henholdsvis utvendig og innvendig, tyder nærmest

Magnus Erlingssons saga (Kap. 32-33) beretter om en trefning mellom Erling jarl og hettesveinene, da jarlen og hans menn var …lunde loddrett sprekk. Hjørnene i vest og skipets nordøstre hjørne er murt om. Utvendig er murene fuget og slemmet, innvendig glattpusset og kalket.

…n var prest i Lindås prestegjeld fra 1619 til 1679, og det er vel tvilsomt om han ville brukt denne betegnelsen på en bygning oppført i hans egen tjene …war et gammelt huus, icke effter kircke fatzoon, men ligere til et fæhuus, om man saa maatte sige. Tommeret der udi icke med biile slet hugget, men allee

…t 1869. Prahms tegning fra aug. 1869 viser den nye og den gamle kirke side om side. …ningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring til presten i 1891 ber man om at «de gamle Dørstolper med Udskjæringer, som findes ved Indgangen til K

…is av torvtekket stengjerde mot syd og vest, granhekk mot nord og granhekk om den nye, østre del. …tvært over og der udenpaa Paneling af brede Planker med Liste-Værk». Selv om de middelalderske stavkirkedeler ble revet i løpet av 1600-årene, fikk ki

Også tidleg på 1800-talet fortel dei skriftlege kjeldene om store problem med murverket. I visitasmeldinga frå 1822 heiter det såleis …ers av kyrkja i vest, over gallerigolvet. Også no er det sprekker i muren, om ikkje så djupe. Tilstanden er rapportert av NDR.<ref> NDR 6/2001</ref>

…en etter innspel frå fabrikkeigarane Peter og Jens Jebsen vart huset gjort om til kapellkyrkje. Dale vart eige sokn ved kgl. res. av 16. mai 1911.<ref>… …e og meir høgtidleg kyrkjebygg, og det vart arbeidd med planar om å byggja om kyrkja til ei langkyrkje med kor-tilbygg i (nord)aust og ”myndugt” tår

…yrkja eller i eit tilbygg har vore tømmervegger. Det er ingen opplysningar om svaler i denne kyrkja (slik Bendixen skriv). …t etter synfaringa bygde opp av nye materialar. Kjeldene fortel ikkje noko om plassering av preikestolen og andre inventarstykkje.

…fra Fridalen menighet ved kgl. resolusjon 23/10 1959. Arkitektkonkurranse om ny kirke ble avholdt i 1961. Konkurransen ble vunnet av ark. Ola Kielland…

…to rammer med to glas i kvar, skilde med horisontal post. Saman minner dei om eit krysspostvindauga.

…renes første halvdel (se nedenfor). Alderen på klokkene kan gi en pekepinn om kirkens alder. …ag (bordkledning) saa vell i Gaflene paa den ny Bygning, som Hellers trint om Veggene”. Dessuten til gulv overalt i kirken. “Gamble Stafuer och Sperr

…raust og inngangen i nordvest, men vil i det følgjande verta beskriven som om han var rett orientert med koret mot aust. Inngangspartiet i vest har form …d på bindbjelkane. Midtbjelkane er i tillegg avstiva ved to tenger som med om lag ein meters høgdeavstand er festa til midtbjelkar og sperrer. Mellom te

…onstruktiv oppgave disse grindene hadde, er uklart. Det kan ikke dreie seg om porter som i regnskapet kalles “Leed”. I 1662-64 forferdiges “It Nyet …“gode ahl Kiøbmandsbord” innkjøpt til “Taarnhuuen og Bordklædningen Runten om Kirchen, Choret og Waabenhuuset” og til kjøler og vindskier. 6000 nye pa

Plasseringen av de tidligere kirkene på Myking er usikker. På en høgde om lag 300 m vest-nordvest for dagens kirke og kirkegård ligger en eldre kirk …ap fra middelalderkirken, men det er uklart om denne stod på alteret eller om den var oppbevart i kirken på annet sted. I 1661 omtales den som en "liden

…kjerekneskapar for Jordanger går attende til 1667. Det er ikkje nemnt noko om nybygging i desse. Ettersom ein skifter ut den ytre kledninga på tak og ga …felt ned i bjelken. I tillegg er han festa av to bjelkar som ligg som tang om stolpen over den sentrale bjelken. Desse kviler på overkant av ramma.

…ble det flere steder funnet smeltet metall som viser at kirken har brent. Om brannen ble det ennå 1733 fortalt at den skyldtes lynnedslag i tårnet. De …mtales 1701 (kirkestol), og ved forandringene i 1860-årene ble gavlen murt om og skorstenen murt inn i gavlen. Ved murreparasjonen 1701 ble det funnet my

…cm høy terskel. Portalens innfatning og anslag er murt av huggen kalksten. Om vestportalen heter det i besikt. 1760: «Der var vel en Dør fra Kirken til …gjentatt 1816 og anbefalt av departementet, og takrytteren må være bygget om de følgende år, for 1819 klages det over at «den paasatte saakaldte Kupp

Kyrkja og kyrkjegarden ligg om lag tre mils veg inn i Jostedalen i ein innersving på vestsida av elva som Om ein ut frå dette kan slutta at det også stod ei kyrkje i Jostedalen før

…faksimileutgåva frå 1989 skriv utgjevarane at grunnlaget for det som står om kyrkjene i Sogn er ein ferdig registrant frå 1316, og at avskrivaren kan h …ørt på Torsnes der materialane var lagde opp i flåte og festa ved stranda. Om natta vart materialane flytta av ukjende krefter og dei vart funne att ved

…bestått av en fast ramme med svill, stolper og stavlegje. Det fremgår ikke om veggene foruten hjørnestolper har hatt mellomstolper, men det forhold at v

…og vestgavlen har utvendig trekledning på bindingsverk. Opplysningen 1664 om at «gafflerne paa Kierchen vil Begbreedis» viser at begge gavlene hadde t …kning. Fundamentene er delvis bevart til sokkelhøyde, men gir ikke beskjed om korbuens opprinnelige bredde. Buen er murt av små, rødgule tegl (4, 5 x 1

…v Tomaskirken til en fanesak under krigen. Først på 1960-tallet ble tanken om en gjenreising av kirken tatt opp igjen. Den nye Tomaskirken ligger ved Kyr …nær kirkestedet. I et brev fra 1734 heter det om kirken at det ”Vides ikke om naar dend er bygget, imidlertid, dersom slutninger maa gielde, er det slutt

…skål''. Middelaldersk. Kleber, siksakbord langs øvre kant, 2 taufletninger om korpus. H. 43, diam. 63 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) I Oldsaksamling …d 4 ben og fotplate. Ciselert, klassisistisk ornamentikk. Forært til minne om sgpr. Johan Aschehoug. H. 20, br. 21 cm. Messingbekken† til døpefonten k

…ene utafor vindauga sette i stand. I same rekneskapen er det ei opplysning om at ein har saga ut bordkledinga som «betog lyset i kirken». Truleg har bo …gg mellom kor og skip, opninga i veggen er ikkje innteikna. Bendixen skriv om korskiljeveggen at «Efter reformasjonen er den smale buete åpning mellem

…kor opprinnelig. De som besiktiget kirken har tydeligvis gjort seg tanker om bygningshistorien. Det heter at kirken «... af gl. tiid er opsatt af træ …dobbelte Døre, een for Stor Kircken oc een for Choret med Bindings Rammer om ... een nye stor laas for Chors Døren ... 2de par Hengsler oc Krogger til

…over, og avstanden mellem søilerne er stadig formindsket indover.» Når det om tårnet heter at «dets 4 sider er laftet heldende utover», kan vel det og

…m også er fundamentert på bindebjelkene. I en besiktigelse i 1673 står det om tårnet at det innvendig var i dårlig tilstand og må forbedres med nytt b …stod trehvit til den ble forgylt og rmalt i 1741. Prost Müller sier i 1772 om tavlen etter forgylling at den var mer rikelig enn smakelig. Han sier vider

…irke 4. jan. 1597 og nevner i sin visitasbok: «Och haffuer de begynt at sy om choret». Det kan være middelalderkirkens kor som ble bordkledd, men vel s …asjer. For å skaffe plass for den voksende menighet var det 1760-61 planer om å utvide skipet med 2 tverrarmer til korskirke, men planene ble bilagt, og

…deren. Kirken kan ha stått på omtrent samme sted som nåværende kirke, selv om stedsnavnet Kirkevågen innerst i Husavågen fikk Oluf Rygh til å antyde m …sikkert. Kirkeregnskapene som går tilbake til 1659, har ingen opplysninger om kirkebyggeri før den nåværende kirke ble reist i 1861. Altertavlen, skje

…(bispeark, prot. 34). En reparasjon av nordveggen 1630 gir klarere beskjed om konstruksjonen: «... enn Ege stolpe bleff forbrugt paa Dend Norduest hiør …58, men i kallsb. ble 1911 nedtegnet meget detaljerte muntlige tradisjoner om kirken, som suppleres av 2 skisser av kirkens grunnplan og eksteriør (tegn

…stod noko lengre nord, vart riven på 1870-talet etter ein lang diskusjon om ein skulle utvida henne eller byggja ny kyrkje. …300-talet. Det var ei gråsteinskyrkje med hjørne og innfatningar av kleber om dører og vindauge. Opningane var spissboga. Skipet var etter arkitekt Chr.

…t av de tekkete deler av det gamle taket og lagt på vingene. Det er uvisst om kirken hadde ''vesttårn eller takrytter'' over vestgavlen. På bykart ca.

…gjennom oppmålingsteikningar og diverse kunstverk. På grunn av lovgjeving om kyrkjestorleik og generelt byggjepress, måtte den gamle kyrkja då vika pl …fag er golvet lagt i jamne skift og skøyt teit stykke utafor midtgangen og om lag 70 cm frå langveggene på begge sider. Vest for dette er borda tilfeld

…le revet og i steden ble det nåværende vesttårnet bygget. Taket ble røstet om, og interiøret ble sterkt forandret. Altertavle† gotiserende ramme malt i brunt og gull. Om. på lerret av korsfestelsen, kopi etter Otto Sinding ved Dina Aschehoug ca

…ekneskapane er bevarte frå 1656 og frametter og har følgjande opplysningar om kyrkja. …sutaket på sørsida av kyrkja. Det er i kjeldematerialet ikkje opplysningar om andre former for tekking.

…nske kirken har ant. hatt kvaderstensmurer, for det er brukt en del kvadre om igjen i det gotiske bygget, og kvadre fra de revne deler av dette er i 1880 …, men er ant. laget etter brannen. Det er mulig at korets nordmur ble murt om i tegl samtidig, for den var ca. l m tykk mens korets øvrige murer var ca.

…ngt opp. (Myhre I, s. 14). Allerede 1886 ble arkitekt J. W. Nordan anmodet om å utarbeide tegninger til kapell i Ustedalen, og året etter forelå depar

# Hefte om Ostereidet kyrkje 1988 v. Leikny Overå, Bergen 1988.

…d i ein storm og kjølar, vindskier og ein god del takpanner laut fornyast. Om hausten i 1774 vart kyrkja råka av lynnedslag som i følgje kallsboka gjor ''Våpenhus.'' Ein finn få opplysningar om våpenhuset. Det har vore bordkledd og truleg ein bindingsverkskonstruksjon

…ved nyoppbygginga på Flåm gard. Rekneskapen frå 1667-69 gjev opplysningar om oppføring av den første av dei nye kyrkjene. Ein del materiale frå den g Ved synfaringa i 1661-65 i den førre kyrkja, vart følgjande merknad om altartavla nedskriven:

…nnskrift på korpus på ei side: ERDAL GRAVPLASS 1954, og på den andre: TONA OM FRELSA, KALLA OG HELSA. D. 65 cm, h. 60 cm.

…olden ved magt. Paa Kirchen staar Taarnet, och er Kirchen med Svale runden om.<ref> Synfaring 1686</ref></blockquote> Ved melding om kirkenes tilstand i 1709 er kyrkja til nedfalls og ei ny kyrkje er under pl

…dette omfang, tyder det på at ombyggingen også har vært diktert av ønsket om større rom. Ved korutvidelsen har kirken altså fått langt, rektangulært …uur midt i Kirchen under Tornefoden» måtte rives. Det er imidlertid uklart om skillemuren var bevart i sin helhet til 1696. Hvis buestenen, som er brukt

…Den var trolig en stavkirke, selv om Tomas Angel midt på 1700-tallet skrev om tuften at der «[...] sees Rudera af en sterk mur og kirkegaard af en Munke ''Maleri,'' «l skilderie om Christi lidelse» nevnes fra 1696 til 1723.

…ogar festa til midtskaft. På foten innskrift med Gotisk fraktur: Til minne om Hjæsa (?), Agrim og Ole A. Eraker, 20-8-1968. Stempel 830 S, kalk i oval o …lt, fiskeforma underdel som svingar ut til kvar side i bogen. Hendene grip om fiskesporen på begge sider. Lysarmane ber smale lysskåler og fastskrudde

…00-årene. Derfor ble det 1692 sluttet kontrakt med Muurmester Paul Paulsen om å «. . Nedtage det Brøstfeldige Sydvestre Hiørne paa Kircken fra det Of …). Det ble sluttet kontrakt 1693 med «Hans Lorentz Riman, Tømmerbygmester» om ny takstol med tegltekket bordtak, og det er ant. denne takstolen som står

Kring 1900 skreiv Bendixen om kyrkja at ho er ”en liden, temmelig uanselig bygning”. Han gjev følgja …t, ved vesthjørna ligg sokkelen i bakkenivå, medan han ved austhjørna ligg om lag 55 cm over. Det er lågt kryperom under heile kyrkja, under korskiljet

…n er oppstanden». Glassmaleriene var gitt av frøken Martha Graff til minne om hennes foreldre.

…s som ein stavbygning som er 25 alner lang (om lag 16 m) og 10 alner brei (om lag 6,4 m). Korleis tårnet var, er noko usikkert. Det er omtalt som ”et …or byggjemåte som vart brukt i det nye koret, tømmer er ikkje nemnt, sjølv om ein ville venta at ein bygde eit kor av tømmer på denne tida. Det vart kj

…tt overfor den nye presteboligen som samtidig stod under bygging. Vedtaket om å bygge ny kirke for Oppheim ble gjort i 1867. Man samarbeidet med Førebu …irken fra 1670-årene stod. Konstruksjon eller dimensjoner vet vi ingenting om, men antagelig var middelalderkirkene stavkonstruksjoner.

…ark, prot. 33) hvilket tyder på at gavlene i alle fall delvis var murt, og om vestgavlen heter det 1684: «Laded ved Muurmesteren af frederichstad Abraha …aget» heter det 1673 (bispeark, prot. 33). Som følge av en forordning 1734 om at alle kirker måtte ha tårn eller støpul for klokkene, skulle «den anb

…av Nicolaysen, neppe har vært oppført av huggen granitt. Det fremgår ikke om vestportalen ble ødelagt da døren ble knust ved murraset i 1620-årene. P …arert noe etter lynnedslaget 1689. Reparasjonen 1700 gir noen opplysninger om byggemåten; «Giort nye Stierne i Tornet og nye Bielcker til Fundament ind

…eren, premierløytnant Christian Friedrich Stielau, en ansøkning til Kongen om å få tillatelse til å rive de to kirkene og istedet oppføre en ny kirke …oppført. I 1790 ble det lagt nytt gulv, slik kirkeierne hadde fått pålegg om i 1783.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790. </ref>…

…underliggjande anneks ved kyrkjesalet i 1723. Kallsboka har ei opplysning om at han rundt 1733 skal ha bygd ny kyrkje i Ølen, dels med bruk av material …årn og kor) og 1699-1701. Det er i hovudsak desse som kan gje opplysningar om konstruksjonen. Bendixen (1904-13, s. 252) meiner at kyrkja må ha vore ei

…ar en stund omstridt, men saken ble løst ved at det nye sognet fikk tilbud om gratis tomt til kirke og gravplass fra Ole Erikson Ton på Nedre Ton.<sup> …påstøp mot syd og sydøst. Påstøpen kan stamme fra 1930 da det ble det søkt om midler for å pusse opp muren under kirken.<ref> Hvattum 1991, s. 37.</ref>

…g snekker fra Christiania. De kom til at koret måtte rives og kirken mures om, bare med bibehold av skipets nord- og vestmur, slik at kirken i sin nye sk …g oc ingenlunde ved dend Nye Kirche kand passere, men uforgribelig eragtes om it Nyt waabenhuus motte opbygges paa 5 alens højde - 5 alens brede oc 6 al

…På ryggen applikert gaffelkors med brodert due i gule nyanser, med glorie om hodet, flyvende ned mot to broderte aks. På forsiden applikerte stolper me

…Tvedt 1956 dekker hele alterveggen. Motiv: Bergprekenen. Jesus, med glorie om hodet, sitter på en bergknaus i landskap. De tolv apostler står og sitter

…avelsesplass lå på fjellgrunn, og var uhensiktsmessig. I 1771 søkte almuen om å få en annen kirkegård, og man besluttet å innrette kirkegård på «d …samling. Reidar Kjellberg: Dopefonter og dåpsskikk. Ms. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.

…bok utanstifts, 1740-42, ss 66-68.) 13.1.1741 kom det kongelege reskriptet om "Askøens Kirkes Opbyggelse.." (Wessel Berg s. 771). Kyrkja vart truleg rei …e beskadiget og Gulvet i Stolene ganske Casseret". Det vart sett fram krav om eit nytt golv som tok omsyn til at kister skulle kunna setjast ned utan å

…let, gotiserende type, med stiliserte knekter rundt kummen og hjørnesøyler om skaftet, utladning ved foten. Farve: lyst grått og gulhvitt.

…et sluttet kontrakt med «Peder Andersson Muremester oc Indvaaner paa Moss» om reparasjon av kirken «saa snart plougen er lagt». Han skal «udpinde oc s …quarter breed . . .» (kirkestol). I 1854 ble det «. . anseet for ønskeligt om man ved denne Leilighed kunne faae gjordt Kirkens Vinduer større, da der m

…ygningen omtales første gang i kirkeregnskapet 1659-1661. I 1686 heter det om kirken at den var "een Tømmer bygning lang 18 bred 14 al. Chorit 10 alne i …og to i koret. Samtidig reparerte man to eldre vinduer. Det kan virke som om vinduene var grupperte, ettersom en snekker samtidig laget "2 store carmer

…hens øfrige Bygning haver ecn slet anseelse. . . Alt saa var det sømmeligt om samme Tømmerbygning med Kaich og Steen uden omkring i tiden Kunde Vorde Kl …i choret at maatte bekomme til sig». Bispen talte da med «her Christiern» om at han skulle tale med kirkevergene «at lade giøre hende en stoull». I b

…viser Jesus ståande sentralt og frontalt med armane senka i det han femner om kvinner, kvinner med born og menn som sit eller knelar ved føtene hans. Ta

…jande sidedal til Nærøyfjorden og kapellsokn under Oppheim. I dalen er det om lag 40 fastbuande, og vegen er så vanskeleg framkommeleg vinterstid at det

Dei skriftlege kjeldene gjev følgjande opplysningar om mellomalderkyrkja som truleg har vore ei stavkyrkje. …har truleg hatt rett avsluttning i aust, utfrå opplysningar i rekneskapane om bordkledning og vindauge i den austre gavlen.

…e stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter …a oppbygges, men at saavel Kirke Tomten som Kirkegarden, og de Marker uden om, deels fordi de ligge i myret og morassig Grund, og deels fordi de af Vande

…e ha det økonomiske ansvar for kirken. Arkitekt Chr. H. Grosch ble anmodet om å fremlegge planer for restaurering av kirkene i Drammen 1837. Han kom til …ble veggene malt 1725. Det er uklart om selve tømmerveggene ble malt eller om de var panelt. De ujevne og vanskelige grunnforhold førte til skader på g

…e vederlagssten. Rorbuen må ha vært trang, for 1854 ble det fremsatt ønske om «at bortskaffe den Muurhvelving som paa det nærmeste deler Kirken i 2 Del …s østmur må være revet i middelalderen, for kildene har ingen opplysninger om så omfattende murarbeider. Samtidig er koret blitt forlenget mot øst slik

…derkirken på samme sted som kirken som avløste den, fordi det i kontrakten om denne kirkes bygging heter at "Først schall de (byggmestrene) nedtage den …elsen for den nye kirken i 1877, og professor Absalon Taranger har fortalt om hvordan den gamle kirken så ut innvendig (Hummelsund 1970 s. 96 ff.). Prek

…a, som er bevarte frå tidsrommet 1631-1723 og gjev detaljerte opplysningar om kva for utlegg ein hadde. I tillegg finst det generelle synfaringsnotatar… …g svalene kring koret skal vølast med ny material. Ein har også eit ynskje om å utvida koret som fell lite og trongt. Dette vil ein gjera ved å flytta

…Carmer med dreiede Poster udj... for samme at indhugge oc med Rammer rundt om inden udj Kircken at belegge... Item ladet giøre 23 nye Vinduer til samme …estutbygget ble reist. Regnskapene fra en reparasjon 1691 gir opplysninger om takrytterens utseende. Da ble det «... oplagt paa Klockerhuustaget, paa be

…i 1328, i forbindelse med en eiendomstvist kirken lå i med Halsnøy kloster om en skogteig på øya Skorpo. (DN. X,21-25) Det kjente Olavsgildet på Onarh …t man i Onarheim hadde gjort som på Stødle; bygget middelalderkirkens skip om til kor og føyet til et laftet skip i vest. Alt tyder imidlertid på at de

…et overdekning. Ved utvidelsen 1904 ble også skipets sydvestre hjørne murt om. Man fant ca. 4,5 m fra hjørnet den glattpussete siden av en gjenmurt sydp …faren taarnbygger Hans Stoohl, tilholdendis udi Vaterland ved Christiania» om bygging av ny takrytter. Den står ennå og er øyensynlig av samme type so

…iten, og da kommunen var blitt eier, ble arkitekt Wilhelm Hanstein anmodet om å utarbeide planer for utvidelse av kirken. Planen forelå 1857, men ble a …v kirkegården opp mot prestegården nordvest for kirken. En opplysning 1812 om at det ble lagt sten under telthuset tyder på at det har stått et telthus

…1600-årene, og 1685 ble det sluttet kontrakt med murmester Anders Hanssen om «den Sudost hiørne kandt paa Sanghuusetz Muur, som er Refnett 3½ Allen o …velze opudj Choret». Samtidig må det meste av muren over korbuen være murt om. I sidene er det delvis benyttet huggen kalksten, som vel er tatt fra den…

…t snitt og saksesperrer og hanebjelkar i form av fastbolta tenger som grip om sperrene. I kryssa mellom hanebjelkar og saksesperrer går det kraftige dra …jende Kyrkjedepartementet at kyrkjegarden vart utvida mot vest og nord med om lag 977 m². Det vart då presisert i skrivet at løyvet ikkje ga

…under Kirken. ..» (embedsprot. 47), og 1797 ble «Den yderste Bordklædning om Kirken . . . nye paaslaget. .» (embedsprot. 47). I 1847—48 ble kirken fo …Nederfalden . . .» (rentek. kirkeregnsk.). Det ble 1663 kledd «... runden om offuer alt med Boerd sambt paa Waabenhuussit Ladet giøre It nytt Tag ....

Om interiøret er det få opplysninger, og bortsett fra altersølvet, strøk i …ørt i kordøren. På fotografiet vises imidlertid et 4-kantet, smalt knefall om alteret, med dreiede, slanke balustre, ant. er dette utført en gang etter

…e novo fundari»). Om dette betyr at anlegget ble bygget i 1220-årene eller om det ble gjenreist eller eventuelt ombygget til hospital med tilhørende kir …e (DN IX, 111, DN IV, 237). I forbindelse med hans død i 1341 ber biskopen om bekreftelse og fornyelse av avtalen av 1303 (DN VIII,138). I testamentet et

…okkel vidner også om brann. De bevarte kilder gir imidlertid ingen beskjed om en så omfattende brann og reparasjon, så det må ha funnet sted en gang f …enbart gamle finteljete loftsbjelker med kraftig staff langs kantene brukt om igjen. Tilsvarende bjelker er sekundært anvendt i takrytterens underbygnin

…tårn og våpenhus (rekneskapar 1699-1701). I synfaringa frå 1709 heiter det om ”Ølmens Kirche” at ho er ei ”Kiøn ny Kors-Kirche af Tømmer, bygt A Synfaringa frå 1721 gjev enno fleire opplysningar, mellom anna om måla på kyrkja. Kvar krossarm var ni alner lang og ti alner brei, våpenh

…ike ved den såkalte Kongshaugen, på grensen mellom gårdene Seim og Hopland om lag 500 meter nord for det eldre kirkestedet. …lv på gulvåser. I perioden før kirken ble revet melder visitasberetningene om at gulvet var i dårlig stand.

…erste Svale paa søre Side”. Muligens er det søndre omgang det her er snakk om. Kirkens tak var tekket med spon. …ygging og forlengelse av den gamle kirken som fant sted i 1871-72. Forslag om å bygge en helt ny kirke ble fremmet i 1919, men Riksantikvaren og Kirkede

…flosses Messehagel med eet Kaars af brede Sølw galuner, og kandtet runden om med sølw posement”. Ny messeserk ble anskaffet i 1705. …mle kirke var blitt menighetens eiendom i 1885, ble det straks lagt planer om å utvide den gamle kirken. Imidlertid fant man at en slik utvidelse ville

…sentralt for delar av kyrkjelyden. Soknet fekk påbod frå Stiftsdireksjonen om å byggja ny kyrkje i 1880 og denne sto ferdig på Eide i 1890. …t ho skulle rivast. Ho vart seld til Hans H. Holdhus i 1889 med føresetnad om at han let kyrkja riva innan to år. Men i staden selde han kyrkja vidare t

Om klokkestøpulen heiter det i synfaringa frå 1721 at …t også oppført eit ''besøkssenter'' nær kyrkjene på Borgund med utstilling om stavkyrkjene, matservering, suvenirsal, parkeringsplass og andre fasiliteta

…talen er det bevart 3 korte plankestubber som alle har stått loddrett side om side og som er sekundært avsaget oventil. Over den tjærebredde utsiden av …2de Karmer at giøre med Rammer uden og inden ..''.».'' Samtidig heter det om de planlagte tverrarmer: «... Udi hver af de Nye vinger som schall tilbygg

…04, s. 642, Litleskare 1929, s. 16). I 1329 nevnes kirken i en opptegnelse om pavetiendens beløp i Bergen bispedømme (DN I, 206). Videre nevnes kirken …m Dreiers prospekt er korrekt på dette punktet, dersom det ikke dreier seg om et midlertidig tilbygg.

…m Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche …stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at k

…svik prestegjeld ble skilt ut fra Loddefjord prestegjeld i 1982, og planer om bygging av en kirke ble utarbeidet. Etter at en byrettsdom i 1985 fastslo…

Planen om å reise kirke i østre del av prestegjeldet ble tatt opp i 1860-årene, me

Vannkanne med støpt kors i ring på lokket. Innskrift om foten med arkaiske majuskler: «LADER DE SMAA BØRN KOMME TIL MIG». Fra Fr

…gså under sakristitaket. Fordi «. . Iche nu spaan er at faa i schougen der Om Kring» (bispeark, prot. 33, 1673), ble kirken 1701 tekket med røde tegl, …lls og inden till saae ud som Et øde Stæd, uden Golfv og Loft vill ej tale om Stoel stæder» (brev fra Wegener 1733). Omkring 1800 var kirken i god stan

…ble bygget nord for den gamle 1880, og senere har de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av …irke ved siden av den gamle, og byggingen av den nye kirke ble satt i gang om sommeren samtidig med at stavkirkens nyere kor ble revet. I løpet av høst

…ikke forholdene gunstige for utvidelse av kirkegården. I 1848 ble det søkt om tillatelse til å rive kirken og oppføre en ny på et bedre egnet sted. Sl …t vindskier. Takene ble tjæret med jevne mellomrom. Det er i kildene meldt om sponlegging, tjærebreing og annet arbeid med taktekkingen i 1626-28, i 166

…nover. Det er uklart om dette er resultatet av at muren har satt seg eller om den er upresist utstukket, men den synes å ha vært slik 1804. Da heter de Kirkens tak ble bygget om 1876 med betydelig lavere reisning enn tidligere. Takvinkelen er ca. 38°.

…a Sandviken menighet ved kgl. resolusjon 21/6 1957. En arkitektkonkurranse om ny kirke ble vunnet av arkitektene J. Myklebust, B. Simonnæs og H. Borgen

…være stor tidsforskjell mellom skip og kor, og kanskje dreier det seg bare om stadier i byggeprosessen. …ttende reparasjon i 1500-årene, og at sagnet om at kirken skal være bygget om av skotter på Frederik II's tid knytter seg til denne reparasjonen. Ved re

…var veggene bordkledde. Både tak og vegger var utvendes tjørebredde. Sjølv om konstruksjonen var iferd med å øydeleggjast av rote, vart taket på kyrkj …aptein Sølffuernagel gav ti riksdalar til dette formålet. Nye opplysningar om stavkyrkja vert ikkje gjevne i dei følgjande rekneskapsåra og i 1683 er d

…øttar nedre hanebjelkar og enno ein dragar. Dragarane ligg som ei opa tang om hanebjelkane. Om tidlegare altartavle har Bendixen følgjande opplysningar:

…mmel''. I 1696 nevnes "en liden beslagen alterskammel" med "silche frønser om, forærit af forrige præstes [Peder Busche] enche". Bendixen opplyser at r …tanset blomstermotiv. Innskrift på kupa: ”Gave til Lindaas kirke Til minde om Dr. A. Laastad født 1866 – død 1921”. Stpl. KH, 830S. H. 22 cm, diam.

…le kanskje bygget i 1650-årene, for 1658 heter det nemlig «Ladet sye Buord om Kring den nye Kirche . . . samme nye Kirche at Tiære» (rentek.). Etter Co …. . opsadt it lidet nyt vaabenhuus ved Sanghuusdøren» (bispeark, pk 57 A). Om nordre våpenhus heter det 1684: «Fundamentet under Waabenhuuset, som stod

…beleylig sted at staa, dennem saauelsom bønderne til nytte . . .». Ønsket om flytting av kirken ble ikke imøtekommet, men likevel kom mange av dem som Kirken besto av skip og kor. Koret hadde egen dør, men det er uklart om koret var smalere enn skipet eller hadde samme bredde. Kirken hadde sadelta

Kyrkjegarden ligg aust om kyrkja og vart teken i bruk i 1994. På nordsida av kyrkja er det laga park Kyrkjekontoret, perm med opplysningar om kyrkja

…lle funksjoner i forbindelse med tinget. Holmsen nevner lovens bestemmelse om at bispen og alle prestene skulle møtes på tinget hver sommer (I, l, s. 1 …parert med tegl, og det ble murt en ny teglbue under korbuen, som var murt om av tegl 15 år tidligere. Åpningen mot skipet ble ytterligere utvidet og e

…(DN II 449), og kirkeregnskapene, som er bevart fra 1620-årene, forteller om omfattende reparasjonsarbeider. Et muret sakristi med overhvelvet gravkamme …Drif Ankere udj, uden paa Muuren» av byggmester Wolf Hofman, da han bygget om takstolen 1692. Skipets nordmur må ha vært dårlig i 1700-årene, for 175

…et Gudshus af lavere Rang . . .». Det kjennes da heller ikke opplysninger om at den har vært sognekirke, men derimot har den, så langt de skriftlige k

…steinkyrkje med eit lægre og smalare kor. Det er ikkje faste opplysningar om byggeåret, men det er mykje som peikar i retning av at kyrkja kan vera opp …austveggen i skipet finst årstalet 1615 innskore på ein av tømmerstokkane. Om dette er ein gjenbrukt stokk frå den første utvidinga mot vest, har denne

…ser at kirkens østre del er tilmurt senere. Fra 1651 kjennes en opplysning om at kirken så godt «som Aff Nye er forferdiget Och Opbygget» (kans. skaps …1686 sluttet kontrakt med «Erland Ellertsen Muremester paa Friderichshald» om «at Opmure Under det gandsche Spereverch I Lige Maade schall Udhuges i Gaf

…unntatt panelet innvendig som “befindis døchtig”. Det dreier seg antakelig om et gravkapell. …hagel ble solgt i 1708. Et nytt rødt alterklede “med smale Sølf Kniplinger om”† ble forært kirken i 1716 av S^r Peder Jensen Smidt. I 1723

…svalenes gulv og vegger reparert med bord. Det er uklart om det dreier seg om svalganger som har omgitt hele stavkirken eller bislag foran portalene. I… …rang og at det trengtes et pulpitur (Flatin, s. 64). Flatin skriver videre om kirken at «innani var ho fint maala og dekorera med rosur og bilæte paa v

…yt stort Vindue paa dend syndre side af Kirken . . .». Det kan være planen om utvidelse av vinduet ved prekestolen som da ble gjennomført. «. . . vindu …ke sakristi på Catharina Kølles akvarell, og det kjennes ikke opplysninger om at sakristi ble bygget før 1862—63, da det nåværende ble oppført innt

…et 1781—82. Innskriftplaten som er festet over koråpningen og som beretter om de store forbedringsarbeider disse årene, nevner at «... Taarne og Tag va …r Bygmester 1696, og regnskapene fra reparasjonen gir enkelte opplysninger om dens byggemåte og utseende «... Kirchens Torn, som indvendig var saa brø

Sjå [[Årdal_kyrkje]] for opplysningar om den historiske bakgrunnen. …korpus på rilla, kort skaft over utsvinga fot. Innskrift på korpus: MINNE OM FORELDRI MINE PEDER SØLFESTSON ØVSTETUN * 12.9.1861 + 26.2.1938, MALENE E

…atte bakken fra gården Berget og fulgte vest- og nordsiden av kirkegården. Om kirkegården skriver D. Erdmann i en innberetning 1926: «Før den nuværen …heder Kampestadt der udj giøris ingen tienniste». Det dreier seg åpenbart om en middelalderkirke som er kommet ut av bruk. Den var oppført av tre og ha

…dis som nu andvissis och ved Schonevigs Kirche. - - - - lige saa forholdis om Vinduerne i Chorit under offuer och paa sidene at Klædis med bord”. Stif

…kvar halvdel er dekt av eit trepass som gjev vindauget ei form som minner om eit tokopla, spissboga, gotisk vindauge. Høgt på korveggene er inndelinga …in smal gang på nordsida til oppgangen til tredje høgd. I høgda fyller det om lag halvdelen av andre høgd i tårnet.

…lik at bare murene sto tilbake. På nyåret 1687 sendte almuen et bønneskriv om hjelp til kongen, og 21. mai forelå «... K. Majts brev at denne Kirche, t …buetoppen, som går opp til portalens vannrette overdekning. Det er uklart om buen er opprinnelig. Portalen er for øvrig murt av røde granittkvadre. I

…kirkes våpen skåret inn. Setet er trukket med skinn festet med messingsøm om lag ti cm inn fra kanten av setet. Enkle geometriske utskjæringer på fram

…kne. Sperrefaga har sperrer, saksesperrer og hanebjelkar i form av tenger om sperrene. I dei øvre hjørna mellom hanebjelkar og sperrer ligg langsgåan …lande plass på kyrkjegarden opp, og det vart vedteke å kjøpa eit stykke på om lag 1000 m² kring kyrkja til ny gravplass. Den nye kyrkjegarden

…int praktisk under kommunen og kyrkjeverja. Det vert halde gudsteneste her om lag ti gonger i året.

…åttekantet fot som trapper opp i tre trinn. Innskrift på foten ”Til minne om Ole N. St. Urdal og Gjertrud Askildsdtr. F. Wike 1936”. H. 54,5 cm. Gave

…d plassen Tangen. Brevet fra 1552 med henvisning til gamle folks beretning om jordfallet kan tyde på at det fant sted i slutten av 1400-årene. Før den Beretningen om den eldste kjente kirken har sgpr. Jonas Rist nedtegnet i kallsboken i 1730

…Snertingdal. 10 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. Forært til minne om Sigrid og Asle Arnegård.

</ref> Det vanlege tykkjest vera at koret er eldst, men her ser det ut som om skipet er det eldste. …nn til kyrkjegarden gjekk før gjennom tunet i prestegarden. Han er no lagt om og det er laga eit parkområde nord for kyrkjegarden.

…n ble prekestolen solgt på auksjon, og panelene havnet som skapdører rundt om på gårder før de kom til Bergen Museum. Okene som holder panelbordene sa …re dørbladet. Begge dørbladene har rester av hengsler, men det er usikkert om disse ikke er sekundære. H. 49 cm. Samlet br. 31 cm. Dører til et reposit

…ig at dette har sammenheng med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befol …1734 foreligger det en ansøkning fra 11 bønder i Reinli anneks til Kongen om at Reinli annekskirke måtte bli nedlagt og en ny annekskirke bli reist ned

…gaver. Den var således en lovekirke. Navnet «Capitlet» som har vært brukt om den (fantes bl.a. på den ene kirkeklokken fra 1748), kan muligens henspill …ekting og hans avskjedstale til disiplene. Vindu nr. 3 viste Jesu liknelse om det tapte får og Jesu dåp. Vindu nr. 4 viste Jesu fødsel og hyrdene på

…ble det sluttet kontrakt med «Tømmerbygmester af Christiania Wolf Hofmand» om nytt sperreverk. Det gamle takverket over skip og kor ble fullstendig revet …effuertecker» betalt «for 3 Bismerpund Bly, og for det at oplegge offuerst om Spiret paa Taarnet». Takrytteren har altså hatt høy hjelm med spir, og d

…elige opplysninger til å bekrefte denne teorien. Kirkeregnskapene beretter om skader i murverket. I besiktigelsen fra 1673 heter det: «. . . Da befindes …lang. Åpningen mellom murrestene ble angitt til 362 cm, men det er uvisst om dette svarer til koråpningens bredde.

…den monstransforma gåva mellom pinnen og stokken og held med begge hendene om høgrehanda til barnet som vender seg mot han. (Motivet med pinne, stokk, k Kyrkjerekneskapane gjev få opplysningar om interiør og inventar i mellomalderkyrkja. I 1618 - 20 vart det laga ein ny

…tet kontrakt med «Murmestrene Lauritz Andreas Espendsen og Jens Erlandsen» om å rive den opprinnelige vestmuren og reisverkstilbygget og forlenge skipet …ivere fra korets sydmur. Grunnmuren ble støpt og loft, vegger og gulv lagt om 1949—52.

…ygge om koret og føye til et tverrskip på vestre side av langhuset. Planen om et tverrskip ble ikke gjennomført, men koret ble ombygget så det fikk pol

…den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen . . .». Det er uklart om den nåværende ligger på samme sted som den eldre. …ig at flytningen av døren fant sted i 1820-årene som følge av forordningen om at alle kirkedører skal være utadslående. Ved den anledning er døren bl

…av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken, og den nye kirken …saa . . . At de self Samme Kirche wille wed hæffd og bygning holde, og os om forne Kirchis wedlige Holdning, icke i naagen tid og i Naagen Maade Ahnmode

…nnvilget, og 1722 ble det sluttet kontrakt med murmesteren Mathis Pedersen om «At opmuure og forlenge Tanum Annex paa dend Væstre side 14 à 15 allen u …kommunen var blitt eier av kirken 1850, ble ark. P. H. Holtermann anmodet om å gi forslag til istandsettelse. Hans første plan gikk ut på å utvide d

…t w-brugeligt Alter til Fusøe Kirche for iiij Rdr." Nytt dreiet traleverk om Fusa kirkes alterfot ble anskaffet 1699-1700. I 1687-89 fikk kirken ny funt …rød plysj med et kors av brede sølv galuner, forært av almuen, kommet til. Om kirkeklokkene forteller Andreas Christie at den største var uten innskrift

…tyre 12. november 1879: “Referedes en skrivelse fra skolebestyrer Bendixen om at en del i kirken henstaaende gamle udskjæringer fra den gamle kirke maat …også to store malmstaker, kjøpt for den gamle tjærekjelen. Det er usikkert om disse stakene er identiske med kirkens nåværende alterstaker (se nedenfor

…t nede i dalbunnen, et stykke vest for stavkirken. Samme år ble et forslag om å gi Lomen stavkirke navnet ”Kvamskyrja” nedstemt.<ref> Ødegaard 1937 …v 1895, AA. </ref> I 1898 ble spørsmålet om "Flytning af Lomen Kirke eller om dens Afhændelse og Opførelse af ny Kirke" diskutert i herredsstyret, men

…en langt og 10 alen bredt (Ca. 12,40 X 6,20 m). Hvis opplysningen fra 1628 om at vesttilbygget har vært 10 alen langt er riktig, skulle skipet ha vært …er», som er veggstavene, og «piller» som synes å være frittstående staver. Om reparasjonen 1695 heter det «... Beklæd alle Foedstyckerne med Bord, Saa

…il domkapitlet i Oslo, og det er vel grunnlaget for kallsbokens bemerkning om at kirken «skal i den katholske Tid have været en Domkirke med et lidet K …de reparasjon i første del av 1500-årene. Deler av skipets østmur ble murt om med bruk av store, røde tegl og ble dekket med en bemalt trekledning mot s

…96). Det er mulig at kirken hadde gråstensfundament, for 1581 ble det søkt om tillatelse til å hente sten til kirkens oppførelse fra Verne kloster (Rig …(regnsk. 1627—29). ''Knefallet†'' («Skaar») fornyet 1630. «Sprinkelverch† om sider Ved Altered» (1627—29). ''Døpefont†'' hjemført fra Holland og

…registrering og kontroll av materialene, og i 1993 ble det fremmet forslag om enten å bygge en ny bygning øst for kirkegården eller å lage et tilbygg

…ndig og innvendig pusset og kalket. En stor del av stenmaterialet er brukt om igjen i den nye kirken. Materialet viser at middelalderkirken har hatt sokk Om ''himlingen'' heter det 1703: «Lagt Ny himling eller Loft udj Kirken af Bo

…tgavl vært murt så høyt. I samme retning tyder opplysningen i regnsk. 1700 om at vestmuren ble bordkledd. Bordkledningen sees ikke på Schønings tegning …rabbe). Både tak og bygningen forøvrig var dårlig 1760, og 1820 søktes det om å sette restene av kistene ned på kirkegården «Hvoretter denne lille Af

…edsognet, hvis kirke ligger ca. 4 km syd for byen; på denne tid ble planen om å reise egen kirke i Hønefoss tatt opp. I 1858 ble det fremlagt tegninger

…hristie til formannen i byggjekomiteen, lensmann Aga, vart det i 1882 bede om at arkitekt Børve lagar "en nøiagtig Tegning af de Vinduer som bliver for …kalk. I 1686 laut det ”giøris een liden ring om det øferste af Kalchen som om er meget tynd huilchen ring derom will loddes”.<ref> Synfaring 1686</ref>

…tedet kaldes nok fremdeles Kyrkjegaren" (Bendixen 1894 s. 45). Tradisjonen om denne kirketuften nærmere sjøen er nå ukjent. Ifølge graveren skal det …il med Bord belegges for Windens schyld”. Det dreier seg etter alt å dømme om en bordkledning utenpå murverket. I 1668 utspekkes nemlig begge gavlene i

…l fra Hole i vester imod Hallingdall, der gjøres tienniste 7 eller 8 gange om aaret. . .». Etter 1600 ble Lunder kirke regnet som anneks til Norderhov. …«Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 meddeler han om stavkirken. «... Da Sognedalen efter den sorte Død blev bebygt, benyttet

Det finst opplysningar om stavkyrkja i dei vanlege skriftlege kjeldene, rekneskapar og synfaringar fr …det ikkje her, som ved dei fleste kyrkjer elles, gitt nærare opplysningar om lengde og breidde på dei ulike bygningsdelane, og rekneskapane vert sålei

…orative ledd. Ifølge oppmålingen var murtykkelsen ca. 1.5 m. En opplysning om at “Chorit och den Søre Gauffl paa Kirchen” (vestgavlen?) ble tjærebr …Bysemb et Consortes” (Ole Bysheim fra Osterøy) som i 1689 inngikk kontrakt om reparasjon av taket - en reparasjon som ble langt mer omfattende enn stifts

…let brant ved bybrannen i 1640 (N.R. VII, s. 748) og ved bybrannen i 1702. Om kirken som ble bygget etter 1640-brannen skriver Edv. Edvardsen at «Det er …uk i 1600-årene, begynte folk fra Årstad å søke til St. Jørgen kirke, selv om de egentlig sognet til Birkeland kirke i Fana. I 1667 ble det gjort et fors

…e inventar tatt i bruk i kirken. Ved denne anledning ble kirkens gulv lagt om, og under gulvet ble det funnet ca. 100 veggplanker fra stavkirken. 19 av… …e den samme høyde som tidligere. Dette medførte at omgangenes tak ble lagt om med slakere fall. Veggene fikk store vinduer i to høyder. Gjennom de mange

Altaret er forma som eit bord med to inndregne bein. Bord og bein er av tre om lag 15 cm tjukke limtreplater. Inne ved framkant på beinplatene er det spo …Dreia og skore skaft av tre. Klinge og ring av metall, der klinga er festa om staven er det skore ut parallelle ringar. Dombjølle festa til klinga. Pose

…ller en liggende død og nøgen Person». Innskriften var på vers og fortalte om kampen i Halden 4. juli 1716. 2 deler av ''brystning'' eller benkevanger,…

…jøen. En gravplass ble anlagt her i 1896 og vigslet i februar 1897. Tanken om å bygge en kirke i Uskedalen ble fremsatt samtidig, men Kirkedepartementet

…veggstaver har hvilt på, er delvis bevart under gulvene. Da disse ble lagt om 1955, ble grunnstokkene tegnet. De to tverregående grunnstokker er bevart, …r blokket igjen med planker. Dette er antagelig gjort da kirken ble bygget om 1735. I åpningens øvre del er det satt inn et vindu som har skåret seg i

…. Nedre felt har fremstilling av såmannen, øvre felt fremstiller liknelsen om sennepskornet i form av to fugler og blomst.

…steg høgre enn golvet i skipet med trapp i heil breidde. Denne trappa ligg om lag 1,5 m vest for hjørnestolpane mot koret. …k, under innskrifta sigerskrans. Ei plate med dei same sybola er til minne om stiftsprostinne Sophie Dorothea Fleiscer (1774 – 1854) med orda: Evighede

…er lagt penger paa alteret og givet lys til kirken hver St. Hans-aften, og om dagen som er St. Hans Dag vordes der prediket. Med de penger som der bliver …t ved lynnedslag i 1748, og greven, som eiet kirken den gang, søkte kongen om hjelp til å sette kirken i stand. Dette ble innvilget i kongens åpne brev

…e stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter …undstad 1965 B, s. 9.</ref> I en betenkning fra 1745 er det framsatt ønske om at "den nye Kirke, som nestkommende Sommer skal opbygges, maatte settes paa

…med bindbjelkar. Nedre delen av veggene i skipet er innvendes dekte av eit om lag 150 cm høgt brystvern, i koret noko lægre. Brystvernet er inndelt i f …hadde opphavleg eit vanleg bordgolv. Dette fungerer no som underlag for ei om lag 2 cm tjukk plate av polert betong. Plata vart lagd i samband med restau

Kirken har fire vinduer som må være fra middelalderen om de enn er noe omformede, samt tre vinduer som stammer fra etterreformatisk …ier som han mente var eldre enn maleriene på nordmuren, men det dreier seg om små fragmenter. Det finnes også malerier på korets østmur, sørmur og s

…140.</ref> I 1734 henvendte 11 bønder i Reinli anneks seg til kongen og ba om å få bygge en ny kirke på Bangsmoen av tømmer, ettersom stavkirken var …10. </ref> I tillegg skulle presten holde gudstjeneste i kirken 3–4 ganger om året, for at «gamle og svagelige Mennesker kunde undgaae at reise ned til

…140.</ref> I 1734 henvendte 11 bønder i Reinli anneks seg til kongen og ba om å få bygge en ny kirke på Bangsmoen av tømmer, ettersom stavkirken var …10. </ref> I tillegg skulle presten holde gudstjeneste i kirken 3–4 ganger om året, for at «gamle og svagelige Mennesker kunde undgaae at reise ned til

…frem til flyttingen i 1883 vil bli behandlet i Norges kirkers publikasjon om kirkene i Luster i Sogn. Dens utseende før flyttingen fremgår av arkitekt …ger var dekorert med utskårne figurrelieffer med motiver hentet fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane. Relieffene var kopier av relieffene på Hylestadportale

…er”, skriver Hertzberg. På dette grunnlag antok Bendixen at det dreide seg om rester av et antemensale (årsb. 1895 s. 23). Altertavlens hovedfelt hadde …frem til 1865 da den ble overtatt av kommunen. Allerede i 1864 ble tanken om å bygge en ny kirke tatt opp av biskop Hersleb Birkeland, men valget av to

…beidet for å få ny kirke i stedet for stavkirken. Etter en langvarig strid om hvor i sognet den nye kirken skulle ligge, ble det besluttet at det skulle …r har vært ca. O, 80 m. Det er uklart om tverrarmene er opprinnelige eller om de er tilføyet senere. Kirken har vært omgitt av svalgang og har hatt bis

…heter det at hele bygningen bare målte 36x36 fot. Detvar således ikke tvil om at den var for liten for sognet som hadde ca. 800 nattverdsgjester.<ref> Be I de skriftlige kilder fra nyere tid er det fra tid til annen opplysninger om stavkirkens vegger. I 1623–25 ble det lagt inn en svill under østre gavl

…omfattende reparasjon i annen halvdel av 1700-årene. Det tales nemlig 1762 om all den sten og kalk og grus fra kirkens nedrivning og gjenoppbygging som… …e del er bevart under gulvet. Den er 2,32 m bred og har vinkelhugne sider. Om skillemuren mellom skip og kor ble bevart i sin opprinnelige form etter utv

…vitmåla. Innvendes står øvre del av tømmerveggene synleg, medan nedre del, om lag to meter, har ståande veggpanel av perlestaff, avslutta oppe med profi …kross med øvre krossarm som P og med alfa og omega på sidene. Brodert ring om krossen. Ryggsida har kross med sentral due (!). Fôr av kypertvoven viskos

…inn til kirkegården er det festet et skilt der det står at kirken er ”bygd om lag 1250”. Da man feiret kirkens 750-årsjubileum i 1995, var årstallet I 1675 var skipet i Ulnes kirke i dårlig stand, og man hadde planer om å erstatte det med en tømret konstruksjon. I følge en besiktigelse fra s

…rhet sies å være lagt ned den gang bygget ble reist og kan gi en antydning om når det skjedde. De øvrige noe over 500 mynter som ble funnet ved utgravn …og arkeologiske undersøkelser i kirken sommeren 1978. Betydelig nytt stoff om stavkirken ble innhentet, foruten at det ble påvist spor etter en mulig el

…av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken. …Strømsøe war til en Kirke affridtzet och Deputerit, eller och anden pladtz om nogen der paa øen Beleiligere findis, som de for det første Kunde brugge

…rkeengelen Mikael<ref> DN 1, s 712</ref> då ho vart oppført på 1270-talet, om lag 250 år etter at Olav Haraldson (den heilage) skal ha vore på Voss og …av sokneprest Olafsen, er tidlegare publisert i ”Vossebygdene” 1912.</ref> Om kyrkja og presten sin status i kyrkjelandskapet skriv han som følgjer:

…ar som vart innsette i skiljet mellom kor og skip. Det kan då ha dreia seg om korskiljet i dette nivået. …stolpane i korets midtrom. Knebogar mellom strebebjelkane dannar ein krans om midtrommet på sidene og i aust, i vest går knebogane over i ein kraftig h

I de skriftlige kilder inngår det få opplysninger om kirkens vegger. Stavkirkens vegger ble imidlertid tjæret utvendig med jevn …men det er usikkert om det har vært slik opprinnelig. Det er også usikkert om det er gjenbrukt andre deler fra stavkirkens takrytter i kirkegårdsporten.

…nekvadre av kalksten. Over himlingen er tverrgavlenes murverk synlig, selv om den hvite, finkornede fugemørtelen er trukket noe ut over stenflatene. Ste …or Kalchen hand ferdige giorde 1 Dr.». Kalken forbedret 1680; «Ladet Neden om foeden paa Kalchen sette en Ring af Sølf for at forwide dend, Effter som d

…t som kongen kaller «vort eget Losemente» i sin forordning av 2. mai 1624. Om dette heter det i en innskrift på en tavle i den nåværende kirke «... A …orseet, som haver mesten beslagne Dører, med Hengsler og Skuv-Reiler. Rund om Kirken inden til er med udskaarne Bord opbygt, Choret [galleri] til Folkene

…d en mørk svart-grønn farge, mens tre av halsens tungefliker er røde. Selv om treslaget er uvanlig i slike sammenhenger, må figuren mest sannsynlig ha v En informant har fortalt om kirken på 1860-tallet at

Den første skriftlige opplysning om en kirke i Slidre er i et brev fra 1264 der pave Urban IV skriver fra Orvie …''Opland Arbeiderblad'' 24.12.1935. </ref> I 1955 ble det lagt frem planer om en omfattende istandsetting av selve bygningen.<ref> Brev fra Slidre sokner

…etaljene på bildet stemmer imidlertid dårlig med hva regnskapene forteller om kirken. …kirken. Dekorerte veggbord er gjenbrukt i kirken fra 1851. Det dreier seg om omlag ti synlige planker, to i loftsgulvet og resten i sutaket. Dekor på l

…i ikkje. Til høgre: Eg er oppstoda og livet Den som/ trur på meg skal leva om han så døyr.

Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kir …r imidlertid på at dette har vart relativt lenge. Den eldste kjente kilden om utvendig kledning på kirken er en tegning fra 1851.<ref> Tegning av P.B. A

# Jens Kraft, Statistiske Efterretninger om Norske Præstekald, Kra. 1828, s. 150.

…-vestleg retning som støtte for hjelmen. Dei to i midten er lagde som tang om kongen som kviler på ein kraftig tverrlagd bjelke i golvnivå. I golvnivå …eller bokstavar, Bendixen les dei som BENEDICTUS. Diameter ca 77 cm, høgde om lag 96 cm med krone, 73 cm utan.

…te Salomon Skildrer (Salomon von Haven?) komedier i kirken. Det dreide seg om «to hedenske historier» som vakte adskillig forargelse (Bendixen 1905, s. …etasje av hovedfløven var bygget av stein, fremgår ikke klart av kildene, om enn uttrykket «det hvittede loftet» nevnt ovenfor, kunne tyde på det. I

…ndar i fialar. Usignert måleri framstiller Jesu dåp. Jesus med stråleglans om hovudet er framstilt til venstre i biletet. Han har hendene kryssa framfor

…t skal ha stått ved gården Tråen omtrent l km syd for den nåværende kirke. Om dette meddeler sogneprest Flor i kallsboken fra 1732: «Hoved Kirken selv f …å kjenner til, kan hverken bygningen selv eller de skriftlige opplysninger om den gi sikkerhet for at kirken tidligere har hatt et eget korbygg.

…ygningen på det tidspunkt i så dårlig forfatning at det faktisk var planer om å bygge en ny kirke. Etter en besiktigelse 23.1.1665 heter det at kirken e Spørsmålet om restaurering av Hegge kirke ble første gang tatt opp av Kirkedepartementet

…atte skee ved forventende Kirke-Regnskab i denne Sommer . ..». Ansøkningen om å oppføre en ny, murt tverrarm ble innvilget 1721, men søndre tverrarm b …skipets østre del. Det siste vindus utseende gir arbeidene 1673 et begrep om: «Ladet ved Glasmesteren Emanuel Clausen forferdige 6 Nye Vinduer, som ble

Gulvene ble fornyet 1655, og 1707 ble bjelkelag og gulv i skip og kor lagt om. Det gulv som lå da kirken brente, var ca. 50 cm høyere enn det opprinnel

…I regnskapet for 1695 blir svalgangen omkring apsiden omtalt som «Rundelen om Kirckens Chor eller Sanghuus».<ref> Kirkestol 1695, SAH. </ref …ireksjon 1893, kopi i AA.</ref> Også Hamar stiftsdireksjon støttet planene om bygging av en ny kirke og en rekonstruksjon av stavkirken.<ref> Gjenpart av

…I regnskapet for 1695 blir svalgangen omkring apsiden omtalt som «Rundelen om Kirckens Chor eller Sanghuus».<ref> Kirkestol 1695, SAH. </ref …ireksjon 1893, kopi i AA.</ref> Også Hamar stiftsdireksjon støttet planene om bygging av en ny kirke og en rekonstruksjon av stavkirken.<ref> Gjenpart av

…I regnskapet for 1695 blir svalgangen omkring apsiden omtalt som «Rundelen om Kirckens Chor eller Sanghuus».<ref> Kirkestol 1695, SAH. </ref …ireksjon 1893, kopi i AA.</ref> Også Hamar stiftsdireksjon støttet planene om bygging av en ny kirke og en rekonstruksjon av stavkirken.<ref> Gjenpart av

…gt til prestebordet. Middelalderens kirkebygning er det ingen opplysninger om, men den må ha vært en stavkirke. Etter reformasjonen ble middelalderkirk …I 1689 nevnes en «ny grøn fløyels Mæssehagell med Guld og Sølf Kniplinger om, foræret af Mogens Todtland», og i 1720 ble en ny messeserk† forært ki

…røt hull på muren og satte inn vindu og vinduskarm. En opplysning fra 1817 om istandsettelse av «... et Windue som war Nedfaldet af Stenkiærken med 10 …il Tagetz utvielsze over Muuren oc med nye under Decke under Tagene runden om Kircken opslaget...». Takene fikk altså større utsprang i takskjegget me

…nn og kost til maleren. Uheldigvis ble det nye spiret “af et stercht Weijr om Winteren 1702 afbrecht och nedslaget”. Det ble sendt til Bergen til repar …Hjermands hustru. En ny alterduk† isteden for en “alterduk med kniplinger om”† ble sjenket kirken i 1711 av sogneprest Claus Schavenius. En “gamme

…øgte Kirke i Hovedsognet, men paa Grund af de besværlige Veie søgte Almuen om Tilladelse til at bygge sig selv en Kirke, hvilket blev dem tilladt og saal Det har vært ulike teorier om når Bruflat kirke ble bygget. I en oversikt fra 1790 og i kallsboken fra 1

…er ytterligere dekorert med smijernsopprullinger, ender i hånd som griper om lysekronens ring. H. 88 cm.

…r åttekantet og platekledd. Etter brannen 1902 ble øvre del av tårnet murt om med samme bredde som tårnfoten. Tårnet ble noe høyere enn tidligere men

…kirken har vært brannherjet. Siden kirkeregnskapene ikke har opplysninger om brann og kirken har inventar og tårnets treverk innskrifter fra slutten av …1881—82 ble behandlet av en rekke instanser, og behandlingen forteller noe om deres vurdering av kirker. Arkitekt Henrik Nissen hadde utarbeidet et forsl

Kirkeregnskapene forteller om vanlig vedlikehold med tjærebreing og reparasjon av tak og vinduer. Et vin

…viet i 1319 av biskop Audfinn (N.M. I, s. 118). Det kan muligens dreie seg om en gjeninnvielse etter en større reparasjon (etter brann?). Etter reformas …3 ble det imidlertid utstedt et kongebrev til kirkevergene i Bergenhus len om å komme Korskirken til hjelp så den kan få et klokketårn oppmurt (N.R.

…, forært av Petrus Petterson og hustru 1926, en 9-armet fra 1927 til minne om Gunnerius Fremmegaard.

…” og ”bordtagit paa den østre side chorit”. Det dreier seg antakelig bl.a. om bordkledning av korets østgavl. Alt i alt kan det se ut til at koret ble f

…nedover. Mørkt brunleg landskap, sjø og låge skyer i horisonten. Lysskinet om hovudet hans teiknar seg klårt mot den mørkt blå himmelen. Tavla hadde o

…ble reparert 1712 (kirkestol), men en del sprett-teljete sperrer er brukt om igjen. Koret og sakristiet hadde tegltekning allerede i 1600-årene, men sk # H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890.

…s. Kirken var bordkledd og innvendig ”smuch mahled”. Regnskapene forteller om vanlig vedlikehold i form av takreparasjoner, skifte av bordkledning, tjær

…d ei fylling i kvart. På utsida er fyllinga delt, slik at det framstår som om faget har storfelt og nedre smalfelt. Storfeltet har stilisert portalmotiv,

…går fra nord-vest til syd-øst. I det følgende er den likevel beskrevet som om den var orientert på vanlig måte, med koret i den østlige korsarmen og h …. 27 cm, 9 cm dypt, kanten 2 cm bred. Fat, sølv, gravert innskrift: «Minne om Kari og O.E. Skrutvold 1966. Diam. 34,2 cm, stpl. Tostrup.

Kirkegården, som er meget grunn, ble utvidet 1847 (jfr. planer om utvidelse, forh.prot. 1847). En plass nord for kirken planert 1950. Ny kirk

…de bakkehell ovenfor hovedvegen og sjøen, like ved tettstedet Masfjordnes. Om den nåværende kirke ligger på samme sted som de eldre kirkene har ligget

…pprinnelig var kirken planlagt bygget på Minde, noe lenger nord. Et tilbud om å bekoste et kapell på Minde ble i 1917 fremsatt av brødrene Fredrik, Ab

Om kirkens innredning er det ingen opplysninger. Av inventaret er en romansk…

…nnes Dugstad og Torstein Øvsthus.<ref> Jubileumsbok s. 35</ref> Kyrkja har om lag 125 sitjeplassar.<ref> Jubileumsbok s. 16</ref>

Selv om altertavle og prekestol har preg av louis-seize stil, gir utformingen av ko

…med innskrevne trepassbuer. Figurfeltene fremstiller scener fra historien om Jesu fødsel. Øverst til venstre visstnok Bebudelsen og Marias og Elisabet …tz. Stifftbefalingsmand offuer Bergenhus Stifft”. ”Det kan neppe være tvil om”, skriver Lexow, ”at vi her står overfor fyrstelige gaver fra landets

…es i den nåværende kirke (se nedenfor), kan stamme fra stavkirken og vitne om at den på denne tid kan ha fått vinduer.

…. annal. s. 138). I 1276 nevnes den i byloven som endepunkt for gangvakten om natten (Ngl. II, s. 241). I 1277 testamenterte kong Magnus Håkonsson (Laga Kong Magnus Håkonssons store gave, og vel også hans ønske om å bli gravlagt hos fransiskanerne i Bergen, førte til at kirkens kor ble